Måten mannen snakker til meg på, tåler heller ikke kritikk for dette

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Jeg har virkelig forsøkt å si fra så mange ganger over flere år, men det blir virkelig ikke bedre.

Mannen kan til tider/i perioder svare meg ganske ufint. Han blir oppgitt over meg og hisser seg fort opp av småting. Det er så vanskelig å forklare. Men det virker som han får meg opp i halsen til tider, synes jeg er dum, irriterende. Jeg vet ikke helt. 

Det trenger ikke være noe stort i det hele tatt. Det kan være en kommentar fra meg, trenger ikke gå på han en gang. Og så svarer han meg så krast, hever stemmen (roper ikke altså), får et veldig hissig blikk, kan småle av meg. Sistnevnte gjør han ofte når jeg tar opp saker…

Det er ikke alltid slik, men i perioder blir det en god del av slike reaksjoner. Han kjefter liksom så fort, er nesten som en forelder som blir skikkelig oppgitt av et barn. Vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men i de periodene han er slik, er det ikke slik at han reagerer på alt jeg sier på denne måten. Men veldig ofte. Gjerne 1-2 ganger dagen når det er en dårlig periode. Kan være virkelig småting han reagerer på.

Han pleier ikke å oppføre seg sånn mot meg når andre er rundt. Men her for litt siden ble jeg satt ut av hvordan han snakket til meg foran andre. Vi hadde besøk av familien hans, og så tittet jeg litt på telefonen min sammen med eldste barnet vårt. Kom over en sak som var interessant for oss begge, og viste det til datteren vår. Så sier mannen skikkelig irritert med noe hevet stemme «ta å legg bort den telefonen, skjerp deg, vi har besøk». Jeg kan forstå at man reagerer på det, og jeg skulle nok ikke sittet på telefonen når vi hadde besøk, skjønner at det kan virke uhøflig. Men han snakket til meg som en forelder kjefter på et barn. Jeg ble helt satt ut. Tror ikke han tenker over det engang. Og det er ikke slik at dette har vært et problem før, at jeg ser på telefonen når vi har besøk/er på besøk. Hadde det vært meg, så hadde jeg sagt det med et smil om munnen og ertet han litt. Ble jo utrolig klein stemning, til og meg barnet vårt reagerte jo på det. Dette var bare et eksempel. Og det er ikke slik at jeg ikke gjør feil eller at han kan si det til meg, men hele holdningen er så fryktelig nedlatende. Det er måten han snakker til meg på til tider som jeg virkelig ikke kan fordra.

Jeg har som sagt mange, mange ganger forsøkt å ta det opp med han. Rolig, fortvilet, trist, sint osv. Jeg har bedt om å være så snill å slutte å snakke sånn til meg, har gitt «streng» beskjed om at jeg ikke finner meg i det. Vært forbanna og sagt han kan gi faen i å snakke sånn til meg. Satt meg rolig ned for å fortelle han at dette ikke kjennes greit.

Men det tar ikke slutt. Ikke på varig basis i hvert fall. Stort sett reagerer han på samme måte når jeg gir beskjed om dette. Fnyser av meg, blir veldig irritert, ler av meg, ber meg holde kjeft. Hvis jeg gråter og er lei meg blir det nesten verre.

Generelt takler han kritikk veldig dårlig. Han går til angrep, vender det til å handle om meg (jeg gjør sånn og sånn), blir hissig, ler osv. Jeg føler generelt at mine følelser blir latterliggjort hvis det er negative følelser knyttet til han. Hvis jeg er lei meg eller opprørt for andre ting som ikke kan knyttes til han, er han veldig forståelsesfull, empatisk og støttende. Men det er nesten umulig å ta opp ting jeg ikke er så fornøyd med i parforholdet.

Noen ganger tar han meg seriøst. Lytter, er rolig, viser empati og omsorg. Han har noen ganger sagt han skal bli bedre i måten han snakker til meg på. Og så blir det bedre en periode, men så faller han rett tilbake.

Vi har det bra på så mange områder. Jeg vil jo være med han. Men jeg vet at jeg ikke holder ut et helt liv med det her. I det siste har jeg gitt mer og mer opp å si fra når han oppfører seg sånn eller ta det opp. Jeg bare trekker meg unna. Orker ikke gå inn i det med han. Han er sikkert fornøyd med dette, at jeg ikke krangler/maser på han om det. Men for min del er dette virkelig ikke bra. Jeg begynner jo å gi opp, men det forstår han ikke.

Vi har alltid hatt et godt sexliv. Mye og god sex. Jeg har alltid vært tent på han. Og det er ikke det at jeg ikke tenner på han direkte nå. Men det har gjort noe med lysten min. Jeg føler meg så lite respektert, anerkjent og sett at jeg ikke har så stort ønske om å være nær han lenger. Hvorfor skal jeg godta å bli snakket til på denne måten, for så å ha sex med han. Det føles nedverdigende, som om jeg virkelig synes det er helt ok å bli behandlet sånn.

Må sies at den dalende sexlysten også handler om diskusjoner om husarbeid. Jeg føler han ikke ser alt hva jeg gjør, mens han selv tror han gjør så mye mer enn meg. Jeg er nettopp ferdig i permisjon, og da jeg gikk hjemme, gjorde han svært lite/minimalt med husarbeid. Hver gang jeg klaget på dette, sa han at situasjonen ville jo bli omvendt når han var i permisjon. Men altså, han har jo langt flere forventninger til mitt bidrag nå som det er jeg som jobber. Han mener selv at han gjorde mer enn hva jeg mener han gjorde. Dette blir vi ikke enige om, og det er egentlig ikke det jeg ønsker å diskutere.

Men disse to tingene gjør at jeg føler meg lite sett, lite respektert, at han til tider mener han… er mer verdt enn meg? Det er vanskelig å forklare akkurat hvordan det føles eller hvor skoen trykker.

Jeg kommer ingen vei ved å ta opp ting. Jeg har forsøkt å si at det er alvor. Men jeg tror virkelig ikke han forstår hva som er i ferd med å skje. Jeg kommer ikke til å gå fra han på dagen. Vi har vært sammen mange år nå. Men hvis dette vedvarer, så kommer jeg på et tidspunkt til å gå. Til tross for at jeg elsker han og vi har det fint på så mange andre områder. Og det er så trist. I hvert fall når jeg har forsøkt om og om igjen å si fra hvordan dette oppleves for meg.

Anonymkode: d5538...d67

[AnonymBruker]

Tror ikke på at man kan forandre noen. Det er du som må gjøre noe med situasjonen hvis du ikke vil ha det sånn.

Anonymkode: a6e7c...acf

[AnonymBruker]

Sånn skal det ikke være ts 💕 Har ingen tips, men håper det ordner seg. Det fortjener du! Stor corona-fri klem 💕

Anonymkode: 128d7...ca3

[AnonymBruker]

Du sier det selv. Han tror han er mer verdt en deg. Han kommer ikke til å forstå det, før du går. Om enn noen sinne. 

Anonymkode: 1637a...3f7

[AnonymBruker]

Dessverre kan man ikke endre noen. Virker ikke som Han har de rette følelsene for deg, for da ville han ikke behandlet deg slik. Du kan ikke velge hvordan han oppfører seg eller hva han føler. Du kan si dine ønsker men om han velger å ikke bry seg så kan du velge om du ønsker slik behandling eller om du skal gå

Anonymkode: 3412d...4e2

[Hmmmmmm]

Jeg har hatt et lignende forhold. Ikke like ille, men mangel på respekt i forholdet gjør det døfødt. Så jeg har sagt takk og farvel etter 20 år. Man kan kun kontrollere seg selv, og man er sin egen lykkesmed husk det

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er så gode tips/råd, men…

Jeg har selv en mann som kan minne litt om det du beskriver, så jeg kjenner meg igjen i en god del. Det føles ikke noe bra, det vet jeg ❤️
 

Samtidig så syns jeg det er nyttig å huske på at en del av alt dette handler om min opplevelse av hva samboeren min tenker om meg. Og kanskje kan det være nyttig for deg også? Noe av det du beskriver er jo helt tydelige, konkrete ting, mens andre ting dreier seg om din fortolkning av en situasjon: at han ser ned på deg feks. Jeg kan også føle det sånn med min samboer, men da må jeg spørre meg selv: ser han faktisk ned på meg, eller er det jeg som føler at han gjør det? Kanskje er nettopp dette noe du (og jeg) kan/burde snakke med samboer om? «Vet du, noen ganger så føler jeg faktisk at du ser ned på meg, og det er bare en helt utrolig ekkel følelse..».
 

Samtidig så har vi en magefølelse, og den sier oss ofte mer enn vi tror. Men jeg syns i alle fall det er nyttig å prøve å skille mellom det som faktisk skjer, og på den andre siden negative automatiske tanker/fordommer som dukker opp og forteller meg hva den andre tenker. 

Anonymkode: 6648f...3ef

[AnonymBruker]

Om du vil bevare forholdet, kanskje terapi er det dere burde prøve? 
 

Jeg hadde ikke orka å bli i et forhold hvor jeg ikke følte meg respektert eller sett. 

Anonymkode: c3994...31b

[AnonymBruker]

Dump han!

Anonymkode: 71de1...c89

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må si til ham det du skriver her, at hvis han fortsetter å prate til deg som han gjør nå kommer du til å gå. Og så må dere i terapi og prate, slik at han forstår hvor respektløs, ødeleggende og ydmykende han er mot deg. Han må forstå alvoret.

Han er direkte slem. 

Jeg vil tro han er veldig sliten nå som han er i permisjon, og at det har fått det til å eskalere? Slitne folk blir sinte, sure og uten filter. Jeg tror du gjør lurt i å ikke gjøre noe drastisk før minste barnet er større. Men du må absolutt fortelle ham i klartekst at du ikke kommer til å finne deg i drittsnakk fra han lenger.

Jeg tenker at det er bra for din egen mentale helse at du holder litt avstand som du beskriver. Skjønner godt du ikke vil ligge med en som prater til deg som han gjør. 
 

Stor klem❤️ Jeg vet så godt hvordan det er å leve med en slik partner.

Anonymkode: f0b15...b1a

[Mooza]

Har du prøvd å konfrontere han der og da? Når han henger deg ut foran slekt og venner- spør han; Unnskyld meg- Hvordan i helvete er det du snakker til meg? Nå skal vi se på telefonen her ferdig, og det skal du drite i". ...!!"! Han kommer til å bli paff, slekta kommer til å bli paff- men gjett om han tør snakke sånn til deg noen gang igjen foran andre??

Ikke la han slippe unna med det. Eksploder! der og da. Som du ville gjort med en hund. Si fra i øyeblikket det skjer. Han vil ikke tørre å prøve seg engang hvis han vet at han blir toktet der og da. Da må han tenke seg om. Frykt er ditt beste våpen min venn. Det er ingenting menn er mer redd for enn ei dame som eksploderer, og akkurat nå terroriserer han deg. På tide å vise litt makt før du eventuelt drar din vei. 

edit; Jeg ble veldig provosert av å lese dette. Det er bare ikke ok. Jeg synes du skal slutte å være snill pike og reagere som en. Vær like psykopat som han er, og la han tigge deg om en samtale....

Endret 29. september 2021 av Mooza