Gjest Janka Skrevet 8. oktober 2002 #1 Skrevet 8. oktober 2002 Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre når to voksne mennesker plutselig faller pladask for hverandre...også er det dødfødt fra starten....: hele slekta vil være i mot det, sunn fornuft sier det samme, krisemøtene vil stå i kø, man vil stå alene osv osv... de er tremeninger :o Synspunkter folkens??
Usikker Skrevet 8. oktober 2002 #2 Skrevet 8. oktober 2002 Hvem sier det er dødfødt??? Lytt til deres indre stemme - og ikke alle "forstå-seg-påerne". :x Lykke til. 8)
Gjest Janka Skrevet 8. oktober 2002 #3 Skrevet 8. oktober 2002 ....det blir litt heftig... for det er veldig mange av de forstå-seg-på'ere.. så her blir man "bombet" fra alle kanter.... Tremeninger er da ikke så nært heller... sukk
Gjest Diva Skrevet 8. oktober 2002 #4 Skrevet 8. oktober 2002 Tremenninger er da ikke så nært ? Herregud. Skulle virkelig tro det hadde gått bra. Er det flere grunner til at det ville vært dødfødt ? Vet du sikkert åssen slekta hadde reagert ? Klem, Kattepus
Gjest AnonymBruker Skrevet 29. mars 2010 #5 Skrevet 29. mars 2010 Jeg synes at mange har mer kontakt med sine søsken,søskenbarn. Og det er veldig mange som aldri har kontakt med sine tremenninger. Jeg har selv aldri hatt noen kontakt med mine tremenninger. Kankje fordi at tremenninger er langt ut fra familien,men jeg selv regner ikke dem som familie.Familie er søsken og søskenbarn(fetter og kusine). Skjønner ikke hva er vitsen med å kalle dem tremenninger når noen regner ikke dem som slekt.Jeg har selv aldri hatt kontakt med noen av mine tremenninger. Så jeg aner ikke hvem som er mine firemenninger.
Britt Banditt Skrevet 29. mars 2010 #6 Skrevet 29. mars 2010 Syns ikke det er noe galt i det, egentlig. Det er jo lov å gifte seg med søskenbarn (selv om jeg syns det blir litt for nært igjen, hvertfall for meg). Men så har jeg heller ingen kontakt med noen av mine tremenninger.
-milla j- Skrevet 30. mars 2010 #7 Skrevet 30. mars 2010 Jeg skulle ønske at man kunne elske de man elsket og ferdig med den. Tremenninger? Betyr det noe om de har felles familie? I dagens samfunn er det jo ikke alltid man vet om felles familie engang. Folk finner seg nye livspartnere og får barn med og forlater dem igjen og familiene er ikke så oversiktlig som de en gang var. Betyr det noe? Jeg er glad min familie ønsker at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med heller enn å kritisere meg for valget mitt. Valget er mitt, ikke deres, om min lykke forstyrrer deres er det de som må endre sine tanker, ikke jeg. Nei jeg mener de skal stå på for kjærligheten! Man velger sine partnere og venner, ikke sin familie. En familie som ikke kan godta medlemmene som de er, er i mine øyne ikke en familie man trenger å omgås. Blodsbånd er ikke lik tvang vel?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå