Pårørende borderline

[AnonymBruker]

Hei. Hvordan er det å være med en borderline over lengre tid? Blir glad for detaljer og forklaring og eksempler. Jeg har en søster selv, jeg har alltid lurt på hva som er galt med henne for noe er det. Uifra det jeg har lest og andre opplysninger om borderline, så har hun alle symptomene utenom selvmord. Jeg har hatt det utrolig vondt i livet pga henne. Hun kan eksplodere når som helst når vi er alene, hun kan også foran andre ofte, men prøver hardt å holde seg mer da, men sliter også da. Hun bryr seg ikke om det er fremmede mennesker rundt, hun kan skrike til meg i butikk. Hun prøver å ødelegge for meg og mine relasjoner. Hun sliter også med kjæresten, og det er vare hans sin skyld alltid. Det er mange år og mange episoder med henne.

Jeg har tatt litt skade av henne, jeg frykter å få nye relasjoner og jeg er redd for at noen kommer til å være stygge mot meg. Tørr ikke vise mine behov og jeg sliter med å sette grenser. følelsene mine undertrykker jeg helt til det blir for mye og jeg kan få en kraftig reaksjon følelsesmessig, miater helt kontrollen på følelsene og får så vondt. Hvis jeg klarer å utrykke følelsene mine med en gang, slik at de ikke bygger seg opp så går alt fint med meg. Men jeg må øve på dette med kjæresten min. Han er ikke min søster, men min søster har skremt meg til å ikke utrykke mine følelser eller behov. Men jeg øver på det.

Men forsatt er min søster i mitt liv, det er helt forferdelig vanskelig. Vi har samme familie og venner, hun prøver å ødelegge de relasjonene mine, hun ringer og lyger til alle og det er så synd på henne. Kjæresten er en ren tøffel som nesten aldri sier ett ord. Hun hater han den ene dagen og elsker han overalt på jord den andre.

Noen som har en person med borderline (emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse) i sitt liv? Trenger litt trøst, litt erfaring, føler meg så alene med dette. Ingen av de andre felles relasjonene tørr å si noe om henne, heg tror de er redde. 

Anonymkode: df127...bf2

[AnonymBruker]

Har ikke svar på det du spør om, men hva er grunnen til at hun utviklet borderline og ikke du? Vokste dere ikke opp sammen? 

Anonymkode: ef03d...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har ikke svar på det du spør om, men hva er grunnen til at hun utviklet borderline og ikke du? Vokste dere ikke opp sammen? 

Anonymkode: ef03d...0f8

Vi vokste opp sammen, men vi har alltid vært ekstremt ulike som personer. Jeg tiltrekker mennesker som er yøffe og litt frempå og hun tiltrekker mennesker uten grenser som lever for henne. 

Anonymkode: df127...bf2

[AnonymBruker]

Hun bør vel utredes før man begynner å snakke om henne i lys av en slik diagnose 

Anonymkode: 9771a...141

[Blod]

Udiagnostisert borderline arter seg annerledes. Hun bør utredes og få hjelp.

[AnonymBruker]

Blod skrev (1 time siden):

Udiagnostisert borderline arter seg annerledes. Hun bør utredes og få hjelp.

Hvordan anderledes da? 

Anonymkode: df127...bf2

[Blod]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan anderledes da? 

Anonymkode: df127...bf2

Det er kjempevanskelig å leve med en slik diagnose, og enda vanskeligere når man ikke vet hvorfor man er som man er og gjør som man gjør. Når man vet at man har en diagnose kan man få riktig hjelp, og bli bevisst på hvorfor ting er som de er. For eksempel, de kan få hjelp til å lære seg å takle å kjenne på følelser de ikke takler, kjenne igjen tegn før en episode kommer så det kan forebygges eller "lindres".

[AnonymBruker]

Ærlig? Helt jævlig. Finnes ikke en gruppe mennesker som er mer slitsomme å være rundt. De tapper alle rundt seg for energi og prøver dra ned alle rundt seg. Finnes vel ikke en gruppe mennesker som krever mer ressurser av samfunnet enn disse.

Min mening og ikke nødvendigvis ett produktivt svar for deg.

Anonymkode: f1422...19f

[AnonymBruker]

Men psykiater tror at jeg har borderline. Men hvis dette er det som er borderline så er jeg veldig langt ifra ihvertfall. Jeg kunne aldri bare klikket på noen, jeg kan jo gjøre det, men da er det med en veldig gyldig grunn. Mine følelser er mest inni meg og ikke utenpå. Jeg har fast jobb, utdanning og aldri krevd så veldig mye av samfunnet som den over her mener at borderlinere gjør, jeg har mye mer tjent samfunnet isåfall. Alltid hatt mye venner og jeg har beholdt mange fra barndommen. Er nå snart 30 år. Jeg oppfører meg ganske normalt, men har vært to episoder på fylla hvor jeg har reagert veldig unormalt, men to ganger med dårlig oppførsel på fylla et lite forhold til mange andre uten diagnoser egentlig. Og jeg drikker som det norske folk flest. 

Jeg har selvmordstanker, kan klikke for meg selv og får veldig sterke følelser uansett om det er negativt eller positivt, men hadde ikke turt å vise det offentlig, ikke en gang til mine nermeste. Venter til jeg kommer hjem og ingen kan se meg. De vet jeg har selvmordstanker da og at jeg har gjort forsøk. 

Anonymkode: c6e07...6b0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Men psykiater tror at jeg har borderline. Men hvis dette er det som er borderline så er jeg veldig langt ifra ihvertfall. Jeg kunne aldri bare klikket på noen, jeg kan jo gjøre det, men da er det med en veldig gyldig grunn. Mine følelser er mest inni meg og ikke utenpå. Jeg har fast jobb, utdanning og aldri krevd så veldig mye av samfunnet som den over her mener at borderlinere gjør, jeg har mye mer tjent samfunnet isåfall. Alltid hatt mye venner og jeg har beholdt mange fra barndommen. Er nå snart 30 år. Jeg oppfører meg ganske normalt, men har vært to episoder på fylla hvor jeg har reagert veldig unormalt, men to ganger med dårlig oppførsel på fylla et lite forhold til mange andre uten diagnoser egentlig. Og jeg drikker som det norske folk flest. 

Jeg har selvmordstanker, kan klikke for meg selv og får veldig sterke følelser uansett om det er negativt eller positivt, men hadde ikke turt å vise det offentlig, ikke en gang til mine nermeste. Venter til jeg kommer hjem og ingen kan se meg. De vet jeg har selvmordstanker da og at jeg har gjort forsøk. 

Anonymkode: c6e07...6b0

Slik er jeg også, bortsett fra at jeg aldri har forsøkt selvmord, kun selvskading. Jeg er under utredning nå for det kom kalles quiet borderline. 

Anonymkode: d112f...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men psykiater tror at jeg har borderline. Men hvis dette er det som er borderline så er jeg veldig langt ifra ihvertfall. Jeg kunne aldri bare klikket på noen, jeg kan jo gjøre det, men da er det med en veldig gyldig grunn. Mine følelser er mest inni meg og ikke utenpå. Jeg har fast jobb, utdanning og aldri krevd så veldig mye av samfunnet som den over her mener at borderlinere gjør, jeg har mye mer tjent samfunnet isåfall. Alltid hatt mye venner og jeg har beholdt mange fra barndommen. Er nå snart 30 år. Jeg oppfører meg ganske normalt, men har vært to episoder på fylla hvor jeg har reagert veldig unormalt, men to ganger med dårlig oppførsel på fylla et lite forhold til mange andre uten diagnoser egentlig. Og jeg drikker som det norske folk flest. 

Jeg har selvmordstanker, kan klikke for meg selv og får veldig sterke følelser uansett om det er negativt eller positivt, men hadde ikke turt å vise det offentlig, ikke en gang til mine nermeste. Venter til jeg kommer hjem og ingen kan se meg. De vet jeg har selvmordstanker da og at jeg har gjort forsøk. 

Anonymkode: c6e07...6b0

Ikke for å være negativ mot deg, men min søster forklarer likt som deg. Hun gjør aldri sånn og hvis hun gjør sånn da har hun goood grunn til det og hun sier hele tiden at hun har masse venner og alt er bra med henne, det er alle andres fei det er også alltid anderledes med henne, hun gjør det på den riktig måten og stakkars henne.... Det du skriver minner litt om henne. Jeg vil syns synd på henne, men jeg klarer ikke. Nå kjenner jeg bare hst på henne etter sist episode, da var hun virkelig en dritt kjerring for å si det styggt. Men tommel opp til dere som søker hjelp og prøver å gjøre noe med det. 

Anonymkode: df127...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ærlig? Helt jævlig. Finnes ikke en gruppe mennesker som er mer slitsomme å være rundt. De tapper alle rundt seg for energi og prøver dra ned alle rundt seg. Finnes vel ikke en gruppe mennesker som krever mer ressurser av samfunnet enn disse.

Min mening og ikke nødvendigvis ett produktivt svar for deg.

Anonymkode: f1422...19f

Det er så unødvendig å dra ned en hel gruppe med mennesker som har en diagnose fordi du kjenner noen som har en ekstrem variant av den. Det er ikke slik at alle med BPD krever alt av ressurser og drar ned alle rundt seg.

Anonymkode: 2a98a...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ærlig? Helt jævlig. Finnes ikke en gruppe mennesker som er mer slitsomme å være rundt. De tapper alle rundt seg for energi og prøver dra ned alle rundt seg. Finnes vel ikke en gruppe mennesker som krever mer ressurser av samfunnet enn disse.

Min mening og ikke nødvendigvis ett produktivt svar for deg.

Anonymkode: f1422...19f

Takk. Det var deilig å høre faktisk. Det er ett helvete å ha slike folk rundt seg. De går fra 0 til 100 på sekundet, og for hva? Ingenting. Det er alle andre sin feil. Jeg er forsatt sint etter forje episode med tyranen.

Anonymkode: df127...bf2

[AnonymBruker]

Jeg har EUPF (Borderline), og mitt tips til deg som pårørende til en som kanskje har det er å ta vare på deg selv. Snakk gjerne  med henne i en god periode om hvordan det er for deg, men hvis det ikke blir noen bedring så må du selv vurdere om du skal trekke deg unna.

Jeg er heldig og har gode venner som er klar over min diagnose og de vet når de må gi meg beskjed om at "du, her skjedde det noe som ikke burde skjedd". Dette gir meg en mulighet til å tre tilbake for å se over situasjonen på nytt.

Før jeg ble diagnotisert så har jeg brent mange broer, noen er den andre sin skyld, noen er min og noen er begges skyld. Etter jeg fikk et navn på det så ble det lettere å jobbe med min egne triggere, det har medført at jeg er mer var på hvordan jeg blir når noen sier eller gjør noe.

Anonymkode: 2a98a...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har EUPF (Borderline), og mitt tips til deg som pårørende til en som kanskje har det er å ta vare på deg selv. Snakk gjerne  med henne i en god periode om hvordan det er for deg, men hvis det ikke blir noen bedring så må du selv vurdere om du skal trekke deg unna.

Jeg er heldig og har gode venner som er klar over min diagnose og de vet når de må gi meg beskjed om at "du, her skjedde det noe som ikke burde skjedd". Dette gir meg en mulighet til å tre tilbake for å se over situasjonen på nytt.

Før jeg ble diagnotisert så har jeg brent mange broer, noen er den andre sin skyld, noen er min og noen er begges skyld. Etter jeg fikk et navn på det så ble det lettere å jobbe med min egne triggere, det har medført at jeg er mer var på hvordan jeg blir når noen sier eller gjør noe.

Anonymkode: 2a98a...b1f

Uansett hva som er årsaken og om det er det som er diagnosen så er det kun du som kan ta vare på deg selv. Hvis det ikke bedrer seg med hennes oppførsel så må du vurdere om du skal trekke deg ut, enten for en periode eller for godt.

Anonymkode: 2a98a...b1f

[Mooza]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ikke for å være negativ mot deg, men min søster forklarer likt som deg. Hun gjør aldri sånn og hvis hun gjør sånn da har hun goood grunn til det og hun sier hele tiden at hun har masse venner og alt er bra med henne, det er alle andres fei det er også alltid anderledes med henne, hun gjør det på den riktig måten og stakkars henne.... Det du skriver minner litt om henne. Jeg vil syns synd på henne, men jeg klarer ikke. Nå kjenner jeg bare hst på henne etter sist episode, da var hun virkelig en dritt kjerring for å si det styggt. Men tommel opp til dere som søker hjelp og prøver å gjøre noe med det. 

Anonymkode: df127...bf2

Jeg har en slektning som er det. 

Hun er klar over det selv, og har oppsøkt psykolog der hun får hjelp. Hun sloss mot sine egne demoner. Det er ei nydelig jente som alltid har hatt kjærester, men det har liksom ikke gått så bra fordi hun redd for å bli forlatt. Nå er hun alene, og har valgt det selv. Hun bygger seg opp....Borderline var jo opprinnelig en diagnose som ingen trodde man kunne bli bedre av, men det har endret seg kraftig. Det er en diagnose som man kan bli helt frisk fra. Men hun må jo innse det selv og jobbe med det. 

Vi ser enorm endring i henne og støtter henne hele veien. Vi har vel ikke opplevd det skikkelig manipulative med baksnakking som du beskriver, men mest denne harmen som dirrer i lufta og at hun bli skikkelig frustrert og lei seg. Hun trener mye og føler at det hjelper. 

Hun tar mastergrad nå. Flink jente med så mye godt i seg, men det var disse følelsene da som bare koker over. Og det jobber hun med. Jeg tror det hjelper at hun vet at vi står bak henne og kjenner henne 100 %. På godt og vondt. Vi vet for noen enorme ressurser hun har i seg. Og hvor god hun er. 

Som slektning støtter jeg henne, og møter henne aldri i sinnet. Jeg roer heller situasjonen ned og er der for henne. Det tror jeg hjelper mye. 

Endret 30. september 2021 av Mooza

[AnonymBruker]

Mooza skrev (11 minutter siden):

i har vel ikke opplevd det skikkelig manipulative med baksnakking som du beskriver, men mest denne harmen som dirrer i lufta og at hun bli skikkelig frustrert og lei seg.

Dette er så viktig. Det er ikke alle som er manulipative. Det er ofte sinne rettet mot seg selv, og mye usikkerhet.

Veldig bra arbeid med dere og deres datter.

Anonymkode: 2a98a...b1f

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke for å være negativ mot deg, men min søster forklarer likt som deg. Hun gjør aldri sånn og hvis hun gjør sånn da har hun goood grunn til det og hun sier hele tiden at hun har masse venner og alt er bra med henne, det er alle andres fei det er også alltid anderledes med henne, hun gjør det på den riktig måten og stakkars henne.... Det du skriver minner litt om henne. Jeg vil syns synd på henne, men jeg klarer ikke. Nå kjenner jeg bare hst på henne etter sist episode, da var hun virkelig en dritt kjerring for å si det styggt. Men tommel opp til dere som søker hjelp og prøver å gjøre noe med det. 

Anonymkode: df127...bf2

Bare fordi du kjenner henne, så synes jeg det blir helt feil å skulle mistro et menneske du ikke kjenner på hennes symptomer? 

Det kan også hende hun du siterer er som meg. Jeg har aldri tatt ut mitt sinne eller frustrasjon på andre mennesker fordi jeg skylder på meg selv hver gang noe skjer. Jeg blir usikker og redd, og trekker meg unna heller enn å skape drama. 

Har beholdt mange venner både fra barndom og nyere tid og mange av dem tror at jeg kun er veldig introvert og sjenert, og er ikke enda klar over diagnosen min. Jeg har aldri fått tilbakemelding på at jeg skaper hodebry for noen, annet enn fra mine foreldre da jeg var i tenårene.

Anonymkode: d112f...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men psykiater tror at jeg har borderline. Men hvis dette er det som er borderline så er jeg veldig langt ifra ihvertfall. Jeg kunne aldri bare klikket på noen, jeg kan jo gjøre det, men da er det med en veldig gyldig grunn. Mine følelser er mest inni meg og ikke utenpå. Jeg har fast jobb, utdanning og aldri krevd så veldig mye av samfunnet som den over her mener at borderlinere gjør, jeg har mye mer tjent samfunnet isåfall. Alltid hatt mye venner og jeg har beholdt mange fra barndommen. Er nå snart 30 år. Jeg oppfører meg ganske normalt, men har vært to episoder på fylla hvor jeg har reagert veldig unormalt, men to ganger med dårlig oppførsel på fylla et lite forhold til mange andre uten diagnoser egentlig. Og jeg drikker som det norske folk flest. 

Jeg har selvmordstanker, kan klikke for meg selv og får veldig sterke følelser uansett om det er negativt eller positivt, men hadde ikke turt å vise det offentlig, ikke en gang til mine nermeste. Venter til jeg kommer hjem og ingen kan se meg. De vet jeg har selvmordstanker da og at jeg har gjort forsøk. 

Anonymkode: c6e07...6b0

Borderline er så mangt og det er normalt å være utagerende og kjip mot andre, selv om intensjonen sjeldent er å skade noen.
Ts, uavhengig av diagnose har du også et ansvar for å ta vare på deg selv og sette grenser. Kutt kontakt.

Anonymkode: 43727...d8f

[Purple_Pixiedust]

Slike tråder som det her blir alltid så unyansert hvor folk skriver det ene om det andre om alle med borderline. 

For det første så er det to typer emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Den ene heter borderline, og den andre impulsiv type. Det er den impulsive typen som er forbundet med eksplosivt sinne. 

For det andre er langt fra alle manipulative, trekker andre ned med seg, kommer i masse konflikter etc. 

Jeg har borderline og jeg er faktisk aldri i konflikt med mine venner. Jeg er aldri sint på dem heller. Alt sinnet, sorgen og mine vonde følelser tar jeg ut på meg selv. I form av selvskading, rus, selvmordstanker og jeg har vært nær å dø i selvmord. Jeg skifter heller ikke mellom depresjon og glede i løpet av en dag. Ikke i løpet av en uke heller. Er for det meste langt nede, men kan lyse litt opp hvis jeg er med en venn. Noe jeg ikke er så ofte da jeg kun har en venn her i byen. De andre har flyttet fra byen. 

Min mor er sliten, men det er ikke fordi jeg lager et helvete for henne. Det er fordi hun har så mange bekymringer knyttet til mine problemer, at livet mitt er så vanskelig, innlagt på sykehus, så deprimert at jeg blir suicidal og vil ta livet mitt etc. 

Slutt å anta at alle med borderline er som en tyrann.