Hvor skal vi feire jul?

[AnonymBruker]

Min mann og svigermor har avtalt at vi skal feire jul hos henne. 
I 10 år har vi feiret julen hjemme hos oss og bygd opp og skapt en felles juletradisjon. Svigermor har alltid vært invitert, men de seneste årene har hun valgt å feire med andre familiemedlemmer. Noe mannen min synes er sårt.Han er også enebarn så jeg stusser på at hun har valgt bort å feire med sønn og barnebarn. Noe begrunnelse for hvorfor hun ikke kommer til oss på juleaften har vi ikke fått. Og mannen min har heller ikke tatt praten med sin mor. I familien blir mye «kostet under teppet» og man tar ikke opp følelser, forventninger og skuffelser.

Først og fremst har jeg sagt klart i fra til han at jeg synes det er dårlig gjort at han har gjort en avtale uten at vi har snakket sammen først- spesielt når der gjelder juleaften. Dette er noe som avklares i fellesskap først. Han innser det i etterkant var dumt av han, men som mange menn, ikke tenkte over det. Og som han sier, det er deilig å komme til dekket bord ( selv om jeg står for det meste av regien).

For det andre har vi skapt våre juletradisjoner med barna, og barna vil feire jul hjemme slik de har vært vant til. I tillegg blir dette jula i nytt hus. Og jeg synes det er vanskelig selv når dette å skape jul og arrangere juleaften er viktig og har blitt en tradisjon for oss. 
 

Skal jeg la mine og barnas ønsker settes til side fordi mannen min og svigermor har lagt en plan når vi andre hadde sett frem til å feire jul i nytt hus? Hvem sine følelses, forventninger og skuffelser over ar julen ikke blir som planlagt skal vektes mest? Svigermor og mannen min, eller barna og jeg? Jeg tenker ar hadde barna sagt JA og synes det hadde vært stas, skulle jeg lett ha føyet meg.

Jeg synes også det blir urettferdig og vanskelig  at vi skal møte hennes forventninger alle de gangene hun har bortprioritert oss og barnebarna spesielt på juleaften. 
 

Jeg har i hvertall bedt mannen min ta en prat med henne om at jeg og barna var innstilt på å feire jul i nytt hus( og i eget hus som vi alltid har gjort), og få en prat med henne rundt julefeiringen. Og lodde stemningen på om hun kan feire jul hos oss og eventuelt hva som ligger bak at hun ikke gjør det.Hvem skal det tas hensyn til?  Og når mannen min ikke kan ta praten med sin mor og forklare sine forventninger og skuffelser når hun har uteblitt fra julefeiringene de siste årene og prioritert å feire voksenjul fremfor med sønn og barnebarn. 

Litt av bakgrunnen til at vi har laget til egen jul, er at hun tidligere med sin nye mann mange ganger har valgt å reise bort og et par ganger kommet til oss. De siste årene har hun vært alene, og for meg virker det som det da skal rigges til andre juletradisjoner. 

Anonymkode: 1bf8e...367

[AnonymBruker]

Det er utrolig hva man kan få barn med på hvis man selv er positiv, engasjert og fremsnakker. Hovedproblemet her er at du ikke vil feire jul hos svigermor.

Når det er sagt hadde jeg ikke godtatt at mannen din har avtalt noe uten å snakke med deg. Så jeg hadde bedt han rydde opp og heller invitere svigermor til dere. 

Anonymkode: 55f07...a59

[AnonymBruker]

Om jeg og mannen hadde tatt diskusjonen først, og blitt enige, kunne jeg gått med på å feire hos henne. Ingen har vondt av å gjøre ting litt annerledes et år.

Om beslutningen var tatt for meg hadde jeg satt meg på bakbeina, sagt at julen blir hjemme, og at mannen får rydde opp i eget rot. 

Og på den måten sikrer du også at mannen tenker seg om ti ganger ekstra neste gang han vurderer å gjøre en avtale på dine vegne. 

Anonymkode: d57f0...5e5

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Om jeg og mannen hadde tatt diskusjonen først, og blitt enige, kunne jeg gått med på å feire hos henne. Ingen har vondt av å gjøre ting litt annerledes et år.

Om beslutningen var tatt for meg hadde jeg satt meg på bakbeina, sagt at julen blir hjemme, og at mannen får rydde opp i eget rot. 

Og på den måten sikrer du også at mannen tenker seg om ti ganger ekstra neste gang han vurderer å gjøre en avtale på dine vegne. 

Anonymkode: d57f0...5e5

Hundre tusen prosent enig. 

Jeg har vært der med en svigermor som rett og slett utnyttet at sønnen (min mann) ikke turte si nei til noe. Du kan lige godt stille deg på bakbeina først som sist. 

Du forteller mannen i klartekst at han har skapt dette problem, derfor er det hans ansvar å rydde opp. Han må ringe til (sviger)mor og fortelle at han ikke hadde avklart dette med familien i forkant, og at svaret er nei. Og så viker du ikke en tomme. 

Anonymkode: d1bd3...f4b

[Hotwife]

Hvor ille tror du det blir å feire jul hos svigermor da? Jeg spør fordi jeg lurer på om det er verdt å lage drama rundt. Dette vil påvirke deg og mannen lenge dersom du skaper splid nå. Jeg er ellers 100% enig i at dette var en dårlig beslutning av din mann å ta uten å snakke med deg, og selvfølgelig svigermor som tilsynelatende sniker seg bak din rygg. 

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Om jeg og mannen hadde tatt diskusjonen først, og blitt enige, kunne jeg gått med på å feire hos henne. Ingen har vondt av å gjøre ting litt annerledes et år.

Om beslutningen var tatt for meg hadde jeg satt meg på bakbeina, sagt at julen blir hjemme, og at mannen får rydde opp i eget rot. 

Og på den måten sikrer du også at mannen tenker seg om ti ganger ekstra neste gang han vurderer å gjøre en avtale på dine vegne. 

Anonymkode: d57f0...5e5

Aldri i livet ville du ha blitt dnig med han om dette uansett. Du ville ha kranglet frem til du overtalt han å si til HANS MOR at dere ikke komme. Been there, done that. 
 

Det eneste du trenger å si til barna er at farmor vil gjerne ha jul hos henne i år. Har du oppdratt barna riktige går det fint for de. Om de er like bortskjemt og juleklagefonten som de fleste voksne om jul, går det rett til helvete. 

Anonymkode: bb59d...596

[nøtta]

Hva er det med folk og julaften? Det er en kveld, hvor det mest logiske, praktisk og letteste valget er å bli hjemme. Jula varer en uke, spis middag der i romjula, tenker jeg. Jeg har bestemt at vi feirer jul hjemme, hvert år, for alltid. De som vil kan komme til oss, men jeg blir hjemme. Med barn og gaver og drit og lort, er det det beste. Vokste opp med å avslutte jula i en bil, med gaver pakket i plast fordi det var det letteste, veldig kjedelig og lite fokus på barn, på "barnas dag" ! 

Bli hjemme, og spis middag sammen en annen dag i jula

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Aldri i livet ville du ha blitt dnig med han om dette uansett. Du ville ha kranglet frem til du overtalt han å si til HANS MOR at dere ikke komme. Been there, done that. 
 

Det eneste du trenger å si til barna er at farmor vil gjerne ha jul hos henne i år. Har du oppdratt barna riktige går det fint for de. Om de er like bortskjemt og juleklagefonten som de fleste voksne om jul, går det rett til helvete. 

Anonymkode: bb59d...596

Det er ikke sant, overhodet, i mitt forhold. 

Jeg og mannen snakker godt og åpent sammen, og gjør det som samlet sett er best. Krangle gjør vi aldri. Og jeg kan love at det har medført mye sviger-tid, når jeg helst skulle gjort noe helt annet. 

Og man lar da virkelig ikke små barn styre.Det er dårlig oppdragelse, det, å legge et slikt ansvar på dem. 

Anonymkode: d57f0...5e5

[Veggdyret]

Får følelsen av at du har såpass store barn at dere ikke trenger å tenke på barnesikring av hjemmet eller dagsoving/tidlig leggetid?

Og er det snakk om å være hos svigermor kun på juleaften, eller blir det snakk om overnatting før/etter selve dagen?

Hvis det bare er en dagstur på juleaften - for eksempel reise bort dit etter frokost den 24., lunsj og middag med svigermor, åpne pakker og så hjem igjen - så ville jeg dratt, for RESTEN av jula kan dere jo ta hjemme. Med full julepynting, julefrokost, deres egen julemiddag den 25. og så videre.

Det er jo tydelig at svigermor av en eller annen grunn er ukomfortabel med å feire hos dere, så da burde det være greit å komme henne i møte innimellom også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min mann og svigermor har avtalt at vi skal feire jul hos henne. 
I 10 år har vi feiret julen hjemme hos oss og bygd opp og skapt en felles juletradisjon. Svigermor har alltid vært invitert, men de seneste årene har hun valgt å feire med andre familiemedlemmer. Noe mannen min synes er sårt.Han er også enebarn så jeg stusser på at hun har valgt bort å feire med sønn og barnebarn. Noe begrunnelse for hvorfor hun ikke kommer til oss på juleaften har vi ikke fått. Og mannen min har heller ikke tatt praten med sin mor. I familien blir mye «kostet under teppet» og man tar ikke opp følelser, forventninger og skuffelser.

Først og fremst har jeg sagt klart i fra til han at jeg synes det er dårlig gjort at han har gjort en avtale uten at vi har snakket sammen først- spesielt når der gjelder juleaften. Dette er noe som avklares i fellesskap først. Han innser det i etterkant var dumt av han, men som mange menn, ikke tenkte over det. Og som han sier, det er deilig å komme til dekket bord ( selv om jeg står for det meste av regien).

For det andre har vi skapt våre juletradisjoner med barna, og barna vil feire jul hjemme slik de har vært vant til. I tillegg blir dette jula i nytt hus. Og jeg synes det er vanskelig selv når dette å skape jul og arrangere juleaften er viktig og har blitt en tradisjon for oss. 
 

Skal jeg la mine og barnas ønsker settes til side fordi mannen min og svigermor har lagt en plan når vi andre hadde sett frem til å feire jul i nytt hus? Hvem sine følelses, forventninger og skuffelser over ar julen ikke blir som planlagt skal vektes mest? Svigermor og mannen min, eller barna og jeg? Jeg tenker ar hadde barna sagt JA og synes det hadde vært stas, skulle jeg lett ha føyet meg.

Jeg synes også det blir urettferdig og vanskelig  at vi skal møte hennes forventninger alle de gangene hun har bortprioritert oss og barnebarna spesielt på juleaften. 
 

Jeg har i hvertall bedt mannen min ta en prat med henne om at jeg og barna var innstilt på å feire jul i nytt hus( og i eget hus som vi alltid har gjort), og få en prat med henne rundt julefeiringen. Og lodde stemningen på om hun kan feire jul hos oss og eventuelt hva som ligger bak at hun ikke gjør det.Hvem skal det tas hensyn til?  Og når mannen min ikke kan ta praten med sin mor og forklare sine forventninger og skuffelser når hun har uteblitt fra julefeiringene de siste årene og prioritert å feire voksenjul fremfor med sønn og barnebarn. 

Litt av bakgrunnen til at vi har laget til egen jul, er at hun tidligere med sin nye mann mange ganger har valgt å reise bort og et par ganger kommet til oss. De siste årene har hun vært alene, og for meg virker det som det da skal rigges til andre juletradisjoner. 

Anonymkode: 1bf8e...367

Her er det dine ønsker du må tenke på, ikke barnas. Hvorfor skulle barna ha et intenst ønske om akkurat julaften i nytt hus, et ønske om ikke å feire med farmor? Nye tradisjoner blir det jo uansett (nytt hus), og det er veldig greit å være litt fleksibel og raus med familie og hverandre, en fin anledning til nytenkning. En hel masse tradisjoner kan dere ha uansett, med strømper og adventstid og jukeselskaper og pynting og nytt hus. Her er det snakk om selve middagen og pakkeutdelingen? Det er DU som er innstilt på julaften i nytt hus, ikke barna vel. Det er du som syns det er viktig, og du som syns dette er vanskelig. 

Men at mannen kan ta en prat med henne og høre om hun ikke heller vil komme til dere er greit. At hun er veldig velkommen. 

Men at "det rigges til nye juletradisjoner" er naturlig i løpet av et liv, at hun har invitert nå bør dere se positivt på, ikke negativt. 

 

Anonymkode: 83733...75d

[AnonymBruker]

Høres ut som hun ønsker å være vertskap, ikke bare gjest? La henne gjøre det da, om hun får glede av det. Jeg kjenner til skuffelsen av å ikke ha jula man ønsker seg, men det er ikke det største problemet man kan ha sånn i det store og det hele. Kan være dere får gode minner av det også?

Anonymkode: 29ce7...3c4

[KjøttOPP]

Blir nok å tilbringe noen timer på graven til min kjære, avdøde morfar ❤️ Savnet er stort

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Først og fremst har jeg sagt klart i fra til han at jeg synes det er dårlig gjort at han har gjort en avtale uten at vi har snakket sammen først- spesielt når der gjelder juleaften. Dette er noe som avklares i fellesskap først. Han innser det i etterkant var dumt av han, men som mange menn, ikke tenkte over det. Og som han sier, det er deilig å komme til dekket bord ( selv om jeg står for det meste av regien).

For det andre har vi skapt våre juletradisjoner med barna, og barna vil feire jul hjemme slik de har vært vant til. I tillegg blir dette jula i nytt hus. Og jeg synes det er vanskelig selv når dette å skape jul og arrangere juleaften er viktig og har blitt en tradisjon for oss. 

Her har du svaret på hvorfor svigermor ikke orker å være hos dere.....

Anonymkode: 4fb63...a97

[Ulven]

Det er vel ikke verre enn at dere deler dere opp akkurat denne jula hvis mannen ikke klarer å ordne opp. Han drar til sin mor og kommer til dekket bord, og du og barna er der dere ønsker å være.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min mann og svigermor har avtalt at vi skal feire jul hos henne. 
I 10 år har vi feiret julen hjemme hos oss og bygd opp og skapt en felles juletradisjon. Svigermor har alltid vært invitert, men de seneste årene har hun valgt å feire med andre familiemedlemmer. Noe mannen min synes er sårt.Han er også enebarn så jeg stusser på at hun har valgt bort å feire med sønn og barnebarn. Noe begrunnelse for hvorfor hun ikke kommer til oss på juleaften har vi ikke fått. Og mannen min har heller ikke tatt praten med sin mor. I familien blir mye «kostet under teppet» og man tar ikke opp følelser, forventninger og skuffelser.

Først og fremst har jeg sagt klart i fra til han at jeg synes det er dårlig gjort at han har gjort en avtale uten at vi har snakket sammen først- spesielt når der gjelder juleaften. Dette er noe som avklares i fellesskap først. Han innser det i etterkant var dumt av han, men som mange menn, ikke tenkte over det. Og som han sier, det er deilig å komme til dekket bord ( selv om jeg står for det meste av regien).

For det andre har vi skapt våre juletradisjoner med barna, og barna vil feire jul hjemme slik de har vært vant til. I tillegg blir dette jula i nytt hus. Og jeg synes det er vanskelig selv når dette å skape jul og arrangere juleaften er viktig og har blitt en tradisjon for oss. 
 

Skal jeg la mine og barnas ønsker settes til side fordi mannen min og svigermor har lagt en plan når vi andre hadde sett frem til å feire jul i nytt hus? Hvem sine følelses, forventninger og skuffelser over ar julen ikke blir som planlagt skal vektes mest? Svigermor og mannen min, eller barna og jeg? Jeg tenker ar hadde barna sagt JA og synes det hadde vært stas, skulle jeg lett ha føyet meg.

Jeg synes også det blir urettferdig og vanskelig  at vi skal møte hennes forventninger alle de gangene hun har bortprioritert oss og barnebarna spesielt på juleaften. 
 

Jeg har i hvertall bedt mannen min ta en prat med henne om at jeg og barna var innstilt på å feire jul i nytt hus( og i eget hus som vi alltid har gjort), og få en prat med henne rundt julefeiringen. Og lodde stemningen på om hun kan feire jul hos oss og eventuelt hva som ligger bak at hun ikke gjør det.Hvem skal det tas hensyn til?  Og når mannen min ikke kan ta praten med sin mor og forklare sine forventninger og skuffelser når hun har uteblitt fra julefeiringene de siste årene og prioritert å feire voksenjul fremfor med sønn og barnebarn. 

Litt av bakgrunnen til at vi har laget til egen jul, er at hun tidligere med sin nye mann mange ganger har valgt å reise bort og et par ganger kommet til oss. De siste årene har hun vært alene, og for meg virker det som det da skal rigges til andre juletradisjoner. 

Anonymkode: 1bf8e...367

Dere skal selvfølgelig feire jul hjemme hos dere selv! 
Du må virkelig ta en alvorsprat med din mann, han er jo fullstendig tøffel overfor sin mor! Nei, hun skal ikke hensyntas, hun er ikke barnet her.

Jeg tror dette med hvor man feirer jul handler mye om makt. Den som holder jula er den nye matriarken i familien, hun som samler familien og mater flokken. Hun som skaper god stemning og varme. 
Jeg har sett det før at det er vanskelig for en del svigermødre/bestemødre å gi fra seg stafettpinnen til datter/svigerdatter. De vil helst beholde denne tittelen lengst mulig selv. 

Dere har nå barn og et nytt hjem og har allerede lagt planer. Din mann kan ikke overkjøre dem for å hensynta sin mor.

At han ikke har informert deg og ikke snakket med henne vitner om at han er ufattelig konfliktsky og fra mitt ståsted er han litt ryggløs.
 

Han må selv ta et oppgjør her. 

Ikke vær like ryggløs du heller, sett ned foten og stå for hva du og barna allerede har avtalt og stå ved dine egne ønsker. 

[Raven.Writingdesk]

Ulven skrev (9 minutter siden):

Det er vel ikke verre enn at dere deler dere opp akkurat denne jula hvis mannen ikke klarer å ordne opp. Han drar til sin mor og kommer til dekket bord, og du og barna er der dere ønsker å være.

Barn som er vant med å feire jul med begge foreldre vil svært sannsynlig oppleve det som både utrygt, ubehagelig og uforutsigbart at pappa og mamma ikke feirer sammen med dem. Så nei, dette er en dårlig ide. Svigermor er ikke barnefars bortkomne barn. Svigermor er invitert, så «da er det ikke verre» enn at hun feirer med egne barnebarn, svigerdatter og sønn, ( noe hun i følge TS har vært velkommen til mange år før, men selv valgt bort) . 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Om jeg og mannen hadde tatt diskusjonen først, og blitt enige, kunne jeg gått med på å feire hos henne. Ingen har vondt av å gjøre ting litt annerledes et år.

Om beslutningen var tatt for meg hadde jeg satt meg på bakbeina, sagt at julen blir hjemme, og at mannen får rydde opp i eget rot. 

Og på den måten sikrer du også at mannen tenker seg om ti ganger ekstra neste gang han vurderer å gjøre en avtale på dine vegne. 

Anonymkode: d57f0...5e5

Hva skal man diskutere egentlig? Dersom en vil være hjemme og en bort, må en gi seg. Skal man diskutere hvem sitt ønske som er viktigst? 

[Brunello]

Ulven skrev (14 minutter siden):

Det er vel ikke verre enn at dere deler dere opp akkurat denne jula hvis mannen ikke klarer å ordne opp. Han drar til sin mor og kommer til dekket bord, og du og barna er der dere ønsker å være.

Barna ønsker sikkert å være sammen med begge foreldrene. Sted er underordnet.

[AnonymBruker]

Feire hjemme. Feiret et år borte. Og da følte ikke barna at de hadde hatt noen julaften. De ville bort før vi dro. Men de var enstemmig på at det var første og siste gangen. Da de feiret jul på en nnerledes og mer kaotisk måte enn de var vant til. Og da mister de julefølsen helt 

Anonymkode: 6076a...4cd

[Ulven]

7 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Barn som er vant med å feire jul med begge foreldre vil svært sannsynlig oppleve det som både utrygt, ubehagelig og uforutsigbart at pappa og mamma ikke feirer sammen med dem. Så nei, dette er en dårlig ide. Svigermor er ikke barnefars bortkomne barn. Svigermor er invitert, så «da er det ikke verre» enn at hun feirer med egne barnebarn, svigerdatter og sønn, ( noe hun i følge TS har vært velkommen til mange år før, men selv valgt bort) . 

Snakker man med barna på en god måte, blir ikke situasjonen hverken utrygg eller ubehagelig. Uforutsigbart er det allerede all den tid far har gjort avtaler som bryter de tradisjonene barna er vant med.

Når det gjelder svigermor har det allerede blitt gjort en avtale, og som voksen holder man slike avtaler hvis man ikke kommer ut av avtalen på en god måte.

3 minutter siden, Brunello said:

Barna ønsker sikkert å være sammen med begge foreldrene. Sted er underordnet.

Man skal ikke undervurdere tradisjoner. Mine barn hadde lett ofret en halv arm for å beholde sine juletradisjoner.