Barnløse, skal dere bruke opp formuen deres eller har dere tenkt å gi deler av den i arv?

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs og tror jeg kommer til å testamentere boligen til en veldedig organisasjon. Jeg har noen familiemedlemmer som kunne arvet meg, men jeg tror ikke de har noe behov for økonomisk hjelp og da tenker jeg at det er bedre å gi formuen min til noen som trenger hjelpen. 

Anonymkode: 0cf5a...571

[Chiyo]

Jeg skal leve livet. Broren min sine barn kan få det som er igjen, men jeg kommer ikke til å "spare" på noe til dem. Det som er igjen er det som er igjen.

Endret 28. september 2021 av Chiyo

[AnonymBruker]

Bruker det jeg har lyst til, og har allerede testamente til en veldedig organisasjon da familien min har nok penger.

Anonymkode: 9d106...5b1

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barnløse søsken, som nok ikke kommer til å etterlate seg noe særlig arv - de er bortimot 50 begge to, leier hver sin leilighet og ene er uføretrygdet, andre har et ganske ustabilt liv med mye arbeidsledighet.

Men dersom de hadde noe arv å etterlate seg og vært eldre slik at dødsfall faktisk var en mulighet de neste årene - så ville jeg blitt skuffet over at de testamenterte bort alt til veldedighet istedenfor til niesene og nevøen sin (mine barn). Vi har ikke veldig god råd, og mine søsken har hatt god kontakt med barna mine i alle år, så at de spesifikt testamenterte bort arven til noen andre ville føltes som et "jeg likte dere ikke EGENTLIG, altså!". 

Anonymkode: 95b03...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har 2 barnløse søsken, som nok ikke kommer til å etterlate seg noe særlig arv - de er bortimot 50 begge to, leier hver sin leilighet og ene er uføretrygdet, andre har et ganske ustabilt liv med mye arbeidsledighet.

Men dersom de hadde noe arv å etterlate seg og vært eldre slik at dødsfall faktisk var en mulighet de neste årene - så ville jeg blitt skuffet over at de testamenterte bort alt til veldedighet istedenfor til niesene og nevøen sin (mine barn). Vi har ikke veldig god råd, og mine søsken har hatt god kontakt med barna mine i alle år, så at de spesifikt testamenterte bort arven til noen andre ville føltes som et "jeg likte dere ikke EGENTLIG, altså!". 

Anonymkode: 95b03...112

Men nå har min familie så god råd at det blir en dråpe i havet, og det jeg testamenterer til er noe som er svært viktig for meg. 

Anonymkode: 9d106...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har 2 barnløse søsken, som nok ikke kommer til å etterlate seg noe særlig arv - de er bortimot 50 begge to, leier hver sin leilighet og ene er uføretrygdet, andre har et ganske ustabilt liv med mye arbeidsledighet.

Men dersom de hadde noe arv å etterlate seg og vært eldre slik at dødsfall faktisk var en mulighet de neste årene - så ville jeg blitt skuffet over at de testamenterte bort alt til veldedighet istedenfor til niesene og nevøen sin (mine barn). Vi har ikke veldig god råd, og mine søsken har hatt god kontakt med barna mine i alle år, så at de spesifikt testamenterte bort arven til noen andre ville føltes som et "jeg likte dere ikke EGENTLIG, altså!". 

Anonymkode: 95b03...112

De er ikke pålagt å gi ei krone til dine barn. De gjør akkurat som de vil med sine egne penger. Handler ikke om dine barn ble "likt" eller ikke.

Anonymkode: 02b4f...d4c

[AnonymBruker]

Jeg har valgt meg ut min niese, siden hun ikke har arv i vente fra morsiden.

Nå er det ikke mye som blir å arve etter meg siden jeg er minsteufør med betydelige helserelaterte utgifter.

Men ønsker at hun får det som er igjen. Mitt andre søsken og hennes barn nærmest»vasser» i penger, så det tenker jeg er en god løsning.

Så får tiden vise hva som (evt) står igjen.

Jeg tenker å prioritere meg selv og min helse, da jeg er alene og ikke har familie som støtter økonomisk ved behov.

Anonymkode: 53f66...b51

[AnonymBruker]

Jeg har barn, men jeg har likevel tenkt til å leve livet. Skal ikke leve kjipt og sparsommelig på mine eldre dager bare for at barna skal arve.

Anonymkode: da6e3...5f4

[AnonymBruker]

Jeg skal leve livet som pensjonist, og skrive testamente for det som måtte bli til overs. Søsken har ikke vært der for meg, så vil at verdiene går til et godt formål og til venners barn.

Anonymkode: 3de2d...103

[AnonymBruker]

Vi sitter godt i det. Vi bruker mye, tenker oss ikke om når det er noe vi har lyst på, restaurantbesøk, eller ferier. Men vi bruker ikke penger bare for å bruke, det gir oss ingen verdi, og er heller ikke ok med tanke på miljøet. Så det blir nok en god slump igjen etter oss. Personlig krysser jeg fingrene for at det åpnes for flere private løsninger i Norge, slik at vi i alderdommen kan bruke penger på privat helsevesen, og etterhvert private omsorgsalternativer, da klarer vi nok å bruke en del. 

Per nå sier testamentet at alt skal deles likt på våre søsken. Etterhvert vil vi endre det slik at det deles på nevøer og nieser. Ser alle disse ut til å ha mer enn nok, og har etablert seg på boligmarkedet, vil vi disponere en større andel til veldedige organisasjoner. 

Anonymkode: b792c...b45

[miss summers]

Mine tantebarn skal arve meg, med glede. Jeg har seriøst verdens fineste tantebarn 🥰

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har barn, men jeg har likevel tenkt til å leve livet. Skal ikke leve kjipt og sparsommelig på mine eldre dager bare for at barna skal arve.

Anonymkode: da6e3...5f4

Samme her. 

Tror barna mine hadde blitt skuffet om jeg sparte alt til dem og levde sparsommelig selv. Forhåpentligvis er de godt voksne når jeg dør, og har så de klarer seg selv.

Det vil garantert bli igjen nok til barna, heldigvis har jeg klart meg rimelig greit de siste årene, så det vanker nok litt både på meg og dem. 

De får litt nå også, men så voldsomt store summer har jeg ikke gitt bort, de må lære seg å klare seg selv. 

[AnonymBruker]

Mine flotte tantebarn arver meg, håper de får nytte av pengene!

Anonymkode: bb143...bbf

[AnonymBruker]

Vi har god økonomi. Vi sparer oss ikke til fant, men det kommer likevel til å være en del igjen etter oss når vi dør. Det skal niesene og nevøene våre få.

Anonymkode: 7906a...a5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har 2 barnløse søsken, som nok ikke kommer til å etterlate seg noe særlig arv - de er bortimot 50 begge to, leier hver sin leilighet og ene er uføretrygdet, andre har et ganske ustabilt liv med mye arbeidsledighet.

Men dersom de hadde noe arv å etterlate seg og vært eldre slik at dødsfall faktisk var en mulighet de neste årene - så ville jeg blitt skuffet over at de testamenterte bort alt til veldedighet istedenfor til niesene og nevøen sin (mine barn). Vi har ikke veldig god råd, og mine søsken har hatt god kontakt med barna mine i alle år, så at de spesifikt testamenterte bort arven til noen andre ville føltes som et "jeg likte dere ikke EGENTLIG, altså!". 

Anonymkode: 95b03...112

Hva har barna dine gjort for dem? Skjønner ikke tankegangen din i det hele tatt. De har ikke egne barn og da skal de automatisk prioritere dine barn? Hva hvis de har en hjertesak, er det ikke nok at dine barn arver sine foreldre som de fleste andre. Dummeste jeg har hørt. 

Anonymkode: 5ca1a...8e4

[Morten1]

Jeg er kun onkel til en person. Denne personen har jeg en relasjon til så for meg blir det naturlig å gi denne noe. Men jeg skal jo leve også. Så langt har jeg fortsatt lån på huset så og jeg er jo ikke akkurat pensjonist ennå så det er noen år frem i tid. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg aldri får direkte arvtakere, så kommer jeg nok til å testamentere bort noe til relativt nær familie som kan trenge det. Akkurat nå vet jeg ikke hvem det skulle være, de fleste har mer enn nok av hva de trenger i livet, men følger jo litt med. Jeg har også enkelte gode vennskap på listen, type venner fra tidlig barndom som jeg ikke ville nølt å ha på testamentet. Andre ting som er i tankene er en veledig organisasjon. 

Anonymkode: d3137...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hva har barna dine gjort for dem? Skjønner ikke tankegangen din i det hele tatt. De har ikke egne barn og da skal de automatisk prioritere dine barn? Hva hvis de har en hjertesak, er det ikke nok at dine barn arver sine foreldre som de fleste andre. Dummeste jeg har hørt. 

Anonymkode: 5ca1a...8e4

Det er akkurat det.

Jeg setter stor pris på mine nevøer og nieser. Men det er et ekstremt ensidig forhold. De har i alle år fått gaver, turer, oppmerksomhet, pass og omsorg. Det er knapt et takk. Når de blir eldre så skjer livet, fest, studier, kjærester, og all kontakt er enveis. Og foreldrene er ikke så mye bedre - de "voksne" trenger jo ikke gaver på julaften, så der sitter jeg og mannen tomhendte år etter år, selv om vi bruker tid og 10 000+ på gaver til andre. Jeg er jo nå nysgjerrig på om de vil inkludere oss når de blir eldre, og vi ikke har våre foreldre lengre. 

Om de eller foreldrene hadde sittet der og forventet arv ville jeg faktisk gitt bort på trass. 

Anonymkode: b792c...b45

[AnonymBruker]

Spennende problemstilling, da jeg selv har en barnløs søster og har «tatt det som en selvfølge» at mine barn arver henne.

Hadde min søster tjent pengene selv, så hadde jeg nok ikke hatt den tanken. Da hadde jeg syntes det var rett og rimelig at hun valgte ut i fra egne interesser.

Men min søster har aldri tjent en krone selv, det hun har, det har hun arvet fra våre foreldre (og besteforeldre), som elsket barna mine. Jeg tror absolutt de ville satt pris på at pengene ble i familien, og ikke gikk «til hjemløse katter». 
 

Jeg mener absolutt at min søster er i sin fulle rett til å bruke opp pengene, men å selge leilighet for å bruke opp slik at det ikke er noe igjen, er jo litt risikofylt da man aldri vet hvor lenge man lever.

Anonymkode: 697f3...923

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er litt vanskelig, egentlig, men jeg tror jeg kommer til å bruke opp så mye jeg kan av oppsparte penger. Mannen min kommer til å arve det vi eier sammen, og pga at jeg har en kronisk sykdom kommer antakeligvis han til å overleve meg. Vi er i en situasjon der han har søsken mens jeg er enebarn. Jeg er ikke så interessert i at hans søsken og deres barn skal arve meg i neste omgang, selv om det blir indirekte. 

Grunnen er at mannen min bestandig har blitt forfordelt i familiesammenheng. Foreldrene, som er rike, har alltid gjort stor forskjell på søsknene. De har gitt hus, leiligheter, biler og dyre studieopphold i utlandet til de andre barna sine, mens mannen min aldri har fått noe i nærheten av slike gaver. Søsknene har dermed hatt det langt enklere, uten at de forstår det selv. De tar disse gavene som en selvfølge.

Hvis mulig håper jeg derfor at mannen min realiserer så mye som mulig av de verdiene vi sammen har jobbet for, og bruker pengene på masse moro mens han kan! 

Anonymkode: 3aa4a...ffc