Fattigdom er ikke latskap

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som  alltid har tenkt at fattigdom ikke eksisterer i Norge. Og at fattige her må prioritere annerledes og disponere pengene sine på en annen måte.  

Helt frem til jeg stod der selv.  Jeg hadde både universitetsutdanning og hadde nylig fått meg god jobb. Nykjøpt bolig og nedbetalt bil.  "Alt " på stell. Til og med ektemann var på plass. Så ble jeg rammet av sykdom, alvorlig sykdom i min "beste" alder.  Omtrent samtidig ble det slutt mellom meg og mannen min.  Leiligheten solgte vi, og satt igjen med en liten sum hver som gikk med til megler. 

Jeg var inn og ut av sykehuset,  ble "frisk" men ettervirkningene jeg må leve med gjør at jeg ikke kan jobbe noen gang. Jeg er ufør. Nå skal jeg overleve på 18000kr i måneden. 

Jeg betaler 12000 kr i husleie,  resterende 6000kr skal dekke strøm,  internett,  mobil, mat, klær og alt annet.  Utgifter til lege og medisiner frem til frikort er opparbeidet må også dekkes av disse pengene. 

Og det går bra, stort sett,  fordi jeg er kjempeflink til å disponere pengene mine. Men den dagen jeg må til tannlege eller hvis kjøleskapet ryker, sliter jeg. Hvis jeg kun bruker 2000kr på mat, bruker så lite strøm som mulig (500kr), så har jeg muligheten til å sette av 1000kr til sparing i måneden.  Dette greier jeg 7 av 12 måneder i året, greier det ikke når jeg ikke har frikort og i desember.  

Ferie, frisør, restaurantbesøk,  shopping er en luksus jeg aldri vil ha råd til å unne meg. Det samme gjelder å besøke familie og venner som bor utenfor månedskortets rekkevidde. For å ta drosje eller tog er utenkelig dyrt, flytur har jeg ikke råd til. Dette er grunnen til at jeg er bosatt i Oslo også, til tross for den dyre husleien,  det er her alle venner og familiemedlemmer bor. Flytter jeg vekk blir jeg ensom. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med innlegget mitt. Ønsker egentlig bare å fortelle dere at virkeligheten ikke er så svart hvitt. Alle uføre er ikke bare late mennesker som ikke vil bidra med noe. Alle fattige er ikke bare idioter som ikke kan disponere pengene sine rett. Jeg måtte faktisk stå i det selv for innse dette.

 

Anonymkode: d9aa8...7e3

[AnonymBruker]

Da har du vært uheldig ❤ Har du ikke slektninger du kan få litt økonomisk hjelp fra? Og må du virkelig ha 12000 i husleie, hvordan bor du da?

Anonymkode: e1a38...90d

[Michaelhe]

Hvis du har to soners måndeskort med honør til rundt 700-800, så har du jo muligheter for å lete etter billigere bolig innenfor dette kortets dekningsområde? Er det realistisk i dette området? Du må nesten sjekke finn.no. Alternativt kan du overføre beløper fra husleie til transport, og utvide området. Men passe på at du tjener på det.

 

Endret 29. september 2021 av Michaelhe

[AnonymBruker]

Fattigdom er ikke latskap nei, men det er ofte et resultat av dårlig prioritering. Får flere barn før man har utdanning og inntekt f.eks, ikke spare mens det kommer penger inn, gå i kvinnefella, insistere på å bo dyre steder ect. Eller for deg som har vært frisk, å ikke bruke penger på en uføreforsikring. 

Anonymkode: e3989...234

[AnonymBruker]

Ingen er nødt til å betale 12000 i husleie.

Anonymkode: 57cab...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er en av de som  alltid har tenkt at fattigdom ikke eksisterer i Norge. Og at fattige her må prioritere annerledes og disponere pengene sine på en annen måte.  

Helt frem til jeg stod der selv.  Jeg hadde både universitetsutdanning og hadde nylig fått meg god jobb.

Jeg synes det er veldig bekymringsfullt at du har universitetsutdanning og ikke ante det var fattigdom i Norge. 

Anonymkode: 6e0be...101

[AnonymBruker]

Synd at du måtte komme oppi en sånn situasjon før du skjønte hvordan det er å være fattig i Norge. Selv innvandrere lever fetere! Det er nok flere som tenker som deg at vi fattige ikke kan å bruke penger. Håper du finner deg en mann slik at livet blir litt "rikere" å leve.

Anonymkode: c2bee...d92

[AnonymBruker]

Fattigdom er relativt. Du har tak over hodet og penger til mat. Sammenlignet med Somalia eller lignende er du rik, så da skjønner jeg at du ikke trodde det fantes fattige.

Anbefaler også å flytte ut av byen - høres ut som du bor i sentrum? Du jobber ikke, så da skal det antakelig gå fint å bo billigere et annet sted og ta tog/buss til byen når du må?

Anonymkode: 26544...302

[AnonymBruker]

Takk for at du deler, ts. 
 

Det er fint med en påminnelse at livet fort kan endre seg og ikke helt det man forventet. Veldig leit at livet ble slik for deg. 
 

Jeg ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: 51123...03b

[AnonymBruker]

Tja, selv i ditt tilfelle er det vel snakk om litt latskap? 

Nå til dags skal du være VELDIG syk for å ikke kunne jobbe. Selv om man ikke lenger kan jobbe som det man er utdannet som, kan man jobbe med noe annet. Nå er det jo også veldig mye man kan jobbe med hjemmefra. 

Og du MÅ jo heller ikke betale 12.000 i husleie. Begge deler er valg du har tatt, som i sum gjør at du har dårligere råd enn mange. Men selvsagt, klarer du å spare 1000 kroner flere måneder er du jo på ingen måte fattig sammenlignet med veldig mange andre. 

Anonymkode: 294de...826

[Gjest Airman]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er en av de som  alltid har tenkt at fattigdom ikke eksisterer i Norge. Og at fattige her må prioritere annerledes og disponere pengene sine på en annen måte.  

Helt frem til jeg stod der selv.  Jeg hadde både universitetsutdanning og hadde nylig fått meg god jobb. Nykjøpt bolig og nedbetalt bil.  "Alt " på stell. Til og med ektemann var på plass. Så ble jeg rammet av sykdom, alvorlig sykdom i min "beste" alder.  Omtrent samtidig ble det slutt mellom meg og mannen min.  Leiligheten solgte vi, og satt igjen med en liten sum hver som gikk med til megler. 

Jeg var inn og ut av sykehuset,  ble "frisk" men ettervirkningene jeg må leve med gjør at jeg ikke kan jobbe noen gang. Jeg er ufør. Nå skal jeg overleve på 18000kr i måneden. 

Jeg betaler 12000 kr i husleie,  resterende 6000kr skal dekke strøm,  internett,  mobil, mat, klær og alt annet.  Utgifter til lege og medisiner frem til frikort er opparbeidet må også dekkes av disse pengene. 

Og det går bra, stort sett,  fordi jeg er kjempeflink til å disponere pengene mine. Men den dagen jeg må til tannlege eller hvis kjøleskapet ryker, sliter jeg. Hvis jeg kun bruker 2000kr på mat, bruker så lite strøm som mulig (500kr), så har jeg muligheten til å sette av 1000kr til sparing i måneden.  Dette greier jeg 7 av 12 måneder i året, greier det ikke når jeg ikke har frikort og i desember.  

Ferie, frisør, restaurantbesøk,  shopping er en luksus jeg aldri vil ha råd til å unne meg. Det samme gjelder å besøke familie og venner som bor utenfor månedskortets rekkevidde. For å ta drosje eller tog er utenkelig dyrt, flytur har jeg ikke råd til. Dette er grunnen til at jeg er bosatt i Oslo også, til tross for den dyre husleien,  det er her alle venner og familiemedlemmer bor. Flytter jeg vekk blir jeg ensom. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med innlegget mitt. Ønsker egentlig bare å fortelle dere at virkeligheten ikke er så svart hvitt. Alle uføre er ikke bare late mennesker som ikke vil bidra med noe. Alle fattige er ikke bare idioter som ikke kan disponere pengene sine rett. Jeg måtte faktisk stå i det selv for innse dette.

 

Anonymkode: d9aa8...7e3

Hele begrepet " fattig" er diskriminerende og stigmatiserende ettersom det ned stammer fra begrepet fatigue, som betyr hjernesløvhet.. En sløvet tilstand. Slik z har du jo motbevist det ved å ha vært på universitetet men likevel fått mindre ressurser å leve av.