Jeg føler meg sviktet

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten nå litt over 4 år og er samboere. Jeg er 23 og han er 29.

For ca to uker siden tok jeg ham til siden og fortalte jeg hadde vært i kjelleren og hadde det ikke noe godt for tiden. Før jeg valgte å fortelle dette trakk jeg meg tilbake og ville hellst bare være for meg selv. Han sier ikke stort og sier alltid ''Jeg vet ikke''. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si''. Senere den kvelden så tok jeg meg en dusj og ut av det blå så valgte han å skremme meg mens jeg dusjet og jeg ble først forbanna så jeg kastet en shampoo flaske etter han så ble jeg skuffet og egentlig veldig såret av han valgte å gjøre dette da jeg tidligere den dagen hadde fortalt at jeg ikke har det så bra for tiden. Han sier han skal være der for meg og prøver så godt han kan. Men å ikke klare å si noe som helst og i tillegg velge å skremme meg (som han vet jeg hater ellers) på en slik dag er bare så barnslig. 

Siden den dagen har jeg vært litt innesluttet og kjenner jeg egentlig ikke orker å si noe.  Dessuten så vet han ikke hva ''jeg elsker deg'' innebærer da han selv sier han ikke vet selv hva det føles og hva det betyr. Men sier han håper han gjør det en dag.
Vi har også kranglet en del for en god tid tilbake og da blir han forbanna og skal ''straffe'' meg med stillhet og slik kan det være i flere dager selv om det kan være en bagatell. Han sier aldri unnskyld eller prøver å ordne opp etter en krangel. 
Er dette noe å satse på eller er gresset grønnere på den andre siden mon tro? 
Jeg synes jeg fortjener å bli elsket av noen som faktisk vet hva det innebærer og ikke sier det kun for å si det tilbake. Jeg fortjener å prate om vanskelige ting og bli hørt, forstått og føle omsorg. Tar gjerne mot innspill eller om noen har vært borti noe slikt selv da jeg føler meg litt rådvill. Jeg skulle ønske dette fungerte men jeg tror ikke det er realistisk. 

Anonymkode: a2087...b0b

[AnonymBruker]

Du trenger psykolog, ikke forhold tenker jeg. Gå ut av forholdet og gå til fastlege og få henvisning til psykolog. Du må elske deg selv før du elsker andre. 

Anonymkode: ac892...def

[AnonymBruker]

Jeg tror det du beskriver er en kombinasjon av ulike ting. Du er deprimert og avvisende, det er forvirrende/vondt for han. Du legger noe helt annet i ord enn han gjør (ulikt kjærlighetsspråk). Han har noen umodne takter. 

Det å ha en psykisk knekk, og virkelig være nedfor, er noe mange ikke har et konsept om, med mindre de har vært der selv. Jeg opplevde det samme i et av mine tidligere forhold - der jeg var den som virkelig ikke forstod. Det er fryktelig krevende å være sammen med noen som bare var knapp og innesluttet. Man vet ikke hva man skal gjøre, og på toppen av det føler man seg dønn alene i forholdet. 

Og dette med elsker deg... det har heller aldri betydd noe for meg. Jeg vet at mannen setter meg foran alt, jeg trenger ikke høre han drive og si det. Var med nok av de som brukte dette som tomme ord før jeg følte hva det var. 

Straff og silent treatment er ikke greit, slik oppførsel aksepterer jeg ikke i et forhold. Og selvfølgelig skal man forsøke å ordne opp etter en krangel, og evne å si unnskyld.

Anonymkode: 022c4...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har vært sammen med kjæresten nå litt over 4 år og er samboere. Jeg er 23 og han er 29.

For ca to uker siden tok jeg ham til siden og fortalte jeg hadde vært i kjelleren og hadde det ikke noe godt for tiden. Før jeg valgte å fortelle dette trakk jeg meg tilbake og ville hellst bare være for meg selv. Han sier ikke stort og sier alltid ''Jeg vet ikke''. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si''. Senere den kvelden så tok jeg meg en dusj og ut av det blå så valgte han å skremme meg mens jeg dusjet og jeg ble først forbanna så jeg kastet en shampoo flaske etter han så ble jeg skuffet og egentlig veldig såret av han valgte å gjøre dette da jeg tidligere den dagen hadde fortalt at jeg ikke har det så bra for tiden. Han sier han skal være der for meg og prøver så godt han kan. Men å ikke klare å si noe som helst og i tillegg velge å skremme meg (som han vet jeg hater ellers) på en slik dag er bare så barnslig. 

Siden den dagen har jeg vært litt innesluttet og kjenner jeg egentlig ikke orker å si noe.  Dessuten så vet han ikke hva ''jeg elsker deg'' innebærer da han selv sier han ikke vet selv hva det føles og hva det betyr. Men sier han håper han gjør det en dag.
Vi har også kranglet en del for en god tid tilbake og da blir han forbanna og skal ''straffe'' meg med stillhet og slik kan det være i flere dager selv om det kan være en bagatell. Han sier aldri unnskyld eller prøver å ordne opp etter en krangel. 
Er dette noe å satse på eller er gresset grønnere på den andre siden mon tro? 
Jeg synes jeg fortjener å bli elsket av noen som faktisk vet hva det innebærer og ikke sier det kun for å si det tilbake. Jeg fortjener å prate om vanskelige ting og bli hørt, forstått og føle omsorg. Tar gjerne mot innspill eller om noen har vært borti noe slikt selv da jeg føler meg litt rådvill. Jeg skulle ønske dette fungerte men jeg tror ikke det er realistisk. 

Anonymkode: a2087...b0b

Nei jeg var ikke i kjelleren pga han. Det var pga noe annet som hadde skjedd. 

Anonymkode: a2087...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du trenger psykolog, ikke forhold tenker jeg. Gå ut av forholdet og gå til fastlege og få henvisning til psykolog. Du må elske deg selv før du elsker andre. 

Anonymkode: ac892...def

Hvordan kan du si det ut i fra en liten del av et forhold som er skrevet? Å ha det kjipt eller å være i kjelleren betyr ikke at man ikke elsker seg selv. 

Anonymkode: a2087...b0b

[AnonymBruker]

Silent treatment, ikke si unnskyld, ikke vite hva elske er.... Dette er trekk som ikke hører hjemme i et sunt og godt forhold. Jeg har selv vært i et forhold med en emosjonell umoden mann. Vi ble sammen unge. Trodde vi ville modnes, men 10 år senere var det fortsatt ikke bedre... Der var det snakk om mange narsissistiske trekk etter en barndom med en alkoholisert mor.

Anonymkode: 05074...4f5

[Mooza]

Det er nok mange menn som faktisk ikke helt vet hva de skal si eller gjøre når dama er nede. Min mann pleier å flykte fra situasjonen, kjøpe ting- lage middag. Noe praktisk. For han vet ingen annen måte å takle dette på. Han gjør andre ting, prøver å være morsomt- noe som slår ut helt feil. Kanskje det er det din samboer gjør?  Han tenker vel kanskje at det skal muntre deg opp. Han vet ikke helt hva han skal gjøre og kommer med et dumt stunt for å gi deg oppmerksomhet eller lette stemningen på en måte han håper vil hjelpe. Så blir det fullstendig feil for deg. 

Det virker som han mangler verktøy for å løse konflikter eller snakke om følelser. Han har gjerne vokst opp med silent treatment, og da tyr han til det. Man bruker det man er lært opp til. 

Det betyr ikke at han ikke er glad i deg. Han er der og gjør alt galt når du er lei deg, men han er der. Han er vel sammen med deg fordi han liker deg?

 

[AnonymBruker]

Mooza skrev (1 minutt siden):

Han har gjerne vokst opp med silent treatment, og da tyr han til det. Man bruker det man er lært opp til. 

Det betyr ikke at han ikke er glad i deg. Han er der og gjør alt galt når du er lei deg, men han er der. Han er vel sammen med deg fordi han liker deg?

Hallo? Silent treatment er psykisk vold. Bytt ut silent treatment med kvelertak. Hadde det vært greit med kvelertak hvis han hadde vokst opp med det hvis han er glad i TS? TS skal ALDRI godta dårlig oppførsel uansett hvor glad han er i henne eller hva foreldrene har lært han! Ikke silent treatment heller!

Anonymkode: 05074...4f5

[Mooza]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hallo? Silent treatment er psykisk vold. Bytt ut silent treatment med kvelertak. Hadde det vært greit med kvelertak hvis han hadde vokst opp med det hvis han er glad i TS? TS skal ALDRI godta dårlig oppførsel uansett hvor glad han er i henne eller hva foreldrene har lært han! Ikke silent treatment heller!

Anonymkode: 05074...4f5

Jeg sier ikke man skal godta silent treatment. Der skal man sette foten ned. 

Jeg bare sier at det kan være grunnen til at han oppfører seg slik. Han takler nok gjerne ikke følelser og vet ikke hvordan han skal forholde seg. Så da blir han taus som et forsvar. 

Damer har jo en tendens til å bli sinte når de egentlig er lei seg. De vil så gjerne at mannen skal prate med dem. Så er mannen ofte (etter min erfaring) noe umoden på dette feltet.