AnonymBruker Skrevet 28. september 2021 #1 Skrevet 28. september 2021 Jeg er førstegangsmamma og føler ikke jeg gjør jobben min bra nok, selv om jeg bruker hvert minutt av dagen med baby. Hvis jeg legger baby ned i et halvt minutt for å gå på do får jeg dårlig samvittighet. Til og med om jeg sitter ved sidenav føler jeg ikke at jeg kan bryte øyenkontakten, er red for at babyen ikke har godt av tid for seg selv selv om den logiske delen av hjernen godt skjønner at det ikke skader barnet om jeg ikke prater til det hele døgnet. Dette sliter sånn på meg. Jeg er kun lykkelig når babyen smiler, men er redd for at han gjør det for sjeldent også! Er jo ikke vanlig at babyer på 10 uker ler og smiler hele tiden, men det er liksom det jeg forventer at babyen min skal gjøre likevel. Er helt utslitt etter dagen og når jeg legger meg gruer jeg meg til en ny dag med følelsen av ikke å strekke til. Nyter ikke permisjonen i det hele tatt. Noen råd? Anonymkode: 8d79c...076
AnonymBruker Skrevet 28. september 2021 #2 Skrevet 28. september 2021 En ting som hjelper meg i mammarollen om jeg får dårlig samvittighet er: Du kan ikke lære barnet ditt å sette grenser for seg selv, sin kropp osv., om du ikke kan sette grenser for deg selv. Nå har du mulighet til å øve på dette. Når barnet slipper blikket ditt er det barnets signal om at det trenger en pause. Om barnet ikke gråter når du er på do klarer det seg helt fint (og det dør ikke av å gråte av at mor må tisse heller). Øv deg på å lese hva babyen trenger, det høres temmelig slitsomt ut for babyen at du har øyekontakt konstant, det orker ikke babyen din. Prøv å ikke leve så selvutslettende som du gjør nå, se på dine behov også. Anonymkode: cfb3d...d95 6
AnonymBruker Skrevet 28. september 2021 #3 Skrevet 28. september 2021 Tror forøvrig du skal snakke med helsestasjonen om dette. Det kommer til å tære på deg om du skal fortsette sånn. Særlig om du gruer deg til neste dag, så er du inne i et vondt mønster. Anonymkode: cfb3d...d95 4
AnonymBruker Skrevet 28. september 2021 #4 Skrevet 28. september 2021 Dette er ikke flink pike-syndrom, men nerver. Anonymkode: c1df4...b8d 7
AnonymBruker Skrevet 28. september 2021 #5 Skrevet 28. september 2021 Åh huff det høres så slitsomt ut. Jeg tenkte av og til på hvordan babyer har hatt det (og fortsatt har det) andre steder en akkurat her og nå i Skandinavia. Ingen andre babyer har noensinne fått så mye oppmerksomhet som våre. Og det har gått helt fint med dem. Men det høres ut som du er på grensen til angst eller tvangstanker 😕 ta det opp med helsestasjon eller fastlege du, både for noen konkrete råd og evt en henvisning videre. Anonymkode: e5204...14a 5
AnonymBruker Skrevet 28. september 2021 #6 Skrevet 28. september 2021 Du, kjære deg. Baby har godt av å være litt i fred også! Det er fint at du er i nærheten og at du kommer når babyen vil ga kontakt, men det må være vanvittig intenst å holde øyekontakt hele tiden. Kanskje du merker at babyen snur seg litt vekk iblant? Det er godt nok å være i nærheten og respondere ved behov. Babyen din er 10 uker, snart skal han være mer på gulvet og utforske verden på egenhånd, med deg i nærheten men med rom for å bestemme selv hva han vil se på og holde på med Du er god nok! Anonymkode: 1c9a7...35f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå