Skuffa over mannen. Tar ikke tak i ting.

[AnonymBruker]

Etter mange års samliv sitter jeg og føler på at jeg er litt skuffa over mannen min. Da vi møttes i slutten av 20-årene hadde jeg allerede opplevd skilsmisse og en konkurs, så jeg var følgelig helt nede økonomisk. Jeg har brukt veldig mange år på å få på plass en gjeldsordning, som var eneste muligheten for meg å få ryddet opp etter det forrige forholdet. Så på grunn av dette har jeg selvsagt ikke kunnet kjøpe noe hus i alle disse årene. Femten år har gått nå, fikk gjelsordning for noen år siden og er snart ferdig med det. Skulle hatt det for lenge siden, men fikk avslag mange ganger fordi jeg var for "ung" i namsmannens øyne - selv om jeg selvsagt aldri ville ha råd til å betale gjelden. Så det har vært vanskelig, jeg har betalt avdrag på dette i 10 år før jeg fikk på plass en gjeldsordning, i tillegg til å selvsagt betale alle andre utgifter, halvparten av husleie, strøm, mat etc. Har jobbet hele tiden, og betalt min del hele veien. 

Mannen derimot, har aldri vært borti noe slikt økonomisk uføre som meg. Han har hatt mulighet til å kjøpe hus hele tiden. Men han "stresser ikke" med noen ting. Vi bor i den leiligheten som jeg har leid, det er jeg som tar meg av å betale felles regninger i tide, det er jeg som har kontakten med utleier, strømselskaper, tv/internett etc. Så må jeg spørre mannen etter hans halvdel hver måned en to - tre ganger, men så betaler han meg tilbake, det er ikke det. Men det er jeg som ordner med alt.

Jeg har prøvd å forklare ham mange ganger at det ville lønt seg for oss begge hvis han kjøpte et hus. For ham selv, økonomisk så klart, istedenfor å kaste bort penger i husleie til fremmede. Og fordi husene her vi bor er langt rimeligere enn leiemarkedet, ville vi i enkelte tilfeller kommet ut rimeligere, ihvertfall når man tar høyde for skattefordeler etc. Hadde han kjøpt hus for 10 år siden så hadde vi jo vært i en helt annen økonomisk situasjon. Det ville lønt seg for meg og, ettersom jeg kunne kjøpt meg inn i huset etter endt gjeldsordning. Og for en del trivselsårsaker, da jeg trives dårlig i leiligheten og vi ikke har så mange andre muligheter på leiemarkedet. Kjøper vi, får vi en mye bedre bolig til samme pris, og går vi for samme standard så blir det langt rimeligere. Sånn er jo situasjonen for de fleste i dag - det lønner seg å eie, og leiemarkedet er dyrt og består av mye boliger med dårlig standard. 

Nå nærmer jeg meg at jeg snart kan kjøpe bolig selv. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har snakket med mannen om at han burde kjøpe. Det kunne jo fortsatt vært "vi" som kjøper sammen, når vi er enige om at jeg skal kjøpe meg inn etterhvert. Og det er utrolig mange damer som bor i egen eid bolig, men så er det egentlig mannen som eier boligen på papiret. Mange er i samme situasjon - men de leier ikke i 15 år for det. Da kjøper den andre så lenge, så kjøper man seg inn etterhvert. 

Jeg er skuffa over at mannen ikke har skaffet seg finansieringsbevis. At han ikke har fått ut fingen og kjøpt en bolig. Jeg merker at det har påvirket hele mitt syn på ham, og jeg tenker jo at hvis jeg hadde satsa på en annen mann, en det var litt mer tak i, så hadde jeg ikke måttet sitte i denne leiesituasjonen i alle disse årene. Jeg skal selvsagt ikke bytte ut mannen - men jeg kan ikke hjelpe for at dette har påvirket mitt syn på ham. Jeg vet ikke helt hva jeg føler, men det føles på en måte som at jeg ser på ham litt som en tusseladd. En som det ikke er noe tak i i det hele tatt, en som jeg må ordne opp for, nesten som en sønn.

Vet ikke hvor jeg vil med dette heller, bare få lufta tankene egentlig. Kan gjerne få innspill på om jeg er urimelig, eller hva andre tenker om dette. 

Anonymkode: 12258...689

[AnonymBruker]

Ingen...? 

Problemet mitt ligger nok i det at jeg føler at to personer som er sammen er et par, en enhet. Og når den ene er nede på et område, enten økonomisk eller noe annet, så skal den andre steppe inn der. Det er det som gjør det godt å være to, at den ene trår til der hvor den andre ikke kan. Når den ene er syk, så pleier den andre. Når den ene gråter, så trøster den andre. Når den ene ikke får kjøpt hus, så må den andre kjøpe det huset. Ellers så er det jo lite vits i å være to. Det er det jeg føler, at jeg ikke har fått noe hjelp av ham på dette punktet i det hele tatt. Økonomisk og boligmessig er det akkurat som om jeg er alene, det er ingen forskjell. Det er ingen som hjelper til med å dra lasset, det er ingen som stepper inn der hvor jeg svikter. Det er problemet.

Ts. 

Anonymkode: 12258...689

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke synes det er noe interessant å eie bolig/ flytte, og trives der dere bor. At han ikke har noen sterke ønsker om boligsituasjonen slik du har? Ta en prat med han om det?

 

Anonymkode: 41516...420

[AnonymBruker]

Forstår absolutt frustrasjonen. Er enig med deg, ønsket når man er et par er jo at man skal være sammen om ting. Der den ene er svak er den andre sterk og stiller opp. 
 

Hvordan er han ellers på å stille opp for deg? Er han en tusseladd på alle ting? Kan hende det er litt sånn han er, at han har lite initiativ og tiltak? Selv om han er «sterkere» enn deg økonomisk så hjelper det jo ikke om han er svakere enn deg når det gjelder initiativ/tiltak.  

Anonymkode: b175d...c78

[got2go]

Du bruker mye ord og legger frem argumenter etter argumenter.  Men jeg syns det skinner gjennom golddigging her. Bare fordi du har rota det til økonomisk  så forventer du at han skal bruke sine penger for at du skal få bo finere og kunne sitte i en kjøpt leilighet. 

Vent noen år til du er økonomisk stabil nok til å kjøpe deg inn sammen med han, noe annet er snylting. 

[AnonymBruker]

got2go skrev (8 minutter siden):

Du bruker mye ord og legger frem argumenter etter argumenter.  Men jeg syns det skinner gjennom golddigging her. Bare fordi du har rota det til økonomisk  så forventer du at han skal bruke sine penger for at du skal få bo finere og kunne sitte i en kjøpt leilighet. 

Vent noen år til du er økonomisk stabil nok til å kjøpe deg inn sammen med han, noe annet er snylting. 

For noe tull.

det hun kom opp i er ikke så uvanlig, skulle hun for resten av livet ikke kunne forvente noe av sin mann uten å bli kalt gold digger? 

jeg skjønner frustrasjonen ts. 
antagelig er det en cocktail av andre trekk som dette i forholdet deres, kanskje også manglende respekt fra hans side

Anonymkode: f483c...734

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For noe tull.

det hun kom opp i er ikke så uvanlig, skulle hun for resten av livet ikke kunne forvente noe av sin mann uten å bli kalt gold digger? 

jeg skjønner frustrasjonen ts. 
antagelig er det en cocktail av andre trekk som dette i forholdet deres, kanskje også manglende respekt fra hans side

Anonymkode: f483c...734

Å forvente at mannen kjøper leilighet fordi hun selv ikke har råd er så max frekt og bare det at ts i tillegg er skuffet over mannen sier sitt. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at kanskje mannen din ikke er en risikotaker på noen som helst måte og synes det er "trygt" å leie, spesielt når du står for alt det praktiske rundt leieforholdet. Litt tafatt, ja.

Men også at han kanskje har fått skrekken ved å høre din historie, dine erfaringer, dine problemer rundt gjeldsordning? Nå skriver du ikke hvorfor du måtte ha gjeldsordning - men er det en mulighet for at han tenker at den siste han ønsker råd om økonomi fra er nettopp deg, som allerede har rotet det til for deg selv og nå prøver å rote til økonomien hans også?

Anonymkode: 1b145...bd6

[AnonymBruker]

Kanskje han har fått inntrykk av at du ser på han som en tusseladd og en sønn og derfor kvier seg til å gjøre en såpass bindende investering med deg.

Anonymkode: c9ae5...56a

[AnonymBruker]

got2go skrev (25 minutter siden):

Du bruker mye ord og legger frem argumenter etter argumenter.  Men jeg syns det skinner gjennom golddigging her. Bare fordi du har rota det til økonomisk  så forventer du at han skal bruke sine penger for at du skal få bo finere og kunne sitte i en kjøpt leilighet. 

Vent noen år til du er økonomisk stabil nok til å kjøpe deg inn sammen med han, noe annet er snylting. 

Snakk om å misbruke ord! Det ts forteller er absolutt relevant, hun virker å være særdeles oppegående i motsetning til deg og  hennes mann. Hun bør bytte han ut, han virker tiltaksløs og lite fremoverrettet, og blir neppe bedre med årene.

Anonymkode: 38bfb...bb4

[AnonymBruker]

Etter mange års samliv med en som tydeligvis har vært seg selv hele veien har det først nå blitt et problem for deg? 

Jeg er kvinne og jeg har ikke helt forståelsen for alle (både kvinner og menn) som lar ting skure og gå i årevis før de tar opp noe som tydeligvis er en issue, og så når de endelig når punktet der det renner over er skuffet over at partneren ikke har endret seg. Vel, newsflash: man kan ikke endre mennesker, de må ønske å endre seg. Hvis ikke han ser at dette er et problem for han, mens det er ett for deg så er det ditt problem, ikke vits å være skuffet over han, vær skuffet over deg selv som har ventet og latt dette skure og gå i årevis. Enten elsker du han på godt og vondt slik han er eller så tar du egne valg deretter.. 

Anonymkode: 295c0...d4b

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Snakk om å misbruke ord! Det ts forteller er absolutt relevant, hun virker å være særdeles oppegående i motsetning til deg og  hennes mann. Hun bør bytte han ut, han virker tiltaksløs og lite fremoverrettet, og blir neppe bedre med årene.

Anonymkode: 38bfb...bb4

Kanskje han er litt skeptisk til å kjøpe leilighet til dem fordi han ser at ts er et surrehode med økonomien? 

[AnonymBruker]

Allerede ved "må spørre han 2-3 ganger hver mnd før han overfører" er noe jeg hadde blitt lei av etter er par måneder. Hvorfor legger han ikke inn fast overføring i nettbanken sin til deg?

Ellers tenker jeg faktisk det er helt fair at han vil vente på deg for å kjøpe. Dere vil jo få noe større da, og det koster mye å kjøpe seg inn - du må betale dokumentavgift om dere ikke er gift.

Det skinner vel litt gjennom at du antar mye her og ikke prater med han om det? Jeg mener du aldri kan hinte eller forvente at en annen person skal skjønne hva du selv tenker på. Du må SI DET til han. "Du, hvorfor syns du det er best å vente med å kjøpe?". Da får du et faktisk svar, og ikke alle antakelsene du har. Jeg kan ikke se at du skriver hva han svarer på alle spørsmålene dine, men noe må det jo være.

Uansett er det opp til deg, jeg hadde ikke orket å være med en helt tiltaksløs mann som ventet over 10 år på boligmarkedet. Gått glipp av mye sparingsmuligheter.

Anonymkode: 541a9...7ec

[Carrot]

Jeg skjønner frustrasjonen over en mann som ikke "tar tak" men på den andre siden - hvorfor skal han forandre noe han er fornøyd med? Det er jo tydelig at han kan surfe på at du ordner opp og slappe av og det har vært OK i en årrekke? 

[Teethgrinding]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er skuffa over at mannen ikke har skaffet seg finansieringsbevis. At han ikke har fått ut fingen og kjøpt en bolig. Jeg merker at det har påvirket hele mitt syn på ham, og jeg tenker jo at hvis jeg hadde satsa på en annen mann, en det var litt mer tak i, så hadde jeg ikke måttet sitte i denne leiesituasjonen i alle disse årene.

Min erfaring er at mennesker med gjeld er raske med å forklare gjelden med utenforliggende omstendigheter. Du hadde en eksmann, han er skyld i din gjeld? Det er plausibelt, men du har i beste tilfelle vært deltaker - i verste tilfelle aktiv bidragsyter til din egen negative egenkapital. 

Ja, du hadde kanskje sittet bedre i det med en annen mann. Akkurat på dette punktet misliker jeg kvinner som deg som vurderer menn som en inntektskilde. Hva min jentekjæreste tjener er irrelevant for meg. Det burde det også være for deg. Har du hørt om likestilling? Eller passer det deg bare når det gjelder ting som gagner deg? Det er fristende å si ta deg sammen og få kontroll over egne penger. Som regel ligger det mer bak en historie om gjeld enn det de gjeldstyngede serverer. Det vet vi alle etter å ha sett 19 sesonger med Lyxfellan. 😂

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg føler at to personer som er sammen er et par, en enhet. Og når den ene er nede på et område, enten økonomisk eller noe annet, så skal den andre steppe inn der.

Her er jeg grunnleggende uenig med deg. Jeg må ordne opp i mine egne ting. Partneren min stiller ikke opp annet enn følelsesmessig. Hun kan gi meg en klem hvis jeg har det vondt, men jeg betaler mine egne regninger. Er det ikke sånn for deg? Spør deg selv hvor rettferdig det er. 

Jeg forstår at du gjerne vil ha en mann som er initiativrik. Det er sexy med menn som har kontroll over eget liv. Det fritar deg likevel ikke fra at du også må være litt sexy og selv ha kontroll. Du har en tusseladd av en mann. Men, la oss være ærlig. Du er litt tusseladd du også. Kanskje dere passer sammen? Hvis du og jeg hadde sittet på første date og du fortalte meg at du hadde gjeldsordning hadde jeg tenkt på mine millioner i banken og takket pent for meg og gått. Er du så sikker på at du vil klare å finne en annen mann som er villig til å overta gjelden din, eller som du sier: "steppe inn" økonomisk? 😉

[AnonymBruker]

Takk for mange interressante innspill i tråden. Ja, kanskje han er så trangsynt at han tror at en konkurs i starten på livet sammenfaller med en dårlig økonomisk sans. Da måtte han i tilfelle overse alle de gode vurderingene jeg har gjort de siste 15 årene, det at jeg er superryddig økonomisk, at det er jeg som tar ansvar for økonomien - og kun basere vurderingen på at man har hatt uflaks i starten på livet. 

For de som lurer på hva den gjelden kom av, så var det eksmannen som drev firma. Han var en "luring" med økonomi, så han sørget for at jeg fikk like mye gjeld som ham da han gikk konkurs. Jeg ble faktisk lurt der, og eksmannen fikk også gjelsordning med en gang. Siste jeg hørte var at han hadde gjort det samme mot ei annen dame.

Vet ikke om "gold-digger" blir helt riktig her. Da jeg møtte mannen min så tjente jeg litt mer enn ham, og han hadde jo som sagt ingenting. Ikke eget hus engang. Hvis jeg var ute etter å sko meg på andres økonomi så vile jeg vel gått etter en som hadde penger kanskje, tror du ikke det? Nei, jeg var utelukkende ute etter en mann som var snill, en som var godhjertet og ikke en "luring" - ettersom jeg hadde brent meg på dette. Og det er han, han er kjempesnill og det finnes ikke noe vondt i ham sånn sett. Han er bare veldig lite selvgående. 

En periode tilbake i tid ville også nåværende mann forsøke å drive eget firma. Så da sa han opp jobben og levde på meg. Han reiste avgårde hver dag, og jeg trodde han jobbet livet av seg. Men det ble ikke noe penger inn, ingenting skjedde. Så siden han levde på meg så begynte jeg å undersøke litt hva han drev med om dagen, og da viste det seg at han ikke jobbet opp noe firma i det hele tatt. Han fikk ikke gjort noen ting om dagen, men dro isteden rundt og skravlet og drakk kaffe med folk han kjente. Så jeg måtte sette foten ned for det "prosjektet" og stille ham et ultimatum om at han måtte ta seg en vanlig jobb igjen og betale sin del av utgiftene. Dette pågikk cirka et år totalt. Idag tjener han noen hundre tusen mer enn meg i året, og skjøtter jobben sin veldig bra. Men jeg føler jo at det ligger en forferdelig latskap i bunnen, selv om jeg den gangen unnskyldte ham ovenfor meg selv med at han sikkert var deprimert.

Han gjør ikke så mye annet heller, nei. Han er veldig ensporet på én hobby, og ellers ser han på tv på fritiden. Han gjør ikke husarbeid, lager ikke mat, men slikt gidder jeg ikke ha noen diskusjon om så jeg bare gjør det selv. Han har jo vært seg selv hele tiden han ja, og har nok aldri vært en som det er tak i. Men jeg er ekstremt selvstendig, så jeg trenger veldig sjelden at noen stiller opp for meg eller ordner noe for meg. Jeg står ikke og venter på at noen andre skal åpne døra når det ringer på, eller at noen andre skal ta opp telefonen og ringe hvis det er et problem - jeg ordner det selv. Jeg leser meg til ting, finner ut av hvordan jeg skal løse problemer, går inn i det, tar tak i det, ordner opp. Jeg er nok helt i andre enden av skalaen hva gjelder selvgåenhet.

Ts.

Anonymkode: 12258...689

[Teethgrinding]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg er ekstremt selvstendig, så jeg trenger veldig sjelden at noen stiller opp for meg eller ordner noe for meg. Jeg står ikke og venter på at noen andre skal åpne døra når det ringer på, eller at noen andre skal ta opp telefonen og ringe hvis det er et problem - jeg ordner det selv. Jeg leser meg til ting, finner ut av hvordan jeg skal løse problemer, går inn i det, tar tak i det, ordner opp. Jeg er nok helt i andre enden av skalaen hva gjelder selvgåenhet.

Ts.

Du trenger likevel en piggy-bank til å få i gang eiendomsinvestering. Du trenger ham for hans inntekt og positive egenkapital. Vær nå ærlig på det i det minste? Hvorfor er du så opptatt av å kamuflere det?

Det er trist å høre at du ble "lurt", men du har som nevnt vært en aktiv deltaker i det selv. Nå betaler du for dumskapen din, eller at du lukket øynene eller hva du nå enn gjorde. 

[AnonymBruker]

Teethgrinding skrev (4 minutter siden):

Du trenger likevel en piggy-bank til å få i gang eiendomsinvestering. Du trenger ham for hans inntekt og positive egenkapital. Vær nå ærlig på det i det minste? Hvorfor er du så opptatt av å kamuflere det?

Det er trist å høre at du ble "lurt", men du har som nevnt vært en aktiv deltaker i det selv. Nå betaler du for dumskapen din, eller at du lukket øynene eller hva du nå enn gjorde. 

Nei, som tidligere nevnt er jeg fullt kapabel til å kjøpe meg hus selv, rett om hjørnet. Og som jeg har fortalt har jo ikke mannen kjøpt noe hus. Det er jo nettopp det som gjør at jeg er litt skuffet. Han hadde hatt mulighet til å endre bosituasjonen vår til der bedre i disse årene som har vært, jeg har ikke hatt muligheten til det. Nå når det endrer seg, og jeg kan kjøpe en bolig, så blir det enda en ting som jeg ordner opp i, enda en ting som jeg fikser helt alene. Det er det som gjør meg skuffet. At han ikke tar tak der hvor jeg ikke kan.

Vi kan sikkert diskutere dumskap, og du kan hevde at alle jenter som er utsatt for uærlige menn bare kan skylde seg selv - me det blir en litt annen diskusjon og et sidespor. 

Ts.

Anonymkode: 12258...689

[bundaberg]

Hvor mye er husleien på? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Allerede ved "må spørre han 2-3 ganger hver mnd før han overfører" er noe jeg hadde blitt lei av etter er par måneder. Hvorfor legger han ikke inn fast overføring i nettbanken sin til deg?

Ellers tenker jeg faktisk det er helt fair at han vil vente på deg for å kjøpe. Dere vil jo få noe større da, og det koster mye å kjøpe seg inn - du må betale dokumentavgift om dere ikke er gift.

Det skinner vel litt gjennom at du antar mye her og ikke prater med han om det? Jeg mener du aldri kan hinte eller forvente at en annen person skal skjønne hva du selv tenker på. Du må SI DET til han. "Du, hvorfor syns du det er best å vente med å kjøpe?". Da får du et faktisk svar, og ikke alle antakelsene du har. Jeg kan ikke se at du skriver hva han svarer på alle spørsmålene dine, men noe må det jo være.

Uansett er det opp til deg, jeg hadde ikke orket å være med en helt tiltaksløs mann som ventet over 10 år på boligmarkedet. Gått glipp av mye sparingsmuligheter.

Anonymkode: 541a9...7ec

"Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forsøkt å snakke med ham om dette," skrev jeg i hovedinnlegget. Med det mener jeg at jeg har tenkt nøye igjennom hvordan jeg skal ta opp dette med ham, deretter lagt tilrette for en god samtale. Dette har jeg gjort mange ganger. Andre ganger har frustrasjonen tatt overhånd, for eksempel i forbindelse med at jeg har vært irritert for noe annet han ikke har giddet å gjort, og det har vært mindre konstruktive diskusjoner om temaet. Jeg har prøvd alle fremgangsmåter for å snakke om dette. Resultatet er rimelig likt hver gang - han jatter med for å få meg til å "bli ferdig å mase." 

Ts

Anonymkode: 12258...689