Kontrollerende kjæreste?

[AnonymBruker]

Kjæresten min forlanger jeg har på snapkartet slik at han kan se hvor jeg er. Snapkartet er laget slik at hvis man ikke er aktiv på Snap over en viss tid, forsvnner man fra kartet. Da begynner spørsmålene? Hvor er jeg? Hvorfor har jeg skrudd av kartet osv..   noe jeg ikke har. Han går også gjennom telefonen av og til. Som alle andre har jeg både gutter og jentevenner, men jeg får alltid spm om hvem disse guttene er, har jeg klint med dem, hatt sex med dem.. Denne sjalusioppføselen kom opp etter at jeg fortalte jeg hadde vært utro i et tidligere forhold. For meg var det riktig å lette på den dårlige samvittigheten som har preget meg i ettertid av den utroskapen. Selv om det hører fortiden til og ikke har noe med han å gjøre. 

Jeg har også funnet ut at han har hatt sporadisk kontakt med jenter han tidligere har møtt på Tinder. Dette var før jeg fortalte om utroskapen min i mitt  tidligere forhold. Han sier han ikke husker at at han møtte dem på tinder og at det kun har vært kontakt på et vennskapelig nivå, ingen flørting osv. Han har heller ikke møtt dem fysisk etter vi ble sammen. Jeg tok kontakt med en av jentene, og hun bekreftet det ikke hadde vært flørting, men at de hadde kontakt selv etter vi ble sammen. Hun visste ikke om meg.

Men han har lyvd om ei annen jente også . Han sier det aldri har vært noe romantisk mellom dem og kun vennskapelig kontakt. Han husker ikke hvor de møttes, men det viser seg det var på dating app og at han har invitert ho flere ganger på date, hjem til seg osv...  Dette fortalte ho meg, ikke han. Meg og hun kommer fra samme sted og har mange felles venner.

Vi har vært sammen i 1 år. Et av mine andre issues med han er at han kjefter på mine barn. Ikke daglig, men noen ganger med noen uker/måneder mellomrom.  Jeg har sagt tydelig ifra at han gjerne må irettesette dem på en måte som ikke gjør dem usikre på han, men aldri i affekt og i sinne. Jeg er den som vil ta ansvar for irettesetting og oppdragelse. 

Det virker som han sliter psykisk, men nekter å ta i mot hjelp. Han sliter også med mye gjeld. Han har et lite fjell av uåpnede brev med regninger som han i periodevis ikke tar tak i. Ser også mye er inkassovarseler. Jeg betaler 90% av alt vi gjør, mat osv. Jeg har svært lite råd og havner i ÷ hver mnd. Jeg har bedt han flere ganger ta kontakt med fastlege og bank. 

Han er svært lite strukturert, jobber hjemmefra, men jeg merker han ofte utsetter/avlyser jobbmøter i siste liten.  Hver gang jeg tar opp ting med han begynner han å gråte, sier han alltid er en skuffelse for folk, blitt mobbet og utestengt helt siden han var liten. Han har også en sønn sent i tenårene som han treffer sjeldent. Mye pga avstand og mye pga han er ei i tenårene som har mye gående for seg selv med venner, skole, aktiviteter, fotball  osv. De bor på ulike deler av landet. Utenom dette forteller han lite om relasjonen deres. Jeg merker at jeg ikke klarer hans byrder alene. Han må få hjelp. Jeg har også nok med meg selv og mine helseutfordringer, som jeg får hjelp for. Men han vil ikke be om hjelp via fastlege. 

Der sksl også sies at han liker voldelig sex. Noen ganger blir det for mye for meg, men det er vanskelig å si ifra. Han har gjentatte ganger sagt i fra at jeg må si ifra  hvor grensen min går og hvis jeg ikke liker noe, men jeg klarer ikke. Her forleden brant han meg.  Det gjorde ufattelig vondt og jeg sa tydelig nei i forkant og at jeg ikke ville, men jeg burde nok brukt kodeordet vårt "rødt", noe som betyr at han slutter og vi avbryter alt.

 

Jeg klarer snart ikke mer. Jeg vil ha én mann med livet på stell, økonomisk og jobbmessig. En som står på, bidrar økonimisk, pleier forholdet sitt med venner og familie. Alle har sine helseutfordringer, men han må kunne få hjelp og ikke "pålegge" meg alt. 

Jeg sliter selv psykisk innimellom, men to med psykiske issues i samme forhold, hvor den ene nekter behandling.... Jeg vurderer å gjøre det slutt... Men samtidig elsker jeg han og alle de gode sidene hans ❤

 

Noen med lignende erfaringer?

Anonymkode: ee0eb...fcb

[AnonymBruker]

Destruktivt, her var det mye på en gang. Mest av hensyn til barna, men også deg selv bør du komme deg ut av forholdet. Det vil aldri bli bedre, heller verre. Det lille som er noe å være glad i han for er ikke nok til å få et bra liv for deg og barna.

Anonymkode: bb792...781

[AnonymBruker]

Mange røde flagg her 🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: 1eac7...dde

[Gjest Alterego666]

Her var det mye å gripe fatt i som ikke er ditt ansvar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjæresten min forlanger jeg har på snapkartet slik at han kan se hvor jeg er. Snapkartet er laget slik at hvis man ikke er aktiv på Snap over en viss tid, forsvnner man fra kartet. Da begynner spørsmålene? Hvor er jeg? Hvorfor har jeg skrudd av kartet osv..   noe jeg ikke har. Han går også gjennom telefonen av og til. Som alle andre har jeg både gutter og jentevenner, men jeg får alltid spm om hvem disse guttene er, har jeg klint med dem, hatt sex med dem.. Denne sjalusioppføselen kom opp etter at jeg fortalte jeg hadde vært utro i et tidligere forhold. For meg var det riktig å lette på den dårlige samvittigheten som har preget meg i ettertid av den utroskapen. Selv om det hører fortiden til og ikke har noe med han å gjøre. 

Jeg har også funnet ut at han har hatt sporadisk kontakt med jenter han tidligere har møtt på Tinder. Dette var før jeg fortalte om utroskapen min i mitt  tidligere forhold. Han sier han ikke husker at at han møtte dem på tinder og at det kun har vært kontakt på et vennskapelig nivå, ingen flørting osv. Han har heller ikke møtt dem fysisk etter vi ble sammen. Jeg tok kontakt med en av jentene, og hun bekreftet det ikke hadde vært flørting, men at de hadde kontakt selv etter vi ble sammen. Hun visste ikke om meg.

Men han har lyvd om ei annen jente også . Han sier det aldri har vært noe romantisk mellom dem og kun vennskapelig kontakt. Han husker ikke hvor de møttes, men det viser seg det var på dating app og at han har invitert ho flere ganger på date, hjem til seg osv...  Dette fortalte ho meg, ikke han. Meg og hun kommer fra samme sted og har mange felles venner.

Vi har vært sammen i 1 år. Et av mine andre issues med han er at han kjefter på mine barn. Ikke daglig, men noen ganger med noen uker/måneder mellomrom.  Jeg har sagt tydelig ifra at han gjerne må irettesette dem på en måte som ikke gjør dem usikre på han, men aldri i affekt og i sinne. Jeg er den som vil ta ansvar for irettesetting og oppdragelse. 

Det virker som han sliter psykisk, men nekter å ta i mot hjelp. Han sliter også med mye gjeld. Han har et lite fjell av uåpnede brev med regninger som han i periodevis ikke tar tak i. Ser også mye er inkassovarseler. Jeg betaler 90% av alt vi gjør, mat osv. Jeg har svært lite råd og havner i ÷ hver mnd. Jeg har bedt han flere ganger ta kontakt med fastlege og bank. 

Han er svært lite strukturert, jobber hjemmefra, men jeg merker han ofte utsetter/avlyser jobbmøter i siste liten.  Hver gang jeg tar opp ting med han begynner han å gråte, sier han alltid er en skuffelse for folk, blitt mobbet og utestengt helt siden han var liten. Han har også en sønn sent i tenårene som han treffer sjeldent. Mye pga avstand og mye pga han er ei i tenårene som har mye gående for seg selv med venner, skole, aktiviteter, fotball  osv. De bor på ulike deler av landet. Utenom dette forteller han lite om relasjonen deres. Jeg merker at jeg ikke klarer hans byrder alene. Han må få hjelp. Jeg har også nok med meg selv og mine helseutfordringer, som jeg får hjelp for. Men han vil ikke be om hjelp via fastlege. 

Der sksl også sies at han liker voldelig sex. Noen ganger blir det for mye for meg, men det er vanskelig å si ifra. Han har gjentatte ganger sagt i fra at jeg må si ifra  hvor grensen min går og hvis jeg ikke liker noe, men jeg klarer ikke. Her forleden brant han meg.  Det gjorde ufattelig vondt og jeg sa tydelig nei i forkant og at jeg ikke ville, men jeg burde nok brukt kodeordet vårt "rødt", noe som betyr at han slutter og vi avbryter alt.

 

Jeg klarer snart ikke mer. Jeg vil ha én mann med livet på stell, økonomisk og jobbmessig. En som står på, bidrar økonimisk, pleier forholdet sitt med venner og familie. Alle har sine helseutfordringer, men han må kunne få hjelp og ikke "pålegge" meg alt. 

Jeg sliter selv psykisk innimellom, men to med psykiske issues i samme forhold, hvor den ene nekter behandling.... Jeg vurderer å gjøre det slutt... Men samtidig elsker jeg han og alle de gode sidene hans ❤

 

Noen med lignende erfaringer?

Anonymkode: ee0eb...fcb

På seg selv kjenner man andre. Han er utro og mistenker du også kan være det, derfor denne intense kontrolleringen fra hans side. 

Anonymkode: 425e4...2e4

[AnonymBruker]

Hva er det du elsker?

Hvilke gode sider oppveier for dette? 

Du setter dårlig eksempel for ungene dine og de får med seg mye mer enn du tror, men du velger ham jo selv.

Anonymkode: 9f55b...8ff

[Diezel]

Kjære deg her er det mye, ta ko takt med en terapaut/psykolog/venn og fortelle om det du opplever. Jeg håper du får styrke til å gå og aldri se deg tilbake

[AnonymBruker]

Det første året er man forelsket, man strekker seg langt for den andre, man viser seg fra sin beste side og klarer å skjule sine dårlige sider. Om man allerede etter så kort tid ser røde flagg så går man. For det eneste jeg kan love deg, 100%, er at disse egenskapene forsterkes etterhvert som forholdet har vart lengre, og han blir eldre. Uansett hvor mye han prøver å skjerpe seg her og nå. Plutselig er du stuck med hus, felles barn, og alt, og det er vanvittig tungt å gå. 

Velger å sitere meg selv, fra en tråd der TS spør hvordan man unngår å bli bedratt i forhold. Jeg har også skrevet det samme i tråder om 1) menn som ikke løfter en finger på hjemmebane. 2) menn som ikke har orden på økonomien . 3) menn som har en sykelig sjalu og kontrollerende oppførsel. 

"Er forholdet ungt, under året, GÅ om de røde flaggene er der. Det er fullstendig bortkastet å begynne å sette regler for andre kvinner på instagram, meldinger på byturer, chat med andre kvinner... Jada, han innretter seg, på kort sikt. Men det eneste du oppnår er å kaste bort enda flere måneder, og så oppdage at han er utro, og at runkebilder på insta bare var toppen av isfjellet. 

Holder på å klikke på tråd etter tråd her inne der naive kvinner vil redde et forhold som kun har vart noen måneder ved å endre han"

Anonymkode: a304a...7aa

[AnonymBruker]

Hva i all verden er det du ser i han? Her må du GÅ, dette vil bare bli verre!

og neste gang drar du ikke en mann inn i livet med barna dine så fort. Det siste barn trenger er å bli kjeftet på av menn de ikke kjenner som du drar inn i huset før du vet om de er bra menn. Dette er definitivt ingen bra mann.

Anonymkode: 9014f...585

[AnonymBruker]

Æsj, hva er poenget med å bruke så mye som et kvarter på denne typen her? Du trenger ikke en mann for å ha det bra. Hvis du skal ha kjæreste, må det jo være for å gjøre livet bedre, ikke verre. 

Anonymkode: 3e926...887