3 åring og vennskap i bhg

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har en 3-åring som begynte i ny barnehage (i tillegg til å gå over til stor avdeling) i august. Barnet har brukt en del tid på å bli trygg, og har fremdeles morgener det ikke vil i barnehagen. Jeg tror at de ansatte organiserer "lekegrupper" og aktiviteter i løpet av dagen, så det er ikke sånn at barnet mitt er alene hele tiden. Men jeg har dessverre ikke inntrykk av at barnet mitt har fått seg noen nære venner enda. Det pleier ikke å være noen barn som løper oss i møte når vi kommer om morgenen f.eks. Barnet mitt er litt forsiktig og sjenert av seg.. Er det grunn til bekymring? Hvor lang tid tar det for 3-åringer å bli godt kjent med andre? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe?

Har tenkt litt på om jeg burde arrangert besøk etter bhg, men samtidig hadde det kanskje blitt litt rart siden barnet mitt ikke virker til å ha noen faste venner det leker med enda... Er redd for at foreldrene tenker litt sånn: "..Å? Går "Jakob" på avdeling med barnet mitt? merkelig at jeg aldri har hørt om han"

Jeg tror heller ikke at barnet mitt tør å reise på besøk hos noen uten meg.. 

Hilsen bekymret førstegangsmamma

 

Anonymkode: 52daf...8d0

[kathan]

Helt vanlig at de ikke har knyttet seg nært til noen enda. Han er bare tre år og har ikke gått på den avdelingen lenge enda. Jeg ville nok gitt det litt mer tid, sånn inn mot jul.  

Samtidig er det ikke alle barn som føler et behov for å leke så mye med andre heller. Noen liker best å være alene og leke for seg selv også, og det må jo være lov tenker jeg 😊

[AnonymBruker]

Han er liten ennå. Jeg tenker at etter jul kan du snakke med personalet hva de ser og spør om du kan gjøre noe for å hjelpe barnet. 

Igjen, han er fortsatt liten og på ny barnehage på stor avdeling og det er ikke lenge siden han begynte. 

Gi det tid 🥰

Anonymkode: 079a8...c27

[AnonymBruker]

Et triks er å si hei til alle barna du møter på, samt foreldre. Vær Åpen og introduser dere begge! Lær deg navnene på de andre, er det bilder av barna på plassene dems? Det kommer seg etterhvert.

Anonymkode: a9ab8...cec

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene deres! Det gjorde meg mer beroliget.

Jeg pleier å si hei til dem jeg møter, men jeg skal lære meg navnene på barna, slik at de kan få en personlig hilsen de også.

Anonymkode: 52daf...8d0

[AnonymBruker]

Hei. Det er meg igjen. Nå, 1mnd senere, ser jeg fortsatt ikke noe tegn til bedring..  

Jeg vet at han egentlig foretrekker å leke med andre, for hjemme vil han alltid ha noen med seg. Jeg har forsøkt å snakke med de ansatte, men det virker som at de er opptatte av å følge barnas egne initiativ. Jeg vet at barnet mitt er litt forsiktig av seg, og sannsynligvis holder seg litt for seg selv med mindre han blir dratt litt i gang. 

Når jeg er med han i andre sammenhenger, pleier jeg å støtte litt opp under kommunikasjonen i starten, også går det av seg selv etter hvert. Jeg skulle ønske barnehagen forsøkte å hekte han på de andre litt mer, og ikke bare la det hvile på barnas egne initiativ. Det er, basert på egne observasjoner og det sønnen min forteller, ingen andre barn som henvender seg til han... 😭 De plager han ikke, men han er ikke regnet med. 

- TS

Anonymkode: bd01e...5a9

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å snart begynne å invitere hjem til dere. Har et barn som er forsiktig av seg, og nå når de fleste barna har fått sine bestevenner er det vanskeligere å få med noen hjem. H*n sitter en del alene i sandkassa ved henting. Tror ikke h*n har noe imot å leke alene, men skulle ønske at jeg hadde tatt mot til meg før. Barnehagen gjør ingenting, her er det opp til foreldrene å skaffe venner 🙂 

Anonymkode: 4a505...cb9

[AnonymBruker]

Har samme utfordring, gutt 3 år. Supersosial egentlig, men litt forsiktig i starten og er nok bedre 1 til 1 enn i en stor gruppe. Virker ikke som om han har noen spesielle på egen gruppe, og at andre kanskje har funnet hverandre. 

Gjør veldig vondt i mammahjertet. Barnehagen sier at det har kommet seg noe, og jeg prøver tidvis å ta initiativ til å møte andre foreldre/barn. Men kjenner det sitter litt langt inne, ettermiddager er hektiske for folk og helger er ofte litt hellige/forbeholdt andre aktiviteter. 

Ville dere andre foreldre syntes det var slitsomt med slike playdater? 

Anonymkode: 7ae9c...897

[AnonymBruker]

Sannheten er at de barnehageansatte ikke har tid til å følge med på noen ting. 

Anonymkode: 81955...aa1

[AnonymBruker]

Er det egentlig forventet at tre år gamle gutter får seg nøre venner? Har også en treåring, men har ikke tenkt over at dette kan bli en problemstilling, enda…

Anonymkode: b037d...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har samme utfordring, gutt 3 år. Supersosial egentlig, men litt forsiktig i starten og er nok bedre 1 til 1 enn i en stor gruppe. Virker ikke som om han har noen spesielle på egen gruppe, og at andre kanskje har funnet hverandre. 

Gjør veldig vondt i mammahjertet. Barnehagen sier at det har kommet seg noe, og jeg prøver tidvis å ta initiativ til å møte andre foreldre/barn. Men kjenner det sitter litt langt inne, ettermiddager er hektiske for folk og helger er ofte litt hellige/forbeholdt andre aktiviteter. 

Ville dere andre foreldre syntes det var slitsomt med slike playdater? 

Anonymkode: 7ae9c...897

Jeg ville ha blitt veldig glad om noen hadde spurt meg! 

Anonymkode: 4a505...cb9

[AnonymBruker]

Dette mener jeg bare godt ment:

Nå må dere som problematiserer dette roe dere HELT ned. Særlig TS. Fram til barna er 4 år leker de mer ved siden av hverandre enn sammen. Vennskap og relasjoner er viktigere fra den alderen. 
 

3-åringer er fortsatt kjempesmå. TS du må ikke pushe dette, la barnet finne seg selv og sin egen plass i barnegruppen. For vårt barn tok det 1 år i helt ny barnehage. Nå som han nærmer seg fire år leker han med to barn fast. Men egentlig bare fordi de er mest lik han. 
 

Slapp av. De er for små, folkens.

Anonymkode: 985d0...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette mener jeg bare godt ment:

Nå må dere som problematiserer dette roe dere HELT ned. Særlig TS. Fram til barna er 4 år leker de mer ved siden av hverandre enn sammen. Vennskap og relasjoner er viktigere fra den alderen. 
 

3-åringer er fortsatt kjempesmå. TS du må ikke pushe dette, la barnet finne seg selv og sin egen plass i barnegruppen. For vårt barn tok det 1 år i helt ny barnehage. Nå som han nærmer seg fire år leker han med to barn fast. Men egentlig bare fordi de er mest lik han. 
 

Slapp av. De er for små, folkens.

Anonymkode: 985d0...7c8

Ikke ts her, men håper det du skriver stemmer. 

Men jeg ser jo at andre på samme alderstrinn har faste venner, og venner som venter på de i gangen ved levering. Og da føler man at sitt barn er litt utenfor...

Anonymkode: 7ae9c...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke ts her, men håper det du skriver stemmer. 

Men jeg ser jo at andre på samme alderstrinn har faste venner, og venner som venter på de i gangen ved levering. Og da føler man at sitt barn er litt utenfor...

Anonymkode: 7ae9c...897

Ja, og da er de heldige. Men det betyr ikke at barnet er verken utenfor eller at det er noe feil.

Ærlig talt, dagens foreldre forventer så ekstremt mye av dagens 3 og 4-åringer. Dere må lese dere opp på barna utvikling og slappe av.

Anonymkode: 985d0...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2021 den 23.19):

Hei! 

Jeg har en 3-åring som begynte i ny barnehage (i tillegg til å gå over til stor avdeling) i august. Barnet har brukt en del tid på å bli trygg, og har fremdeles morgener det ikke vil i barnehagen. Jeg tror at de ansatte organiserer "lekegrupper" og aktiviteter i løpet av dagen, så det er ikke sånn at barnet mitt er alene hele tiden. Men jeg har dessverre ikke inntrykk av at barnet mitt har fått seg noen nære venner enda. Det pleier ikke å være noen barn som løper oss i møte når vi kommer om morgenen f.eks. Barnet mitt er litt forsiktig og sjenert av seg.. Er det grunn til bekymring? Hvor lang tid tar det for 3-åringer å bli godt kjent med andre? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe?

Har tenkt litt på om jeg burde arrangert besøk etter bhg, men samtidig hadde det kanskje blitt litt rart siden barnet mitt ikke virker til å ha noen faste venner det leker med enda... Er redd for at foreldrene tenker litt sånn: "..Å? Går "Jakob" på avdeling med barnet mitt? merkelig at jeg aldri har hørt om han"

Jeg tror heller ikke at barnet mitt tør å reise på besøk hos noen uten meg.. 

Hilsen bekymret førstegangsmamma

 

Anonymkode: 52daf...8d0

Det tar tid  Og de er bare 3 år...
Men snakk med de i bhg om bekymringen din! De skal støtte deg, viktig del av deres jobb faktisk. Så be om en samtale og ta opp temaet. Så kan de holde deg orientert. Kanskje skjer det mye ila dagen du ikke ser, som de da kan formidle. Samt at de har tonnevis av erfaring med dette og vet hva som er normalt og ikke. Og når du kan forvente å begynne å høre snakk om venner osv. Her tok det vel ikke av før etter 4-års dagen. 3,5 åringen blir 4 i mars og først nå har konseptet "bestevenn" (som jeg ikke liker, men hun bruker det i form av sin faste lekevenn i bhg) kommet frem. De startet på ny avdeling i juni, og nå begynner det å komme flere og flere barn for å møte henne når hun kommer. Ikke at de fyker ut i lek sammen eller noe, men de dukker opp spnn tydelig glade for å se henne. Det er koslig. Men tok fra juni til nå faktisk. Litt pga det er nytt, og slik er barn. Det tar tid! Og litt fordi hun blir eldre og leker mer og mer på nivå med de andre. Slik blir de bedre kjent. Hun er "koronabarn" i den fortsand at det sosiale har vært begrenset alt for stor del av hennes liv. Så i motsetning til storessøter som har masse venner, hadde mange 3-årsdager å gå i og playdates etc i 3-års alder (med foreldre selvsagt), så har lillesøster hatt ingenting. Nå fikk jeg fisket ut telefonnummer til mammaen til denne faste lekevennen. bare vi får et øyeblikk uten sykdom inviterer vi henne på besøk med mamma eller pappa  Så får foreldre kaffe og bli litt kjent med oss, mens barna kan leke litt. Det er en kjempefint start når de er 3. Magisk effekt å være på besøk hjemme hos hverandre. Bygger virkelig vennskap. Og oftest hyggelig da å snakke litt med foreldrene også. Plutselig blir det varig vennskap og stor behov for å kommunisere med foreldrene gjennom årene uansett. Så å invitere, servere, by litt på seg selv for å etablere et enkelt forhold også til foreldrene er en god ide.

Og ellers kan man jo bare arrangere noe hjemme for barnegruppa, et passende antall. Må ikke være bursdag. Naboen hadde nettopp stor halloweenfest for avdelingen i barnehagen! Barna er 2 år... så det var drøyt tidlig. Mest viktig for foreldrene tror jeg. Men uansett, når de er tre kan du eks invitere alle/mange (ta en gruppe som passer) til eks pepperkakebaking før jul? Evt i slutten av november? Eller enda bedre, pynting av pepperkaker, det er stas! Evt julehobbyverksted, eller hva som helst bare for å få samlet dem hjemme hos dere. Inviter med foreldre, de får kaffe og servering og er selvsagt med sitt eget barn så tidlig. Så blir foreldre bedre kjent også.

Er fortsatt takknemmelig for den mammaen som hadde skjønt dette og inviterte gruppa til mi eldste i 3-års dag... Alle foreldre fikk møttes, barna fikk fin opplevelse sammen, de andre foreldrene fulgte på med sine bursdager med den samme gruppa, og de har vært en sammensveiset gjeng med skikkelig fine unger siden den dagen. Helt gull altså! Her får vi vente på 4-års dag i mars og invitere alle jenter på avdelingen tror jeg. Det blir skikkelig stas! Håper korona ikke er i veien lenger da. Misliker sterkt det pandemien har gjort for det sosiale for de minste. Så må sette inn ekstra tiltak for yngste sin del.

Anonymkode: b425b...92f