Barnefar trosser mine valgt

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, er skilt fra barne far for 8 år siden. Jeg har valgt å ikke ha kontakt med min mor, etter en traumatisk barndom. Det tok meg lang tid, mange tårer og mye tanker å komme frem til et sånt valg. Men dette ble støttet av barnefar og som han sa «at den dama fører ikke noe godt med seg» En stund så hadde jeg dårlig samvittighet for å «ta» fra barna bestemor, men jeg vet at hun ikke fortjener å være bestemor heller. Dette har gått fint i tre år, men nå hører jeg og forstår at han har tatt opp igjen kontakten med hun.. Hun møter barna og sitter barnevakt for han på hans pappa helger - og jeg har prøvd å ta dette opp med han. Forklart han at dette er ikke greit for meg, at dette setter barna i en vanskelig situasjon! Men han ber meg bare om å ikke blande meg inn i hva han velger å gjøre når han har barna.. Jeg er så fortvila og redd da jeg (og han) vet så inderlig godt hva den dama er i stand til.. Og nå er han i ferd med å trampe rett opp i galskapen hennes og lar hun få fri tilgang til mine barn. Hvor er mine rettigheter? Har han noe med å opprettholde en kontakt for mine barn jeg ikke ønsker de skal ha? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, blir bare satt helt ut av hvor liten respekt man kan ha for den man en gang valgt å få barn sammen med..

Anonymkode: c39de...3c6

[AnonymBruker]

Det er vel flere ting du kan prøve på.

- Kommer an på hva din mor gjorde mot deg som liten, var det noe som brøt loven så kan du kontakte barnevernet med bekymringsmelding.

- Eller du kan prøve å eie situasjonen og ta opp kontakten med din mor, så du starter å styre samværet som hun får ha.

Anonymkode: c4cec...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har to barn, er skilt fra barne far for 8 år siden. Jeg har valgt å ikke ha kontakt med min mor, etter en traumatisk barndom. Det tok meg lang tid, mange tårer og mye tanker å komme frem til et sånt valg. Men dette ble støttet av barnefar og som han sa «at den dama fører ikke noe godt med seg» En stund så hadde jeg dårlig samvittighet for å «ta» fra barna bestemor, men jeg vet at hun ikke fortjener å være bestemor heller. Dette har gått fint i tre år, men nå hører jeg og forstår at han har tatt opp igjen kontakten med hun.. Hun møter barna og sitter barnevakt for han på hans pappa helger - og jeg har prøvd å ta dette opp med han. Forklart han at dette er ikke greit for meg, at dette setter barna i en vanskelig situasjon! Men han ber meg bare om å ikke blande meg inn i hva han velger å gjøre når han har barna.. Jeg er så fortvila og redd da jeg (og han) vet så inderlig godt hva den dama er i stand til.. Og nå er han i ferd med å trampe rett opp i galskapen hennes og lar hun få fri tilgang til mine barn. Hvor er mine rettigheter? Har han noe med å opprettholde en kontakt for mine barn jeg ikke ønsker de skal ha? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, blir bare satt helt ut av hvor liten respekt man kan ha for den man en gang valgt å få barn sammen med..

Anonymkode: c39de...3c6

Opplevd samme og sa ifra til han på fvk slik at mekler der fikk med seg alt. Jeg sa også at om jeg får høre at dette fortsetter, der han faktisk utsetter barnet for slike mennesker så melder jeg til barnevernet. De er så ille at det går under omsorgssvikt. Far vet alt jrg er utsatt for og om han likevel trosser det så utsetter han barnet for det samme. 

Anonymkode: 2a43a...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er vel flere ting du kan prøve på.

- Kommer an på hva din mor gjorde mot deg som liten, var det noe som brøt loven så kan du kontakte barnevernet med bekymringsmelding.

- Eller du kan prøve å eie situasjonen og ta opp kontakten med din mor, så du starter å styre samværet som hun får ha.

Anonymkode: c4cec...fc1

Det siste hjelper ikke. En sinnsyk mor som det der kan da rotte seg sammen mot mor i håp om å frata mor omsorg for barna. 

Anonymkode: 2a43a...726

[Tankemor]

Av og til må er det faktisk best å la slike problemer håndtere seg selv tror jeg..

Ettersom du ikke kan kontrollere hvem barna er sammen med når de er hos far, må du finne styrke til å gi slipp på slike kamper som føles som dine men ikke kan vinnes av deg! «Let the shit unfold» å legg all ansvar og tillit til barnefar. Husk at dårlige mødre faktisk kan bli gode bestemødre, og Om din mor gjør noe så har dine barn en støtte som du ikke hadde, de har deg! Og da vil ikke barna ha noe mer med henne å gjøre.

Det kommer ikke til å bli enkelt å leve med, men det vil nok være verdt det .

[AnonymBruker]

Opplevde det samme. I mitt tilfelle bodde heldigvis moren min langt unna og eksen døde noen få år etter at vi gikk fra  hverandre så kontakten ble liten og kortvarig, men jeg forstår frustrasjonen din svært godt.

Anonymkode: 7d896...fe5

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å involvere BVT i dette, da jeg tenker at dette er ikke er en sak for de. 
Men jeg blir så frustrert og lei meg fordi jeg føler meg så lite respektert. Og jeg skjønner ikke hvorfor han gjør dette mot oss. Jeg trodde vi hadde et godt samarbeid, men dette går på tvers av alt vi har blitt enige om. Hun har aldri brydd seg nevneverdig om barna før, så det er vel derfor jeg reagerer på dette. Hun gjør aldri noe, uten en baktanke..Men jeg skjønner at jeg bare bør svelge det unna og håpe det går fort over - fordi jeg vet at det ikke kommer til å vare lenger enn til at de to kommer opp i en uenighet. 

Anonymkode: c39de...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det siste hjelper ikke. En sinnsyk mor som det der kan da rotte seg sammen mot mor i håp om å frata mor omsorg for barna. 

Anonymkode: 2a43a...726

Dette er jo bare en tanke folk med paranoia får for seg. Psykisk sykdom er lett å oppdage. Man bør holde seg til virkeligheten når man forestiller seg fremtiden.

Ts: gitt at du oppriktig mener din mor er farlig så må du gå rettens vei. Tenker du at hun er så lite farlig at dette er en vei du ikke ønsker å gå så gir svaret seg selv - da kan hun ha samvær med barna. Enkelte argument faller på sin egen urimelighet - mener vi oppriktig at noe er farlig så gjør vi tiltak. Mener vi bare at noe er ubehagelig så gjør vi ikke tiltak. Men vi velger likevel ofte å formulere oss som om vi tror det er farlig. 

Anonymkode: 467c3...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer ikke til å involvere BVT i dette, da jeg tenker at dette er ikke er en sak for de. 
Men jeg blir så frustrert og lei meg fordi jeg føler meg så lite respektert. Og jeg skjønner ikke hvorfor han gjør dette mot oss. Jeg trodde vi hadde et godt samarbeid, men dette går på tvers av alt vi har blitt enige om. Hun har aldri brydd seg nevneverdig om barna før, så det er vel derfor jeg reagerer på dette. Hun gjør aldri noe, uten en baktanke..Men jeg skjønner at jeg bare bør svelge det unna og håpe det går fort over - fordi jeg vet at det ikke kommer til å vare lenger enn til at de to kommer opp i en uenighet. 

Anonymkode: c39de...3c6

Da kan du jo si til deg selv at dette problemet vil finne sin løsning selv. Gi det 6 mnd før du tenker på noe løsning. Len deg tilbake, let the shit hit the fan.

Anonymkode: 1a404...523

[AnonymBruker]

Det kommer jo veldig an på hva hun er i stand til å gjøre, tenker jeg.. 

Anonymkode: 40018...e5a

[GammelKaktus]

For en drittsekk.

Men så lenge det ikke er omsorgssvikt som er årsaken til at du har valgt bort din mor så er det begrenset hva du kan gjøre, det ville det jo vært uansett. Det er jo og grenser for hvor mye "skade" denne dama klarer å gjøre på å sitt barnevakt en gang i ny og ne.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange her inne ikke klarer å se for seg hvir forjævlig en mor egentlig kan være mot sitt barn. Du sier du hadde en traumatisk oppvekst, og da tenker jeg du mener pga din mor. 

Jeg tenker du må gå til familievernkontoret sammen med far og legge frem utfordringen. Vær saklig, rolig og imøtekommende der du kan. Fremstå som velbalansert og omsorgsfull. Fortell om din historie med din mor, hvordan det påvirket deg da og bekymringen din for at hun nå er barnevakt. Si du ønsker en tredjeparts syn på det hele og hva de tror er til barnas beste. 

Om de sier det er til barnets beste at mor legger vekk sine følelser og bestemor får være barnevakt, så er der bare sånn. Men premisser på en rolig og vennlig måte at uansett hvor mye velvilje som legges ned vil en slik traumatisk relasjon påvirke både ditt stressnivå og din relasjon til far, noe som burde veie tungt da dette i høy grad vil påvirke barna.

Anonymkode: 20a34...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er jo bare en tanke folk med paranoia får for seg. Psykisk sykdom er lett å oppdage. Man bør holde seg til virkeligheten når man forestiller seg fremtiden.

Ts: gitt at du oppriktig mener din mor er farlig så må du gå rettens vei. Tenker du at hun er så lite farlig at dette er en vei du ikke ønsker å gå så gir svaret seg selv - da kan hun ha samvær med barna. Enkelte argument faller på sin egen urimelighet - mener vi oppriktig at noe er farlig så gjør vi tiltak. Mener vi bare at noe er ubehagelig så gjør vi ikke tiltak. Men vi velger likevel ofte å formulere oss som om vi tror det er farlig. 

Anonymkode: 467c3...add

Det er vanskelig å bevise manipulering pg psykisk terror i retten, spesielt når den skjer bak lukkede dører med bare bestemor og barna til stede. Det kan feks være veldig belastende for et barn å høre sin bestemor snakke stygt om mamma, si at mamma er farlig, mamma er slem, mamma er ikke glad i dem. Eller enda mer listig hjernevasking om hun er skikkelig god i det. Det er skumle saker og en skal ikke undervurdere hverken hvor ødeleggende det kan være for barnas relasjon til mor eller bare hvor ekkelt det er for dem å være låst i en slik situasjon. Det er en versjon av farlig det er vanskelig å gå til retten med.

Anonymkode: 20a34...f9f