Kan menn og kvinner gi meg konkrete råd og forslag til hvordan jeg kan bli mer selvsikker?

[AnonymBruker]

Det du sier om utseendet ditt står ikke i stil med dommen over deg selv. 

Anonymkode: ac37d...432

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2021 den 20.31):

Jeg har de siste årene stått fast i en offerrolle som har påvirket meg svært negativt. Det har blant annet gjort at jeg ikke klarer å utvikle relasjoner. Jeg har heller ikke et sexliv, noe jeg virkelig savner. Problemet mitt er at jeg har et lavt selvbilde som på mange områder i livet har ødelagt for meg. Jeg går i terapi, men fokusområdet nå er på litt andre steder enn selvbildet spesifikt, men jeg ønsker å jobbe litt med det ved siden av. Oppfatningen jeg har av meg selv er at jeg er fullstendig verdiløs, stygg og så uattraktiv at ingen vil ta i meg. Det er ikke uten grunn at jeg føler det slik, det meste med mitt utseende er negativt. Men jeg vet at jeg kan å sminke meg og kle meg, og jeg vet hvordan jeg ordner håret. Jeg har et hår som er ganske uregjerlig, og det er vanskelig å få det pent, men jeg gjør som sagt det beste ut av det. Jeg har funnet ut hvilke klær og hvilken stil jeg føler meg mest selvsikker og komfortabel i. Problemet er at jeg skjønner ikke hvordan noen kan like meg. 

Det gjør meg litt trist, for jeg føler selv at jeg har mye å gi. Jeg er glad i sex og elsker å utforske på så utrolig mange områder. Men selvbildet mitt hemmer meg, og jeg klarer ikke slippe meg løs fordi jeg er så redd for hva han skal tenke om puppene som henger, den løse huden på magen, cellulittene, kvisene på låret osv. Det eneste jeg kan komme på som er positivt og som menn flest liker, er at jeg har smal midje og brede hofter. Men så har jeg dessverre hip dips, så det er vel ikke så fint da likevel? 

Jeg vil virkelig føle meg bedre, men jeg vet at utgangspunktet mitt er dårlig. Det er vanskelig for meg fordi jeg heller ikke ser slik på andre. Det er kun meg selv. Hos andre fanger jeg opp det jeg liker og som jeg syns er positivt, både hos menn og kvinner. Jeg observerer det jeg tenker mindre om eller ikke liker, men jeg vektlegger det ikke, med mindre det er et sterkt personlighetstrekk som virker frastøtende. 

Jeg vil ikke være overfladisk når det kommer til meg selv og jeg vil ikke gå rundt å tenke at alle menn syns jeg er et misfoster og at jeg kun er verdig tøm og røm. Obs på at kjæreste ikke helt er målet her, men enn knullevenn, litt flørter og slike ting. 

Anonymkode: d9c16...9d0

Eneste som virkelig funket for å løfte min egen selvtillit/selvfølelse var tung og intensiv styrketrening.

Selvtillit og selvfølelse steg i takt med at jeg ble bedre og bedre trent. Ble sterkere, raskere, mer utholden. Største minuset er alle klærne mine som ikke lenger passer. 
Høres nok veldig overflatisk ut, men handler ikke om utseende isolert sett. 

 

[Måneklokke]

1. Ta opp dette med psykologen din! Du kan lese opp innlegget du har skrevet her for eksempel  

2. En velprøvd metode er å finne en aktivitet der du kan bli god. Det kan være maling, fotball, piano, matlaging eller hva som helst. Det eneste kravet er at du skal gå fra å ha liten kunnskap, til å få mere kunnskap. Når man utfordrer seg selv, opplever man mestringsfølelse. Å mestre noe gir selvtillitt. HVA man mestrer er ikke det viktige. 

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (På 29.9.2021 den 9.22):

Konkret råd… OK, here goes:

Selvtillit finnes ikke.

Dette høres ut som en helt sinnssyk påstand, men den er faktisk 100% korrekt. Og grunnen til at folk sliter med å bygge opp selvtillit er at de prøver å "bygge opp" noe som ikke eksisterer. Det vil aldri fungere.

La meg forklare:

Selvtillit er ikke annen enn fravær av hemninger. Selvtillit er litt som fint vær, som ikke er noe annet enn fravær av skyer, regn, vind og annet dritt. Det fine været er der, bak skyene – bare fjern dritten, og du kan kose deg i solen.

Selvtillit fungerer på samme måte. Bli kvitt hemningene, de negative tankene, spekulative bekymringer for hva andre kan finne på å synes, og alt dette andre som trekker deg ned, så skinner selvtilliten din helt av seg selv.

Poenget er altså at du ikke skal "bygge opp" selvtillit, men derimot destruere det som holder deg nede.

Hvordan gjør man så det? Vel, det er faktisk ganske så ukomplisert, selv om det krever endel innsats for å gjennomføre i praksis. Det finnes noen få ting du må forstå (den enkle delen), og deretter innarbeidede i mentaliteten din (dette krever arbeid).

Jeg vil nevne 4 ting:

Det første å forstå er at ingen blir likt av alle, så det er ikke din jobb å bli likt av alle. Dette er bare en realitet, og du vil kun oppnå å dra deg selv ned ved å prøve å bli noe alle menn vil ha. Det går nemlig ikke an.

Det eksisterer ikke noe sett av pupper som er slik alle menn foretrekker. Det eksisterer ikke hofter som er slik alle menn foretrekker. Det eksisterer ikke noen rumpe som er slik alle menn foretrekker.

Menn har forskjellig smak. Noen foretrekker små pupper, andre store. Noen foretrekker faste pupper, andre (f.eks meg) foretrekker litt mer heng. Og samme prinsipp gjelder for alle trekk ved en kvinne.

Det å finne seg noen handler ikke om å være den som absolutt alle vil ha. Da hadde vi vært psykisk knekt alle sammen. Det handler kun om å gjøre det beste ut av sin egen situasjon, slik at man øker andelen som vil ha det du har å tilby, og så lete opp en som tilhører denne andelen.

Det andre å forstå er at det er derfor helt greit at en gitt enkeltperson ikke liker akkurat deg. Og det er det faktisk nødt til å være, for det er som sagt umulig å være det alle menn foretrekker.

Hvilken rolle spiller det om akkurat Ole ikke foretrekker akkurat deg? Hva så? Betyr ikke nettopp dette at Oles mening dermed er irrelevant? Han er jo ikke en reell kandidat, så hva slags verdi har hans oppfatning?

Vi har en tendens til å knytte kunstig verdi til andres meninger om oss. Noe som blir helt absurd i de situasjoner der disse meningene er nettopp selve årsaken til at de tvert imot ikke betyr noe.

Om Ole ikke foretrekker deg, så betyr ikke det noe annet enn at han tilhører den delen av den mannlige befolkningen som ikke gjør det. Javel… so what? Er det virkelig et problem?

Det tredje å forstå er at vi overvurderer hvor mye folk i det hele tatt mener om oss. Og det er ikke småtterier vi snakker om heller.

Jeg måtte slå opp hva "hip dips" er for noe. Aldri hørt om det før. Så noen bilder og begynte å tenke over om noen av damene jeg har vært med har hatt "hip dips". Ga opp, for jeg har ikke peiling. Vet faktisk ikke engang om min nåværende bedre halvdel har det.

Hvem faen bryr seg?

Vel… du gjør. Og det er faktisk helt normalt. Alle har ting ved seg selv de ikke er helt fornøyde med. Og vi er alle sammen overdrevet opptatte av dem.

Men det er nærmest en form for narsissisme å tro at alle andre bryr seg like mye om disse tingene som vi selv gjør. For det gjør de ikke. Ikke nesten engang.

Veldig mye dårlig selvtillit stammer egentlig fra opplevd behov for å måtte være "perfekt" ut fra en forestilling om andre tillegger trekk ved oss selv like mye vekt som vi selv gjør.

Du ser "hengepupper", han som er knallhard og bare vil kaste seg over deg ser "pupper". Og når du tar til tårene mens du forteller hvor misfornøyd du er med at de ikke peker i retning horisonten ser han ut som et spørsmålstegn om lurer på om det er noe galt med deg.

Det høres kanskje litt selvmotsigende ut, men en viktig del av å få "god selvtillit" er å kvitte seg med denne grandiose vrangforestillingen om at enhver detalj ved deg er så forbannet sentral for alle andre. Det er de ikke – selv om du sikkert synes det selv.

Og den fjerde tingen å forstå er at du trenger ikke engang være perfekt for en eneste mann. Å finne seg noen handler ikke om å score 10 poeng av 10 mulig på alle relevante punkter.

Vis meg det par i denne verden der de to ikke har noe å utsette på hverandre. Lykke til!

Og neida, akkurat de første 5-6 ukene, når hormonene bobler i blodet, er selvsagt alt "perfekt". Men det er bare fordi begge er midlertidig sinnsyke på en overdose av dopamin og oksytocin. Det der går over.

Poenget er at det er helt normalt at folk vil ha en som de selvfølgelig også ser enkelte svakheter ved.

Dette er kanskje den vanskeligste tingen å få på plass, men den er helt essensiell: Ikke bare trenger du ikke å bli likt av alle, men du trenger ikke være perfekt for noen! Begge deler er faktisk helt urealistisk.

Og du vil bare ødelegge deg selv ved å prøve.

—

OK: I klassisk stil fra gamle CS ble dette vanvittig mange ord. Men det viktige er at det faktisk også bare er ord. De beskriver ting du kan forstå. Men dette er ikke nok.

Det du bør gjøre er å pugge noen stikkord:

• Det går ikke an å bli likt av alle
• Det er helt OK at akkurat han ikke liker deg
• Andre bryr seg ikke om detaljene dine
• Du trenger ikke være 100% for noen

Og her er nøkkelen: Hver gang dårlig selvtillit melder seg i en eller annet sammenheng henter du frem disse punktene og argumenterer deg selv i senk. Rett og slett overbeviser deg selv om at de negative følelsene er helt absurde. For det er de nemlig.

Dette blir nok både vanskelig og kanskje litt ubehagelig i starten. Men så blir det lettere.

Du oppdager at det faktisk finnes en andel av menn som har lyst på akkurat deg. Du oppdager at det faktisk ikke fikk en eneste praktisk konsekvens at akkurat Ole ikke var en av disse mennene. Du oppdager at menn faktisk nesten virker litt dumme, for de legger jo egentlig ikke merke til noe som helst.

Og så møter du drømmemannen… sånn rent bortsett fra at han var visst ikke strengt tatt 10 av 10 på absolutt alt han heller. Men det gjør faktisk ikke noe.

Selvtillit er ikke mer enn dette. 🙂

Sååå fint skrevet! 😄  Både TS og alle oss andre som gikk inn i denne tråden trengte nok å lese dette. Hatten av for at du tok deg tid ❤️ 

#Faithinhumanityrestored

 

Anonymkode: 6b763...34c

[AnonymBruker]

Jeg ble omtrent født med dårlig selvbilde. Ifølge moren min sa jeg allerede i 4-årsalderen at jeg var fæl og stygg. Er 38 nå og har gått til utallige psykologer og jobbet så hardt, men jeg kommer ingen vei. Så jeg bare later som. Det er det som fungerer best for meg. Jeg vet godt jeg er stygg, men jeg prater med andre, ler, spøker og later som om det ikke plager meg. På kvelden foran speilet ser jeg selvsagt den ekle tingen jeg er, men jeg har klart å være i forhold, få barn, god utdannelse med god jobb og lønn osv., fordi jeg har kjørt på uansett. Det er mitt tips. Fungerer ikke hele tida, men nok til at jeg når målene mine.

Anonymkode: 8310c...a11

[AnonymBruker]

Du sier 

- fOOk it! 
 

Og så svanser du med rumpen frem og tilbake. Med andre ord, du vrikker på rumpen. 
 

vrikk-vrakk-vrikk-vrakk 

Brøl gjerne ut at du har bra selvtillit, da blir folk ekstra sikre på at du har bra selvtillit og da kommer prinsen i ditt liv til å komme ridende på eselet sitt og bare: HALLA VRIKKENDE RUMPEJENTE MED BRA SELVTILLIT, JEG HETER ROY ROGER OG JEG ER PRINSEN I DITT LIV, vent litt, hvor er RULLINGSEN? 
 

Og et annet trekk på at du har dritbra selvtillit er denne smilisen her: 😉😉😉😉😉😉😉😉😉😉😉😉

Da skjønner alle at du har shempe bra selvtillit. 

Anonymkode: df745...5f5