Er ikke ensomhet bare noe som man venner seg til i voksen alder

[Bummelong]

Hvis man sier man er ensom så er det ikke noen som vil komme akkurat Siden besøk og slikt er mer assosiert med barndommen

Alternativ nr 2 blir man sett på som isolert eller noe som feiler personen.

Endret 27. september 2021 av Bummelong

[Michaelhe]

Se for deg denne problemstillingen. La oss si at du var en ensom person over en lang period, f.eks tyve år, kanskje enda lengre. Så en dag oppdager du at ensomheten er regulert av en anonym offentlig kommisjon med forståsegpåere, som har installert kamera i dusjen. Deretter setter de alle krefter for å hindre deg i å snakke med andre mennesker, eller ha kontakt med levende vesener, som f.eks hunder. Man kan nemlig ikke gjøre opprør mot systemer utstraffet. Det er en ide jeg har til en dystopisk scifi fortelling.

Endret 4. februar 2022 av Michaelhe

[AnonymBruker]

En blir "rar".

Personlig har jeg en veldig sosial jobb som jeg trives veldig godt i, men er ekstremt asosial på fritida, og det blir verre med årene. Prater jo med folk når jeg utøver hobbyene mine (mange) som er i delvis sosiale settinger, men har null interesse i folk utover dette. De eneste jeg ser verdi i å være sammen med er folk jeg har kjent hele livet.

Kan være sosial hvis jeg vil, men kjeder vettet av meg i sånne "mingle"-sammenhenger, og føler det er hakk i plata når jeg snakker med folk da Nordmenn i det store og hele er et ekstremt homogent folk. 

Anonymkode: f7098...d98

[herzeleid]

Sitat

Er ikke ensomhet bare noe som man venner seg til i voksen alder

Det kommer nok veldig an på livet en lever som voksen. Jeg tenker at som voksen i et forhold med noen en elsker, og kanskje etter hvert med barn en ville ofret livet for, er kanskje mange mindre ensomme enn på noe annet tidspunkt i sitt (bevisste) liv.