Flytting, barn osv

[AnonymBruker]

Hei alle! 
Håper noen tar seg tid til å lese gjennom «kaoset mitt» og vil komme med noen velmenende synspunkter og tips. 
 

Kjæresten og jeg er i begynnelsen av 30-årene, har vært sammen i rundt 9 mnd og stortrives sammen. Vi har dermed da begynt å tenke videre på fremtiden med flytting og barn. 
Han eier bolig og det samme gjør jeg, og planen per nå er at jeg selger min bolig, flytter midlertidig inn i hans bolig mens vi ser etter noe å kjøpe sammen. Grunnen til at vi ikke blir i hans bolig er fordi den over tid vil være for liten i tillegg til at det er mye som måtte bli gjort der om vi skulle bo der og skape en familie der (ikke noe problem å selge den slik den er)  
Vi ønsker også barn, og skulle gjerne begynt så fort som mulig men kommentarer fra folk rundt oss er at det er altfor tidlig og at vi ikke har bodd sammen enda… blablabla, vi burde ikke bry oss om hva de sier… Uansett…

Jeg begynte i ny jobb i august, altså ikke lenge siden. Jeg har vært borte en dag pga bivirkning etter vaksinen (fikk da sykemelding av legen) og er nå sengeliggende med influensa. 
 

Tankene mine går på at jeg får dårlig samvittighet ovenfor jobben bare av tanken på at jeg skal bli borte hvis vi eventuelt skal ha barn. Jeg er også en slik person som ikke ønsker å sende barnet mitt i barnehagen 10 mnd gammel, så vet at jeg ønsker å ta ut ulønnet permisjon (trenger ikke kommentarer på dette da jeg har vært i nok diskusjoner rundt dette ). 
 

Er det noen som kan si noe som helst for å lette på alle mine bekymringer, dårlige samvittighet og tanker om dette?

Anonymkode: 87b7b...095

[AnonymBruker]

Ingen av dere har barn fra før? Rart å tenke på fravær fra jobb før du i det hele tatt er gravid. Det kan jo for mange ta opp til et år å bli gravide. Hvis dere vil starte nå så får du tar det opp med jobben når det skjer. 

Anonymkode: dc3ae...b39

[AnonymBruker]

Jeg ville nok drøyd litt til mtp. at dere ikke har vært sammen så lenge. Kjæresten og jeg var sammen 2,5 år før vi sluttet på prevensjon. Dette er selvsagt individuelt, men du blir veldig mye bedre kjent med kjæresten etter to år enn ett, selv om du føler at du kjenner ham nå. De som hinter til dette ønsker bare det beste for dere.

Mtp. jobb hadde jeg ikke tenkt på det. Arbeidsgivere vet at kvinner i fertil alder kan bli gravide, og det kommer sjelden som det sjokket man gjerne tror det gjør.

Anonymkode: 939dc...993

[AnonymBruker]

jeg tenker at dere først bør kjøpe noe sammen. viktig at dere starter å lete med en gang slik at dere ikke blir "værende". det er også for at det er enklere økonomisk når dere eier 50/50 framfor å bo i den ene partenes hus. tror dere har lurt av å bo litt sammen før dere tenker barn. dere har ikke vært sammen så lenge, og hele prosessen med boligkjøp og samboerskap hvor det er deres gjør at dere blir kjent på en helt annen måte. 

Kanskje dere hvertfall kan vente prøvingen til mai - da blir det vårbaby hvis dere blir raskt gravide. 

i forhold til jobb har du ogs vært der en stund. disse tankene vil nok roe seg mer når du blir mer kjent og trygg på din leder. det er helt normalt å bli gravid, men mange ønsker jo å komme litt inn i oppgavene først. 

Anonymkode: 69857...2eb

[AnonymBruker]

Hvis du allerede nå har dårlig samvittighet for å være borte fra jobb i fødselspermisjon, så bør du ikke få barn... Tenk på alle påskefrokostene, omgangssykene, foreldresamtalene, omgangssykene IGJEN!! Og omgangssyke, når du har brukt opp alle omsorgsdagene... Og alle på jobb jobber overtid for å få unnagjort alle arbeidsoppgavene dine og sier at det... Kremt... Går heeeelt greit!

Neida. Vet du hva? De som ansetter folk i din alder er helt klar over at det er STOR sannsynlighet for at du skal ha barn. Det er helt normalt! Du gir beskjed i god tid, og så setter de inn en vikar for deg. Det er sånn verden fungerer 😊 Der jeg jobbet før var det sjefen som var mest hjemme med sykt barn. Her jeg jobber nå er hun ca like mye som oss. Og neste uke skal hun ut i fødselspermisjon. Det er livets gang 😊

Anonymkode: 52c09...f40

[AnonymBruker]

Anbefaler dere å flytte sammen å bi sammen i minst 1 år før dere prøver på barn altså. Bo gjerne sammen lenger enn det også!

Anonymkode: 01ebb...7a0

[AnonymBruker]

De sier at å bo minst 2 år sammen gir mye bedre grunnlag for videre samliv. 

Forelskelse gjør en blind. En vil jo ikke ha barn med en du faktisk ikke kjenner på ekte. Etter 1 år begynner nyforelskelsen å ta slutt og øynene åpnes for begge. 

Dere har ikke hastverk. Tenk på at barnet skal få to gode foreldre som jobber som ett team for de kjenner hverandre godt

Anonymkode: 2af15...01a