Jeg er så sliten av at alle rundt meg dør

[AnonymBruker]

i 2020 mistet jeg to familiemedlemmer. Det startet i juli. Bestemor fikk illebefinnende. (hun ble ikke gammel. Selvom hun er bestemor). En måned etter min bestemor døde, så fikk onkel kreft. Og han døde i november. Jeg gikk ordentlig ned i kjelleren. Og nå har jeg hatt det ganske bra en stund. Føler jeg er over den sorgen nå. 

Men i går så fikk jeg vite at min tante har kreft og det ser veldig stygt ut. Prognosene ser dårlige ut. Da jeg fikk vite det så reagerte jeg med apati og konklusjonen min var at jeg er vandt til dette nå. Vandt til å være i en krise. Men i dag så har jeg bare vært sint på alt og alle. Og hender jeg blir akutt kvalm. Sånn var det da min bestemor døde og når onkel var dødssyk. 

Jeg er så lei og sliten av dette! Hvorfor kan jeg ikke få et helt år uten kriser? 

Jeg vet at alle dør. Men man trenger vel ikke miste så mange på en gang. Jeg funderer så over på hvor mye et menneske egentlig tåler når det skjer mellom så korte mellomrom! 

Jeg føler jeg har brukt opp kvota til å snakke med mine venner om sorg og ting. Nevner jeg dette, så vil de sikkert ikke tro meg. Jeg klarer så vidt å tro dette selv!

Anonymkode: 42ea0...30a

[AnonymBruker]

Det er vel slik med livet; når kriser baner vei, blir det rene dominoeffekten, der den ene krisen avløses av en annen krise. Baksiden av å ha vært glad i noen, er den ventende sorgen ved deres bortgang, men du og de er da heldig som har hatt et slik godt forhold at det faktisk er noe å sørge over! Er ikke alle som står sin familie så nær ❤️ 

Anonymkode: a01d1...fdc

[AnonymBruker]

Sykdom og død rammer tilfeldig og meningsløst. Klem ❤

Anonymkode: b4bd6...764

[AnonymBruker]

Kan bare si til deg

Anonymkode: 53a0b...deb

[AnonymBruker]

Hei 🥰
Kondolerer... Jeg kjente meg litt igjen. I løpet av et halvår mistet jeg tre personer; morfar, farfar og oldemor. 
Husker det føltes så uvirkelig og overveldende. Og jeg spurte meg selv hvorfor alt kom på samme tid. Fikk skikkelig angst for "hva blir det neste?". Da kom jeg over noe ala dette ordtaket: If an unfortunate event has already occurred twice, a third unfortunate event is likely to occur. (fra https://en.wiktionary.org/wiki/bad_things_come_in_threes)
Vet ikke om det er til særlig hjelp akkurat. Men for meg var det en liten trygghet å tro på at det ikke kom til å skje noe mer etter det tredje dødsfallet. Og at jeg ikke var alene om å miste tre personer på samme tid.

God klem til deg ❤️

Anonymkode: 5526d...77e

[AnonymBruker]

Heisann, kjære deg ❤️ Da går vi igjennom mye av det samme. Når jeg var høygravid i 2019 med mitt første barn så fikk vi vite at mamma hadde fått kreft med spredning, og det var lite som kunne gjøres. Jeg fødte barnet mitt i februar.  Mai måned, 3 måneder etter fødsel, så døde min far av et hjerteinfarkt. 
Januar 2021 tapte mamma kampen mot kreften. Så nå nylig i august fikk morfar påvist kreft, og han døde kort tid etter. Vi har også en slektning som nylig ble «gitt opp» behandlingen på kreft fordi det hadde nådd så langt, og han dør nok innen kort tid. Det har også vært en som tok selvmord i familien vår for 4 år siden, og jeg sliter fortsatt med det.
Jeg har kjent mye på ensomheten, og føler ingen av vennene mine forstår hva jeg går igjennom, og å snakke med dem føles nesten mer ensomt ut. Jeg har heldigvis den lille som sprer så mye kjærlighet at jeg kommer meg igjennom det.

Jeg håper du også finner et Glimt av glede som motiverer deg ❤️ Tid hjelper, og man må ta seg tid til å kjenne ordentlig etter på sorgen.

Anonymkode: c49f0...c52

[Måneklokke]

Kanskje du trenger sorgbearbeiding? Jeg gikk i terapi etter en lignende «bølge» av sykdom og dødsfall. Det var veldig hjelpsomt for meg i alle fall 💛

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2021 den 14.40):

i 2020 mistet jeg to familiemedlemmer. Det startet i juli. Bestemor fikk illebefinnende. (hun ble ikke gammel. Selvom hun er bestemor). En måned etter min bestemor døde, så fikk onkel kreft. Og han døde i november. Jeg gikk ordentlig ned i kjelleren. Og nå har jeg hatt det ganske bra en stund. Føler jeg er over den sorgen nå. 

Men i går så fikk jeg vite at min tante har kreft og det ser veldig stygt ut. Prognosene ser dårlige ut. Da jeg fikk vite det så reagerte jeg med apati og konklusjonen min var at jeg er vandt til dette nå. Vandt til å være i en krise. Men i dag så har jeg bare vært sint på alt og alle. Og hender jeg blir akutt kvalm. Sånn var det da min bestemor døde og når onkel var dødssyk. 

Jeg er så lei og sliten av dette! Hvorfor kan jeg ikke få et helt år uten kriser? 

Jeg vet at alle dør. Men man trenger vel ikke miste så mange på en gang. Jeg funderer så over på hvor mye et menneske egentlig tåler når det skjer mellom så korte mellomrom! 

Jeg føler jeg har brukt opp kvota til å snakke med mine venner om sorg og ting. Nevner jeg dette, så vil de sikkert ikke tro meg. Jeg klarer så vidt å tro dette selv!

Anonymkode: 42ea0...30a

Har opplevd eit "ras av dødsfall " i nære familie, og nære  relasjoner de senere  årene.   Eit fellestrekk med de fleste er at de  som har gått bort de siste  årene har død  på grunn av  høy alder, og blitt spart for  allvorlige sykdomer.

Sorgen / krisen,og reaksjonsmønsteret   kan  imidlertid ikkje  samanlignes med når gamle dør,  og når en  ulukke råker nære pårørende i ung alder. 

Våre foreldre vokste opp da fødselstallene  var høyere en idag, og slektstreet vokste seg etterhvert nokså stort.  Etterhvert som tiden gjekk begynte det liksom  å falle noen  greiner av  slektstreet, og sakte med sikkert begynte treet også  visne bort på grunn av høy alder.  Treet spreidde imidlertid noen frø som har skapt nye spirer, og ny  vekst, og noen nye trer vokst seg  opp  etterhvert.

   De fleste av de personene som engang var din aller beste støtte, og nære venner er blitt borte, og uerstatteleg.  Livet må gå videre,  og savnet / sorgen må du kjempe deg igjennom , og blir eindel   følelseslivet ditt, og ein opplever gode, dårlige dager.  Når sorgen råker ein så  kan ord føles fattige, og  den menneskelige omtanke betyr mer en det  matrialistisk.  

   

[Skedmotun]

ja god bedering sykdom og døden frykt og krig er så lei .

fremtiden fremtiden fremtiden😁

[AnonymBruker]

Kriser gjør deg sterkere. Følsen dine er helt normale. Ikrigstw i vanskelige tider er å tviholde på det gode 

Anonymkode: 75e57...01c