Hvordan vite om man vil ha barn?

[AnonymBruker]

Som singel:
Jeg har vært veldig på nei. Men plutselig, kanskje 10% av tiden, så kan jeg jo fantasere

I forhold: 50 % lyst kanskje? Plutselig så ofrer jeg det ikke en tanke. Så plutselig kan jeg få kjempe lyst til det

At jeg vaier så mye gjør meg også så veldig usikker. Hva om jeg angrer?

Jeg har hatt lyst til å ha barn med tidligere ekser. Men er evig lykkelig for at det aldri skjedde. Jeg er ikke særlig flink til å holde en god tone etter brudd, men mange av dem har vært direkte slemme og vært voldelig. Så jeg har også historie med å velge feil menn. Dårlig dømmekraft og er naiv. Hva om det skjer igjen, og jeg i tillegg har barn med fyren??

Så er det statistikken på at nesten ingen forhold varer. Ja, det finnes noen, men det er få. Min personlige statistikk viser jo også at jeg til nå har hatt 0% gode resultater med å være i et forhold over 3 år 😂 For jeg er jo singel nå. 
Jeg er redd for hvordan hverdagen vil bli, om jeg må være mor alene. For at en far stiller opp, er jo ikke sikkert det heller. Sett mange tilfeller av det 😕 Jeg vet ikke om jeg er mentalt sterk nok til det alene… 

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg kan være en stabil forelder for resten av mitt liv. Hva om jeg får en nedtur? Hva om jeg blir deprimert? Man er jo foreldre for alltid, resten av livet. Jeg har sett alt for mange få barn av egoistiske behov, men akkurat der, så vil ikke jeg sette liv til verden, før jeg vet at det kan få et best mulig liv. 
 

Jeg er såpass ekstrem på det, at jeg kan si med hånden på hjertet at mine foreldre ikke burde fått meg, da de fikk meg kun av egosentrerte behov og normalen med at ‘’alle’’ fikk jo barn. Jeg hadde heller ikke oppdratt mine evt barn slik mine foreldre oppdro meg.

De fleste har fått en reaksjon, når jeg tidligere har sagt at jeg ikke vil ha barn. Men hva tenker dere nå, når dere leser alt jeg skriver? 
 

Anonymkode: 910ff...c9c

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig redd for at hormoner ødelegger noe dømmekraft ang barn i et forhold, at jeg ønsker det mer enn jeg egentlig gjør…. Siden jeg ønsker mer barn når jeg har vært i en relasjon. Uff, alt er så skummelt. Når jeg er singel, så tenker jeg jo nesten aldri på barn, og blir ganske sliten av tanken. Tenker jeg er heldig som ikke har noen

er forresten 30 år, så klokka tikker også 

Anonymkode: 910ff...c9c

[AnonymBruker]

Du kan få et helt fint liv uten barn også.

Som du nevner selv, så ikke bli gravid med en du er i tvil om,du blir ikke kvitt ham som andre ekser.

 

Anonymkode: 99e7f...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan få et helt fint liv uten barn også.

Som du nevner selv, så ikke bli gravid med en du er i tvil om,du blir ikke kvitt ham som andre ekser.

 

Anonymkode: 99e7f...639

Ja, jeg tenker jo at livet mitt hadde vært like komplett uten barn også. Men livet med og uten barn er så forskjellig. Og det er så stort valg å ta 🙈 Det vil jo definere ganske mye hvordan livet mitt kommer til å bli, for alltid

Ja, det er vell min største frykt… evt få barn med feil mann 😓

ts

Anonymkode: 910ff...c9c

[AnonymBruker]

Først og fremst må du velge rett fyr å få barn med, eller alene via donor tenker jeg. Ikke få barn i ett ustabilt forhold eller hvor det forekommer fysisk eller psykisk vold!

Så, for å svare på spørsmålet ditt; jeg tror aldri man kan vite helt 100 prosent sikkert om og når man burde få barn. Jeg har selv to og er av typen som «alltid» har sett for meg det typisk familielivet og drømt om barn. Likevel var jeg i perioder veldig usikker da vi startet prøvingen. Hva om baby ikke blir frisk, hva om vi mister jobbene, hva om ditt og hva om datt. Man må bare veie de positive og negative sidene opp mot hverandre og ta sjansen eller hva jeg skal si. Så tenker jeg at man angrer ikke på de barna man får (kanskje i korte perioder ved feks fødselsdepresjon, ekstrem søvnmangel etc), men tror de færreste faktisk angrer på de barna de har.

Familielivet er alle livets følelser, oppturer og nedturer ganget med tusen. Så fantastisk fint, givende, krevende, altoppslukende osv.

Jeg kommer ikke til å si «ikke få barn om du ikke er hundre posent sikker», men vil heller råde deg til å forberede deg godt, tenke deg godt om og ha det meste på stell først. Det vil si bolig, stabil inntekt, lappen (dersom man ikke bor i storby) og ikke minst en bra mann å få barn med.

Anonymkode: a44e7...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Først og fremst må du velge rett fyr å få barn med, eller alene via donor tenker jeg. Ikke få barn i ett ustabilt forhold eller hvor det forekommer fysisk eller psykisk vold!

Så, for å svare på spørsmålet ditt; jeg tror aldri man kan vite helt 100 prosent sikkert om og når man burde få barn. Jeg har selv to og er av typen som «alltid» har sett for meg det typisk familielivet og drømt om barn. Likevel var jeg i perioder veldig usikker da vi startet prøvingen. Hva om baby ikke blir frisk, hva om vi mister jobbene, hva om ditt og hva om datt. Man må bare veie de positive og negative sidene opp mot hverandre og ta sjansen eller hva jeg skal si. Så tenker jeg at man angrer ikke på de barna man får (kanskje i korte perioder ved feks fødselsdepresjon, ekstrem søvnmangel etc), men tror de færreste faktisk angrer på de barna de har.

Familielivet er alle livets følelser, oppturer og nedturer ganget med tusen. Så fantastisk fint, givende, krevende, altoppslukende osv.

Jeg kommer ikke til å si «ikke få barn om du ikke er hundre posent sikker», men vil heller råde deg til å forberede deg godt, tenke deg godt om og ha det meste på stell først. Det vil si bolig, stabil inntekt, lappen (dersom man ikke bor i storby) og ikke minst en bra mann å få barn med.

Anonymkode: a44e7...92e

Tusen takk for godt svar! Jeg har aldri vært den typen som har sett for seg et slikt familie liv. Men jeg har kanskje ikke heller turt å se så langt frem i fremtiden før heller, da livet har vært ganske ustabilt. Men nå er ting mye bedre, og jeg tørr planlegge mer, ønske og sette fremtids mål. Tidligere handlet det kun om å overleve. Nå har jeg stabil inntekt, lappen og bil, på vei til å kjøpe, men ingen mann da 😅

Men siden jeg ikke har sett for meg den fremtiden, så har det gjort meg usikker. Jeg føler de rundt meg som allerede har fått barn, har vært de som har sett for seg det livet siden de var små selv. Og det får jeg til å reflektere selv om jeg faktisk ønsker det nok 🙈 Man burde jo være sabla sikker før man setter et liv til verden 😳

Menmen… får vell starte med å finne meg en mann 😅 Men fortsatt redd for at hormoner skal påvirke dømmekraften min da

ts

Anonymkode: 910ff...c9c

[AnonymBruker]

Studier har vist at mennesker som får barn uten at de har økonomi skikkelig på stell blir mer deprimerte. Jeg vil si at om begge er sykepleiere, så har dere ikke råd til barn. Om dere begge er leger, så går det fint. Det er ufattelig dyrt å ha barn.

Ferier, reiser, sommerskoler, kurs, klær, biler, stort bra hus, lappen til barna, sportsutstyr, bursdagsgaver til klassekamerater, julegaver...

Jeg vil anslå minimum 100 000kr per barn per år i snitt for å gi barnet en verdig barndom og for at de skal "henge med" sosialt. Ideelt sett kanskje 250 000kr... 

Er man et oppegående legepar for eksempel, så tjener man lett 2-4 mill til sammen. Så da går det helt fint.

Anonymkode: 1511a...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Studier har vist at mennesker som får barn uten at de har økonomi skikkelig på stell blir mer deprimerte. Jeg vil si at om begge er sykepleiere, så har dere ikke råd til barn. Om dere begge er leger, så går det fint. Det er ufattelig dyrt å ha barn.

Ferier, reiser, sommerskoler, kurs, klær, biler, stort bra hus, lappen til barna, sportsutstyr, bursdagsgaver til klassekamerater, julegaver...

Jeg vil anslå minimum 100 000kr per barn per år i snitt for å gi barnet en verdig barndom og for at de skal "henge med" sosialt. Ideelt sett kanskje 250 000kr... 

Er man et oppegående legepar for eksempel, så tjener man lett 2-4 mill til sammen. Så da går det helt fint.

Anonymkode: 1511a...662

Ja, jeg tenker også at det er dyrere enn mange tror. Jeg er selv oppvokst med dårlig økonomi, så det er ikke noe jeg vil utsette et barn for selv. Foreldre med dårlige økonomiske valg. Hva hjelper 50 kosedyr, om jeg alltid må sitte på skolebenken å si at vi var hjemme denne sommerferien også? Eller å prøve spise mindre mat om jeg hadde med venner over på middag, da jeg var flau over at moren min lagde så lite mat (prøvde gi mer mat til vennen/besøket). 
 

Jeg er på ingen måte rik. Men jeg klarer meg fint, for jeg følger budsjett slavisk og har gode buffer kontoer. Nå vil jeg ikke basere et romantisk forhold på økonomi, men om han tjener litt mer enn meg, så er jo det en STOR fordel!! En tusen lapp ekstra her og der, gjør mye, særlig for sparing 

ts

Anonymkode: 910ff...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Studier har vist at mennesker som får barn uten at de har økonomi skikkelig på stell blir mer deprimerte. Jeg vil si at om begge er sykepleiere, så har dere ikke råd til barn. Om dere begge er leger, så går det fint. Det er ufattelig dyrt å ha barn.

Ferier, reiser, sommerskoler, kurs, klær, biler, stort bra hus, lappen til barna, sportsutstyr, bursdagsgaver til klassekamerater, julegaver...

Jeg vil anslå minimum 100 000kr per barn per år i snitt for å gi barnet en verdig barndom og for at de skal "henge med" sosialt. Ideelt sett kanskje 250 000kr... 

Er man et oppegående legepar for eksempel, så tjener man lett 2-4 mill til sammen. Så da går det helt fint.

Anonymkode: 1511a...662

Slutt og tull.. «om begge er utdannet sykepleiere så har dere ikke råd?» vet om mange som ikke engang har utdanning som har barn som klarer seg helt fint. Man må ikke ha høyeste utdanning for og ha barn her i Norge. Dummeste jeg har lest. 

Anonymkode: d7ae4...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slutt og tull.. «om begge er utdannet sykepleiere så har dere ikke råd?» vet om mange som ikke engang har utdanning som har barn som klarer seg helt fint. Man må ikke ha høyeste utdanning for og ha barn her i Norge. Dummeste jeg har lest. 

Anonymkode: d7ae4...e14

Da er det lenge siden du har vært barn selv eller så har du aldri hatt barn. For grensen for nedre middelklasse går ca. ved sykepleierne. En sykepleier har egentlig ikke råd til bolig i Oslo for eksempel. Og det blir verre og verre. En typiske sykepleier tjener bare 600 000kr. 1.2 mill til sammen er ingenting. Det blir spist opp av alskens regninger, boliglån osv med en gang. 

Bare et donald duck-blad koster rundt 100kr nå. Vi er alle fattigere enn vi tror. En helt OK familievennlig (3 barn med egne rom) leilighet i et trygt område i Oslo koster faktisk over 20 millioner nå. 

 

Anonymkode: 1511a...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da er det lenge siden du har vært barn selv eller så har du aldri hatt barn. For grensen for nedre middelklasse går ca. ved sykepleierne. En sykepleier har egentlig ikke råd til bolig i Oslo for eksempel. Og det blir verre og verre. En typiske sykepleier tjener bare 600 000kr. 1.2 mill til sammen er ingenting. Det blir spist opp av alskens regninger, boliglån osv med en gang. 

Bare et donald duck-blad koster rundt 100kr nå. Vi er alle fattigere enn vi tror. En helt OK familievennlig (3 barn med egne rom) leilighet i et trygt område i Oslo koster faktisk over 20 millioner nå. 

 

Anonymkode: 1511a...662

Sitter med 4 barn selv, så joda barn koster. Men trenger ikke legeutdanning for det. 

Anonymkode: d7ae4...e14