Ekskona bestevenner med mine søsken og snakker nedlatende til alle rundt

[AnonymBruker]

Jeg er aleneforsørger for et barn på 10 år. Jeg har vært alene med henne i 6 år. Beslutningen om å forlate mor ble først og fremst tatt for å beskytte barnet. Men det har også gitt meg en frihet som gjør at jeg ikke angrer ett sekund på det valget. Jeg har mulighet til å være meg selv og barnet får mulighet til å leve i et trygt hjem med mye kjærlighet, omtanke og forståelse. Man kan si så mangt om hvor bra det er for barnet at foreldrene går fra hverandre men i vårt tilfelle så var dette det beste av to onder. Den positive utviklingen for både meg og barn har vært større enn jeg noensinne kunne sett for meg.

Men det er noe som plager meg og det startet dagen etter bruddet og pågår den dag i dag. Min eks kone ble bestevenner med søstrene mine. Disse søstrene mine har selv sine utfordringer og er veldig lett påvirkelig. Hvis de blir fortalt noe så er det sannheten uten at de selv klarer å faktasjekke selv. De dømmer lett. Det startet først med at jeg var en løgner når det kom til helsetilstanden til barnets mor og hvorfor jeg valgte å ta ut skilsmisse. De har fått beskjed om at de kan få se rapporter fra både barnevern, familievernkontoret og dommen fra retten dersom mor gir godkjenning til det. Det har de ikke vært interessert i og holder på sitt. 

Søstrene mine kuttet mer og mer kontakten med meg og min datter men gjorde alt de kunne for å treffe henne i hemmelighet uten at jeg skulle vite noe om det. Hvorfor dette skulle være en hemmelighet skjønner jeg ikke. Jeg har gjort alt i min makt for å invitere til alt fra bursdagsfeiringer, julegrøt og andre ting som en normal familie driver med sammen.

Det går et år med null kontakt så begynner jeg å høre ting fra andre i familien som er urolig for hvordan søstrene mine snakker om meg internt i familien. Helt ut av det blå så kommer det bekymringsmeldinger til barneverntjenesten anonymt med de groveste anklager. Alt i fra kosthold til misbruk. Beskrevet med historier som minner om min ekskone sine barndomsopplevelser. Det blir raskt avklart at dette kom fra mine søstre. Dette fortalte de selv tilslutt.

Barneverntjenesten starter undersøkelsessak og etter undersøkelsesperioden er over konkluderer de basert på tidligere rapporter, veiledning og innholdet i meldingen med at dette ikke er noe i og henlegger saken. De mottar i etterkant to meldinger til som etter samtale meg ble henlagt med en gang. Det skal være sagt at tidligere rapporter kommer fra saker som omhandler hennes andre datter fra før skilsmissen. Hun nektet å kommunisere med barneverntjenesten så det var meg de ble godt kjent med da det var jeg som var villig til å finne ut av det. Dette til tross for at barnevernet ikke ville snakke med meg i utgangspunktet da sakene omhandlet hennes barn.

Til tross for alt dette velger jeg å bite i det sure eplet å fortsette med å invitere søstrene med på alt av familiære ting. De har siden da ikke godtatt noen av invitasjonene om i det hele tatt svart på de.

Mor har oppi dette flyttet til en annen kant av landet. Hun har flere ganger vært i byen men uten å bry seg særlig om å treffe datteren sin. Når hun har vært her har hun truffet datteren 1 eller to korte ganger for å ta et bilde og skryte av det på facebook og snapchat. Så rett før bursdagen så får jeg vite at hun kommer og med kommentaren “sånn at du ikke tror at jeg ikke bryr meg”. Hun har blitt med på både familiefeiring og barnebursdag. Det gikk overaskende bra for seg og vår datter har storkost seg i begge besøkene. 

Heldigvis har ikke min datter fått med seg alle forsøkene til mor på å snakke meg ned som far og person. Hun satte ned med en og en av gjestene i besøket og gjorde sitt beste å snakke nedlatende om meg. Hun snakket høyt og tydelig med hver og en så det var ikke vanskelig å få med seg hva som foregikk. I tillegg til at gjestene selv reagerte på oppførselen. Dette er forventet oppførsel fra henne og tradisjonen tro så kan ikke jeg svare på tiltale da jeg ikke ønsket å lage stemningen sur foran min datter.

Det samme skjedde da en av søstrene mine plutselig stod på døren etter å ha kjørt min datter hjem etter hun hadde vært å truffet henne og moren. På alt som var positivt snakket hun nedlatende og prøvde å finne noe negativt. Alt hun lirte fra seg gikk på personlig mot meg og at jeg ikke duger til noe som helst. Alt dette foran min datter og moren. Igjen så kan jeg ikke svare på tiltale for å unngå og lage bråk. Dette tror jeg de bevisst gjør.

Jeg blir satt i situasjoner der jeg må velge mellom å svare på tiltale eller overse kommentarene for å verne om (...). Jeg velger alltid det siste men jeg lurer fælt på om det er på tide å endre på det. Det kunne vært utrolig befriende å kunne si rett ut hvor feil de tar.

Dersom noen skal klage/kommentere/beskylde noen for noe som helst så er det minste man bør kunne kreve et grunnlag for det. Ingen av disse to kjenner hverken  meg eller min datter og ingen av de er tilstede for noen av oss hverdagen.

Men jeg sitter igjen med følgende problemstilling: Hva gjør jeg med dette? Skal jeg fortsette å invitere søstrene på det ene etter det andre bare for å bli avslått. Skal jeg fortsette med å overse alle disse nedlatende kommentarene og feilaktige påstandene for å verne min datter?

Jeg kjenner det er veldig fristende å begynne å endre på taktikken og svare de slik at datteren min og alle andre rundt virkelig forstår hva som egentlig er sannheten.

Uansett er det viktigste hvordan jeg og min datter har det og hva vi vet om oss selv. Det er vi som bor sammen og det er vi og de som faktisk bryr seg om oss som vet hvordan vi har det. Mange mener det er utrolig vanskelig å være alene med barn men jeg mener selv at det er en kjempestor befrielse og glede i det. Spesielt med tanke på alternativet var. Vi har det godt vi.

Jeg er fullstendig klar over at de omtalte vil kjenne seg igjen om de leser dette men det gjør ingenting- Kommer de over dette så kanskje de kan gå inn i seg selv og tenke seg litt om. Det samme gjelder egentlig deg som kommenterer. Før du konkluderer og evt. dømmer i kommentarfeltet oppfordrer jeg deg til å heller stille spørsmål. Jeg skal gjøre mitt beste for å svare.

Anonymkode: 351a0...5a5

Ryddet for identifiserende innhold. Edie, adm.

Endret 27. september 2021 av Edie

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva gjør jeg med dette? Skal jeg fortsette å invitere søstrene på det ene etter det andre bare for å bli avslått. Skal jeg fortsette med å overse alle disse nedlatende kommentarene og feilaktige påstandene for å verne min datter?

Jeg ville gjort kort prosess og gjort ingenting. Hold munn og unngå all kontakt på alle måter så langt du klarer. Hver gang du må møte søstrene dine, ha videokamera på i hånda. Men svar aldri på noe! Ikke engang om du føler for å forsvare deg. 

Nei, ikke inviter søstrene dine på noe som helst og fortsett med å overse alle kommentarer og påstander. Jo mindre bensin på bålet du heller, jo bedre er det. 

Når datteren din blir eldre, er det i så fall til henne du kan forklare ting om det blir nødvendig. 

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (7 minutter siden):

Jeg ville gjort kort prosess og gjort ingenting. Hold munn og unngå all kontakt på alle måter så langt du klarer. Hver gang du må møte søstrene dine, ha videokamera på i hånda. Men svar aldri på noe! Ikke engang om du føler for å forsvare deg. 

Nei, ikke inviter søstrene dine på noe som helst og fortsett med å overse alle kommentarer og påstander. Jo mindre bensin på bålet du heller, jo bedre er det. 

Det er vel i bunn og grunn det som skjer nå. Men jeg føler meg forpliktet til å være den som i alle fall gjør et forsøk på å inkludere dem som en familie. Min datter er glad i tantene sine selv om hun ikke kjenner dem lenger. Jeg har vært glad i dem jeg også men så langt som dette har gått så klarer jeg ikke kjenne på dem som familie lenger. Jeg er normalt ikke den som tenker sånn men sånn er det altså blitt. Videokamera vet jeg ikke om har noe for seg da det ikke kan brukes til noe som helst okke som (ikke lovlig iallefall).

 

Dævendøtte skrev (10 minutter siden):

Når datteren din blir eldre, er det i så fall til henne du kan forklare ting om det blir nødvendig. 

Hun er 10 nå så spørsmålene om hvorfor det er blitt sånn er allerede begynt å komme. Jeg kan ikke annet enn å svare ærlig og heller holde unna unødvendige detaljer. Hun tenker selv og jeg merker det at hun har begynt å gjøre seg opp en egen mening om både tantene og moren. Det gjør skikkelig vondt å se at det blir på denne måten.

Anonymkode: 351a0...5a5

[AnonymBruker]

Din datter trenger å se en far som stiller og forsvarer seg mot løgner og bakvaskelser. 
Slutt å invitere søstrene dine, og vil moren treffe datteren sin så får hun selv jobbe for det. 
Unngå alle sosiale sammenkomster der dine ex er tilstede.

Barn skjønner mye meg enn en tror. 
De trenger trygge omgivelser , omsorg og faste rutiner. 
Fjern deg fra de som pøser negativitet inn i livet ditt 

Anonymkode: 72aef...561

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er vel i bunn og grunn det som skjer nå. Men jeg føler meg forpliktet til å være den som i alle fall gjør et forsøk på å inkludere dem som en familie. Min datter er glad i tantene sine selv om hun ikke kjenner dem lenger. Jeg har vært glad i dem jeg også men så langt som dette har gått så klarer jeg ikke kjenne på dem som familie lenger. Jeg er normalt ikke den som tenker sånn men sånn er det altså blitt. Videokamera vet jeg ikke om har noe for seg da det ikke kan brukes til noe som helst okke som (ikke lovlig iallefall).

 

Hun er 10 nå så spørsmålene om hvorfor det er blitt sånn er allerede begynt å komme. Jeg kan ikke annet enn å svare ærlig og heller holde unna unødvendige detaljer. Hun tenker selv og jeg merker det at hun har begynt å gjøre seg opp en egen mening om både tantene og moren. Det gjør skikkelig vondt å se at det blir på denne måten.

Anonymkode: 351a0...5a5

Du kan filme dårlig oppførsel helt lovlig. Ha kameraet åpent og si klart og tydelig at du filmer for å forsvare deg selv. Dette blir ikke publisert av deg, men du kan fint ha det på mobilen din og det kan veldig ofte virke preventivt. 

At du gidder å inkludere sånne mennesker inn i livet ditt. Det får være måte på å være dumsnill. Vil datteren din ha kontakt med tantene sine, får de få til en ordning hvor du ikke er inne i bildet. Vil du virkelig utsette datteren din for sånne mennesker? Hva om de snakker dritt om deg til henne og hva om datteren din en vakker dag velger å tro på tantene sine? 

[Lipyros]

Men kjære deg. Du HAR forsøkt så mye allerede! Du kan ikke endre deres ønske om usannheter eller drama. Familier har jo alltid litt drama, men dette går ut over deg selv og din datter. Dere trenger ikke storfamilien for å få et godt og lykkelig liv. Ikke se dem mindre enn høyst nødvendig tenker jeg. Du har strukket ut hånden mange ganger, nå er det deres tur. Og hvis ikke? Da er det ikke noe å gjøre med det  

[AnonymBruker]

Hvilken rollemodell vil du være for datteren din? Om hun opplever at folk snakker henne ned foran andre, hvordan vil du hun skal reagere?

Jeg har ikke noe tro på å lære barn å være dørmatter. Barn trenger å lære å stå opp for seg selv. Ikke bli sint. Men tydelig og bestemt.

"Kommer du virkelig på døren min, for å skjelle meg ut, foran datteren min? Hun er 10 år. Det er på tide at du slutter å være så lettpåvirkelig. Slutter å løpe andres ærend som en hodeløs høne. Bli smartere, mye smartere. Farvel." 

Så lukker du døren, uten å høre noe mer på tullpratet. Stopp søstrene dine hver gang de velter ivei.

Vanskeligere med barnets mor. Enhver annen gjest som snakket dritt om meg til alle gjester, hadde jeg vist døren. Mest riktig å gjøre det for moren også. Men datteren kan bli veldig lei seg, så da tåler man noen slag i trynet for hennes skyld. Men hold mest mulig avstand. Prøv å avklare forventninger på forhånd, ikke underveis. Hvis mor sender melding om at hun kommer, prøv å svare noe "Så fint, det vil (datters navn) nok sette stor pris på. Jeg forventer at du er en hyggelig gjest som snakker hyggelig med de andre gjestene. Begynner du med noe tull, vil du bli bedt om å gå. Velkommen".

Jeg er litt usikker på om du skal slutte å invitere søstrene dine. Prøv å sette noen grenser først? Hvis det ikke går, så kutt. Du kan også si at du forventer at de holder seg unna ekskona. Du er deres bror, du forventer at de støtter deg. Ekskona har svært dårlig påvirkning på dem.

Anonymkode: 7c760...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er aleneforsørger for et barn på 10 år. Jeg har vært alene med henne i 6 år. Beslutningen om å forlate mor ble først og fremst tatt for å beskytte barnet. Men det har også gitt meg en frihet som gjør at jeg ikke angrer ett sekund på det valget. Jeg har mulighet til å være meg selv og barnet får mulighet til å leve i et trygt hjem med mye kjærlighet, omtanke og forståelse. Man kan si så mangt om hvor bra det er for barnet at foreldrene går fra hverandre men i vårt tilfelle så var dette det beste av to onder. Den positive utviklingen for både meg og barn har vært større enn jeg noensinne kunne sett for meg.

Men det er noe som plager meg og det startet dagen etter bruddet og pågår den dag i dag. Min eks kone ble bestevenner med søstrene mine. Disse søstrene mine har selv sine utfordringer og er veldig lett påvirkelig. Hvis de blir fortalt noe så er det sannheten uten at de selv klarer å faktasjekke selv. De dømmer lett. Det startet først med at jeg var en løgner når det kom til helsetilstanden til barnets mor og hvorfor jeg valgte å ta ut skilsmisse. De har fått beskjed om at de kan få se rapporter fra både barnevern, familievernkontoret og dommen fra retten dersom mor gir godkjenning til det. Det har de ikke vært interessert i og holder på sitt. 

Søstrene mine kuttet mer og mer kontakten med meg og min datter men gjorde alt de kunne for å treffe henne i hemmelighet uten at jeg skulle vite noe om det. Hvorfor dette skulle være en hemmelighet skjønner jeg ikke. Jeg har gjort alt i min makt for å invitere til alt fra bursdagsfeiringer, julegrøt og andre ting som en normal familie driver med sammen.

Det går et år med null kontakt så begynner jeg å høre ting fra andre i familien som er urolig for hvordan søstrene mine snakker om meg internt i familien. Helt ut av det blå så kommer det bekymringsmeldinger til barneverntjenesten anonymt med de groveste anklager. Alt i fra kosthold til misbruk. Beskrevet med historier som minner om min ekskone sine barndomsopplevelser. Det blir raskt avklart at dette kom fra mine søstre. Dette fortalte de selv tilslutt.

Barneverntjenesten starter undersøkelsessak og etter undersøkelsesperioden er over konkluderer de basert på tidligere rapporter, veiledning og innholdet i meldingen med at dette ikke er noe i og henlegger saken. De mottar i etterkant to meldinger til som etter samtale meg ble henlagt med en gang. Det skal være sagt at tidligere rapporter kommer fra saker som omhandler hennes andre datter fra før skilsmissen. Hun nektet å kommunisere med barneverntjenesten så det var meg de ble godt kjent med da det var jeg som var villig til å finne ut av det. Dette til tross for at barnevernet ikke ville snakke med meg i utgangspunktet da sakene omhandlet hennes barn.

Til tross for alt dette velger jeg å bite i det sure eplet å fortsette med å invitere søstrene med på alt av familiære ting. De har siden da ikke godtatt noen av invitasjonene om i det hele tatt svart på de.

Mor har oppi dette flyttet til en annen kant av landet. Hun har flere ganger vært i byen men uten å bry seg særlig om å treffe datteren sin. Når hun har vært her har hun truffet datteren 1 eller to korte ganger for å ta et bilde og skryte av det på facebook og snapchat. Så rett før bursdagen så får jeg vite at hun kommer og med kommentaren “sånn at du ikke tror at jeg ikke bryr meg”. Hun har blitt med på både familiefeiring og barnebursdag. Det gikk overaskende bra for seg og vår datter har storkost seg i begge besøkene. 

Heldigvis har ikke min datter fått med seg alle forsøkene til mor på å snakke meg ned som far og person. Hun satte ned med en og en av gjestene i besøket og gjorde sitt beste å snakke nedlatende om meg. Hun snakket høyt og tydelig med hver og en så det var ikke vanskelig å få med seg hva som foregikk. I tillegg til at gjestene selv reagerte på oppførselen. Dette er forventet oppførsel fra henne og tradisjonen tro så kan ikke jeg svare på tiltale da jeg ikke ønsket å lage stemningen sur foran min datter.

Det samme skjedde da en av søstrene mine plutselig stod på døren etter å ha kjørt min datter hjem etter hun hadde vært å truffet henne og moren. På alt som var positivt snakket hun nedlatende og prøvde å finne noe negativt. Alt hun lirte fra seg gikk på personlig mot meg og at jeg ikke duger til noe som helst. Alt dette foran min datter og moren. Igjen så kan jeg ikke svare på tiltale for å unngå og lage bråk. Dette tror jeg de bevisst gjør.

Jeg blir satt i situasjoner der jeg må velge mellom å svare på tiltale eller overse kommentarene for å verne om (...). Jeg velger alltid det siste men jeg lurer fælt på om det er på tide å endre på det. Det kunne vært utrolig befriende å kunne si rett ut hvor feil de tar.

Dersom noen skal klage/kommentere/beskylde noen for noe som helst så er det minste man bør kunne kreve et grunnlag for det. Ingen av disse to kjenner hverken  meg eller min datter og ingen av de er tilstede for noen av oss hverdagen.

Men jeg sitter igjen med følgende problemstilling: Hva gjør jeg med dette? Skal jeg fortsette å invitere søstrene på det ene etter det andre bare for å bli avslått. Skal jeg fortsette med å overse alle disse nedlatende kommentarene og feilaktige påstandene for å verne min datter?

Jeg kjenner det er veldig fristende å begynne å endre på taktikken og svare de slik at datteren min og alle andre rundt virkelig forstår hva som egentlig er sannheten.

Uansett er det viktigste hvordan jeg og min datter har det og hva vi vet om oss selv. Det er vi som bor sammen og det er vi og de som faktisk bryr seg om oss som vet hvordan vi har det. Mange mener det er utrolig vanskelig å være alene med barn men jeg mener selv at det er en kjempestor befrielse og glede i det. Spesielt med tanke på alternativet var. Vi har det godt vi.

Jeg er fullstendig klar over at de omtalte vil kjenne seg igjen om de leser dette men det gjør ingenting- Kommer de over dette så kanskje de kan gå inn i seg selv og tenke seg litt om. Det samme gjelder egentlig deg som kommenterer. Før du konkluderer og evt. dømmer i kommentarfeltet oppfordrer jeg deg til å heller stille spørsmål. Jeg skal gjøre mitt beste for å svare.

Anonymkode: 351a0...5a5

Ryddet for identifiserende innhold. Edie, adm.

Jeg tar avstand med slike folk uavhengig av familie eller ei. Du kan ikke stole på søstrene dine, derfor er ikke de trygge relasjoner for din datter. 

Anonymkode: a9ad5...aae

[AnonymBruker]

Jeg har sagt fra til både foreldre og søsken at det er uaktuelt at de skal ha kontakt med eksen, hvis ikke så er det meg de mister kontakten med. Det har funket utmerket her!

Anonymkode: 175ee...c14

[GammelKaktus]

Jeg hadde minimert kontakten med hele gjengen, enkelt og greit. Spør de hvorfor så er du ærlig og sier det som det er, at du ikke orker alt det negative som følger med.

Og når det kommer til tiåringen kan du være så ærlig som det går an å være uten å si noe "negativt" om den andre forelderen, hun er uansett så gammel nå at det plukker hun opp selv uansett.

Er og helt enig med deg i at å være alene med barn kan være helt fantastisk, kan ikke klage jeg iallfall. 😄