Hvordan klare å samarbeide med barnefar etter dette......

[AnonymBruker]

Det ble slutt med barnefar for 3 år siden og vi hadde et veldig konfliktfylt forhold og giftig kommunikasjon de 6 månedene vi var kjærester. Jeg fant ut at jeg var gravid to måneder etter at det ble slutt mellom oss og gikk igjennom hele svangerskapet og fødselen alene. Jeg har derfor 100 % omsorg og aleneansvar for barnet. Jeg sliter med traumer og går i samtaleterapi på grunn av vår relasjon. Barnefar ser barnet 1-2 helger i måneden uten overnatting. Han har valgt dette selv. Vi bor fire timer unna hverandre. 

I 3 år har han kritisert og rakket ned på meg. Ingenting jeg gjør er bra nok. Om jeg blir lei meg eller sier jeg sliter med traumer så sier han at jeg skal skjerpe meg, at jeg har ingenting å være lei meg over, og ofte ignorerer han meg og himler med øynene. Han korrigerer meg også om jeg sier ord eller setninger feil grammatisk, og kommenterer alt jeg gjør som hele tiden skal forbedres. Han har flere ganger kritisert meg foran barnet, fremstilt meg som gal og vist foreldrefiendlighet, og sjeldent har han sagt jeg er en god mor, gjør en god jobb eller støttet meg. 

Ofte når jeg er stresset, har mye å gjøre eller har mistet et familiemedlem, så føler jeg han steller i stand ekstra konflikter som eskalerer og suger ut all min energi. F.eks når et familiemedlem hadde dødd og ei venn hadde kommet i en alvorlig ulykke som påvirket meg emosjonelt, så innkalte han meg plutselig til mekling uten å gi beskjed fordi jeg ikke ønsket å besøke hans familie (som ikke hadde blitt gjort riktig juridisk så jeg trengte ikke møte i følge FVK), og når vi skal diskutere ting som omhandler barnet og barnets beste så blir vi sjeldent enige. Hver diskusjon er en kamp som han prøver å vinne. Det varer ofte i flere timer og dager som spiser av min tid som jeg vil bruke på andre fornuftige ting. Istedenfor å diskutere kun barnet som vi har avtale på så skal han diskutere meg og vårt forhold som var over for 3 år siden!! Jeg blir helt sprø! Om jeg bare forandrer meg, så mener han alt blir så mye bedre. I følge han selv gjør han aldri noe galt og han fremstiller seg selv så mye bedre enn meg. 

Nå er jeg utslitt så tårene renner, for nå synes jeg han har gått for langt. I en diskusjon på sms om barnets fremtid der vi var uenig så anklager han meg plutselig for psykisk vold og overgrep mot han og sendte meg en artikkel om partnervold med fengselsstraff. Jeg knakk helt sammen for dette er alvorlige anklagelser. Dette synes jeg var usaklig og usmakelig da han vet jeg ble voldtatt 5 år før jeg møtte han. Han vet også at jeg har vært sammen med en psykopat tidligere som kalte meg nedverdigende ting og stjal tingene mine. Da sårer det meg at også barnefar ikke viser empati og forståelse når han vet hva jeg har gått igjennom.  Nå lurer jeg på hva det neste blir og om han kommer til å anklage meg for at jeg også gjør dette mot barnet vårt, så jeg er livredd på hva han kommer til å si og gjøre fremover. Man vet aldri hvor man har han. Han har også truet med at han vil ha delt ansvar flere ganger, men min vurdering er at det ikke er til barnets beste da det krever god kommunikasjon, tillit og samarbeid. Hvordan samarbeider man med en slik mann? Hvordan skal jeg klare å takle at mitt barn sover hos en mann som kommuniserer på en slik måte og som kommer med usannheter? FVK har sagt overnatting kan bli aktuelt når det har blitt 3 år som bare er om et par måneder. Hvordan skåne barnet i fremtiden? Min terapeut sier at jeg skal ha minst mulig kontakt med barnefar, men dessverre er det ting vi må snakke om og diskutere som omhandler barnet. Det synes jeg er utfordrende da det alltid eskalerer og vi sjeldent kommer til enighet... 

Noen som har råd her? 

Hilsen utbrent alenemamma.

Anonymkode: 4fb2d...695

[AnonymBruker]

Gå til FVK med alt dette, og si du vill ha advokat. De kan vel hjelpe deg med det. Barnet ditt skal ikke på overnatting der selv om barneloven sier det. En advokat hjelper deg uansett. Få slutt på de møtene med barnefar. Få besøksforbud også. Få voldsalarm. Spar på alle meldinger. 

Anonymkode: 5a00c...8a8

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du deler alt for mye med han. Hvordan vet han i det hele tatt om traumene dine?

Når det blir så mye støy av kommunikasjonen og det har pågått i 3 år, så må du nesten gjøre noe annerledes. Få en plan over helger det skal være samvær som inkluderer klokkeslett og så ber du noen andre om å være med barnet da hvis det er sånn at du ikke stoler på eksen din. Du holder deg unna. Og så lar du være å gå inn i diskusjoner med han. Hvis du har problemer med å sette grenser for deg selv så kan du finne noen som hjelper deg med det.

Anonymkode: 6d2ae...ca1

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke annet enn å råde deg til å kontakte Krisesenteret. 
Du trenger sårt noen å snakke med, og som kan gi deg råd. 
Det er utholdelig å ha det sånn som du har det. 
Å jobbe mot et kontakt og besøksforbud virker dom det mest fornuftige her, iallefall i en periode 

Anonymkode: 32541...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres ut som om du deler alt for mye med han. Hvordan vet han i det hele tatt om traumene dine?

Når det blir så mye støy av kommunikasjonen og det har pågått i 3 år, så må du nesten gjøre noe annerledes. Få en plan over helger det skal være samvær som inkluderer klokkeslett og så ber du noen andre om å være med barnet da hvis det er sånn at du ikke stoler på eksen din. Du holder deg unna. Og så lar du være å gå inn i diskusjoner med han. Hvis du har problemer med å sette grenser for deg selv så kan du finne noen som hjelper deg med det.

Anonymkode: 6d2ae...ca1

Enig i dette. Del så lite som mulig med barnefar. Ikke forvent at du kan dele noe der, å få sympati tilbake. Alt du forer han med, vil han bruke som ammunisjon til et angrep mot deg. 

Diskuter dermed kun gøy at nødvendige ting om barnet. Ikke noe mer. 

I tillegg ville jeg rådført meg med fvk. 

Anonymkode: 85d4c...a7d

[AnonymBruker]

Høyst* nødvendige

Anonymkode: 85d4c...a7d

[AnonymBruker]

Du bør slutte å dele ting med barnefar. Du opprettholder en giftig relasjon. Hold det KUN til opplysninger om barnet. Ikke noe mer. Dette kan du styre i langt større grad enn du tror. 

Anonymkode: 5c18b...944

[AnonymBruker]

Jeg tror du har altfor høye forventninger til deres relasjon. Dere var jo allerede skilt da du fikk barnet. Du må slutte å se ham som en samarbeidspartner om dette - dere har aldri vært en familie.

Anonymkode: ac1ef...6a7

[AnonymBruker]

Her lyser i hvert fall alle mine varsellamper.

Av det jeg kan lese så har du ikke hatt en god relasjon/kjæreste gjennom hele livet. Du har væt utsatt for x, y og z - i alle former og farger. I tillegg har du blitt voldtatt. 

Kanskje på tide å se seg i speilet og stille seg noen spørsmål. 

Hvordan kan det ha seg at noen kommer gjennom livet med bare gode relasjoner med sine kjærester, og som har god relasjon med sine ekser etter at det ble slutt. 

Men du, i likhet med så mange andre blir utsatt for alt?

Anonymkode: 34ebf...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her lyser i hvert fall alle mine varsellamper.

Av det jeg kan lese så har du ikke hatt en god relasjon/kjæreste gjennom hele livet. Du har væt utsatt for x, y og z - i alle former og farger. I tillegg har du blitt voldtatt. 

Kanskje på tide å se seg i speilet og stille seg noen spørsmål. 

Hvordan kan det ha seg at noen kommer gjennom livet med bare gode relasjoner med sine kjærester, og som har god relasjon med sine ekser etter at det ble slutt. 

Men du, i likhet med så mange andre blir utsatt for alt?

Anonymkode: 34ebf...355

Man skal ikke sluke rått alt som skrives. Siden vi bare hører den ene siden av saken så kan man aldri vite hva som er sant. Mange narsissistiske kvinner er eksperter på å manipulere, lyve og spille offer for å få sympati og for at andre skal synes synd på dem. Det trenger ikke være slik i dette tilfellet, men det er nok av eksempler i andre lignende saker at narsissistiske kvinner har vunnet frem med løgner og manipulasjoner for å ødelegge motparten som ofte er en mann. Derfor må man alltid tenke på at en sak har 2 sider og kunne dokumetere og ha bevis for å trekke slutninger om hva som er sant.

Anonymkode: 729fa...aa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Derfor må man alltid tenke på at en sak har 2 sider og kunne dokumetere og ha bevis for å trekke slutninger om hva som er sant.

Du igjen. Det er ikke slik et forum fungerer. 

Anonymkode: a6bbe...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det ble slutt med barnefar for 3 år siden og vi hadde et veldig konfliktfylt forhold og giftig kommunikasjon de 6 månedene vi var kjærester. Jeg fant ut at jeg var gravid to måneder etter at det ble slutt mellom oss og gikk igjennom hele svangerskapet og fødselen alene. Jeg har derfor 100 % omsorg og aleneansvar for barnet. Jeg sliter med traumer 1.Hvorfor vet han dette??
og går i samtaleterapi på grunn av vår relasjon. Barnefar ser barnet 1-2 helger i måneden uten overnatting. Han har valgt dette selv. Vi bor fire timer unna hverandre. 

I 3 år har han kritisert og rakket ned på meg. Ingenting jeg gjør er bra nok. Om jeg blir lei meg eller sier jeg sliter med traumer 2. Hvorfor forteller du dette til et menneske du ikke skal ha noen relasjon til? så sier han at jeg skal skjerpe meg, at jeg har ingenting å være lei meg over, og ofte ignorerer han meg og himler med øynene. Han korrigerer meg også om jeg sier ord eller setninger feil grammatisk, og kommenterer alt jeg gjør som hele tiden skal forbedres. Han har flere ganger kritisert meg foran barnet, fremstilt meg som gal og vist foreldrefiendlighet, og sjeldent har han sagt jeg er en god mor, gjør en god jobb eller støttet meg. 3. Hvorfor tror du en fremmed skal si sånne ting til deg? Dere er ikke kjærester.

Ofte når jeg er stresset, har mye å gjøre eller har mistet et familiemedlem, så føler jeg han steller i stand ekstra konflikter som eskalerer og suger ut all min energi. F.eks når et familiemedlem hadde dødd og ei venn hadde kommet i en alvorlig ulykke 4. Igjen, hvorfor fikk han vite disse to tingene? Det er ikke info du skal gi til noen du ikke er nær!! som påvirket meg emosjonelt, så innkalte han meg plutselig til mekling uten å gi beskjed fordi jeg ikke ønsket å besøke hans familie (som ikke hadde blitt gjort riktig juridisk så jeg trengte ikke møte i følge FVK), og når vi skal diskutere ting som omhandler barnet og barnets beste så blir vi sjeldent enige. Hver diskusjon er en kamp som han prøver å vinne. Det varer ofte i flere timer og dager som spiser av min tid som jeg vil bruke på andre fornuftige ting. Istedenfor å diskutere kun barnet som vi har avtale på så skal han diskutere meg og vårt forhold som var over for 3 år siden 5. Når han gjør dette, legg på telefonen/forlat rommet/avbryt samtalen/si fra til mekler. Ta kontroll selv! !! Jeg blir helt sprø! Om jeg bare forandrer meg, så mener han alt blir så mye bedre. I følge han selv gjør han aldri noe galt og han fremstiller seg selv så mye bedre enn meg. 

Nå er jeg utslitt så tårene renner, for nå synes jeg han har gått for langt. I en diskusjon på sms om barnets fremtid 6. Hvorfor har du diskutert barnets fremtid på sms med han? Diskuter KUN på familievernkontoret! Eneste dere skal ha kommunikasjon om er henting/levering/datoer/klokkeslett eventuelt avlysninger på samvær. Ingenting annet skal du diskutere med han. der vi var uenig så anklager han meg plutselig for psykisk vold og overgrep mot han og sendte meg en artikkel om partnervold med fengselsstraff. Jeg knakk helt sammen for dette er alvorlige anklagelser. Dette synes jeg var usaklig og usmakelig da han vet jeg ble voldtatt 5 år før jeg møtte han. Han vet også at jeg har vært sammen med en psykopat tidligere som kalte meg nedverdigende ting og stjal tingene mine. Da sårer det meg at også barnefar ikke viser empati og forståelse når han vet hva jeg har gått igjennom.  Nå lurer jeg på hva det neste blir og om han kommer til å anklage meg for at jeg også gjør dette mot barnet vårt, så jeg er livredd på hva han kommer til å si og gjøre fremover. Man vet aldri hvor man har han. Han har også truet med at han vil ha delt ansvar flere ganger, men min vurdering er at det ikke er til barnets beste da det krever god kommunikasjon, tillit og samarbeid. Hvordan samarbeider man med en slik mann? Hvordan skal jeg klare å takle at mitt barn sover hos en mann som kommuniserer på en slik måte og som kommer med usannheter? FVK har sagt overnatting kan bli aktuelt når det har blitt 3 år som bare er om et par måneder. Hvordan skåne barnet i fremtiden? Min terapeut sier at jeg skal ha minst mulig kontakt med barnefar, men dessverre er det ting vi må snakke om og diskutere som omhandler barnet. Det synes jeg er utfordrende da det alltid eskalerer og vi sjeldent kommer til enighet... 

Noen som har råd her? 

Hilsen utbrent alenemamma.

Anonymkode: 4fb2d...695

Du må sette grenser for deg selv. Slutt å mat han med info han kan bruke mot deg! Slutt å diskuter! Og slutt med det tullet om at han skal ha sympati med deg, hvorfor i alle dager tror du han bryr seg på den måten? Han har jo bevist at han ikke gjør det, så slutt å se på han som et menneske i ditt liv. 

Anonymkode: be6ed...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det ble slutt med barnefar for 3 år siden og vi hadde et veldig konfliktfylt forhold og giftig kommunikasjon de 6 månedene vi var kjærester. Jeg fant ut at jeg var gravid to måneder etter at det ble slutt mellom oss og gikk igjennom hele svangerskapet og fødselen alene. Jeg har derfor 100 % omsorg og aleneansvar for barnet. Jeg sliter med traumer og går i samtaleterapi på grunn av vår relasjon. Barnefar ser barnet 1-2 helger i måneden uten overnatting. Han har valgt dette selv. Vi bor fire timer unna hverandre. 

I 3 år har han kritisert og rakket ned på meg. Ingenting jeg gjør er bra nok. Om jeg blir lei meg eller sier jeg sliter med traumer så sier han at jeg skal skjerpe meg, at jeg har ingenting å være lei meg over, og ofte ignorerer han meg og himler med øynene. Han korrigerer meg også om jeg sier ord eller setninger feil grammatisk, og kommenterer alt jeg gjør som hele tiden skal forbedres. Han har flere ganger kritisert meg foran barnet, fremstilt meg som gal og vist foreldrefiendlighet, og sjeldent har han sagt jeg er en god mor, gjør en god jobb eller støttet meg. 

Ofte når jeg er stresset, har mye å gjøre eller har mistet et familiemedlem, så føler jeg han steller i stand ekstra konflikter som eskalerer og suger ut all min energi. F.eks når et familiemedlem hadde dødd og ei venn hadde kommet i en alvorlig ulykke som påvirket meg emosjonelt, så innkalte han meg plutselig til mekling uten å gi beskjed fordi jeg ikke ønsket å besøke hans familie (som ikke hadde blitt gjort riktig juridisk så jeg trengte ikke møte i følge FVK), og når vi skal diskutere ting som omhandler barnet og barnets beste så blir vi sjeldent enige. Hver diskusjon er en kamp som han prøver å vinne. Det varer ofte i flere timer og dager som spiser av min tid som jeg vil bruke på andre fornuftige ting. Istedenfor å diskutere kun barnet som vi har avtale på så skal han diskutere meg og vårt forhold som var over for 3 år siden!! Jeg blir helt sprø! Om jeg bare forandrer meg, så mener han alt blir så mye bedre. I følge han selv gjør han aldri noe galt og han fremstiller seg selv så mye bedre enn meg. 

Nå er jeg utslitt så tårene renner, for nå synes jeg han har gått for langt. I en diskusjon på sms om barnets fremtid der vi var uenig så anklager han meg plutselig for psykisk vold og overgrep mot han og sendte meg en artikkel om partnervold med fengselsstraff. Jeg knakk helt sammen for dette er alvorlige anklagelser. Dette synes jeg var usaklig og usmakelig da han vet jeg ble voldtatt 5 år før jeg møtte han. Han vet også at jeg har vært sammen med en psykopat tidligere som kalte meg nedverdigende ting og stjal tingene mine. Da sårer det meg at også barnefar ikke viser empati og forståelse når han vet hva jeg har gått igjennom.  Nå lurer jeg på hva det neste blir og om han kommer til å anklage meg for at jeg også gjør dette mot barnet vårt, så jeg er livredd på hva han kommer til å si og gjøre fremover. Man vet aldri hvor man har han. Han har også truet med at han vil ha delt ansvar flere ganger, men min vurdering er at det ikke er til barnets beste da det krever god kommunikasjon, tillit og samarbeid. Hvordan samarbeider man med en slik mann? Hvordan skal jeg klare å takle at mitt barn sover hos en mann som kommuniserer på en slik måte og som kommer med usannheter? FVK har sagt overnatting kan bli aktuelt når det har blitt 3 år som bare er om et par måneder. Hvordan skåne barnet i fremtiden? Min terapeut sier at jeg skal ha minst mulig kontakt med barnefar, men dessverre er det ting vi må snakke om og diskutere som omhandler barnet. Det synes jeg er utfordrende da det alltid eskalerer og vi sjeldent kommer til enighet... 

Noen som har råd her? 

Hilsen utbrent alenemamma.

Anonymkode: 4fb2d...695

Alt må gå via meldinger. Prøv meklingssamtaler med andre involverte. Høres ut som du bør bli litt mer kynisk iht det meste med han. 

Barnet har ikke godt av at foreldrene krangler og bruker barnet i midten som våpen. Det skal ikke forekomme ukvemsord om den andre forelderen i barnets ører. Og det er det dere må mekle om. Du har hovedomsorgen og tar alle de daglige avgjørelser. 

Hvem du er med osv har han ingenting med. Gi han rett og slett minst mulig. Han har krav på å vite om skole barnehage, lege ol. Resten får han få overflatisk, som har vært hos venn, har hatt besøk av venn. Vært i bursdag osv. Resten dropper du. Høres ut som du deler mer med han ang ditt privatliv og evnt problemer. La være. Han har ingenting. Ed at veninden din har vært i ulykke osv. 

Anonymkode: c571c...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her lyser i hvert fall alle mine varsellamper.

Av det jeg kan lese så har du ikke hatt en god relasjon/kjæreste gjennom hele livet. Du har væt utsatt for x, y og z - i alle former og farger. I tillegg har du blitt voldtatt. 

Kanskje på tide å se seg i speilet og stille seg noen spørsmål. 

Hvordan kan det ha seg at noen kommer gjennom livet med bare gode relasjoner med sine kjærester, og som har god relasjon med sine ekser etter at det ble slutt. 

Men du, i likhet med så mange andre blir utsatt for alt?

Anonymkode: 34ebf...355

Ts her... Ja det har jeg spurt meg selv om mange ganger.... Det har også blitt tatt opp hos terapeuten. 

Anonymkode: 4fb2d...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt må gå via meldinger. Prøv meklingssamtaler med andre involverte. Høres ut som du bør bli litt mer kynisk iht det meste med han. 

Barnet har ikke godt av at foreldrene krangler og bruker barnet i midten som våpen. Det skal ikke forekomme ukvemsord om den andre forelderen i barnets ører. Og det er det dere må mekle om. Du har hovedomsorgen og tar alle de daglige avgjørelser. 

Hvem du er med osv har han ingenting med. Gi han rett og slett minst mulig. Han har krav på å vite om skole barnehage, lege ol. Resten får han få overflatisk, som har vært hos venn, har hatt besøk av venn. Vært i bursdag osv. Resten dropper du. Høres ut som du deler mer med han ang ditt privatliv og evnt problemer. La være. Han har ingenting. Ed at veninden din har vært i ulykke osv. 

Anonymkode: c571c...c56

Ts her... Takk for tips. Ja, jeg er en over-sharer som det heter på engelsk. Terapeuten som kom frem til det så vi jobber med grensesetting.

Anonymkode: 4fb2d...695

[AnonymBruker]

Apropo overcharing. Har du adhd? Er han narcisisst? Det er i så fall ikke bra. 

Anonymkode: 8a794...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man skal ikke sluke rått alt som skrives. Siden vi bare hører den ene siden av saken så kan man aldri vite hva som er sant. Mange narsissistiske kvinner er eksperter på å manipulere, lyve og spille offer for å få sympati og for at andre skal synes synd på dem. Det trenger ikke være slik i dette tilfellet, men det er nok av eksempler i andre lignende saker at narsissistiske kvinner har vunnet frem med løgner og manipulasjoner for å ødelegge motparten som ofte er en mann. Derfor må man alltid tenke på at en sak har 2 sider og kunne dokumetere og ha bevis for å trekke slutninger om hva som er sant.

Anonymkode: 729fa...aa6

Ts her... Dette er dessverre sant. Det er ikke synd på meg, men det er et problem at han gjør disse tingene siden det ikke inviterer til god kommunikasjon og samarbeid om barnet også blir jeg helt utbrent. Det er en grunn til at FVK har sagt at jeg ikke bør flytte nærmere han. Det har kommet opp i diskusjoner før fra hans side, men de har frarådet meg det. Men jeg forstår nå at jeg inkluderer han for mye og deler for mye om meg selv og mitt liv etter å ha lest her inne. 

Anonymkode: 4fb2d...695

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

(...) Jeg har derfor 100 % omsorg og aleneansvar for barnet. (...)  Barnefar ser barnet 1-2 helger i måneden uten overnatting. Han har valgt dette selv. (...) I 3 år har han kritisert og rakket ned på meg. Ingenting jeg gjør er bra nok. 

Anonymkode: 4fb2d...695

Er det ikke bare å slutte å ha kontakt med ham utover det praktiske ang. samvær? 

Anonymkode: 525f4...c49

[AnonymBruker]

Han får skjerpe seg og behandle deg med respekt, eller så kan han drite i å få se ungen. Du må sette hardt mot hardt, ts. Du fortjener så sykt mye bedre ❤️ 

Anonymkode: 03289...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Apropo overcharing. Har du adhd? Er han narcisisst? Det er i så fall ikke bra. 

Anonymkode: 8a794...42f

Nei, jeg har ikke adhd... Jeg ikke om han er narsissist, men man kan jo begynne å lure...

Anonymkode: 4fb2d...695