Mas om barn og menn

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, men trenger en utblåsing.

De siste årene har det blitt så fryktelig mye press fra alle kanter om å få meg partner og barn. Jeg er 32 år, har høyere utdanning, leilighet og fast jobb. Jeg elsker friheten jeg har og trives med å leve ett uforpliktende liv, reiser mye, sover lenge i helgene . Jeg har aldri tatt kjærlighetslivet så seriøst, de få gangene jeg har gjort det har jeg brent meg.. 

Forholdene jeg ser og ekteskapene er ikke noe jeg misunner. Jeg ønsker ikke å binde meg til en partner livet ut. De jeg ser rundt meg ser slitne og kjedelige ut. Jeg har aldri hatt ønske om å ha en fastboende mann i mitt hjem. Virker som de fleste holder sammen av vane og økonomi da det er dyrt å være aleneboer. 

Jeg ønsker meg barn om noen år, men lysten etter en partner er totalt fraværende. 
 

Venner og kollegaer har lenge mast om at jeg må slå meg til ro da det er det eneste riktige i deres øyne. Nå har familien begynt også. 
Er så lei av at folk skal pakke på meg sine meninger. Det hjelper ikke å prøve å si noe imot heller. Når jeg sier at det blir barn når jeg føler for det, og st jeg ikke trenger en partner til det heller blir folk helt satt ut og må påpeke hvor feil tankegang jeg har. 

Føler man ikke blir sett på som suksessfull og velykket uten partner og barn. Det skal være galt å være fornøyd med seg selv uten å ha dette på plass.

Bare det siste året har jeg kunnet gå i 5 ulike forhold. Jeg har brutt med alle sammen da jeg ikke har orket å presse meg inn i ett forhold for synets skyld, så mangel på tilbud har det heller ikke vært.
 

Flere i samme situasjon?
 

 

 

 

 

Anonymkode: 6f61e...787

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsker å være i et forhold, trenger du ikke å date.

Du trenger heller ikke slenge dritt inni deg om dine nærmeste som er i forhold.

Det er vel bare å la være å inngå et forhold 

Anonymkode: 89a27...3f5

[Kipling]

Joda, det er nok slitsomt å høre det fra alle kanter, men grunnen til at de maser på deg er jo at de vil se deg lykkelig og dersom du noensinne skal få (friske) barn så haster det rimelig ekstremt. 

Du er allerede 32 og du tenker på at du "ønsker meg barn om noen år"? Du har ikke tid til å vente på å få barn når du føler for det, for med den holdningen og din alder/livssituasjon, så er det gode muligheter for at det ender opp med å være for sent når du føler for det, og da er det ingen vei tilbake. Da er det 50-60 år med anger, savn og sorg over barna du aldri kommer til å ha. 

Du hadde allerede mistet 90% av eggene dine når du rundet 30. Det er ikke for sent, men det er ikke så lenge til det kommer til å være for sent. Du har ikke noen sikkerhetsmargin nå, og det å finne en partner man er komfortabel nok med til at man lager barn med dem kan ta tid og det kan skje uforutsette ting som gjør at tidsplanen ryker. For hver dag som går så kommer dagen du ikke lenger kan få barn nærmere, og for hver dag som går blir du litt mindre interessant for mennene du potensielt kunne vært i et forhold med. 

Tiden er nå!

Og ja, du trenger en partner. Det å få barn som enslig er på grensen mot barnemishandling da sannsynligheten for absolutt alt av katastrofale livsutfall blir mangedoblet for det barnet. Alkoholisme, selvmord, narkobruk, depresjon, voldtektsforbryter, prostituert, kriminell, konebanker etc etc etc, alle disse skjebnene mangedobler du sannsynligheten for at barnet ditt ender opp som dersom du velger å være alenemor i forhold til å gjøre det med en partner. Det er noe av det mest egoistiske man kan gjøre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, men trenger en utblåsing.

De siste årene har det blitt så fryktelig mye press fra alle kanter om å få meg partner og barn. Jeg er 32 år, har høyere utdanning, leilighet og fast jobb. Jeg elsker friheten jeg har og trives med å leve ett uforpliktende liv, reiser mye, sover lenge i helgene . Jeg har aldri tatt kjærlighetslivet så seriøst, de få gangene jeg har gjort det har jeg brent meg.. 

Forholdene jeg ser og ekteskapene er ikke noe jeg misunner. Jeg ønsker ikke å binde meg til en partner livet ut. De jeg ser rundt meg ser slitne og kjedelige ut. Jeg har aldri hatt ønske om å ha en fastboende mann i mitt hjem. Virker som de fleste holder sammen av vane og økonomi da det er dyrt å være aleneboer. 

Jeg ønsker meg barn om noen år, men lysten etter en partner er totalt fraværende. 
 

Venner og kollegaer har lenge mast om at jeg må slå meg til ro da det er det eneste riktige i deres øyne. Nå har familien begynt også. 
Er så lei av at folk skal pakke på meg sine meninger. Det hjelper ikke å prøve å si noe imot heller. Når jeg sier at det blir barn når jeg føler for det, og st jeg ikke trenger en partner til det heller blir folk helt satt ut og må påpeke hvor feil tankegang jeg har. 

Føler man ikke blir sett på som suksessfull og velykket uten partner og barn. Det skal være galt å være fornøyd med seg selv uten å ha dette på plass.

Bare det siste året har jeg kunnet gå i 5 ulike forhold. Jeg har brutt med alle sammen da jeg ikke har orket å presse meg inn i ett forhold for synets skyld, så mangel på tilbud har det heller ikke vært.
 

Flere i samme situasjon?
 

 

 

 

 

Anonymkode: 6f61e...787

Nei. Men har mann og barn. 🤣 skulle gjerne byttet med deg.

Anonymkode: b7789...678

[AnonymBruker]

Hvorfor får utakknemlige kvinner tilbud?

Anonymkode: ebbb9...1e7

[AnonymBruker]

Lev livet ditt som du selv ønsker du. Masingen får du bare prøve å ignorere.

Anonymkode: 99976...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor får utakknemlige kvinner tilbud?

Anonymkode: ebbb9...1e7

Det er ikke et godt tilbud med flott kniv hvis du trenger gaffel.

Anonymkode: 89a27...3f5