Å leve to liv..

[Gjest _Gjest_]

Er fast bruker, men velger å være anonym nå...

Det hele begynte for et halvt år siden ca, da jeg ble kjent med en kollega.

Vi drev og flørtet litt med hverandre i begynnelsen. (Ser ikke noe gærnt med flørting.) Vi fant på ting sammen, (på jobb..jobber med reiser; mye reising).

Fra begynnelsen visste han at jeg var i et forhold. Hverken jeg eller han trodde at DET skulle bli noe mer. Det var vennskap vi hadde.. helt til vi èn dag falt for hverandre. Han ville da ikke gå videre pga jeg har type som jeg har bodd sammen med i 5 år, vært sammen i 6 år. Ikke ville jeg det da heller pga typen. Men ting skjedde bare. Og vi gikk videre..nå har jeg en affære med han, som nå har foregått i 4 måneder.

Det siste året har jeg vært veldig usikker på følelsene mine til samboeren min. Det har vært sånn "Elsker jeg han eller ikke?", Er han den rette eller ikke?"

Vi har ikke hatt så mye tid til hverandre lenger det siste året. Han sitter mye ved pc'en, og/eller spiller dataspill ofte. Vi sitter ofte hver for oss. Koser ikke så mye som før. Jeg føler sånn at han er ikke her, selv om han er det.

Jeg er i tilleg veldig lite hjemme det siste halvåret pga jobben. Og noen ganger så er han ikke å få tak i engang når jeg ringer han fra jobben min.

Så da, er det blitt sånn som det er nå. Akkurat som om jeg lever to liv. Jeg er glad i dem begge. Men det er han nye som er i hjertet mitt; det er jeg veldig sikker på. Men samtidig er jeg veldig redd for å gi helt slipp på han gamle fordi det er der jeg føler meg trygg. Han nye er noen år yngre enn meg da så.. det er èn av grunnene at jeg ikke har tatt det store skrittet ennå. Han nye har ventet på meg i 4 måneder, mens han andre har ikke èn anelse om hva som har skjedd de siste 4 månedene. Jeg vet at jeg fortjener ingen av de stakkars guttene. Jeg vet at jeg ikke kan få pose og sekk, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå!!

Er så redd for å miste han nye, og vil ikke såre/knekke han gamle heller.

Håper dere kan hjelpe meg med dette...

[Gjest Milah]

Slik jeg ser må du bare bestemme deg for det ene eller det andre! Og da skjer enten:

A) Du bestemmer deg for å fortsette med samboeren din. Legger alle kort på bordet, og håper at han tilgir deg!

B) Du bryter ut av forholdet du er i nå, og starter ett nytt med elskern din!

Det er ikke rettferdig for noe parter, slik som ting foregår nå. Og det at du er usikker på følelsene dine ang partneren din, blir i hvertfall ikke noe bedre av at du har en på si!

[Gjest Gjest]

Hva er grunnen til at du bare gled inn i et forhold til han nye? Hvorfor kunne du ikke jobbe med det gamle forholdet?

[Gjest Gjest]

Tror du skal holde deg til han du har nå du. Ellers angrer du bare etterpå sånn som ALLE andre. Gresset er ikke grønnere på den andre siden!

[Gjest Gjest]

Du sier Han er der, men han er ikke der.

Det er du som er der, men ikke er der..

[Gjest Gjest_Johanne_*]

men, hvem av de to elsker du da?

mener du at du er trygg hos han ene, men ikke hos han andre?

men du elsker ikke han du er trygg med?

da er det vanskelig!

uansett hva du gjør med problemet ditt, lykke til!!

[Gjest Gjest]

Håper dere kan hjelpe meg med dette...

←

Nei, det kan vi ikke, og det vet du. Det er vanskelig, men innerst inne vet du hva du må gjøre. JEG vet det ikke, men jeg er ganske sikker på at DU gjør det. Lykke til.

[Magdalena]

men, hvem av de to elsker du da?

mener du at du er trygg hos han ene, men ikke hos han andre?

men du elsker ikke han du er trygg med?

da er det vanskelig!

uansett hva du gjør med problemet ditt, lykke til!!

←

Denne er dritbra!!

Unnskyld meg, men jeg synes bare den var veldig morsom.

[Magdalena]

Unnskyld meg, trådstarter.

Lykke til videre

[Serpico]

Tror du skal holde deg til han du har nå du. Ellers angrer du bare etterpå sånn som ALLE andre. Gresset er ikke grønnere på den andre siden!

←

Av og til så ER gresset grønnere på den andre siden. Å si at gresset ikke er grønnere på den andre siden er bare noe man sier fordi alle andre sier det. Det er det alle flinkiser sier til sånne dilemmaer alltid.

Jeg har gresset på den andre siden en stund. Tatt et valg om å gå tilbake til den

opprinnelige siden igjen. Jeg har ikke peiling på om jeg valgte den riktige siden. Det vet man sjelden. Man må bare stole på seg selv og ta et valg når man er klar for det. Men man bør ikke være lenge i en slik unntakstilstand. Da blir man gal i huet.

Men stol på deg selv så finner du nok ut av det.

Mø!

[Gjest Gjest]

Jeg kan mer enn mange andre forstå dilemmaet ditt...

Har også vært dratt mellom to, og jeg tror jeg elsket dem begge, bare på forskjellige måter..

Det er ikke lett når hjertet deler seg i to og man bare ikke klarer å komme frem til et 'svar' uansett hvor mye man tenker frem og tilbake.

Det er sant som de sier her, INGEN her kan si om du skal satse på han nye eller han gamle. Det er altfor mange faktorer vi bare ikke vet.

Det er et følelsesmessig limbo å gå slik og tråkke i det samme mønsteret tror jeg. Ikke minst gjør det noe med deg etterhvert, og ikke noe godt noe.

For det første sliter det til syvende og sist å ha 'to liv' som du sier, det andre er at det sakte med sikkert gjør noe med verdisettet ditt. Du vil etterhvert bli så vant med situasjonen at du ikke vil ha noe 'problemer' med å holde på slik.

Jeg tror den beste løsningen for deg er å ta en pause fra forholdet du er i, om du får det, og bruke tiden godt til å tenke over hva du vil.

Du må også forsøke å finne ut av om han nye overhodet er interessert i å gå videre med dere har..

Håper hjertet ditt til syvende og sist vet hva som er best for deg og at du klarer å gå for det valget det medfører.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Reis bort for en to ukers periode og bruk tiden for deg selv til å tenke. Hvem savner du mest?

[Gjest Gjest_Johanne_*]

men elsker begge deg da? eller er de bare glad i deg?

du må jo finne ut hvem som elsker deg!!!!!

Hadde det vært meg, hadde jeg blitt hos han som elsker meg! Ikke hos han som jeg elsker. Elsker han deg, så vil han gjøre alt for deg! Vent og se!

[Gjest Gjest]

men elsker begge deg da? eller er de bare glad i deg?

du må jo finne ut hvem som elsker deg!!!!!

Hadde det vært meg, hadde jeg blitt hos han som elsker meg! Ikke hos han som jeg elsker. Elsker han deg, så vil han gjøre alt for deg! Vent og se!

←

Han nye kan da umulig elske henne, de kan da umulig kjenne hverandre godt nok...

[Gjest Gjest]

Men vet du hva.......... du bør egentlig forlate den gamle, for du kan umulig elske han når du holder på sånn mot han!!

[Gjest Gjest]

Er fast bruker, men velger å være anonym nå...

Det hele begynte for et halvt år siden ca, da jeg ble kjent med en kollega.

Vi drev og flørtet litt med hverandre i begynnelsen. (Ser ikke noe gærnt med flørting.) Vi fant på ting sammen, (på jobb..jobber med reiser; mye reising).

Fra begynnelsen visste han at jeg var i et forhold. Hverken jeg eller han trodde at DET skulle bli noe mer. Det var vennskap vi hadde.. helt til vi èn dag falt for hverandre. Han ville da ikke gå videre pga jeg har type som jeg har bodd sammen med i 5 år, vært sammen i 6 år. Ikke ville jeg det da heller pga typen. Men ting skjedde bare. Og vi gikk videre..nå har jeg en affære med han, som nå har foregått i 4 måneder.

Det siste året har jeg vært veldig usikker på følelsene mine til samboeren min. Det har vært sånn "Elsker jeg han eller ikke?", Er han den rette eller ikke?"

Vi har ikke hatt så mye tid til hverandre lenger det siste året. Han sitter mye ved pc'en, og/eller spiller dataspill ofte. Vi sitter ofte hver for oss. Koser ikke så mye som før. Jeg føler sånn at han er ikke her, selv om han er det.

Jeg er i tilleg veldig lite hjemme det siste halvåret pga jobben. Og noen ganger så er han ikke å få tak i engang når jeg ringer han fra jobben min.

Så da, er det blitt sånn som det er nå. Akkurat som om jeg lever to liv. Jeg er glad i dem begge. Men det er han nye som er i hjertet mitt; det er jeg veldig sikker på. Men samtidig er jeg veldig redd for å gi helt slipp på han gamle fordi det er der jeg føler meg trygg. Han nye er noen år yngre enn meg da så.. det er èn av grunnene at jeg ikke har tatt det store skrittet ennå. Han nye har ventet på meg i 4 måneder, mens han andre har ikke èn anelse om hva som har skjedd de siste 4 månedene. Jeg vet at jeg fortjener ingen av de stakkars guttene. Jeg vet at jeg ikke kan få pose og sekk, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå!!

Er så redd for å miste han nye, og vil ikke såre/knekke han gamle heller.

Håper dere kan hjelpe meg med dette...

←

Det hele er veldig enkelt og det vet du. Hva du driver med er UTROSKAP først og fremst. Utroskap og det å gå bak ryggen på den man er sammen med er det værste man kan gjøre. Jeg gidder ikke komme med haugevis av trøstende ord for du fortjener det rett og slett ikke. Vil du ikke såre/knekke han du er sammen med (litt seint å tenke på det nå kansje??) så holder du kjeft om hva du har gjort og gjør det slutt så fort som mulig. Eller visst du har lyst til å fortsette med han du er sammen med så forteller du hva du har gjort og så er det opp til han om han klarer å tilgi deg.

Er du redd for å miste han nye så kan jeg ikke se at du skulle kunne være sammen med han du er sammen med nå. Det skjønner alle og forhåpentligvis du også.

GJØR DET SLUTT Å SLUTT Å DRIVE BAK RYGGEN PÅ DE DU LIKSOM SKAL VÆRE SAMMEN MED!

Så enkelt er det.

[Nabodama]

Denne er helt standard!

Og du har gått i fella med vidåpne øyne!

-Vennskap er ikke farlig, neeeida. Og det å flørte litt med vennen, det er jo bare sunt, ikke sant? Ikke no "gæærnt" i det!

Ja ja, du ser nå hvordan det gikk.

Neste skritt er å fortelle/forsvare deg selv og det du har gjort med at samboeren din ikke har vært riktig så oppmerksom mot deg som han burde være, altså kan utroskapen forklares med at det egentlig, ihvertfall på en måte, er hans skyld Han har litt skyld han også, prøver du å si til både deg selv og oss.

Nå sier du at du egentlig er fast bruker.

Burde du ikke vite oppskriften på hvordan slike ting skal gjøres da?

Gjøre det slutt før man innleder noe med en annen.

Hadde du ikke satt pris på ærlig behandling selv?

Har du forresten tenkt å fortsette å ha kontakt med flørten hvis du bestemmer deg for å satse på samboeren?

Og har du tenkt å si noe om dette til han som fortsatt tror at alt er ok?

[Gjest Gjest]

Denne er helt standard!

Og du har gått i fella med vidåpne øyne!

-Vennskap er ikke farlig, neeeida. Og det å flørte litt med vennen, det er jo bare sunt, ikke sant? Ikke no "gæærnt" i det!

Ja ja, du ser nå hvordan det gikk.

Neste skritt er å fortelle/forsvare deg selv og det du har gjort med at samboeren din ikke har vært riktig så oppmerksom mot deg som han burde være, altså kan utroskapen forklares med at det egentlig, ihvertfall på en måte, er hans skyld Han har litt skyld han også, prøver du å si til både deg selv og oss.

Nå sier du at du egentlig er fast bruker.

Burde du ikke vite oppskriften på hvordan slike ting skal gjøres da?

Gjøre det slutt før man innleder noe med en annen.

Hadde du ikke satt pris på ærlig behandling selv?

Har du forresten tenkt å fortsette å ha kontakt med flørten hvis du bestemmer deg for å satse på samboeren?

Og har du tenkt å si noe om dette til han som fortsatt tror at alt er ok?

←

Å så enkelt det må være for noen.

For det første,her er vel problemet at hun ikke vet hvem hun elsker mest.

Det er ikke et særlig nyttig svar å gi at hun skulle avsluttet det ene før hun startet det andre - fordi hun vet ikke om hun har hjertet verken her eller der!

Det er forskjell på det å forsvare noe man har gjort og det å forklare.

Kanskje hun trenger å finne frem til hvorfor det ble som det ble. Hvorfor hun plutselig satt der og kunne falle for noen annen enn kjæresten?

Oppskrift..er det slik du ser livet? og følelser? som teoretiske oppskrifter på hva som er 'rett og galt'? etterhvert plager man jo å se det litt mer nyansert, at livet er ofte og for mange vanskeligere enn som så.

Jeg mener ikke at du ikke har rett! men jeg forstår at slike ting kan skje, uansett hvor galt det enn er.

Nettopp fordi du selv sier det er standard dette - må det da være klart at dette kan skje mange av oss, at man ikke ser klart, at følelsene tar kontrollen over fornuften.

Håper på en måte at du blir skånet for å våkne opp en dag og finner deg selv i å gjøre ting du hadde sagt til deg selv at du aaaaldri skulle gjøre, kanskje du får et aldri så lite sjokk da.

Men igjen; kanskje det ville være greit å oppleve det og, blir kastet litt ut av bane og se at det faktisk er noe som skjer de som faktisk ikke er født skruppelløse og følelseskalde og.

Lykke til til trådstarter.

[Nabodama]

Nei, jeg ser ikke livet som en "oppskrift". Jeg har vært litt for lenge i det til det. Det jeg gjør er å gjenta den oppskriften som til stadighet blir uttrykt her på forumet, og som mange her bruker å komme med.

Og selvsagt er det det ideelle.

Det er også velkjent her at flørting er både bra og sunt, og at vennskap med det motsatte kjønn når en selv er i parforhold er mer eller mindre en rettighet. Det jeg vil fram til, er at å flørte med en venn er å leke med ilden. Det fører gjerne til trøbbel. Det som lett skjer er at fokus flyttes fra partner og forhold, og over til en annen.

Det var sikkert et dårlig svar jeg hadde til trådstarter, som sikkert har det vanskelig nok. Men nettopp fordi det er en standard historie, burde hun vel ha vært mer obs på hva dette kunne føre til?

Det går jo an å trekke seg ut, evt ta en tenkepause, før ting tar helt av, og en ikke har kontroll lenger?

Forøvrig har jeg forlengst våknet opp og funnet ut at jeg har gjort ting jeg ALDRI skulle gjøre. Og har hatt mange vanskelig dager og svart samvittighet på grunn av det. Det har også ført til store konsekvenser, en total omveltning av livet mitt på mer enn en måte, og det gikk også hardt utover andre.

Så jada, jeg har hatt mitt, og lært av det.

Det er derfor jeg er mer obs på min egen rolle i det som skjer i livet mitt nå.

[chirpy]

Hei, jeg skjønner deg ganske godt, og var i en litt lignende situasjon i fjor.

Skrev dette i en annen tråd:

"Jeg er lykkelig gift, og har vært det i tre år nå, og selv om jeg ikker stolt av det, så har jeg vært utro to ganger - en ONS og jeg hadde en lengre affære med en kollega, som heldigvis er over nå. Poenget mitt er at det er ikke noe mannen min kunne ha gjort for å hindre dette. Jeg elsker mannen min mer enn noe annet her i livet. Men uten at det er en unnskyldning, så hadde jeg inntil nylig en jobb som tok meg over hele verden og hadde ca 150 reisedøgn i året, 2-3 ganger i året var jeg på reisefot i 2-3 uker om gangen, sammen med kollegaer. Og det bare skjedde, etter at vi hadde lært hverandre å kjenne gjennom jobb, så utviklet vi et forhold som vi holdt gående i et halvt års tid, og da vi var så mye ute å reiste sammen, var det lett for oss å finne tid og stunder sammen. Vi var begge gifte, og lykkelige sådan.

Min mann kunne ikke ha hindret dette, og vet ikke noe om dette den dag i dag. Jeg elsker han, og er kjempelykkelig sammen med han. Jeg og ex-elskeren min bor nå så langt fra hverandre som mulig, han flyttet med familien sin til Australia, og vi kommer sannsynligvis aldri til å se hverandre igjen."

Jeg levde to liv. Et liv sammen med min mann, familie og venner når jeg ikke var på reisefot, og et liv når jeg reiste med jobb - og da føltes det som om den andre verdenen ikke eksisterte. Jeg sluttet aldri å elske mannen min. Men det ene førte til det andre sammen med min kollega. Etter å ha jobbet sammen så tett over 2-3 år, skjønte vi til slutt hvor det bar, og det er vanskelig å si når affæren startet. Startet den når vi først begynte å ligge sammen, eller før det, når vi flørtet, gikk ut sammen og hadde til dels romantiske middager? Jeg mener det siste. Og det føltes bare helt naturlig den kvelden vi hadde sex sammen første gangen - jeg viste det ville skje den kvelden.

Nå var det aldri snakk om at vi ville bli sammen som et par. Han var gift og hadde barn, og jeg var lykkelig gift. Det pågikk i noe over seks måneder, og det var spennende. Han var en veldig sjarmerende mann, noe eldre enn meg og min mann, en god elsker og han hadde alltid tid til meg. Jeg både angrer og ikke angrer på at det skjedde, men innerst inne vet jeg at jeg ikke ville ha forandret på det. Jeg er en erfaring rikere, selv om jeg er klar over at det var galt.

Men ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, jeg håper bare inderlig at du kommer like hel-skinnet ut av det som jeg gjorde, uten at det ble smertefult for noen. Lykke til.