Hva trenger barna hjelp til i voksen alder, og hva bør du som forelder gi dem hjelp med?

[AnonymBruker]

Dette kan sikkert variere stort!

Men for min del, som nå har 2 døtre rundt 30 år, så trenger de fortsatt en del hjelp fra oss foreldre. De har begge høy utdanning, og begge har barn.

De har trengt hjelp til:

-oppgaveskriving og eksamener. Både nå og tidligere. Ettersom begge hele tiden har fortsatt sin utdanning etter bachelor, så har jeg blitt bedt om å lese gjennom oppgaver og hjemmeeksamen for å se om det ser ok ut, og komme med innspill. Jeg er selv vant med å skrive oppgaver og eksamen, så jeg vet hva jeg skal se etter for at det skal bli en god oppgave/eksamen. Så det gjør jeg gjerne.

-jobbintervju. Hva er viktig å tenke på? Der har jeg vært på begge sider, både den som ble kalt inn til intervju for en jobb jeg søkte på, og den som skulle intervjue de som søkte på en jobb. Det bidrar jeg gjerne med.

-barnepass. Der bidrar jeg ved behov. Akkurat nå er det sånn at jeg overnatter hos ene datter som har nattevakter, og gjør barna klar for skole og barnehage. Hun er alenemor, og jobber som sykepleier på natt. Da er jeg hos barna 2-5 netter annenhver uke. Det gir meg tid med barnebarn, som jeg setter stor pris på. Da blir jeg godt kjent med dem.

Den andre datteren bor langt unna, så da stiller jeg opp når jeg er på besøk hos henne, om hun skal på trening eller annet. 

Jeg har så og si aldri hatt barnebarn på overnatting hos oss, og jeg har heller aldri hatt de en hel helg. Jeg har en hund som ikke er barnevennlig, og jeg vil ikke stenge hunden inne på et rom i mange timer.

Jeg vil heller ikke passe barn en hel dag, det blir for mye. Så datteren min vet godt at jeg ikke passer barn i mange timer på dagtid. Jeg kan godt passe barna på kveld, så hun kommer seg ut litt, men en hel dag blir for mye for meg.

-økonomisk hjelp. De har ikke trengt særlig økonomisk hjelp. Jeg har bidratt med litt. Det gjaldt mobilregninger og tv-abonnement, stort sett. Ikke noe stort, de har villet klare seg selv. 

Jeg har hjulpet de ellers også, med litt klær til barna, betale streamingtjenester og sånt småtteri. Men det er fordi jeg har villet gjøre det, ikke fordi de trengte det. Nå deler vi mer på å betale for Netflix, viaplay og sånt. Så nå mottar ikke barna noe fast økonomisk hjelp fra meg.

-praktisk hjelp. Der inngår flytting, der jeg og mannen stiller opp som flyttehjelp og bæring av tunge ting. Ellers har det ikke vært behov for oss ved oppussing og annet. 

Ellers hjelper vi til der det trengs. Baker kaker til bursdager, hjelper til i bursdager- tja. vi gjør jo ikke så mye egentlig.

Jeg kan egentlig ikke si hva de IKKE burde ha fått hjelp til her. Jeg føler at vi bør gi dem hjelp så langt vi kan innen rimelige grenser.

 

 

 

 

 

Anonymkode: d742e...3a5

[AnonymBruker]

Med unntak av barnevaktdelen høres det mer ut som om de er 18, ikke 30...

Anonymkode: f3d20...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Med unntak av barnevaktdelen høres det mer ut som om de er 18, ikke 30...

Anonymkode: f3d20...39e

Når det gjelder oppgaveskriving og jobbintervju, så er det vel naturlig å spørre om råd hos en som har lang erfaring i det?

Økonomisk så klarer de seg selv, og det har de gjort i mange år.

Så jeg ser ikke helt hva du sikter til? Begge klarer seg helt fint selv.

Anonymkode: d742e...3a5

[Danseskjørt]

Dere høres ut som snille og omsorgsfulle foreldre❤️

[AnonymBruker]

Vil si du gjør ganske mye, spesielt med så mye barnepass på natt. Der er barnet ditt virkelig heldig, du gjør mer enn man kan forvente der. Hun hadde jo ikke kunnet hatt jobben sin uten deg! 
Jeg kan si hvilken hjelp vi får av våre foreldre: 

- barnepass ved behov - for eksempel planleggingsdager (min mor er pensjonert) og hvis det er noe spesielt som gjør at hverdagen faktisk ikke går opp (som forrige uke, da jeg var på jobbreise, og det var foreldremøte på kvelden = går ikke når man også har et lite barn). Dette er ikke spesielt ofte, kanskje i høyden 1-2 ganger per måned. Så godt som aldri uten at det er praktiske årsaker til det (altså ikke barnepass for at vi skal ut og ha det gøy). Vi merket også at foreldrene våre begynner å bli eldre og orker mindre, og vi har tre barn, så de er en håndfull. Dette setter klare begrensinger.

- Hjelp til enkelte praktiske ting, som å hugge ved på hytta. Men det går begge veier, dvs vi hjelper også dem 

- Faren min kjører ett av barna våre på spilletime én dag i uka 

Ingen økonomisk hjelp (men vi hadde sikkert fått det hvis det hadde vært krise, men vi trenger det ikke). 
 

Per nå trenger ikke foreldrene våre så mye hjelp, men vi ser at den tiden vil komme, og da er vi klare til å hjelpe dem. Men jeg håper det ikke blir før vår minste blir litt større. Det må være veldig krevende å ha foreldre med store hjelpebehov OG egne små barn. 
Jeg synes det høres ut som om du hjelper ungene dine mye, TS. Er de uselvstendig, eller virker det bare sånn ut fra innlegget ditt?
 

 

Anonymkode: d43d1...ab0

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, og er kronisk syk. Alvorlig syk dessverre. Mannen min gjør det meste, men det hender vi spør foreldre om hjelp.

Det er typisk å hente medisin på apoteket (mannen sliter med å få tid), hente en pakke, hente en pickup bestilling fra en møbelbutikk. Det er praktisk hjelp vi trenger iblant.

Før jeg ble syk så trengte jeg ikke hjelp til noe, er oppdratt til å være veldig selvstendig. Men når livet skjer må man bare takke for god hjelp.

Anonymkode: 230f8...e36

[AnonymBruker]

Men det er jo som du sier, TS, dette med «innenfor rimelighetens grenser». Og de grensene er subjektive. Du tar på deg mye mtp barnepass på natt, men du setter også grenser for barna dine, og det tenker jeg er bra. Så lenge alle er fornøyde med ordningen, tenker jeg det er helt ok.

Anonymkode: d43d1...ab0

[AnonymBruker]

Dette hørtes da helt normalt ut.

Anonymkode: 509f1...b1a

[AnonymBruker]

Jeg tenker du tar på deg endel, og høres veldig hjelpsom ut  

Kunne gjerne tenkt meg å hjelpe masse om jeg kunne det når barn blir større.

Selv er jeg veldig syk (har barn og mann- han gjør ALT), blir «lovet» hjelp - men.....ingenting skjer 🤷‍♀️Jeg har ikke bedt om hjelpen altså, men det hadde vært fint om min svært energifulle og nylig pensjonerte forelder foreslo å ta en vaskerunde avogtil eller annet praktisk. Og kanskje ikke sier at man skal hjelpe jevnlig om man ikke har tenkt å gjennomføre. 

Anonymkode: 2d8b4...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med unntak av barnevaktdelen høres det mer ut som om de er 18, ikke 30...

Anonymkode: f3d20...39e

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det høres ut som om du hjelper ungene dine mye, TS. Er de uselvstendig, eller virker det bare sånn ut fra innlegget ditt?

Anonymkode: d43d1...ab0

Jeg er den yngste datteren som er sykepleier. 

Jeg vil ikke karakterisere meg selv som uselvstendig overhodet. Oppgaveskriving får søsteren min hjelp til. Flyttehjelp fikk jeg tidligere i år etter jeg gjorde det slutt med mannen etter et 11 års langt forhold. Før det var det flyttehjelp i 2014. 

Barnevakt er jeg utrolig heldig som har henne som kan stille opp, ellers hadde det rett og slett ikke gått. Men på bakrunn av at jeg er såpass avhengig - noe jeg ikke liker så fikk jeg hjelp til å forberede meg på et intervju til en dagjobb jeg skulle på idag. Noe som fører til at jeg ikke lenger er avhengig av andre. Så kan vi heller møtes ekstra på fritiden til å pleie forholdene 😊

Lurer litt på hva nøyaktig som får oss til å høres ut som vi er 18? 

Anonymkode: e2023...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker du tar på deg endel, og høres veldig hjelpsom ut  

Kunne gjerne tenkt meg å hjelpe masse om jeg kunne det når barn blir større.

Selv er jeg veldig syk (har barn og mann- han gjør ALT), blir «lovet» hjelp - men.....ingenting skjer 🤷‍♀️Jeg har ikke bedt om hjelpen altså, men det hadde vært fint om min svært energifulle og nylig pensjonerte forelder foreslo å ta en vaskerunde avogtil eller annet praktisk. Og kanskje ikke sier at man skal hjelpe jevnlig om man ikke har tenkt å gjennomføre. 

Anonymkode: 2d8b4...28b

Takk, jeg er så hjelpsom som jeg føler jeg strekker til med.

Men å ta en vaskerunde? Der hadde jeg sagt nei!

Selv om datter var syk, så har jeg mer enn nok med å vaske mitt eget hus! Så der går faktisk grensen for meg. Du får skaffe deg vaskehjelp, det har jeg gjort. 

Anonymkode: d742e...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil si du gjør ganske mye, spesielt med så mye barnepass på natt. Der er barnet ditt virkelig heldig, du gjør mer enn man kan forvente der. Hun hadde jo ikke kunnet hatt jobben sin uten deg! 
Jeg kan si hvilken hjelp vi får av våre foreldre: 

- barnepass ved behov - for eksempel planleggingsdager (min mor er pensjonert) og hvis det er noe spesielt som gjør at hverdagen faktisk ikke går opp (som forrige uke, da jeg var på jobbreise, og det var foreldremøte på kvelden = går ikke når man også har et lite barn). Dette er ikke spesielt ofte, kanskje i høyden 1-2 ganger per måned. Så godt som aldri uten at det er praktiske årsaker til det (altså ikke barnepass for at vi skal ut og ha det gøy). Vi merket også at foreldrene våre begynner å bli eldre og orker mindre, og vi har tre barn, så de er en håndfull. Dette setter klare begrensinger.

- Hjelp til enkelte praktiske ting, som å hugge ved på hytta. Men det går begge veier, dvs vi hjelper også dem 

- Faren min kjører ett av barna våre på spilletime én dag i uka 

Ingen økonomisk hjelp (men vi hadde sikkert fått det hvis det hadde vært krise, men vi trenger det ikke). 
 

Per nå trenger ikke foreldrene våre så mye hjelp, men vi ser at den tiden vil komme, og da er vi klare til å hjelpe dem. Men jeg håper det ikke blir før vår minste blir litt større. Det må være veldig krevende å ha foreldre med store hjelpebehov OG egne små barn. 
Jeg synes det høres ut som om du hjelper ungene dine mye, TS. Er de uselvstendig, eller virker det bare sånn ut fra innlegget ditt?
 

 

Anonymkode: d43d1...ab0

Barna mine er veldig selvstendige. De har klart seg veldig fint selv fra de ble voksne, og den ene har vært i jobb siden hun var 14.

Men jeg synes det er helt ok at de spør om råd når det gjelder oppgaver og jobbintervju, og kunne prate om det. Jeg synes det er godt å kunne gi råd, og å kunne være en ressurs for dem sånn sett også. Jeg har jo lang erfaring i både oppgaveskriving og det å være leder som tar i mot søkere til jobbintervju, så hvorfor skulle de ikke spørre meg om råd?

Når det gjelder barnevakt, så er det siste 6 mnd jeg har vært nattevakt der. Før det var det lite barnevaktoppdrag. Og jeg passer ikke barna utenom det, for det trenger de ikke. Datteren min hadde skaffet seg barnevakt på natt, så jeg hadde ikke trengt å gjøre det. Men det ville jeg selv bidra med. Både så hun slapp å betale, og for å få litt tid med barnebarn.

Det jeg mener å si er at de får hjelp når de trenger det, og hittil har det vært vel begrunnet. Jeg har følt det godt å kunne hjelpe når de trenger det. Familie betyr mye for meg. 

Både barn og foreldre kan trenge hjelp til noe i et langt livsløp, og da er det viktig å være der for hverandre. 

 

Anonymkode: d742e...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er jo som du sier, TS, dette med «innenfor rimelighetens grenser». Og de grensene er subjektive. Du tar på deg mye mtp barnepass på natt, men du setter også grenser for barna dine, og det tenker jeg er bra. Så lenge alle er fornøyde med ordningen, tenker jeg det er helt ok.

Anonymkode: d43d1...ab0

Jeg liker å hjelpe ungene mine. Og dette med barnepass på natt går helt fint! Jeg trives med det!

De andre tingene jeg beskrev, som oppgavehjelp og jobbintervju, er vel sånt som man snakker med foreldre om. Jeg har erfaring med det, og vet jeg kan gi gode råd, så derfor betegner jeg det som hjelp. Det burde kanskje være under et tema man prater om. 

Praktisk ting man trenger hjelp til, der har det vært lite annet enn flyttehjelp to ganger. Eller ikke. Så det har vært lite praktisk hjelp som har vært nødvendig.

Jeg er egentlig veldig stolt at at de har vært selvgående og selvstendige fra de ble voksne. Den hjelpen de har trengt har vært små ting som jeg som forelder gjerne har bidratt med.

Men begge har god utdanning, og er i jobb. Begge har ambisjoner for sitt yrkesliv, og har ellers gode liv med sine barn. 

 

Anonymkode: d742e...3a5

[AnonymBruker]

Min voksne sønn har bare trengt hjelp til noen flyttelass. Og han får forsyne seg av hjembakt i fryseren etter at han flyttet tilbake til hjemplassen. Trengte aldri hjelp med studier eller jobbintervju. Fikk hjelp med matte på vgs for å komme seg en karakter opp. Hus har han kjøpt helt på egenhånd. Fikk flybilletter hjem på ferier da han studerte, ellers er han opptatt av å klare seg selv. Men jeg har en gammel/syk forelder som jeg bruker mange timer i uka på. 

Anonymkode: 95fdd...f8f

[AnonymBruker]

Men tilbake til tema!

Hva trenger de voksne barna hjelp til?

Hva bør vi som foreldre til voksne barn bidra med, og hva bør vi ikke hjelpe til med?

 

Anonymkode: d742e...3a5

[AnonymBruker]

Alle har forskjellig behov, og alle har forskjellig evne og vilje til å hjelpe. 

Anonymkode: 2171e...067

[Mooza]

- Jeg hjelper til med tannlege når de har blitt studenter. Vil være sikker på at de ikke bortprioriterer det. 

- telefonregningen dekker vi.

- vi hjelper til med flybillett hjem når det skorter på penger. 

- de får alltid komme hjem. Under korona så studerte den ene i Oslo, og vi bor i Rogaland. Hun ville bo hjemme heller enn å sitte innesperret på en hybel.

- Vi gir råd, og vi hjelper til med økonomiske råd og juridiske (ble noe trøbbel med en hybel) 

- Vi gir penger eller lån hvis de trenger det. Hun fikk en bilregning, EU-kontroll og manglet penger. Så fikk hun låne en del av meg, og så fikk hun en liten gave til å greie det. Hun har betalt alt tilbake.

Det hun nok setter mest pris på at er at hun kan ringe hjem når ting er vanskelig.  Eller bare veldig bra  Hun sier at det er trygt å vite at hun ikke er alene og har oss i ryggen. 

Endret 27. september 2021 av Mooza

[Sokkar]

Har fått foreldre til å lese gjennom oppgaver på studie. I et fag måtte søsken også hjelpe til, for jeg sto helt fast på noe jeg kunne alt for lite om. 

Har fått litt flyttehjelp, men har også hjelpt mine foreldre med flytting. 

Elles får vi middag, barnevakt ved behov (flere år siden sist vi hadde behov). Barnebarna blir invitert på besøk noen timer etter skolen dersom besyeforeldrene synes det er for lenge siden sist ❤️ 

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som en støttende og trygg forelder. Det du gjør er det jeg tenker er ''normalt'' i en velfungerende familie - så sant hjelpen går begge veier. Det med å hjelpe til med flytting er noe ihvertfall jeg ser på som en helt naturlig ting å hjelpe barna sine med, akkurat som at det er naturlig å hjelpe foreldrene sine med også. Jeg hjalp for eksempel broren min med å bygge kjøkken hver ettermiddag i to uker da han skulle pusse opp. Noe jeg gladelig gjorde, fordi han har hjulpet oss med alskens saker. Jeg leste også nettopp gjennom masteroppgaven til lillesøsteren min. Det var gørrkjedelig og mange timer ''bortkasta'' for min del fordi det er et tema som ikke interesserer meg, men for meg er det en helt naturlig ting man gjør for andre.

Jeg er godt voksen, men med en mamma som ikke er i pensjonsalder ennå. Av henne MÅ jeg ikke ha hjelp til noen ting egentlig, men setter selvsagt pris på alt det hun tilbyr. Det går stort sett i barnevakt de gangene jeg spør om det (hun sier alltid ja om hun kan), og at hun stiller opp på noen av ungenes kamper for eksempel. Det synes jeg er viktigere enn at jeg direkte får hjelp - at hun er til stede i livet til ungene mine.

Jeg kan faktisk bare tenke på 3 ganger jeg virkelig har trengt hjelpen hennes i voksen alder. Den første var da jeg studerte og hadde null penger igjen før neste studielån og spurte om jeg kunne låne noen hundrelapper for å kjøpe mat. Den andre var da jeg og mannen endelig fikk solgt leiligheten vår og måtte flytte ut på en uke. Vi hadde da i tillegg en nyfødt og en halvannetåring. Det hadde vi ikke klart uten hjelp. Den tredje var da jeg var så syk (influensa og halsbetennelse) at jeg ikke klarte å ta meg av mine egne unger. Verste følelsen i verden, men jeg var så dårlig og mannen var bortreist på jobb uten mulighet for å komme hjem. Da kom hun både for å legge ungene og om morgenen for å stå opp med dem.

Så ja til gjensidig hjelp og bare den tryggheten det er å vite at det er noen som kan støtte. Nei til å sy puter under armene på ungene dine. Å hjelpe til med å lese oppgaver eller jobbintervju er ikke putesying, men hjelp fra noen som er mer erfaren enn deg selv.

Anonymkode: cc377...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men tilbake til tema!

Hva trenger de voksne barna hjelp til?

Hva bør vi som foreldre til voksne barn bidra med, og hva bør vi ikke hjelpe til med?

 

Anonymkode: d742e...3a5

Når har tråden ikke omhandlet tema? 

Jeg er 25 år og student. Fikk hjelp av foreldrene mine da jeg flyttet til studiebyen for 4,5 år siden, og får det nok når jeg skal flytte herfra også etter endt utdanning. 

Jeg får også økonomisk "hjelp" som i at jeg får penger litt nå og da til å kose meg for, selv om jeg hadde klart meg uten. Foreldrene mine betaler også telefonregningen min/vi har familieabonnement. 

Studiebyen er et stykke fra der foreldrene mine bor, så det blir ikke noe særlig praktisk hjelp, ikke at jeg har behov for det heller da. Annet enn til flytting. 

Anonymkode: c4e42...e86