Å ha flere barnefedre

[AnonymBruker]

De som har 3 barnefedre eller flere, hvordan endte dere opp med det? Jeg skal innrømme at jeg har fordommer og negative tanker om hvorfor sånne situasjoner skjer, men ønsker å ta et oppgjør med de fordi jeg vet at ting ikke alltid er som en tror.

Anonymkode: f5374...3f8

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle for DEG om hvorfor det endte sånn?

Anonymkode: 4b8ec...14f

[AnonymBruker]

Ung, ressurssvak og mindre intelligent. Slike mennesker vil alltid finnes. 

Anonymkode: eb2b7...0b0

[GammelKaktus]

Er da ikke din sak om hvor mange barnefedre folk har å forholde seg til, hvem bryr seg så lenge en selv slipper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Spiller det noen rolle for DEG om hvorfor det endte sånn?

Anonymkode: 4b8ec...14f

Spiller det noe rolle for DEG at jeg lurer på sånt?

Anonymkode: f5374...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ung, ressurssvak og mindre intelligent. Slike mennesker vil alltid finnes. 

Anonymkode: eb2b7...0b0

Det er nettopp slike tanker jeg har om det, men som sagt i hi skjønner jeg jo at det ikke bare er slike tilfeller også.

Anonymkode: f5374...3f8

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (11 minutter siden):

Er da ikke din sak om hvor mange barnefedre folk har å forholde seg til, hvem bryr seg så lenge en selv slipper.

Har aldri sagt det er min sak. Hadde en bare kunnet undre seg over ting som kun berører en selv hadde det jaggu vært kjedelig.

Anonymkode: f5374...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spiller det noe rolle for DEG at jeg lurer på sånt?

Anonymkode: f5374...3f8

Nei for jeg sitter ikke i en sånn situasjon. Men mange som gjør, og den holdningen du viser i innlegget ditt virker ikke så hyggelig. Ser bare ikke poenget med og henge deg opp i grunnen til at folk har flere fedre til barna sine.. Finn noe som gir deg noe i positivt i hverdagen. 

Anonymkode: 4b8ec...14f

[Whistler]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ung, ressurssvak og mindre intelligent. Slike mennesker vil alltid finnes. 

Anonymkode: eb2b7...0b0

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nettopp slike tanker jeg har om det, men som sagt i hi skjønner jeg jo at det ikke bare er slike tilfeller også.

Anonymkode: f5374...3f8

Det er jo også tilfeller hvor det er inflytelse av alkohol i beslutningsprosessen, og lav evne til å lære av erfaringer man har gjort seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei for jeg sitter ikke i en sånn situasjon. Men mange som gjør, og den holdningen du viser i innlegget ditt virker ikke så hyggelig. Ser bare ikke poenget med og henge deg opp i grunnen til at folk har flere fedre til barna sine.. Finn noe som gir deg noe i positivt i hverdagen. 

Anonymkode: 4b8ec...14f

Kan ikke du bare hoppe videre om du ikke er målgruppen eller har intresse for tema? Det må da finnes noe mer positivt i din hverdag enn dette da.

Anonymkode: f5374...3f8

[AnonymBruker]

Whistler skrev (1 minutt siden):

 

Det er jo også tilfeller hvor det er inflytelse av alkohol i beslutningsprosessen, og lav evne til å lære av erfaringer man har gjort seg.

Helt sikkert i noen av tilfellene.

Anonymkode: f5374...3f8

[AnonymBruker]

Første var utro, fant ny kjæreste mens jeg var gravid. Andre ble veldig somatisk syk og mistet så mange funksjoner at det gikk over psyken og Han klarte ikke forholde seg til andre mennesker mer. Så jeg har 2 barn med 2 fedre, jeg er singel

Anonymkode: 6f473...0d6

[AnonymBruker]

Kjenner ei voksen med 3 fedre på hennes barn. Mennene får skylden for å være gale i forholdene hun hadde med de. Kjenner 2 av de og begge virker veldig greie. Hørt siden til han ene som er veldig ærlig alltid om hvordan han selv kan være, så stoler mer på han enn hun jeg kjenner som er uærlig om mye. Denne kvinnen har aldri hatt et langt forholdt mens barnefedrene har kun hatt lange uten om henne. 

Anonymkode: 0e4e5...a07

[AnonymBruker]

Første barn: var sammen med ungdomskjæresten fra jeg var 14 (han var 17) til jeg var 20. Ble gravid på prevensjon rett før jeg fylte 20, ønsket ikke å ta abort. Vi bodde sammen i egen leilighet og var ringforlovet, begge studerte (bachelor) og hadde deltidsjobber ved siden av. Null grunn til å ta abort i mine øyne. Han var ikke enig, men presset ikke på abort - derimot fant han noen måneder inn i svangerskapet ut at han ikke ville "sitte fast med kone og barn" uten å rase fra seg først, så etter å ha mast, sutret og truet seg til et åpent forhold (jeg burde gjort det slutt da, jeg skjønner det!) så dumpet han meg til slutt mens barnet var baby fordi han følte seg utnyttet økonomisk (han måtte være med på å betale utgifter rundt barnet).

Barn nummer to: møtte en ny mann ganske fort etter at det ble slutt med eksen, da vi hadde datet i 2 år flyttet vi sammen, og 2 år senere (da jeg var 26) fikk vi vårt første felles barn, deretter et felles barn til, før vi gikk hver vår vei da barna gikk på barneskolen. Vi vokste fra hverandre og skiltes som venner. 

Jeg var singel i litt over et år, og møtte så en jevngammel barnløs mann. Må innrømme at ting gikk litt for fort i svingene den gangen, for etter 6 måneders dating hadde han allerede møtt barna mine (kun på dagtid, ingen overnattingsbesøk). Han og barna gikk godt overens, så etter 6 måneder til var vi på vei til å bli samboere, og han tok opp at han gjerne ville ha et eget barn også. Og jeg var nesten 40. Så etter et par måneders betenkningstid kjørte vi på, og fikk klaff nesten med én gang. Dermed hadde jeg 4 barn med 3 menn. Men fordelt utover nesten 20 år.

--------------

Legger ved historien til faren til min sønns bestevenn, i de detaljer jeg kjenner den - som motvekt.

Han gjorde ei dame gravid da han var 21 og studerte i storbyen, men fikk ikke vite det før barnet var 5-6 år gammelt. Da hadde han flyttet hjem igjen utpå bygda og fått seg samboer. Han valgte å ikke ta kontakt med barnet sitt, men bare betale bilag. Fikk to barn på rappen med samboeren sin da han var ca 30. Da han var 38 skiltes de, og han fikk ny samboer i løpet av et års tid. Hun var barnløs, 35 og verpeklar. To år senere fikk de barn sammen. Omtrent samme løpet, bare fra en manns synspunkt (og uten å ta ansvar for det første barnet). 

Anonymkode: 30e71...578

[AnonymBruker]

Tre fedre: 4 barn her!

Barn nr 1: Første var vgs kjæreste, ble gravid da vi begynte på BI. Valgte å beholde. Vokste fra hverandre. For stort press i for ung alder, kombinert med at forhold fra man er 16/17 sjeldent varer. 

Barn nr 2: Hus, hytte, bil, båt, ekteskap, hund. Alt bra. Helt til han var utro med assistenten sin (som han er gift med i dag). Forlot meg og barna til fordel for henne da vårt felles barn var 1 år.

Barn nr 3 og 4: nytt forhold som virkelig er utrolig bra. Etablerte oss sammen, etter jeg da hadde vært singel i 9 år. Fikk først et barn sammen, så et til.

Jeg var som deg TS. Dømte kvinner i denne situasjonen og fikk møte min egen vegg da jeg vips VAR den kvinnen! Jobbet mye med meg selv da jeg har følt meg dårlig, enda jeg jo kjenner situasjonen. 

Heldigvis fant min nåværende samboer meg, og turte og satse på meg enda jeg var den som var livredd. Livredd for å stå der med en tredje mann og potensielt pappa. Gikk inn i forholdet hvor jeg sa at om han skulle være med meg ble det ikke flere barn. Altså ingen egne på han. Han var ok med det da han elsket meg. Tok 4 år før jeg turte å virkelig satse på han. Siden det gikk så bra, utviklet jeg med tiden en trygghet jeg aldri har kjent på. Lysten på barn med denne fantastiske mannen dukket opp, og jeg turte å satse igjen.

Der har du min historie. Jeg pleier å tenke: eneste forskjellen på min historie og en kvinne uten barn, er at hun ikke fikk barna.

De færreste holder sammen fra de er 16 år.

De færreste godtar utroskap, og hva skal man gjøre når mannen forlater en for assistenten sin.

Så står man der da, singel. Ene kvinnen MED barna hun fikk, og den andre singel uten barn da hun ikke fikk det.

Håper dette ga deg litt mer innsikt i hvordan det kan være.

Jeg har en solid utdannelse, god jobb, kjempegodt nettverk med familie og gode venner. Alt er normalt, annet enn denne biten hvor jeg skiller meg ut mtp fedre og barn.

 

Anonymkode: 36dd3...4d5

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som fikk 3 barn med 3 menn på 5 år. Og jeg kjenner en som har 4 barn med 4 menn, den eldste kom endel år før de 3 andre, men de siste 3 kom på ca 5-6 år. Hun siste har gått fra faren til siste barnet og har blitt sammen med en ny, så ser ikke bort fra at det kommer et nytt "kjærlighetsbarn".

Anonymkode: 69b52...0cc

[AnonymBruker]

Kjenner til to med 4 barn og 4 fedre. 

Hun ene ble gravid ganske ung. Hun var mellom 14 -17 år med de tre første. I 20 årene med den siste, vet ikke eksakt alder.
Kommer fra en familie med unge mødre. To søstre fikk barn før 18. Mor og mormor var også under 15 år. Det skal være flere i slekten men jeg husker ikke eksakt alder og antall. Det er kun de få jeg vet om.
Hun kommer fra et kaotisk hjem, masse mine, dine og våre. Alle hennes 3 søsken har forskjellige fedre. 

Hun andre er løs rett og slett. Hun blir gravid innen et halvår og før ungen er født så er det slutt og er også inn i et nytt forhold før fødsel. Hovedsakelig fordi hun er kronisk utro og sliter med å holde på menn. Dårlig oppvekst, mor som var byens største hore og var åpen om at hun tok penger for sex. Alle viste om det.

Jeg tror arv og miljø har mye å si.
Begge av disse to synes jeg synd på, mer enn at jeg dømmer dem. For det er jo ikke enkel oppvekst de har hatt og de har vokst opp med dårlige rollemodeller. Hun siste tror jeg sliter veldig med å være avhengig av menn, så hun skal ha alle som vil ha henne, til tross for at hun er i et forhold. Hun er også ganske intens, sjalu og klengete. Tipper det er på grunn av mangel av kjærlighet og omsorg fra sin mor som prioriterte menn og sex. Begge de to over er under 30 år, så det er mange menn og barn på svært kort tid. 

Man må være litt forsiktig med å dømme andre før man vet hele historien deres. Man har for så vidt ikke krav på å vite det heller.

Anonymkode: fc607...021