Sier du ifra når du mener andre har feil foreldrestil?

[AnonymBruker]

Det hender at jeg observerer det jeg mener og føler er feil måte å håndtere barn på. Ikke at jeg er så sykt erfaren og har bedre peiling enn alle andre, men noen ting har jeg plukket opp.

Det kan være i familien, venners barn og ellers i omgangskretsen. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg jo sagt ifra og jeg sier ifra til min mann dersom jeg reagerer på måten han oppdrar på, det samme gjør han med meg.

Men hvis det gjelder hvordan svoger oppdrar mine nevøer eller naboen sine barn, da er det så vanskelig å vite om man bør si noe😬 

Et eksempel:

Nevøen min er 4 år og har slutta med bleie for en god stund siden. For noen uker siden var vi i storfamilien sammen og det var liv og røre. Nevøen hadde to uhell mens vi var der og hadde hatt to uhell tidligere på dagen, så det ble mange klesskift. Skjønner at det er frustrerende for pappaen, men han sa høyt foran alle at nå har du tisset deg ut så mange ganger så nå går vi og tar på bleie. Og så gjorde de det. Han har så kort lunte med det barnet og blir fort streng (og noen ganger urettferdig, synes jeg), mens lillebror på 2 år sjeldent får samme håndtering. Skjønner at barn er ulike og at lillebror sikkert er mindre krevende, men det blir så påfallende ulikhet. Og det tror jeg jo storebror kjenner på. Får vondt av at han får følelsen av at han aldri klarer å oppføre seg  Og at pappaen åpenlyst synes det er lettere å ha med yngste å gjøre.

Dette ble litt langt men ja... Hva hadde du gjort her? Sier du ifra når du ser sånne litt uheldige mønstre? 

Anonymkode: be2f7...f1f

[AnonymBruker]

Tror du virkelig du vil komme noen vei med å belære han? 

Anonymkode: c7406...601

[AnonymBruker]

Legger meg selvfølgelig ikke opp i hvordan andre oppdrar barna (med mindre det er omsorgssvikt). Kan rive meg i håret av frustrasjon av og til, men ville ikke falt meg inn å blande meg. 

Anonymkode: 36670...748

[AnonymBruker]

Hold kjeft 

Anonymkode: d11a6...480

[Gjest AthenaRavenLuna]

Dette har ikke du noe med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du virkelig du vil komme noen vei med å belære han? 

Anonymkode: c7406...601

Haha, nei... Ikke mottagelig for sånt. Jeg bare synes synd på denne gutten som egentlig er følsom og som gjerne vil være pappas favoritt, men som hele tiden krangler istedet. Det er jo ikke gøy for noen av de. Kanskje de bare har en personlighetskræsj 😕

Anonymkode: be2f7...f1f

[AnonymBruker]

Man belærer selvsagt ikke andre foreldre. Én ting er at man ikke har noe med det, og en annen ting er at man ikke har sett det store bildet. Du har sett den delen av situasjonen som du selv beskriver. Du aner ikke noe om hvordan det er i hverdagen, hva de har snakket om før sammenkomsten, hvordan det har vært i liknende situasjoner osv osv. Det kan hende både barn og voksne føler seg tryggere med bleie i denne situasjonen. 

Anonymkode: 4f050...4f7

[AnonymBruker]

Hadde holdt meg langt unna. Ingen kan gjøre opp for dårlige foreldre, så er bare å gi opp. 

Anonymkode: febaf...dcc

[AnonymBruker]

Athena79 skrev (5 minutter siden):

Dette har ikke du noe med. 

Nei, har vel ikke det. Det er bare gjør alle som er tilstede ille til mote å se på.

Anonymkode: be2f7...f1f

[AnonymBruker]

I utgangspunktet ikke. Men hvis jeg har noen jeg er nær - familie eller venner, kan jeg ta opp ulike tema i passende situasjoner. Som det du beskriver. Det hadde jeg snakket med svogeren min om. Ikke der og da selvsagt, men ved en annen anledning. Jeg ønsker også innspill på min måte å håndtere egne barn, man blir blind for egne vurderinger og det er godt å diskutere ulike løsninger og reflektere rundt foreldrerollen med andre jeg er trygg på. 

Anonymkode: c39db...400

[AnonymBruker]

Jeg tenker at i sånne situasjoner, så bidrar jeg bare mer til konflikter ved å prøve å si noe. 

Hva kunne skjedd om du sa ifra? Og hvordan skulle du startet den praten? 

Å ta det opp foran barnet er uakseptabelt, så du måtte ha ventet til du fikk far på tomannshånd. 
Og i et humør der han er stresset og frustrert etter 4 bleieuhell på det barnet som egentlig var ferdig med bleie, i et familieselskap. 

Min gjetning er at han ikke ville tatt til seg det du sa som et godt råd. Men at han ville oppfattet deg som en besserwisser som bare MÅTTE pådytte han dine meninger. 
Det ville ikke ført til endring i hans oppførsel, men til at forholdet mellom dem og dere ville blitt dårligere. 

Anonymkode: 05592...031

[Carrot]

Problemet med å si fra er at du for alltid har blandet deg hvis ikke disse menneskene er av det åpne mottagelige slaget.. Noe de færreste er. Dersom du mener at oppdragelsen er skadelig for barnet bør du selvsagt si noe, men hvis ikke er det som oftest bedre å være en buffer og gi kjærlighet og oppmerksomhet i positiv retning når man kan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at i sånne situasjoner, så bidrar jeg bare mer til konflikter ved å prøve å si noe. 

Hva kunne skjedd om du sa ifra? Og hvordan skulle du startet den praten? 

Å ta det opp foran barnet er uakseptabelt, så du måtte ha ventet til du fikk far på tomannshånd. 
Og i et humør der han er stresset og frustrert etter 4 bleieuhell på det barnet som egentlig var ferdig med bleie, i et familieselskap. 

Min gjetning er at han ikke ville tatt til seg det du sa som et godt råd. Men at han ville oppfattet deg som en besserwisser som bare MÅTTE pådytte han dine meninger. 
Det ville ikke ført til endring i hans oppførsel, men til at forholdet mellom dem og dere ville blitt dårligere. 

Anonymkode: 05592...031

Ja, vet ikke helt hvordan jeg skulle tatt det opp. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som reagerer. Men det er nok ikke jeg som bør ta det. Hadde vel bare fått høre at jeg ikke vet hva jeg snakker om fordi jeg ikke har vært der (mitt barn er yngre).

Anonymkode: be2f7...f1f

[AnonymBruker]

Hadde vel egentlig ikke blandet meg, men om jeg måtte, hadde jeg kanskje heller forsøkt med en "må du ikke være så sinna, uhell skjer." - Ta han på sinne og ikke oppdragelse.

Anonymkode: b56ff...973

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

Problemet med å si fra er at du for alltid har blandet deg hvis ikke disse menneskene er av det åpne mottagelige slaget.. Noe de færreste er. Dersom du mener at oppdragelsen er skadelig for barnet bør du selvsagt si noe, men hvis ikke er det som oftest bedre å være en buffer og gi kjærlighet og oppmerksomhet i positiv retning når man kan.

Ja det tror jeg også er en fin ide. 

Vær en som går og hjelper og "snakker for barnet" - type "jaja men uhell skjer jo, ikke sant?" eller noe ala.

Anonymkode: b56ff...973

[AnonymBruker]

Carrot skrev (Akkurat nå):

Problemet med å si fra er at du for alltid har blandet deg hvis ikke disse menneskene er av det åpne mottagelige slaget.. Noe de færreste er. Dersom du mener at oppdragelsen er skadelig for barnet bør du selvsagt si noe, men hvis ikke er det som oftest bedre å være en buffer og gi kjærlighet og oppmerksomhet i positiv retning når man kan.

Ja... altså, jeg tenker jo at det er skadelig. Ikke omsorgssvikt så man ringer barnevernet type skadelig, men det kan jo ha konsekvenser for barnets selvfølelse tenker jeg. At han får en oppfatning av at han er slem, ikke god nok, klarer aldri oppføre seg, pappa liker meg ikke, pappa liker lillebror bedre... Barnet har en mor og besteforeldre og annen familie som ikke behandler han slik, så håper det veier opp.

Anonymkode: be2f7...f1f

[Me for life]

Jeg belærer ikke, men kunne lett kommet med en kommentar om at offentlig ydmykelse på den måten bare gjør ting verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Man belærer selvsagt ikke andre foreldre. Én ting er at man ikke har noe med det, og en annen ting er at man ikke har sett det store bildet. Du har sett den delen av situasjonen som du selv beskriver. Du aner ikke noe om hvordan det er i hverdagen, hva de har snakket om før sammenkomsten, hvordan det har vært i liknende situasjoner osv osv. Det kan hende både barn og voksne føler seg tryggere med bleie i denne situasjonen. 

Anonymkode: 4f050...4f7

Det er sant, det var utpå dagen. Men det er jo ikke bare dette isolerte tilfellet, men en trend føler jeg. Det er nesten alltid dårlig stemning mellom eldste og pappa. Men ja, tar s3g dårlig ut å belære andre. Tenkte om folk her hadde tips til hvordan man kunne tatt det opp på en god måte 😕

Anonymkode: be2f7...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det hender at jeg observerer det jeg mener og føler er feil måte å håndtere barn på. Ikke at jeg er så sykt erfaren og har bedre peiling enn alle andre, men noen ting har jeg plukket opp.

Det kan være i familien, venners barn og ellers i omgangskretsen. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg jo sagt ifra og jeg sier ifra til min mann dersom jeg reagerer på måten han oppdrar på, det samme gjør han med meg.

Men hvis det gjelder hvordan svoger oppdrar mine nevøer eller naboen sine barn, da er det så vanskelig å vite om man bør si noe😬 

Et eksempel:

Nevøen min er 4 år og har slutta med bleie for en god stund siden. For noen uker siden var vi i storfamilien sammen og det var liv og røre. Nevøen hadde to uhell mens vi var der og hadde hatt to uhell tidligere på dagen, så det ble mange klesskift. Skjønner at det er frustrerende for pappaen, men han sa høyt foran alle at nå har du tisset deg ut så mange ganger så nå går vi og tar på bleie. Og så gjorde de det. Han har så kort lunte med det barnet og blir fort streng (og noen ganger urettferdig, synes jeg), mens lillebror på 2 år sjeldent får samme håndtering. Skjønner at barn er ulike og at lillebror sikkert er mindre krevende, men det blir så påfallende ulikhet. Og det tror jeg jo storebror kjenner på. Får vondt av at han får følelsen av at han aldri klarer å oppføre seg  Og at pappaen åpenlyst synes det er lettere å ha med yngste å gjøre.

Dette ble litt langt men ja... Hva hadde du gjort her? Sier du ifra når du ser sånne litt uheldige mønstre? 

Anonymkode: be2f7...f1f

Nei hadde ikke sagt noe, når det kommer til foreldrestil så er dette noe man etter min mening på akseptere at foreldre velger selv. Hadde ikke dsgt noe med mindre der var alvorlig og jeg følte en plikt til å gripe inn. Folk gjlr så godt de ksn med det de har  og de fleste foreldre skulle nok alltid ønske de gjorde ting bedre. Hjelper ikke at noen andre kommer å belærer. Du kan gi råd om han ber deg om det. Hvis ikke: nei!

Anonymkode: 2bcc8...9bf

[AnonymBruker]

Me for life skrev (4 minutter siden):

Jeg belærer ikke, men kunne lett kommet med en kommentar om at offentlig ydmykelse på den måten bare gjør ting verre.

Det kan du forsovet på tomannshånd. På en fin måte si at du tror det påvirker barner og ikke gjør det lettere 

Anonymkode: 2bcc8...9bf