Svigermor med en «ta -seg -til-rette»-stil

[AnonymBruker]

Mulig jeg er overfølsom her, eller evt at dette er vanlig oppførsel. Er litt det jeg er ute etter å høre innspill på her. 
 

med begge barna så merker jeg at mine foreldre og øvrige venner og familie som oftest og egentlig alltid spør før de gjør noe med eller for barna mine. Vi har en på 3 og en nyfødt.. F.eks før man løfter babyen. Jeg sier som oftest og egentlig alltid ja, og det er mer en frase som jeg føler ytrer en slags respekt mer enn noe annet. 
 

Eksempler på slik svigermor oppfører seg: (litt bakgrunn)hun er ganske distansert. Man får litt følelse av at hun er bestemor når hun vil. Ikke ringte hun til min 3 årings bursdag .. ikke føler jeg at jeg kan stole på henne mtp større omsorgsoppgaver. 

* tar baby ut av New born seat uten å

spørre oss når vi sitter å spiser

* når hun holder baby og begynner å

gråte går hun bort og kan gå i et annet rom (alle andre sier; å nå vil du tilbake til mamma ja, og gir h*n til meg). 

* da han på 3 var baby(nyfødt) var vi i et selskap. Jeg holdt på å amme, men så fort jeg var ferdig tok hun ham ut av armene mine og tok han med ut for å Vise frem. Jeg sa at jeg ville skifte bleie først men da sa hun at «nei, de trenger ikke det så ofte». 

dette pluss en del andre ting, men det er særlig det at hun bare liksom tar seg til rette. 
 

hva tenker dere? Bare overse eller er det faktisk normalt og at det er jeg som overreagerer. Merk at jeg er opptatt av et godt forhold til familie og er personlig villig til å svelge 1000 kameler for dette så lenge det går utover meg. Men når det gjelder barna er jeg prinsipiell på at det er deres behov som Kommer først

 

Anonymkode: c3ec1...acc

[AnonymBruker]

Få mannen din til å prate med henne. 

Anonymkode: 6bfa7...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Få mannen din til å prate med henne. 

Anonymkode: 6bfa7...f51

Har tatt det opp med ham mange ganger. Han kan si noe der og da men blir som oftest «oversett» eller høvlet ned. Han er konfliktsky og unnvikende i forhold til henne. Frustrerende. - i know. Men man kan kanskje forstå det litt når man ser hvordan hun oppfører seg 

Uansett. Tror vi har vist nok med ord og også uttrykk at vi ikke setter pris på dette med henne.. men virker da som at hun blir enda mer «trassig» til å gjøre ting på sin måte 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

[AnonymBruker]

Synes du overreagerer

Anonymkode: d606c...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har tatt det opp med ham mange ganger. Han kan si noe der og da men blir som oftest «oversett» eller høvlet ned. Han er konfliktsky og unnvikende i forhold til henne. Frustrerende. - i know. Men man kan kanskje forstå det litt når man ser hvordan hun oppfører seg 

Uansett. Tror vi har vist nok med ord og også uttrykk at vi ikke setter pris på dette med henne.. men virker da som at hun blir enda mer «trassig» til å gjøre ting på sin måte 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

Æsj, så slitsomt. Tenker at i noen situasjoner er det lurt å sette foten ned, så kan en heller la det gå når det ikke er så nøye. F.eks det med bleieskiftet hadde jeg bare trødd igjennom. "Nei, nå skal jeg skifte på han så kan du låne han etterpå". Hvis hun stadig insisterer på å gå stikk imot deres ønsker som foreldre så hadde jeg kutta ned på kontakten🤷‍♀️ 

Anonymkode: 211d8...ed9

[AnonymBruker]

Synes ikke dette var store sakene enkeltvis. Men forstår jo at det blir slitsomt om det stadig er slike småting. 

En annen refleksjon er at du skriver at barnet kommer først, og at du er tålmodig. Men det du skriver er egentlig det motsatte. Ingenting av dette er noe barnet tar skade av, det er ting som irriterer deg som mor. 

Uansett, jeg ville bare vært mer bestemt tilbake.  "nå gråter han, jeg tar han". "nei, nå skal vi skfite bleie, så kan du vise frem så mye du vil etterpå". Hun ser ganske dum ut foran alt og alle om hun nekter å gi barnet tilbake til mor når du sier fra på en slik måte, og det vil også være korrigerende på sikt, da hun vet at det er dette hun blir møtt med. 

Anonymkode: 856f0...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men når det gjelder barna er jeg prinsipiell på at det er deres behov som Kommer først

Det du nevner har ikke noe med barnas behov. Dette handler om mangel på respekt for deg.

Jeg tror ikke det nytter å pakke inn budskapet. Neste gang hun prøver på noe sånt sier du høyt "Jeg setter pris på at du spør før du tar opp Adrian." Jeg tror ikke du kommer deg noen vei med noe mindre.

Anonymkode: d31d7...76b

[AnonymBruker]

Jeg syntes heller ikke dette var store greiene. Det høres ut som ganske vanlig stolt bestemor-oppførsel. Både min mor og min svigermor, som begge er skikkelig fine damer, har også sånne tendenser med mine to barn

Det eneste er at du skriver at hun "er bestemor når hun vil". Altså, bestemødre har jo ikke noe ansvar for følge opp regelmessig og kan komme og gå, men om du opplever at hun ignorer barna eller er ufin er det ikke greit. 

Anonymkode: 10b69...d27

[AnonymBruker]

Akkurat det med bleieskift reagerte jeg på. Men at hun tar barnet når det gråter er da bare å være en omsorgsfull bestemor. Og hvorfor skal hun spørre før hun løfter opp barnet? Skjønner ikke...

Hvis du har et problem med det må du sette tydelige regler. Her spør vi ikke før vi løfter opp barna i familien som er trygge på oss 

Anonymkode: 5feef...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes ikke dette var store sakene enkeltvis. Men forstår jo at det blir slitsomt om det stadig er slike småting. 

En annen refleksjon er at du skriver at barnet kommer først, og at du er tålmodig. Men det du skriver er egentlig det motsatte. Ingenting av dette er noe barnet tar skade av, det er ting som irriterer deg som mor. 

Uansett, jeg ville bare vært mer bestemt tilbake.  "nå gråter han, jeg tar han". "nei, nå skal vi skfite bleie, så kan du vise frem så mye du vil etterpå". Hun ser ganske dum ut foran alt og alle om hun nekter å gi barnet tilbake til mor når du sier fra på en slik måte, og det vil også være korrigerende på sikt, da hun vet at det er dette hun blir møtt med. 

Anonymkode: 856f0...0f5

Jo skjønner hva du mener mtp svelging av kameler. Det jeg mener er at når hun tar opp baby når den akkurat har roet seg i stolen, eller tar opp av vuggen - uten å spørre - som hun også har gjort, så føler jeg ikke bare dette er å overkjøre meg som mor (hvilket jeg selvsagt reagerer negativt på) men også at noe som jeg har vurdert har vært det beste for mitt barn der og da (ro, søvn etc) blir overkjørt av hennes behov! Det er veldig tydelig for dette mennesker at hennes behov for ditt og datt styrer mye, mens mange andre jeg har i livet mitt tenker faktisk på baby og hva baby . 
 

Takk for gode råd ellers 🙂

 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Akkurat det med bleieskift reagerte jeg på. Men at hun tar barnet når det gråter er da bare å være en omsorgsfull bestemor. Og hvorfor skal hun spørre før hun løfter opp barnet? Skjønner ikke...

Hvis du har et problem med det må du sette tydelige regler. Her spør vi ikke før vi løfter opp barna i familien som er trygge på oss 

Anonymkode: 5feef...dff

Hun er ikke ofte her, så jeg vet ikke hvor trygge barna er på henne. 😕 kan gå måneder mellom hver kontakt. Både meg og mannen har bedt om at hun kan ringe FaceTime osv for å holde mer kontakt .. men det koker alltid bort i kålen. Når min mann har ringt henne med ungene har hun vært travel og ikke kunne prate og har heller ikke ringt tilbake. 
 

så mtp å spørre om å ta opp; jo fra vugge, fra spising, fra amming, tenker det er en naturlig gest jeg da

Anonymkode: c3ec1...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Akkurat det med bleieskift reagerte jeg på. Men at hun tar barnet når det gråter er da bare å være en omsorgsfull bestemor. Og hvorfor skal hun spørre før hun løfter opp barnet? Skjønner ikke...

Hvis du har et problem med det må du sette tydelige regler. Her spør vi ikke før vi løfter opp barna i familien som er trygge på oss 

Anonymkode: 5feef...dff

En nyfødt baby pleier å roe seg best hos mor når det gråter I guess🤔 

Når man allerede holder barnet og det begynner å gråte ville jeg personlig gitt det tilbake til mor når det gråter - både for å vise respekt for mor i en antagelig sårbar barselfase med mye følelser - og også for barnets beste

 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

[AnonymBruker]

Uansett: jeg har ved et par anledninger snakket direkte til henne at jeg ikke ønsker ditt og datt + ved en større greie at det er vi som bestemmer og at hun kan være enig eller uenig i det. 
 

Da reagerte hun med å bli paff og taus; unnvikende.. og ble faktisk enda verre senere.. 

det er ikke en familie som er vant til å snakke åpent om ting og tang 

Anonymkode: c3ec1...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En nyfødt baby pleier å roe seg best hos mor når det gråter I guess🤔 

Når man allerede holder barnet og det begynner å gråte ville jeg personlig gitt det tilbake til mor når det gråter - både for å vise respekt for mor i en antagelig sårbar barselfase med mye følelser - og også for barnets beste

 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

Nja. Nå er jeg venninne og tante, ikke farmor. Men ofte får jeg bære når de gråter, for mange babyer er veldig urolige når det lukter melk. Og ikke minst er mor ofte utslitt av å stå og "jynge" på gulvet i timesvis hver dag. 

Men du har uansett rett - mor og far bestemmer

Anonymkode: 856f0...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

J så føler jeg ikke bare dette er å overkjøre meg som mor (hvilket jeg selvsagt reagerer negativt på)

 

Det er veldig tydelig for dette mennesker at hennes behov for ditt og datt styrer mye, mens mange andre jeg har i livet mitt tenker faktisk på baby og hva baby . 
 

Takk for gode råd ellers 🙂

 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

Dette handle rom dine følelser og ikke så mye om henne, du ønsker at de rundt deg behandler deg og dine ønsker på en bestemt måte og hun er ikke lydhør på hva du ønsker. Det er faktisk slik på alle areaner i livet, deal with it liksom.. Det eneste som såres her er egoet ditt egentlig fordi du ikke får det som du ønsker alltid.. 

Anonymkode: af462...745

[AnonymBruker]

Har hun flere barnebarn, eller er disse de eneste? Kan hende hun bare tror hun hjeper/avlaster deg, særlig om dette er de eneste barnebarna hennes.

Anonymkode: 53951...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Har tatt det opp med ham mange ganger. Han kan si noe der og da men blir som oftest «oversett» eller høvlet ned. Han er konfliktsky og unnvikende i forhold til henne. Frustrerende. - i know. Men man kan kanskje forstå det litt når man ser hvordan hun oppfører seg 

Uansett. Tror vi har vist nok med ord og også uttrykk at vi ikke setter pris på dette med henne.. men virker da som at hun blir enda mer «trassig» til å gjøre ting på sin måte 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

Min svigermor var på samme måte, bare med litt smått drøyere eksempler.

Jeg og mannen sa ifra, men hun ignorerte og gjorde som du sier - trasset enda mer. 

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å si «dette skal vi gjøre nå/slik blir det/gi barnet til meg/ikke ta barnet ut av armene mine».

Jeg ble dyttet bort fra stellebordet 😑🤷‍♀️ Ble så sint til slutt at jeg måtte gå meg en tur «på butikken». 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En nyfødt baby pleier å roe seg best hos mor når det gråter I guess🤔 

Når man allerede holder barnet og det begynner å gråte ville jeg personlig gitt det tilbake til mor når det gråter - både for å vise respekt for mor i en antagelig sårbar barselfase med mye følelser - og også for barnets beste

 

ts

Anonymkode: c3ec1...acc

Det gjør jeg og, synes det er absurd å ta med seg babyen til et annet rom 🤷‍♀️

Anonymkode: 89067...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nja. Nå er jeg venninne og tante, ikke farmor. Men ofte får jeg bære når de gråter, for mange babyer er veldig urolige når det lukter melk. Og ikke minst er mor ofte utslitt av å stå og "jynge" på gulvet i timesvis hver dag. 

Men du har uansett rett - mor og far bestemmer

Anonymkode: 856f0...0f5

Men du tar vel ikke barnet uoppfordret? Det er forskjellen her. 

Anonymkode: 89067...67d

[AnonymBruker]

Farmødre er sånn. Jeg tror det er biologisk. De føler en slags rett til barnebarnet, som om det er deres barn (?!) Min svigermor var helt lik, og hele tiden babler hun om hvor lik ungen var henne selv og/eller mannen min (sønnen hennes) og at hun ikke så noen som helst likhet med meg. Nektet å levere babyen tilbake når hun gråt og insisterte på at babyen likte ting når alle så den var redd/trist/trøtt osv. 

Ikke be mannen din snakke med henne. Snakk med henne selv. Si at det er din unge.  

Anonymkode: 65c9f...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du tar vel ikke barnet uoppfordret? Det er forskjellen her. 

Anonymkode: 89067...67d

Da kan du se på mitt første svar, der jeg anbefaler TS å bare "ta" barnet tilbake igjen med en bestemt kommentar.

Dette var mitt svar til påstanden om at det alltid er mor som er best til å roe baby. 

Anonymkode: 856f0...0f5