Hvordan ta opp ting med menn som går rett i forsvarsmodus?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske undrende av meg. Tenker ofte høyt, kan ta opp diverse problemstillinger, alt fra stort til smått. Jeg kan være filosofisk av meg, og tenker nok også på mye rart 😂 i tillegg liker jeg å stille spørsmål som får folk virkelig til å tenke

Han jeg holder på med nå, virker det som samtalen stopper litt opp om jeg begynner å undre høyt. Dette har ikke vært noe problem med tidligere partnere. Jeg har forklart at jeg bare tenker høyt, jeg legger ikke frem et problem som trenger en løsning. Virker som han fortsatt føler at han må gi et svar og da jeg fortsetter prate om det, så virker det som han nesten blir frustrert over at en løsning ikke er funnet og saken er lagt død. 
 

Men for meg er det bare en måte å prate på, og jeg syntes det er spennende med andre sine synspunkter, uten at «løsning funnet - sak lagt død» og det blir på nippet til dårlig stemning. Virker som han føler at - nå må vi prate om noe hyggelig, ikke vanskelig. 
 

Jeg har prøvd å forklare, men tydeligvis kommer ordene mine for kort til. 
 

Hvordan forklare dette?

Eller passer vi bare ikke sammen?

Er forresten veldig tidlig i relasjonen, jeg vet at han ikke er lei av meg. Virker mer som at han baaaaare skal ha god stemning og ikke noe vanskelig skal snakkes om. Og det er ikke ille ting jeg tar opp heller. 
 

Jeg har ikke tenkt så mye over det, før siste samtale. Jeg hadde følt på noe mens vi var sammen, og jeg gikk rett inn i det jeg kaller «jentefølelse-boble». Så klarte jeg trekke meg litt ut av emosjonene og så situasjonen på avstand, og rett og slett lo av meg selv fordi jeg var så teit. Så fortalte jeg han om dette, men sa tydelig ifra at det var feil av meg å føle slik, også lo jeg litt mer av meg selv. Jeg er veldig selvsikker, så dette kunne heller ikke taes som usikkerhet. Måten han responderte på, var at han gikk rett i forsvarsmodus, og prøvde finne en løsning. Jeg sa: «Men det er jo ikke noe problem? Jeg var jo drit teit, og hadde kun et bitte lite svakt emosjonelt øyeblikk, alt er fint!». Men han gikk rett tilbake til forsvarsmodus og skulle ha frem at han ikke hadde gjort noe galt. Jeg måtte da legge tydelig frem at dette her handlet kun om meg selv, og at han ikke hadde gjort noe galt, men jeg ville bare fortelle hvor teit jeg var, som sto der og plutselig lo av meg selv. Han fortsatte i forsvarsmodus. Så måtte vi bare bli enige om at den samtalen måtte vi legge død… 

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

Høres ut som dere prater forbi hverandre. Du er analytisk og han veldig konkret. 

Anonymkode: 1e7a9...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som dere prater forbi hverandre. Du er analytisk og han veldig konkret. 

Anonymkode: 1e7a9...f46

Ja!! Det er akkurat det jeg føler også 😅 

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[bebisss]

Min samboer er helt lik deg. Veldig undrende, tenker mye på politikk, universet, hvorfor verden er som den er... Han stiller mye spørsmål og da forventer jeg at jeg må svare.. Og når jeg svarer så kommer det flere oppfølgingsspørsmål som jeg må svare på... Det handler ofte om hvorfor rike folk har så mye penger som di har, hvor er rettferdigheten, og hvorfor det er så mange dumme folk i verden, hvorfor ikke den presidenten gjorde ditt og datt..  Det er mye som jeg ikke har satt meg inn i, og hvis jeg ikke klarer å svare så blir det litt sånn "å vet du ikke det? Har du ikke lest historiebøker" eller "har du ikke fulgt med i politikken" eller så er det filosoferende spørsmål som om hvor uendelig universet faktiskt er, finnes det andre enn oss... Osv. 

Jeg blir faktiskt sliten av det og orker ikke alltid å svare på en hau med spørsmål om ting jeg ikke interesserer meg for.. Det blir så masete, og når jeg ikke orker å diskutere det han tenker på så blir han litt frustrert og lurer på hvorfor og da blir det enda mer mas.. 

 

[AnonymBruker]

bebisss skrev (15 minutter siden):

Min samboer er helt lik deg. Veldig undrende, tenker mye på politikk, universet, hvorfor verden er som den er... Han stiller mye spørsmål og da forventer jeg at jeg må svare.. Og når jeg svarer så kommer det flere oppfølgingsspørsmål som jeg må svare på... Det handler ofte om hvorfor rike folk har så mye penger som di har, hvor er rettferdigheten, og hvorfor det er så mange dumme folk i verden, hvorfor ikke den presidenten gjorde ditt og datt..  Det er mye som jeg ikke har satt meg inn i, og hvis jeg ikke klarer å svare så blir det litt sånn "å vet du ikke det? Har du ikke lest historiebøker" eller "har du ikke fulgt med i politikken" eller så er det filosoferende spørsmål som om hvor uendelig universet faktiskt er, finnes det andre enn oss... Osv. 

Jeg blir faktiskt sliten av det og orker ikke alltid å svare på en hau med spørsmål om ting jeg ikke interesserer meg for.. Det blir så masete, og når jeg ikke orker å diskutere det han tenker på så blir han litt frustrert og lurer på hvorfor og da blir det enda mer mas.. 

 

Hehe….. ja. Jeg kan ikke begynne tenke på eller snakke om hvor uendelig universet faktisk er, da blir jeg faktisk sliten av meg selv også 😂

Kanskje jeg burde få tydeligere frem at jeg ikke forventer noe svar når jeg begynner slik 🙈 Være tydeligere på at jeg bare tenker høyt. Jeg hadde ikke brydd meg om noen bare hadde løftet på skuldrene eller sagt vet ikke, eller ledd av meg ect 😜 Jeg hadde hvertfall ALDRI fått motpart til å føle seg dum eller dårlig, ved å si «vet du ikke det» eller «har du ikke fulgt med» osv 🙈 Jeg forventer ikke at folk har satt seg inn i det som jeg random plutselig undrer på 😂 Men om noen har noen mening ellers synspunkter, da har de min fulle oppmerksomhet 🤓

Men jeg ønsker ikke være slitsom…

Hadde det opplevdes mindre slitsomt om du hadde følt at det ikke forventes så mye av motsvaret ditt? Eller er det også generelt slitsomt å høre på ting som ikke alltid er like interessant for deg?🙈

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

Kan du ikke slutte å spørre om ting du ikke vil ha svar på da, hvis du ikke er fornøyd med svarene du får?

Sliter litt der med én jeg også. Han spør vagt om noe, som i en diskusjon, og når jeg sier mine argumenter, så blir jeg stoppet med at det var ikke det han mente. Åja, ok. Eh.

Anonymkode: f9e0d...713

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dere passer sammen. Han vil aldri forstå måten du tenker på og responderer til omverden. Vil ikke råde deg til å gå videre med noen som ikke kan kommunisere med deg på et nivå der det er enkelt for begge å forstå. Det er ikke dermed sagt at det er noe feil med noen av dere,men dere er for forskjellige, enkelt og greit. Om du skulle gå inn i et forhold med han,eller en som har lignende måte og kommunisere på,så vil det bli veldig mye frustrasjon hos begge parter,og dere kan ende opp med å hate hverandre(Eller du ham) ,eller forakte ham. Det er bedre å avslutte tidlig.

Anonymkode: b3fc4...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan du ikke slutte å spørre om ting du ikke vil ha svar på da, hvis du ikke er fornøyd med svarene du får?

Sliter litt der med én jeg også. Han spør vagt om noe, som i en diskusjon, og når jeg sier mine argumenter, så blir jeg stoppet med at det var ikke det han mente. Åja, ok. Eh.

Anonymkode: f9e0d...713

Jeg er fornøyd med alle svar 😅 Ikke noe svar er også okei. Men når folk går i forsvarsmodus, eller ser på alt jeg sier som et problem som trenger en løsning for å slutte prate om det, så blir det jo annerledes. Da handler det jo ikke noe om selve innholdet i svaret i det hele tatt, men en mer «løsning-ferdig snakka»- mentalitet. 

Stopper han deg og sier det ikke var det HAN mente??😂 Du må da få mene noe du også, selv om det ikke var det han ville høre 🙈

En ting som er veldig fint, er å klare være enige med å være uenige 🤓 Den bruker jeg mye, for jeg liker ikke å diskutere. Jeg er en mer filosof, ikke kverulant 😬

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror ikke dere passer sammen. Han vil aldri forstå måten du tenker på og responderer til omverden. Vil ikke råde deg til å gå videre med noen som ikke kan kommunisere med deg på et nivå der det er enkelt for begge å forstå. Det er ikke dermed sagt at det er noe feil med noen av dere,men dere er for forskjellige, enkelt og greit. Om du skulle gå inn i et forhold med han,eller en som har lignende måte og kommunisere på,så vil det bli veldig mye frustrasjon hos begge parter,og dere kan ende opp med å hate hverandre(Eller du ham) ,eller forakte ham. Det er bedre å avslutte tidlig.

Anonymkode: b3fc4...898

Ja jeg har jo tenkt tanken da. Er redd for at måten vi tenker på, skal føre til situasjoner hvor ingen av oss føler oss hverken sett eller hørt, pga så forskjellige kommunikasjons fremgangsmåter. Unødvendige krangler eller diskusjoner, som blomstrer opp kun pga misforståelser 😕 

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

Dere kommuniserer dårlig. Helt ærlig høres du litt slitsom ut, jeg hadde ikke orket å analysere og svare hele tiden😅 

Du kan si at du ikke forventer svar, og han må vite at det er ok. Han vet ikke helt hvordan han skal reagere på dette høres det ut som. 

Anonymkode: 91c3f...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere kommuniserer dårlig. Helt ærlig høres du litt slitsom ut, jeg hadde ikke orket å analysere og svare hele tiden😅 

Du kan si at du ikke forventer svar, og han må vite at det er ok. Han vet ikke helt hvordan han skal reagere på dette høres det ut som. 

Anonymkode: 91c3f...a9a

Jeg får kanskje roe litt ned 😂 heldigvis har jeg en del venninner som undrer like mye som meg, så jeg får jo utløp andre steder 🤣 Men er nevøs i forhold til hvordan han og jeg skulle taklet en vanskelig situasjon, i og med det jeg har opplevd til nå. Men kanskje det endrer seg og blir bedre, om han ikke føler jeg er slitsom ellers også??

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får kanskje roe litt ned 😂 heldigvis har jeg en del venninner som undrer like mye som meg, så jeg får jo utløp andre steder 🤣 Men er nevøs i forhold til hvordan han og jeg skulle taklet en vanskelig situasjon, i og med det jeg har opplevd til nå. Men kanskje det endrer seg og blir bedre, om han ikke føler jeg er slitsom ellers også??

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

Funker nok bedre med en mann som selv liker å gruble litt.

Anonymkode: 1e7a9...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er fornøyd med alle svar 😅 Ikke noe svar er også okei. Men når folk går i forsvarsmodus, eller ser på alt jeg sier som et problem som trenger en løsning for å slutte prate om det, så blir det jo annerledes. Da handler det jo ikke noe om selve innholdet i svaret i det hele tatt, men en mer «løsning-ferdig snakka»- mentalitet. 

Stopper han deg og sier det ikke var det HAN mente??😂 Du må da få mene noe du også, selv om det ikke var det han ville høre 🙈

En ting som er veldig fint, er å klare være enige med å være uenige 🤓 Den bruker jeg mye, for jeg liker ikke å diskutere. Jeg er en mer filosof, ikke kverulant 😬

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

Jeg tror dere er en dårlig match.

Du liker å bable fritt om diverse temaer, han forstår ikke hensikten om dere ikke snakker om noe konkret.

Dette vil nok føre til mye misforståelser for dere. 

Anonymkode: dfe71...084

[AnonymBruker]

Mye filosofering kan du sikkert gjøre med venninner. 
Men når det kommer til følelser og forholdet, samt at du har ett behov for å bli sett og validert. Klarer han å møte deg på det? For det kan du ikke få tilstrekkelig av venninner, det må kjæresten/forholdet gi deg. 

Anonymkode: 6b817...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får kanskje roe litt ned 😂 heldigvis har jeg en del venninner som undrer like mye som meg, så jeg får jo utløp andre steder 🤣 Men er nevøs i forhold til hvordan han og jeg skulle taklet en vanskelig situasjon, i og med det jeg har opplevd til nå. Men kanskje det endrer seg og blir bedre, om han ikke føler jeg er slitsom ellers også??

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

Jeg tenker dere kan ta en prat om å være uenige. Ja, det går an det gjorde jeg og mannen min tidlig når vi datet. Jeg syns det er veldig nyttig, spesielt når man ikke er sur. Man kan gå litt inn i seg selv og snakke om hvordan man har reagert før.

Vi er for eksempel enige i at man aldri legger seg sur, og man kaster aldri den andre på sofaen. Er det noe så tar vi det opp på en rolig måte, lytter, og er ærlige. Syns jeg han er urimelig så sier jeg det, og forklarer hvorfor jeg syns han er urimelig. Så forklarer han sitt ståsted. Ofte er det bare en bitteliten misforståelse, og det er ordnet opp kjapt. Nettopp fordi vi kan kommunisere, så krangler vi aldri. Det slutter ved "du, når du gjør x så føler jeg y" og vi finner en løsning.

Anonymkode: 91c3f...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Funker nok bedre med en mann som selv liker å gruble litt.

Anonymkode: 1e7a9...f46

Jeg er litt der, og eksen min ligner typen til ts. Det er egentlig bare å dumpe. Selv om det fungerer på et vis, så blir du lei av å kompromisse år ut og inn. 

Anonymkode: 8f86d...61b

[AnonymBruker]

Leser boka Kjærlighetens tre porter av Sissel Gran. Kan kanskje være nyttig bok for deg også? 😊

Anonymkode: 6b817...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Mye filosofering kan du sikkert gjøre med venninner. 
Men når det kommer til følelser og forholdet, samt at du har ett behov for å bli sett og validert. Klarer han å møte deg på det? For det kan du ikke få tilstrekkelig av venninner, det må kjæresten/forholdet gi deg. 

Anonymkode: 6b817...f94

Akkurat nå, nei, men jeg er ganske forelska og føler jeg er konstant umettet da! 😂 får liksom ikke nok… Jeg får mye altså. Men jeg føler kanskje at det er mer seksuell oppmerksomhet? At fordelingen er litt skeiv på hvilken type oppmerksomhet jeg får. Og jeg er veldig sånn at den emosjonelle biten burde være på plass før den seksuelle. Men jeg vil jo ikke virke needy heller 😳

Han er også veldig mannemann som blir ekstremt distrahert om f eks TV-en er på, da kan han være litt vanskelig å få kontakt med. Får kontakt og svar, men det er bare i 1 sekund for øynene har full fokus på TV-en igjen 🙈

uff, NÅ føler jeg at jeg høres helt forferdelig slitsom ut 😂 men om jeg toner meg ned, så får jeg vell enda flere udekte behov, er helt sikker på at han ikke hadde catcha den. Om han først gir meg oppmerksomhet og det er han som er klengete, så blir situasjonen fort snudd om til noe seksuelt

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker dere kan ta en prat om å være uenige. Ja, det går an det gjorde jeg og mannen min tidlig når vi datet. Jeg syns det er veldig nyttig, spesielt når man ikke er sur. Man kan gå litt inn i seg selv og snakke om hvordan man har reagert før.

Vi er for eksempel enige i at man aldri legger seg sur, og man kaster aldri den andre på sofaen. Er det noe så tar vi det opp på en rolig måte, lytter, og er ærlige. Syns jeg han er urimelig så sier jeg det, og forklarer hvorfor jeg syns han er urimelig. Så forklarer han sitt ståsted. Ofte er det bare en bitteliten misforståelse, og det er ordnet opp kjapt. Nettopp fordi vi kan kommunisere, så krangler vi aldri. Det slutter ved "du, når du gjør x så føler jeg y" og vi finner en løsning.

Anonymkode: 91c3f...a9a

Det er veldig lurt ja, og jeg har prøvd på dette 🙈 Men han reagerer totalt annerledes enn hva han har forklart… jeg tror ikke han har så mye selvinnsikt akkurat der. Jeg har ganske mye mer erfaring enn han når det kommer til relasjoner, han har ikke vært i en romantisk relasjon på 8 år. Mens jeg har 4 forhold bak meg, og vet litt mer om hvordan det kan gå om man er uenig i et forhold 😅 

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt der, og eksen min ligner typen til ts. Det er egentlig bare å dumpe. Selv om det fungerer på et vis, så blir du lei av å kompromisse år ut og inn. 

Anonymkode: 8f86d...61b

Ja nei uff, kompromissete år ut og inn, det gidder jeg ikke 🙈 Om det faktisk viser seg at vi samarbeider dårlig når det kommer til konflikt, så orker jeg ikke.. har forblitt alt for lenge i tidligere forhold med menn som er som en vegg, og ikke gidder kompromissere noe

ts

Anonymkode: 5f6fb...4fa