Samlivsbrudd og det å ikke ønske å starte på nytt

[AnonymBruker]

Er det flere som tenker slik? Er i et forhold med barn og hele pakka, men jeg tenker om det blir brudd så har jeg overhodet ikke lyst å finne en ny mann. Selv om forholdet ikke er bra. Vil egentlig bare være med barnefar og få det til å fungere med han. Jeg tror kanskje dette er litt sært 😊 Flere som tenker slik?

Anonymkode: 5451e...8bb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er noe du ikke klarer å sette deg inn i før du står i et samlivsbrudd.

De fleste som går inn i et forhold, gjør det med mål om at det skal vare, i likhet med det du tenker om eget forhold. Det er også derfor noen blir altfor lenge i dårlige forhold. Det er ingenting sært ved den tanken. 

Anonymkode: 1773a...317

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også det. Min mann ville dra ifra meg etter nesten 11år sammen. Etter det ble slutt orket jeg nesten ikke se på mannfolk, det var ingen jeg kunne ha interesse for. Sakte men sikkert kom det og idag et halvt år etterpå, er jeg helt gær'n etter menn. Rotet med flere. Koser meg mens jeg enda er singel. 😉 k33

Anonymkode: 3f3eb...1ad

[AnonymBruker]

Jeg er helt der...orker ikke kvinnfolk lenger og kommer til å finne meg en mann etter bruddet. Er ikke sært. i det heletatt.

Anonymkode: f7d11...5a1

[AnonymBruker]

Det er et halvt år siden bruddet, og ny mann er helt uaktuelt. Ser ikke for meg at det endrer seg. Savner ikke eksen og har ikke kjærlighetssorg, føler meg bare ferdig med menn. 

Anonymkode: 63671...82b

[AnonymBruker]

Jeg sa til meg selv; aldri mer. Men var det at ingen mann skulle bestemme over meg og mine barn. Det gikk over da. Og jeg bestemmer fortsatt selv over meg selv og mine barn selv om jeg har en fantastisk samboer 😀

Anonymkode: 40263...101

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det godt, står midt oppi noe som nok kommer til å ryke og tanken på ny mann er helt fjern. Jeg ser for meg å bo for meg selv og aldri mer dele lån, økonomi eller hus med en mann igjen! 

Anonymkode: f198c...24c

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt mye på at om det ble slutt med kjæresten, eller han døde, så skulle jeg være singel resten av livet og bare tenke på ham (eller ingen). Om jeg ikke fikk ham mer, skulle jeg leve på minnene. 

I realiteten ble jeg så forbanna av bruddet (der han blant anna sa at han hadde tvilt på oss helt sia vårt nesten- brudd for flere år tilbake, der jeg hadde tilgitt ham med hele mitt hjerte) at jeg nesten umiddelbart gikk ut og pulte noen andre, og dessuten raskt fikk ny kjæreste som jeg nå har vært sammen med i to år. 

Anonymkode: 5f7da...4df

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt! Her var det jeg som brøt, etter 17 år sammen og tre barn. Jeg hadde prøvd så lenge, av samme grunner som du oppgir. Da jeg endelig gikk, var det en stor lettelse. Jeg innså at jeg burde gjort det før lenge siden. Likevel angrer jeg ikke, for jeg vet at jeg gjorde alt for å få det til p funke. Nå har jeg vært alene i 11 år, og har ikke tatt i en mann på disse åra. Har det kjempefint, og det skremmer meg litt at jeg fortsatt ikke ønsker noe nytt forhold. Nå er jo hverdagen full, men hva når tenåringene flytter ut.. Men, så tenker jeg at den tid, den sorg. Jeg er sosial, har mange venner, og dukker drømmemannen opp, så vet jeg det. Bedre alene enn i dårlig selskap💃

Anonymkode: a1109...408

[AnonymBruker]

Det tok meg halvannet år etter bruddet før jeg i det hele tatt tenkte tanken på ny mann.

Var ferdig med eksen i det han flyttet ut, men trengte tid alene etter tjue år i forholdet.

Anonymkode: 5beb8...251

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke kan vite hvordan du vil føle det før du står i den situasjonen selv Du har et helt tenkt scenario, ikke rotet i virkelig, fra det du skriver.

Når det ble slutt med eksmannen tenkte jeg å ta en lang pause fra menn pga måten han behandlet meg. Men plutselig dukket det en fyr opp som var alt jeg ønsket meg. Da sa jeg ikke nei til kjærligheten fordi jeg tidligere hadde bestemt meg for å ikke date. Så - du vet aldri, og jeg syns det er litt rart over at du tenker på dette om du er i et lykkelig forhold.

Anonymkode: 46a84...ccb

[GammelKaktus]

Jeg har aldri hatt behov for å starte et nytt forhold med flere barn og en ny mann, det gidder jeg ikke. Har fått barnet jeg skulle ha trenger ikke å starte på ny. Men at andre ønsker å starte på ny, det kan jeg forstå, vi er jo forskjellige. 😄 

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår deg så godt! Her var det jeg som brøt, etter 17 år sammen og tre barn. Jeg hadde prøvd så lenge, av samme grunner som du oppgir. Da jeg endelig gikk, var det en stor lettelse. Jeg innså at jeg burde gjort det før lenge siden. Likevel angrer jeg ikke, for jeg vet at jeg gjorde alt for å få det til p funke. Nå har jeg vært alene i 11 år, og har ikke tatt i en mann på disse åra. Har det kjempefint, og det skremmer meg litt at jeg fortsatt ikke ønsker noe nytt forhold. Nå er jo hverdagen full, men hva når tenåringene flytter ut.. Men, så tenker jeg at den tid, den sorg. Jeg er sosial, har mange venner, og dukker drømmemannen opp, så vet jeg det. Bedre alene enn i dårlig selskap💃

Anonymkode: a1109...408

Jeg er i midt i prosessen ut av et 20 år langt forhold nå. Jeg har alltid visst at jeg egentlig burde være singel, men så lenge forholdet funket uten alt for mye drama, så gikk det an. Men uten drama ble det ikke. Gleder meg som et barn til å flytte og være helt alene. Trives så godt i eget liv at jeg ikke trenger andre. Ser for meg at om elleve år selv, storkoser jeg meg. Jeg skal i alle fall aldri inn i et samboerskap igjen. 

[AnonymBruker]

Ikke så veldig rart syns jeg. Det er krevende å bo med et annet menneske, selv de som er normalt renslig og normalt fungerende og med normal boevne. Mange av oss trenger tid for seg selv for å ha det bra. Jeg var helt ferdig med menn når jeg ble skilt, men er nå i forhold med en hyggelig type som også syns det er supert å bo hver for seg. Om vi bryter opp kommer jeg ikke til å lete aktivt etter noen ny (men slår kanskje til om det dukker opp noe interessant, sånn som med han jeg er med nå).

Anonymkode: 09ed1...050

[AnonymBruker]

Alle sier det før de blir skilt, eller like etter.

Anonymkode: 16a12...5a7

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt etter 14år sammen, og to små barn. Har fortsatt ikke noe ønske om en ny mann, og tror ikke det blir aktuelt med et samboerskap før barna har flyttet ut. Er åpen for å finne meg en kjæreste da, men helst en med egne barn som har de samme prioriteringene som meg. Jeg tenker tanken på en ny partner som regel vokser frem etterhvert, og så kan vi heller styre i hvilken retning vi ønsker å ta et eventuelt forhold.

Anonymkode: cdefd...fba

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er avhengig av alder. Jeg er middelaldrende (mann), de jeg kjenner som har blitt single etter 40 har holdt seg single. Mens tidligere var normen å finne ny dame med tiden.

Jeg kjenner altså ganske mange enslige menn 40+ som er fornøyd med seg og sitt, sikkert det samme for damer. Kjønnsdriften synker med alderen. Samt at man er mindre villig til å bruke tid og penger på en annen

Anonymkode: 6f116...c0c

[AnonymBruker]

Jeg er gift og forholdsvis lykkelig, men jeg har et stort drag mot å bo alene. Jeg ofrer selvsagt ikke familien for å bo alene, men jeg drømmer om det. 
 

Hadde en fin tid alene før jeg traff mannen, og det er nok det som trigger tankene. 

Anonymkode: c5d95...1e4