Svært lite sex og nærhet, hva bør jeg gjøre.

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 15 år og vi har 2 barn.

De siste 7-8årene har fruen og jeg glidd fra hverandre.

Det begynte med at hun ikke hadde lyst til sex og kos etter minsten ble født og det forstår jeg godt, men det har bare fortsatt og nå har vi sex ca hvert andre år.

Hun vil gjerne masseres og knaes, men når hun er fornøyd mumler hun bare takk også snur hun seg. Allt jeg egentlig ønsker meg er at hun kan holde rundt meg når jeg sovner for jeg har jo lært meg å leve uten sex jeg og. Det er litt nærhet jeg savner.

Jeg ligger ofte våken og er lei meg for dette utover natten.

Nå har jeg endt opp med depresjon og er bare lei og vil egentlig bare komme meg ut, men er jo veldig glad i de og har virkelig ikke lyst til å ta det skrittet. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: e381f...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har vært gift i 15 år og vi har 2 barn.

De siste 7-8årene har fruen og jeg glidd fra hverandre.

Det begynte med at hun ikke hadde lyst til sex og kos etter minsten ble født og det forstår jeg godt, men det har bare fortsatt og nå har vi sex ca hvert andre år.

Hun vil gjerne masseres og knaes, men når hun er fornøyd mumler hun bare takk også snur hun seg. Allt jeg egentlig ønsker meg er at hun kan holde rundt meg når jeg sovner for jeg har jo lært meg å leve uten sex jeg og. Det er litt nærhet jeg savner.

Jeg ligger ofte våken og er lei meg for dette utover natten.

Nå har jeg endt opp med depresjon og er bare lei og vil egentlig bare komme meg ut, men er jo veldig glad i de og har virkelig ikke lyst til å ta det skrittet. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: e381f...5c7

Har du fortalt henne dette? Om ikke så er d en god start😊

Anonymkode: b8d48...1fa

[AnonymBruker]

Er i omtrent samme situasjon selv. Sant som du sier, det blir en vane å leve uten sex. Man lærer seg å klare seg uten. Men savnet etter nærhet, kjærlighet og kroppslig kontakt er mye værre å takle. Snakk sammen, om det går. 
 

Jeg har selv vært gjennom et par runder med terapi pga samme problem. Det hjalp for min egen del, å få snakket med noe andre om problemet, en periode, men så gled det tilbake til ‘normalen’. Har ikke fått med meg henne til noe parterapi eller sånt, så har ikke prøvd parterapi, men det skulle jeg gjerne gjort.
 

Vi bor fortsatt sammen, men det er nok mest pga felles barn. Har ikke hatt sex på over fire år, og jeg har mistet trua på at vi kommer til å få det noe annerledes. 
 

Hva du bør gjøre? Det jeg ikke har baller nok til! Samle mot og flytt ut. 

Anonymkode: b000e...e68

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt et slikt forhold, og trodde tidvis det kunne fungere. Men mange år uten intimitet og nærhet tærer på. Jeg klarte det ikke, og måtte gå til slutt - etter at det gjorde meg fysisk syk.
Desto fortere dere får snakket sammen eller kommet til terapi, desto større sjanse er det for å redde forholdet. Om dere ikke får til det, er det bedre å avslutte forholdet er jeg redd. 
Lykke til!

Anonymkode: 9f482...853

[Fioljenta]

Det der høres vondt ut. 🥲

For meg høres det ut som om du bør ta det opp med kona di. Og kanskje få profesjonell hjelp.

Jeg har lest om kvinner i lignende situasjoner som ble anbefalt av ekteskapsrådgiver å fokusere på hans kjærlighetsspråk. Og om par som blir enige om å ta tak og fokuserer på hverandres. Jeg er ingen profesjonell og aner ikke om det vil hjelpe i din situasjon, men det er det trikset vi har hatt absolutt best nytte av. Det gjør at vi skjønner bedre hva den andre trenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er i omtrent samme situasjon selv. Sant som du sier, det blir en vane å leve uten sex. Man lærer seg å klare seg uten. Men savnet etter nærhet, kjærlighet og kroppslig kontakt er mye værre å takle. Snakk sammen, om det går. 
 

Jeg har selv vært gjennom et par runder med terapi pga samme problem. Det hjalp for min egen del, å få snakket med noe andre om problemet, en periode, men så gled det tilbake til ‘normalen’. Har ikke fått med meg henne til noe parterapi eller sånt, så har ikke prøvd parterapi, men det skulle jeg gjerne gjort.
 

Vi bor fortsatt sammen, men det er nok mest pga felles barn. Har ikke hatt sex på over fire år, og jeg har mistet trua på at vi kommer til å få det noe annerledes. 
 

Hva du bør gjøre? Det jeg ikke har baller nok til! Samle mot og flytt ut. 

Anonymkode: b000e...e68

Hun må jo legge merke til at jeg prøver å krype inntil, men blir bare dyttet bort. Kommunikasjon mellom oss er heller ikke god og det blir mer og mer krasse og sure meldinger enn god dialog.

Jeg har så lite føler nå at jeg ikke kan se noen god fremtid, men kommer til å henge med helt til slutten, for barnas skyld..

Anonymkode: e381f...5c7

[Scoops]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Jeg har så lite føler nå at jeg ikke kan se noen god fremtid, men kommer til å henge med helt til slutten, for barnas skyld..

Anonymkode: e381f...5c7

Dette syns jeg alltid er så trist og lese,at man skal holde sammen for enhver pris for barnas skyld, barna har det som oftest mye bedre med skilte lykkelige foreldre enn 2 ulykkelige som bare tvinger seg selv til å holde sammen for deres del. Håper dere klarer å finne en løsning som passer dere alle ❤️

[Gjest Acer]

Det verste er når ein bare   blir avvist utan å få en grunngjeving for det😰.

Følelsene hos den som blir avvist begynner etterkvart  å kværne oppi hodet, og ein forsøker å finne noen svar. 😌 

En veletablert familie  har  havnet i en følelsesmessig krise som kan vera innfallsporten til eit samlivsbrudd.  Kona sitter her med nøkkelen, og ansvaret dersom han velger å kaste inn håndkleet.

[AnonymBruker]

Du har to valg.

Valg nummer en er å manne deg opp, og si hvordan du har det. Du har egentlig bare holder ut for barna de siste årene, men nå går situasjonen mellom dere og den manglende nærheten og intimitet løst på din fysiske og mentale helse. 

Valg nummer to er få dekket nærheten og intimiteten utenfor forholdet. Familie og barn AS er din første prioritert men for å gjøre dette trenger du å ta vare på din mentale helse. Bruk kondom. 

Anonymkode: 57410...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun må jo legge merke til at jeg prøver å krype inntil, men blir bare dyttet bort. Kommunikasjon mellom oss er heller ikke god og det blir mer og mer krasse og sure meldinger enn god dialog.

Jeg har så lite føler nå at jeg ikke kan se noen god fremtid, men kommer til å henge med helt til slutten, for barnas skyld..

Anonymkode: e381f...5c7

Hun legger merke til at du kryper inntil, men hun vil ikke ha deg der, derfor dytter hun deg vekk.  
Så lenge du stiller opp for barna, og hjelper til med andre ting i hjemmet, og i tillegg hun slipper å gi deg sex, så har hun det jo helt topp. 
 

Tipper kona di er karriere kvinne. 
 

 

Anonymkode: b000e...e68

[Bamseklemmer]

Hun mangler nok sexlyst generelt, men det trenger ikke å bety at hun ikke liker deg lengre. Så du bør ikke tenke så mye på det at det tar nattesøvnen din. Men når det er sagt, burde jo hun også forstå hvorfor nærhet og sexen i et forhold er viktig. Så jeg unnskylder henne ikke... det er bare det at når sexlysten forsvinner, forsvinner jo nærheten også. Da føler man seg også mindre elsket av den grunn... Hadde hun vært klok eller forståelsesfull, hadde hun nok også pratet ut om dette problemet.

Forhåpentligvis mangler hun testosteron, bruker hun hormonprevensjon er jo det en sexlyst dempende årsak. Det er jo også noe hun vet, så jeg synes bare det er så rart hun ikke forklarer deg årsaken?

[AnonymBruker]

TS,

beklager å måtte si det men du virker ganske tafatt. 

Mann deg opp og konfronter henne, er det slik at hun ønsker å ta en felles beslutning for dere begge med å ikke ha et aktivt sexliv så må hun også forstå at det har konsekvenser. De konsekvensene må hun i så måte bare akseptere. 

Selv valgte jeg å definere oss som et åpent forhold for noen år siden etter totalt manglende initiativ fra hennes side over flere år. Hun har ingen interesse av et aktivt sexliv, hun har ingen lyst på sex, hun hun hun. 

At hun fortsatt tror at samlivet er bra og at det vil komme som et "sjokk" på henne at jeg lever et åpent forhold uten hennes viten får stå på hennes regning. 

Anonymkode: af56d...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har så lite føler nå at jeg ikke kan se noen god fremtid, men kommer til å henge med helt til slutten, for barnas skyld..

Ikke skyv ungene foran deg, de merker at det ikke er bra hjemme. 

Du lærer heller ikke dem at to voksne er glad i hverandre, men at voksne er kalde og avvisende. Er det sånn du vil at de skal bli også?

Anonymkode: c1793...462

[AnonymBruker]

At hun fortsatt tror at samlivet er bra og at det vil komme som et "sjokk" på henne at jeg lever et åpent forhold uten hennes viten får stå på hennes regning. 

 

Åpent forhold....det du driver med er utroskap😏

Anonymkode: c1793...462

[AnonymBruker]

Er nok mange menn som har det sånn. En har koner som ikke lengre er så opptatt av å være gode mot mannen sin. Samtidig sitter mannen fast på grunn av barna. Selv om det har blitt vanligere å dele foreldreansvaret likt etter en skillsmisse, så er det mannne som sitter på risikoen. Barna kan også velge å være mer hos mor. Så da er det mange som velger å leve i dårlige forhold.

Anonymkode: 24a1f...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2021 den 22.57):

Vi har vært gift i 15 år og vi har 2 barn.

De siste 7-8årene har fruen og jeg glidd fra hverandre.

Det begynte med at hun ikke hadde lyst til sex og kos etter minsten ble født og det forstår jeg godt, men det har bare fortsatt og nå har vi sex ca hvert andre år.

Hun vil gjerne masseres og knaes, men når hun er fornøyd mumler hun bare takk også snur hun seg. Allt jeg egentlig ønsker meg er at hun kan holde rundt meg når jeg sovner for jeg har jo lært meg å leve uten sex jeg og. Det er litt nærhet jeg savner.

Jeg ligger ofte våken og er lei meg for dette utover natten.

Nå har jeg endt opp med depresjon og er bare lei og vil egentlig bare komme meg ut, men er jo veldig glad i de og har virkelig ikke lyst til å ta det skrittet. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: e381f...5c7

Du må snakke med din kone på en ordentlig måte. Har slitt selv med å gi mer av meg selv. Når man skal være kokk, barnevakt, psykolog, sjåfør, hushjelp osv fra morgen til kveld. Også skal dagen endes med å være leke tøy, når kroppen er fullstendig utslitt. Ble litt bedre når gubben begynte å skjønne litt mer av, at det han ikke gjør fordi han ikke har lyst, ender som ekstra arbeid på meg. og vi hadde en stor skjevgordeling i hjemme oppgaver. Og han fikk ut å farte med ting utenom heimen. Mens det alltid var vanskelig for meg å komme ut døra av og til. 

 Helt i mål er vi ikke ennå. Men at han tar i et tak mer på hjemmebane, hjelper jo på mye. Han er ikke lat, og driver på med mye rart han. Men de gjøremålene handler lite om å få hjemmet til å fungere først. Han hjelper gladelig til når en kompis trenger det. Når jeg ber om noe, så maser jeg. Og det er veldig turn off på sengefronten. 

 

Hva din kone sliter med vet ikke jeg. Men det må du jo snakke med henne om. Uten å ta det som personlig kritikk, så kan du være en god løsning. Ved at hjelper du henne med det som stopper, løser du samtidig ditt problem. 

Anonymkode: b4ce1...507

[AnonymBruker]

Dere må ta en åpen diskusjon om dette. Gitt at dere begge ønsker å bo sammen og være en familie sammen ser jeg ingen grunn til at to voksne mennesker ikke klarer skille kjæreste&sex-biten fra foreldre&samboer-biten. I så fall fortsetter dere å bo sammen samtidig som dere dater utenfor familien. 

Dersom din kone ønsket å ha et sexliv - med deg eller med andre - så hadde hun jo på 6-7 år gjort noe med dette. Å velge å la noe "skure og gå" så lenge er tafatt over grensen til resursløshet. Men så har jo du ikke gjort noe med det på så mange år, så vi må derfor anta at heller ikke du er veldig gira på løsning. 

Jeg ser uansett ingen hensikt i å late som om dere fortsatt er et fungerende par. Og å lære barna deres at dette er det de kan forvente av voksenlivet er direkte ufint. Så ta en prat. Se om dere er voksne nok til å endre status formelt til det dere er - venner som er foreldre på fellesen og trolig begge desperat ønsker å sambo.

Anonymkode: e32e9...13f

[AnonymBruker]

Først og fremst må du jo snakke med din kone. Lytt til hva hun har og si.. Og fortell hvordan du opplever det. Uten anklager.

Deretter må en jo vurdere om det ER noen fremtid. Ønsker hun at dere skal ha et sexliv sammen og vil hun jobbe for det?

Om ikke så... må en jo vurdere hva en ønsker med livet sitt. Om dere går fra hverandre så betyr det ikke at barna får det vondt.

Anonymkode: 19564...e3b

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At hun fortsatt tror at samlivet er bra og at det vil komme som et "sjokk" på henne at jeg lever et åpent forhold uten hennes viten får stå på hennes regning. 

 

Åpent forhold....det du driver med er utroskap😏

Anonymkode: c1793...462

Og hva er utroskap ?.

Når ein ikkje lenger tar initiativet til sex, og viser følelser på andre måter så er ein følelsesmessig utro

  Det kan føles som eit stort svik overfor partneren når ein blir avvist utan å få en begrunnelse for det.     

Endret 28. september 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig at jeg er tafatt. Jeg velger heller dette livet en å ta den kampen med påfølgende kanossas gang. Har jo spurt hvorfor, hun sier bare at hun er sliten, og det stemmer helt sikkert.

Nattbord skuffen fyller seg opp med de merkeligste dingser, så hun har iallefall behov som må fylles* no pun* Hun plasser de slik at den som bretter undertøy må se de..det ligger kanskje en melding i det og.Hva vet jeg.

Utroskap er helt uaktuelt. Jeg anser det for dypt umoralsk, dessuten orker jeg  ikke å forholde meg til flere kvinner enn den jeg har. Går fra hverandre vil jeg være alene, og heller satse på et onenight stand annenhvert år.

Anonymkode: e381f...5c7