Er det egentlig håp for meg som er alenemor og ufør?

[AnonymBruker]

Det høres liksom så fryktelig trist ut og skjønner at man ikke akkurat stiller først i køen 😂

Jeg har to barn (med forskjellige fedre 😳). Mitt første barn fikk jeg for mange år siden med «den store kjærligheten». Det var et nøye planlagt barn. Var forlovet med barnefar. Dessverre var vi unge og dumme og naive, så forholdet røk og han flyttet til utlandet med sin nye dame. Nr 2 fikk jeg etter et prevensjon feilet, 8 år senere. Barnefar her gikk fra meg fordi han ønsket ikke barnet. Jeg har ikke hatt noen andre kjærester enn de to fedrene, så vil ikke si jeg er så «løs» som det høres ut. 
 

Jeg ble uføretrygdet for noen år siden. Har en sykdom som er stabil nå, så jeg jobber litt på siden og har frivillige jobber hvor jeg bidrar når jeg kan. Har i tillegg veldig god økonomi (nesten nedbetalt hus og bil) av andre årsaker, så det er jo heller ikke «trist» i den forstand. Men jeg må ta litt hensyn i hverdagen og hvile litt mer enn normalen. Kommer nok til å jobbe mer når minste er litt eldre og mer selvgående.

Jeg er slank og helt greit utseende. Mine venner sier jeg er pen, men jeg tenker jeg er mer ordinær 😂

 

Jeg har ikke turt tanken på å date igjen, for jeg tenker at jeg vil bli dømt nord og ned når man hører at jeg er uføretrygdet alenemor. Det er vel skrekken til de fleste mannfolk 😆 Det føles jo også feil å lyve om livssituasjonen sin. Men kan man f eks legge det fram slik at jeg forteller om de små jobbene mine, og ikke nødvendigvis nevner at det er to forskjellige fedre «i bildet» med en gang? (For øvrig har jeg barna 100%, så ingen fedre å samarbeide med, men har godt med barnevakter, familie og nettverk så får «fri» når jeg måtte ønske det). Eller er dette uansett en dealbreaker og uærlig?

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

Er forresten i begynnelsen av 30-årene om det har noe å si 😉

Anonymkode: 82fc4...f97

[Blod]

Selvsagt er det håp. Det er mange dømmende mennesker der ute, men heldigvis er ikke alle slik. Synes ikke du skal bekymre deg for mye over det, den rette er der ute en eller annen plass 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres liksom så fryktelig trist ut og skjønner at man ikke akkurat stiller først i køen 😂

Jeg har to barn (med forskjellige fedre 😳). Mitt første barn fikk jeg for mange år siden med «den store kjærligheten». Det var et nøye planlagt barn. Var forlovet med barnefar. Dessverre var vi unge og dumme og naive, så forholdet røk og han flyttet til utlandet med sin nye dame. Nr 2 fikk jeg etter et prevensjon feilet, 8 år senere. Barnefar her gikk fra meg fordi han ønsket ikke barnet. Jeg har ikke hatt noen andre kjærester enn de to fedrene, så vil ikke si jeg er så «løs» som det høres ut. 
 

Jeg ble uføretrygdet for noen år siden. Har en sykdom som er stabil nå, så jeg jobber litt på siden og har frivillige jobber hvor jeg bidrar når jeg kan. Har i tillegg veldig god økonomi (nesten nedbetalt hus og bil) av andre årsaker, så det er jo heller ikke «trist» i den forstand. Men jeg må ta litt hensyn i hverdagen og hvile litt mer enn normalen. Kommer nok til å jobbe mer når minste er litt eldre og mer selvgående.

Jeg er slank og helt greit utseende. Mine venner sier jeg er pen, men jeg tenker jeg er mer ordinær 😂

 

Jeg har ikke turt tanken på å date igjen, for jeg tenker at jeg vil bli dømt nord og ned når man hører at jeg er uføretrygdet alenemor. Det er vel skrekken til de fleste mannfolk 😆 Det føles jo også feil å lyve om livssituasjonen sin. Men kan man f eks legge det fram slik at jeg forteller om de små jobbene mine, og ikke nødvendigvis nevner at det er to forskjellige fedre «i bildet» med en gang? (For øvrig har jeg barna 100%, så ingen fedre å samarbeide med, men har godt med barnevakter, familie og nettverk så får «fri» når jeg måtte ønske det). Eller er dette uansett en dealbreaker og uærlig?

Anonymkode: 82fc4...f97

Ønsker du å få svar fra kvinner, eller menn? 

Anonymkode: dbd91...f62

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at en slank dame i begynnelsen av 30-årene kan velge og vrake, uavhengig av alt annet i livet. Det er sikkert litt mer vanskelig for deg enn en del andre da, også fordi du jo har lite tid pga barn.

Du trenger ikke skrive alt av detaljer i tinderprofilen kanskje. Skriv at du er uføretrygdet og har 2 barn, men ingenting mer.

Hvilke menn ønsker du deg, kunne du tenkt deg en uføretrygdet mann? Da kunne dere hatt tid til å møtes når barna er i barnehage / skole.

Anonymkode: 787bb...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det høres liksom så fryktelig trist ut og skjønner at man ikke akkurat stiller først i køen 😂

Jeg har to barn (med forskjellige fedre 😳). Mitt første barn fikk jeg for mange år siden med «den store kjærligheten». Det var et nøye planlagt barn. Var forlovet med barnefar. Dessverre var vi unge og dumme og naive, så forholdet røk og han flyttet til utlandet med sin nye dame. Nr 2 fikk jeg etter et prevensjon feilet, 8 år senere. Barnefar her gikk fra meg fordi han ønsket ikke barnet. Jeg har ikke hatt noen andre kjærester enn de to fedrene, så vil ikke si jeg er så «løs» som det høres ut. 
 

Jeg ble uføretrygdet for noen år siden. Har en sykdom som er stabil nå, så jeg jobber litt på siden og har frivillige jobber hvor jeg bidrar når jeg kan. Har i tillegg veldig god økonomi (nesten nedbetalt hus og bil) av andre årsaker, så det er jo heller ikke «trist» i den forstand. Men jeg må ta litt hensyn i hverdagen og hvile litt mer enn normalen. Kommer nok til å jobbe mer når minste er litt eldre og mer selvgående.

Jeg er slank og helt greit utseende. Mine venner sier jeg er pen, men jeg tenker jeg er mer ordinær 😂

 

Jeg har ikke turt tanken på å date igjen, for jeg tenker at jeg vil bli dømt nord og ned når man hører at jeg er uføretrygdet alenemor. Det er vel skrekken til de fleste mannfolk 😆 Det føles jo også feil å lyve om livssituasjonen sin. Men kan man f eks legge det fram slik at jeg forteller om de små jobbene mine, og ikke nødvendigvis nevner at det er to forskjellige fedre «i bildet» med en gang? (For øvrig har jeg barna 100%, så ingen fedre å samarbeide med, men har godt med barnevakter, familie og nettverk så får «fri» når jeg måtte ønske det). Eller er dette uansett en dealbreaker og uærlig?

Anonymkode: 82fc4...f97

Hvis du stasjonærer deg på KG så er håpet over. 

Anonymkode: 69543...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ønsker du å få svar fra kvinner, eller menn? 

Anonymkode: dbd91...f62

Begge 😊

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

De fleste mennesker over tredve har en historie med gode og utfordrende hendelser. Barn ingen hindring om du treffer riktig mann. Uføretrygd vet jeg ikke noe om, så der kan jeg ikke uttale meg. Men vil nå tro at den du er, er det viktigste. 

Anonymkode: ad63e...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mitt inntrykk er at en slank dame i begynnelsen av 30-årene kan velge og vrake, uavhengig av alt annet i livet. Det er sikkert litt mer vanskelig for deg enn en del andre da, også fordi du jo har lite tid pga barn.

Du trenger ikke skrive alt av detaljer i tinderprofilen kanskje. Skriv at du er uføretrygdet og har 2 barn, men ingenting mer.

Hvilke menn ønsker du deg, kunne du tenkt deg en uføretrygdet mann? Da kunne dere hatt tid til å møtes når barna er i barnehage / skole.

Anonymkode: 787bb...42b

Ja, jeg har ikke noe i mot en uføretrygdet mann 😊

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du stasjonærer deg på KG så er håpet over. 

Anonymkode: 69543...d40

Haha ja den ser jeg 😂

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å være sammen med noen på uføretrygd. Da har man dårlig økonomi som par selv om en selv tjener ok. hadde heller ikke orket to barn.
Men treffer du den rette som blir ordentlig glad i deg så betyr det ikke så mye tenker jeg

Anonymkode: 43fb3...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke orket å være sammen med noen på uføretrygd. Da har man dårlig økonomi som par selv om en selv tjener ok. hadde heller ikke orket to barn.
Men treffer du den rette som blir ordentlig glad i deg så betyr det ikke så mye tenker jeg

Anonymkode: 43fb3...5d9

Men jeg har god økonomi 😉 Skjønner delen med barna. Takk for ærlig svar uansett 😊👍

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det høres liksom så fryktelig trist ut og skjønner at man ikke akkurat stiller først i køen 😂

Jeg har to barn (med forskjellige fedre 😳). Mitt første barn fikk jeg for mange år siden med «den store kjærligheten». Det var et nøye planlagt barn. Var forlovet med barnefar. Dessverre var vi unge og dumme og naive, så forholdet røk og han flyttet til utlandet med sin nye dame. Nr 2 fikk jeg etter et prevensjon feilet, 8 år senere. Barnefar her gikk fra meg fordi han ønsket ikke barnet. Jeg har ikke hatt noen andre kjærester enn de to fedrene, så vil ikke si jeg er så «løs» som det høres ut. 
 

Jeg ble uføretrygdet for noen år siden. Har en sykdom som er stabil nå, så jeg jobber litt på siden og har frivillige jobber hvor jeg bidrar når jeg kan. Har i tillegg veldig god økonomi (nesten nedbetalt hus og bil) av andre årsaker, så det er jo heller ikke «trist» i den forstand. Men jeg må ta litt hensyn i hverdagen og hvile litt mer enn normalen. Kommer nok til å jobbe mer når minste er litt eldre og mer selvgående.

Jeg er slank og helt greit utseende. Mine venner sier jeg er pen, men jeg tenker jeg er mer ordinær 😂

 

Jeg har ikke turt tanken på å date igjen, for jeg tenker at jeg vil bli dømt nord og ned når man hører at jeg er uføretrygdet alenemor. Det er vel skrekken til de fleste mannfolk 😆 Det føles jo også feil å lyve om livssituasjonen sin. Men kan man f eks legge det fram slik at jeg forteller om de små jobbene mine, og ikke nødvendigvis nevner at det er to forskjellige fedre «i bildet» med en gang? (For øvrig har jeg barna 100%, så ingen fedre å samarbeide med, men har godt med barnevakter, familie og nettverk så får «fri» når jeg måtte ønske det). Eller er dette uansett en dealbreaker og uærlig?

Anonymkode: 82fc4...f97

Du ønsket svar fra en mann, så her kommer det😅 

Jeg er forberedt på både hets og angrep, men lar det stå til. 

Mange her inne vil sikkert si at det ikke er noe problem. At du fortsatt er ung og kan velge og vrake blant menn. Dette er feil. Det er lett å bli revet med av heiagjengen, men disse kvinnene vil holde deg singel. Mange av disse er faktisk også din konkurranse. Tenk på det og vær realistisk. 

Du er uføretrygdet og har 2 barn med to ulike fedre. Dette må inn i regnestykket. Ingen mann øverst på spekteret vil frivillig gå inn i en slik kaotisk situasjon. Disse kan du utelukke. Du må være effektiv og spare tid. Da er det uansett best å luke bort noen. 

Når det er sagt er ikke alt håp ute. Kanskje du kan finne deg en mann i en lignende situasjon? Jeg leste om en som foreslo å finne en mann som også er uføretrygdet og kanskje har ett barn selv fra før. Da får dere isåfall mer tid til barna og kan relatere dere til de samme  utfordringene i livet. Jeg tenker dette er det mest realististiske utfallet. 

De fleste menn i etableringsfasen ønsker egne barn. 

Jeg ville informert om situasjonen din tidlig til en fremtidig partner slik at de vet hva de går til. Du har ikke lyst til å investere masse tid og krefter i en person som senere forlater deg fordi han ikke visste om dette. 

Lykke til! 

Anonymkode: dbd91...f62

[AnonymBruker]

Kunne ha datet en alenemor. Siden de er sexgærne, og er du uføretrygdet i tillegg så har du sikkert også masse tid til sex til alle døgnets tider. 

Anonymkode: d7d6d...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du ønsket svar fra en mann, så her kommer det😅 

Jeg er forberedt på både hets og angrep, men lar det stå til. 

Mange her inne vil sikkert si at det ikke er noe problem. At du fortsatt er ung og kan velge og vrake blant menn. Dette er feil. Det er lett å bli revet med av heiagjengen, men disse kvinnene vil holde deg singel. Mange av disse er faktisk også din konkurranse. Tenk på det og vær realistisk. 

Du er uføretrygdet og har 2 barn med to ulike fedre. Dette må inn i regnestykket. Ingen mann øverst på spekteret vil frivillig gå inn i en slik kaotisk situasjon. Disse kan du utelukke. Du må være effektiv og spare tid. Da er det uansett best å luke bort noen. 

Når det er sagt er ikke alt håp ute. Kanskje du kan finne deg en mann i en lignende situasjon? Jeg leste om en som foreslo å finne en mann som også er uføretrygdet og kanskje har ett barn selv fra før. Da får dere isåfall mer tid til barna og kan relatere dere til de samme  utfordringene i livet. Jeg tenker dette er det mest realististiske utfallet. 

De fleste menn i etableringsfasen ønsker egne barn. 

Jeg ville informert om situasjonen din tidlig til en fremtidig partner slik at de vet hva de går til. Du har ikke lyst til å investere masse tid og krefter i en person som senere forlater deg fordi han ikke visste om dette. 

Lykke til! 

Anonymkode: dbd91...f62

Tusen takk for din ærlige mening! Jeg synes ikke man skal hetses for å si det man mener og tror. Jeg har ikke noe behov for en mann «fra øverste hylle». Jeg har ingenting i mot det om han har barn eller er ufør, så lenge han er et godt menneske. Livet mitt har ikke vært lett, men det har lært meg å ikke dømme så mye.

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

Tror nok det finnes flere soulmates der ute for deg, det at du er uføretrygdet og har 2 barn vil nok begrense utvalget litt det er det eneste. Jeg selv er i begynnelsen av 30 årene i full jobb men ingen barn. Og jeg skal være ærlig å si, at jeg blir nok ikke å inlede noe forhold med noen som har barn fra før av.

Anonymkode: 77f2f...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kunne ha datet en alenemor. Siden de er sexgærne, og er du uføretrygdet i tillegg så har du sikkert også masse tid til sex til alle døgnets tider. 

Anonymkode: d7d6d...93b

Haha, ja alle alenemødre er sexgærne 😂 (men altså, jeg var sexgæren da jeg var i et forhold, men utenom det klarer jeg meg fint på egenhånd 🥳)

Anonymkode: 82fc4...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kunne ha datet en alenemor. Siden de er sexgærne, og er du uføretrygdet i tillegg så har du sikkert også masse tid til sex til alle døgnets tider. 

Anonymkode: d7d6d...93b

Herregud 

Anonymkode: 21873...8b0

[Brunello]

Jeg vil tro de fleste attraktive menn i begynnelsen av 30-årene er interessert i en dame de skal ha barn med. Da velger de ikke en uføretrygdet dame med to barn fra før om de har andre alternativer.

Du kan helt sikkert få en mann som ikke kan velge på øverste hylle selv,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for din ærlige mening! Jeg synes ikke man skal hetses for å si det man mener og tror. Jeg har ikke noe behov for en mann «fra øverste hylle». Jeg har ingenting i mot det om han har barn eller er ufør, så lenge han er et godt menneske. Livet mitt har ikke vært lett, men det har lært meg å ikke dømme så mye.

Anonymkode: 82fc4...f97

Du høres ut som en fornuftig person og jeg ønsker deg alt godt. 

Jeg er ikke ute etter å tråkke på deg, og jeg kjenner ikke din historie. Alle får utdelt ulike kort i livet, og noen er mer uheldig enn andre. Livet er ikke rettferdig. 

Om jeg var deg ville jeg datet med en intensjon og vært tydelig og direkte fra første møte😊

Jeg håper du finner deg noen. 

Anonymkode: dbd91...f62