Rare tanker i ettertid av et brudd med barnas far

[AnonymBruker]

Barna er voksne, men vet ikke om andre som har gjennomgått et brudd der man har barn sammen kan tenke litt som meg også. 

Min datter hadde vært i et familieselskap på far sin side. Farmoren sa til min datter at hun var glad at det ble slutt mellom meg og hennes far. Hun fortalte at hun husker at hennes sønn var så ulykkelig i forholdet med meg. Og at hun liker veldig godt den nye damen hans, men at hun fortsatt er glad i meg.

Jeg har selv gått videre med livet mitt. Jeg er veldig lykkelig med forholdet som jeg er i nå. Følte at jeg hadde lagt det andre bak meg for lenge siden. Det er 11 år siden bruddet. Men mye tanker kom tilbake om all tiden som jeg brukte med hans familie og så var plutselig all kontakt forbi. Jeg hadde veldig fin kontakt med moren hans. Men mistet den i anledning bruddet.  Jeg brukte mye av min tid på å besøke henne på dagtid da jeg var hjemme med småbarn. Mer tid enn med min egen familie som bodde lengre unna. 

Men dette er min datter og min sønn sin familie. Og jeg har valgt å bevare de gode minnene selv om det kan føles litt rart å hente de fram igjen når livet har gått videre. 

Barna har fått en halvsøster. Faren og den nye damen fikk et barn. Jeg og min mann holder på med ivf forsøk. Mulig at det gjør meg også litt tankefull også. Jeg fødte to barn som jeg egentlig kunne ønske var min nåværende manns barn med tanke på hvordan situasjonen ble. 

Men sånn er livet. Høres kanskje bitter ut men jeg er ikke det. Ville ikke hatt far til barna tilbake. Men jeg synes at det er rart at familien hans forsvant ut av livet mitt på en måte. 

Noen med lignende tanker og erfaringer? 

 

Anonymkode: 99825...913

[AnonymBruker]

Tror alle som er skilt med barn tenker slik. Selv om man ikke vil ha eksen tilbake er det jo en sorg med familien (og storfamilien) som ble oppløst.

Må si jeg synes det var rart at datteren din videreformidlet det hennes farmor sa. Det var jo ganske unødvendig.

Anonymkode: cdb39...459

[AnonymBruker]

Tror de fleste føler det sånn. Man gjør det jo på en måte slutt med svigerfamilien og. Jeg savner mer svigerfar og svigerinne enn selve eksen. Vi hadde kontakt, men den ble veldig overfladisk. 

Anonymkode: 85c57...35c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror alle som er skilt med barn tenker slik. Selv om man ikke vil ha eksen tilbake er det jo en sorg med familien (og storfamilien) som ble oppløst.

Må si jeg synes det var rart at datteren din videreformidlet det hennes farmor sa. Det var jo ganske unødvendig.

Anonymkode: cdb39...459

Det er sikkert normalt. Vi har jo barn sammen. Kanskje jeg føler på en viss sårbarhet om det av den årsak at han fikk barn etterpå, mens meg og min mye mann ønsker men har ikke lykkes etter første ivf forsøk. Men jeg har jo gått videre selv om jeg ikke har fått barn siden. Jeg har fått en ny mann som jeg elsker. 

Datteren fortalte dette om farmoren fordi hun hadde vært i et stort selskap. Hun fortalte at en eks av en søster av faren var i selskapet. Det var meg som spurte om de nevnte noe om meg. Da sa hun at ingen snakker et ord om meg. Var kun farmoren som en sjelden gang sa noe. Men sjelden. Jeg spurte om hva hun sa. Og da kom dette. Jeg spurte av den årsak av at jeg er mor til deres barnebarn. Og lurer litt på om de sier noe om meg. Hadde så mye kontakt med dem før. Gikk nesten daglig opp til moren hans med barna når de var små. Veldig rart ja. Men livet er gått videre. Men de er barnas familie. Og jeg ønsker dem alt det beste. 

Sikkert mange som føler at de brukte mye tid på folk som forsvant ut av livet sitt. Men det er rart å tenke på all tid vi hadde sammen. Og at farmoren er glad for at det ble slutt. Jeg synes også at det var bra at det ble slutt. Men jeg synes også at det var trist for familiene. Men farmoren mente nok godt med det hun sa. 

Anonymkode: 99825...913

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror de fleste føler det sånn. Man gjør det jo på en måte slutt med svigerfamilien og. Jeg savner mer svigerfar og svigerinne enn selve eksen. Vi hadde kontakt, men den ble veldig overfladisk. 

Anonymkode: 85c57...35c

Det er sant. Der sa du det riktige ordene. Man gjør jo det på en måte slutt med eksen sin familie og. Tror også familien hans ser hans side mer enn min. Men sånn er det jo. Men livet mitt er gått videre. De jeg elsker høyest på jord, barna har jeg med meg videre. Og en ny mann som føles mer riktig for meg. 

Anonymkode: 99825...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er sikkert normalt. Vi har jo barn sammen. Kanskje jeg føler på en viss sårbarhet om det av den årsak at han fikk barn etterpå, mens meg og min mye mann ønsker men har ikke lykkes etter første ivf forsøk. Men jeg har jo gått videre selv om jeg ikke har fått barn siden. Jeg har fått en ny mann som jeg elsker. 

Datteren fortalte dette om farmoren fordi hun hadde vært i et stort selskap. Hun fortalte at en eks av en søster av faren var i selskapet. Det var meg som spurte om de nevnte noe om meg. Da sa hun at ingen snakker et ord om meg. Var kun farmoren som en sjelden gang sa noe. Men sjelden. Jeg spurte om hva hun sa. Og da kom dette. Jeg spurte av den årsak av at jeg er mor til deres barnebarn. Og lurer litt på om de sier noe om meg. Hadde så mye kontakt med dem før. Gikk nesten daglig opp til moren hans med barna når de var små. Veldig rart ja. Men livet er gått videre. Men de er barnas familie. Og jeg ønsker dem alt det beste. 

Sikkert mange som føler at de brukte mye tid på folk som forsvant ut av livet sitt. Men det er rart å tenke på all tid vi hadde sammen. Og at farmoren er glad for at det ble slutt. Jeg synes også at det var bra at det ble slutt. Men jeg synes også at det var trist for familiene. Men farmoren mente nok godt med det hun sa. 

Anonymkode: 99825...913

Kan gi en manns perspektiv på dette, som kanskje tilsvarer litt din eks-manns. Vi har begge nye partnere, hun har en kjæreste som ikke er samboer, mens jeg har en forlovede som jeg også snart skal ha barn med. 

For min nye kjæreste er jeg den første seriøse partner, og den første hun vil gifte seg med og få barn med. Hennes foreldre tar meg imot som en svigersønn på lik linje med hennes svoger - de forholder seg egentlig ikke noe særlig til at jeg har vært gift før, og har barn fra før. Med det så mener jeg ikke at de forsøker å skjule det eller er ukomfortable med det, men at det ikke er en faktor i vårt samvær. Min nye svigermors to døtre har begge hver sin mann, og vi blir innlemmet i deres familie på lik linje. Min ekskone kommer så og si aldri opp som tema hverken når jeg vi er sammen med hennes, eller mine, foreldre. Jeg tror for så vidt ikke hun ville syntes det var rart, som du beskriver her.

Her er det nok noen markante forskjeller mellom min eks og min nye kjæreste; min ekskone kom ikke fra et veldig ressurssterkt hjem, og min familie var mer til stede i vårt felles liv enn hennes. Min nye partner derimot kommer fra en veldig ressurssterk familie - hun har spreke og aktive foreldre, og de har flere ferieeiendommer som vi benytter. I mitt forrige ekteskap ble min ekskone "innlemmet" i mitt liv. I neste runde blir jeg innlemmet i min nye kones. Det gjør naturligvis at fortiden kommer mer i skyggen.

Det er jo rart å gå videre med livet på denne måten. Jeg tenker jo på dette på en helt annen måte enn min nye partner gjør - hun etablerer seg for første gang. Hun er yngre enn meg, og hennes venninner og utvidede familie er i samme etableringsfase.

Jeg er mye mer kompatibel med min nye kjæreste enn med min forrige. Jeg var ung og ekstremt umoden den gang, og hadde nok ikke riktig for meg hva som krevdes av et forhold (eller ekteskap). Samtidig har jeg en slags sorg på vegne av barna. Selv om min nye kjæreste behandler dem bra, er hun jo ikke investert i dem på samme måte. Den felles historien om deres barndom, som man har som foreldre, er på mange måter tapt. Jeg ser jo også at rammene jeg skapte den gang - den flotte eneboligen med hagen i et eksklusivt strøk - bare forsvant. Når min nye kjæreste skaper det samme, så blir det for vårt nye barn. 

I totalen så er livet for meg på veldig mange måter blitt bedre etter skilsmissen. Jeg er usikker på om det er slik for min ekskone, til tross for at det var hun som dro. Hun vil ha så lite kontakt som mulig, og har ennå ikke hilst på min nye partner, til tross for at hun venter et halvsøsken til hennes barn. Jeg ønsker bare gode ting for henne, men ser det som litt utenfor min rekkevidde å på noen måte hjelpe. En del av meg tror hun tok et valg uten å helt vite konsekvensene. Men det gjør kanskje ingen av oss fullt ut ved et samlivsbrudd. 

Anonymkode: cdb39...459

[AnonymBruker]

Takk for at du delte din historie. 

Ja samlivsbrudd er vanskelig når det er barn i bildet. 

Min eks er sammen med en dame som har to barn fra tidligere forhold. Han har to barn fra vårt forhold. De fikk raskt et barn sammen. 

Jeg var derimot singel i ganske mange år etter bruddet. Måtte finne tilbake til meg selv. Og det gjorde jeg. Da traff jeg en barnløs mann. Vi ønsker barn sammen, og jeg føler jo meg spesiell for han for han har ikke barn fra før. Dersom vi får barn så vil jeg føle at jeg har fått en ny sjanse for å etablere en familie med en ordentlig trofast forhold med en livspartner. Men forløbig ser det dårlig ut. Årene går og vi har forsøkt et ivf uten å lykkes. Men håper fortsatt. Men så tenker jeg på en ting til. Mine barn skal aldri føle seg utenfor i situasjonene. De er like mye mitt barn som et nytt ett. Men jeg kunne ønske at min barnløse mann var faren. Men sånn er det ikke. Mine barn forguder selvsagt sin far og hans familie like høyt som meg og min familie. Og sånn skal det være. 

Jeg føler på min side en smerte over å ha gått igjennom ivf med ny mann uten å lykkes,  og vite at familien til mine barn er glad for at jeg er ute av livet til sønnen deres, og det vil jo også si deres eget. Men jeg ønsker dem godt og jeg er samtidig lykkeligere i forholdet med min nye mann enn hva jeg var sammen med min eks. Og jeg håper på å få et barn sammen med han slik at jeg får familiesituasjonen jeg drømmer om. Men den blir jo uansett aldri slik. For mine to barn fra tidligere forhold blir for alltid mitt "hjerte" også. Jeg elsker dem like høyt selv om forholdet med faren røk. Et nytt barn vil ikke bli elsket høyere enn de men på lik måte. 

Mye tanker også om minner med familien osv. 

Er enig med deg at å få barn med en det ikke fungerer eller fungerte med er vanskelig i ettertid også. 

 

Anonymkode: 99825...913