Føler jeg korrigerer (småkjefter) på 4 åringen alt for mye

[AnonymBruker]

Og jeg får så dårlig samvittighet!!!!

Det er i typiske situasjoner når han maser (få det eller det), løper av sted/ikke vil holde hånd (type på trafikkerte steder), ikke hører på beskjed eller prater i munn på meg,når jeg prater med andre.

Jeg synes jeg må gi så mange småstrenge beskjeder så ofte. Han er helt herlig type, men er for tiden mye av det over. Og jeg blir så sliten/stressa av det og føler meg som «kjeftete og hakkete mamma». Vi har mye fint og mye kos altså. Men på utflukter-som i dag-har jeg vond følelse på kveld. Fordi jeg blir irritert på han og vet jeg har blitt streng maaaange ganger. (Ikke streng som i rope, jeg tror jeg er ok streng. Føler bare det er for ofte)

vet man skal velge sine kamper. Men jeg klarer ikke helt det?😅
 

noen gode råd? Jeg vil ikke være den strenge,kjedelige mammaen. Men vil at han skal høre på meg også.

Anonymkode: c0b24...94c

[AnonymBruker]

Jeg pleier å gi han beskjed på en respektfull måte når han avbryter eller prater i munnen på andre, om at han må vente. Gir ros for at han ventet på tur og følger opp. 

Sier ifra på en bestemt måte om han løper avgårde. Roser om han stopper, setter meg på huk og forklarer om han ikke gjør det - for at han skal gjøre det neste gang.

Sier bare «nei, ikke i dag» eller «det har vi ikke råd til» eller forklarer hvorfor han ikke får noe og lar det være med det. 
 

Finner andre strategier for å si ifra når jeg merker jeg blir stresset og reptilhjernen får lyst til å bli irritert og kjefte. Innser at det handler om min reaksjon og ikke han, så jeg tar en pust i bakken og finner en bedre strategi.

Prøver så godt jeg kan å behandle han som et menneske og ikke en jeg er «over». Det krever mye tålmodighet, men har gitt enorme resultater i hvordan jeg og han samspiller.

Anonymkode: 6dae8...b3b

[AnonymBruker]

Mye kan endres ved å være i forkant av situasjoner og å vinkle positivt. Altså - dere skal ut og gå, du forbereder med at "når vi kommer til den store veien, vil jeg at du holder hånden til mamma. Der kjører bilene så fort," når dere kommer nærmere "nå vil jeg at du holder hånden min, slik du var så flink til i går! Kan du hjelpe meg å se når det er klart å gå over, tror du?" osv. 

 

Anonymkode: d823f...0fc

[Mooza]

Jeg tror man må tenke litt på barn som man tenker på hunder. 

Du roser mye når det er noe bra, og gir positiv oppmerksomhet. Så toner du ned når det er dårlig. Holder han fint i handa, så kan du si; " Så flink du er til å holde i handa når vi går over veien!!" Det er så kjekt å gå på tur med deg. Når han da ikke holder i vogna, så kan du si ; Nå må du huske å holde i handa men på en fin måte. Bestemt og fin. Sånn at det ikke blir kjefting, men mye positivt. Du er kanskje litt stressa og det smitter over på måten du snakker på. Som igjen kan føre til at det blir lite fokus på alt det positive. 

Eventuelt så kan du planlegge bedre. Du ser veien nærme seg og da oppfordrer du på god tid at han skal holde deg i handa. Da slipper du å bli stressa, og du kan si ting på en penere måte. Dere må rett og slett øve på ting, og da er det jo greit å rose for alt som er bra og forberede på hva som skal skje.