Mye alene med to tette

[AnonymBruker]

Hei ! Vi har 20 mnd mellom barna,  og den minste er nå 3 mnd. Det har vært mye mer jobb og utmattende enn jeg trodde, og jeg føler at jeg er mye alene med de.. Hadde ikke sett for meg at jeg skulle være det, og det var heller ikke planen da vi ble enige om to tette.

De siste ukene har det vært ekstremt lite søvn,  kanskje 3 timer pr natt, sykdom hos den største osv. Jeg har tatt alle nettene,  og vært hjemme med begge under sykdom i 2 uker. 

Mannen min klarer ikke si nei når venner spør om tjenester,  og er derfor borte 4 av 7 kvelder i uka. Han drar etter at største har lagt seg,  men da er jo jeg fortsatt med minste som nekter å sove om dagen. Vi leier også ut et hus som han må arbeide/fikse mye på. 

Sist helg var han borte hele lørdagen for å hjelpe en venn.. Denne helgen måtte han jobbe. Han har derfor vært borte fra i går kveld , jobbet hele natten og skulle komme hjem i 2tiden. Jeg ringte for å høre hvor det ble av han , og da hadde det tydeligvis skjedd noe uforutsett som gjorde at han ikke kom hjem før i kveld. Han ble sur da jeg sa at jeg egentlig ikke syntes det var greit,  og sa at jobben hans var sånn. Han sa også at han hadde sovet lite og var trøtt,  men det har vært min hverdag i flere uker.. 

Uansett , jeg kjenner at jeg er så sliten og utmattet. Egentlig så trenger jeg bare å lufte tankene mine,  og hvis noen har noen tips om hvordan hverdagen med to tette kan bli lettere tar jeg i mot tips. 

Anonymkode: ebb63...69b

[AnonymBruker]

Mannen er borte fra 06.30 -16.30 hver dag i uka i uka pga jobb .. Så jeg er også alene i det tidsrommet.. 

 

Ts

Anonymkode: ebb63...69b

[AnonymBruker]

Her må du sette deg ned med mannen å snakke sammen. Dere må lage en plan. 4 dager i uken er det familie tid pluss hver søndag for eksempel. Man kan ikke fly rundt hele tiden når man har små barn. Da mener jeg at dere 4 er sammen som en familie, så de andre 3 dagene må det byttes på hvem av dere som skal gå ut. Rekner med du har lyst på litt egen tid også i løpet av uken.

Anonymkode: f1426...151

[AnonymBruker]

Åå herregud. Nå tok du meg tilbake 12-13 år i tid. Jeg kunne skrevet akkurat det samme da. 

Jeg snakket jo med ham om det og ihvertfall noen ganger kunne han virke forståelsesfull, og han skulle bidra mer osv. Vel, det ble ikke helt sånn. Vi ble skilt seks-syv år etter. Skulle ønske jeg hadde gått før. Nå har jeg en 15- og en 13åring som det går veldig fint med (pluss en som er en del yngre). 

Sett krav, og om de ikke følges så gå. Det er faktisk enklere å være alene med barn, enn å ha en partner som ikke bidrar.  

Anonymkode: 68803...e67

[AnonymBruker]

Dette syns jeg i hvert fall er helt åpenbart urettferdig av mannen din. 

Jeg kjenner meg litt igjen. Vi har samme aldersforskjell mellom barna. Men min mann jobber offshore, så i jobb-periodene er han unnskyldt med tanke på å ikke bidra med annet enn moralsk støtte. I friperiodene har han strevd litt med å komme inn i livet her hjemme. Og han er også typen som ikke sier nei til venner som trenger hjelp, noe de gjerne gjør midt i kveldsstell og legging. Her hjalp det å be ham gjøre helt konkrete ting "kan du ta med eldstebarnet på en lekeplass", "enten ta kveldsstell og legging med eldste eller vær sammen med babyen mens jeg legger eldste". Jeg var sur og tenkte han burde bidra og skjønne selv hva han skulle gjøre, det var begges barn. Men vi snakket om det, og han skjønte det ikke av seg selv, og syntes det var vanskelig. Etter første kvelden han skulle legge begge to, fordi jeg måtte hjelpe noen, var han også enig i at det var rimelig at han prøvde å holde seg hjemme rundt legging og kveldsstell i friperioder. 

Konkrete tips til å være alene med to små er så vanskelig siden barn er ulike. Jeg hadde tenkt å bruke bæretøy til babyen. Men da ble den eldste så veldig sjalu og sår, og ville også være tett inntil. Og å gå rundt med en på magen og en på ryggen orket jeg ikke. Men jeg vet bæresele/sjal er uvurderlig for andre. 

De tre første månedene var mest slitsomme her, og det ser jeg for meg er ganske vanlig. Nå er den yngste to, og det er noe helt annet. De leker sammen. Og en fordel med å være mye alene med to tette barn kan være at de liker en del av de samme tingene, slik at det er lettere å gjøre noe med begge sammen. Med mange unntak pga ulikheter i personlighet, selvsagt. Men her vil de gjerne dra til samme lekeplassen, leker med det samme, liker at jeg leser bok med en i hver armkrok osv. 

Anonymkode: 46085...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette syns jeg i hvert fall er helt åpenbart urettferdig av mannen din. 

Jeg kjenner meg litt igjen. Vi har samme aldersforskjell mellom barna. Men min mann jobber offshore, så i jobb-periodene er han unnskyldt med tanke på å ikke bidra med annet enn moralsk støtte. I friperiodene har han strevd litt med å komme inn i livet her hjemme. Og han er også typen som ikke sier nei til venner som trenger hjelp, noe de gjerne gjør midt i kveldsstell og legging. Her hjalp det å be ham gjøre helt konkrete ting "kan du ta med eldstebarnet på en lekeplass", "enten ta kveldsstell og legging med eldste eller vær sammen med babyen mens jeg legger eldste". Jeg var sur og tenkte han burde bidra og skjønne selv hva han skulle gjøre, det var begges barn. Men vi snakket om det, og han skjønte det ikke av seg selv, og syntes det var vanskelig. Etter første kvelden han skulle legge begge to, fordi jeg måtte hjelpe noen, var han også enig i at det var rimelig at han prøvde å holde seg hjemme rundt legging og kveldsstell i friperioder. 

Konkrete tips til å være alene med to små er så vanskelig siden barn er ulike. Jeg hadde tenkt å bruke bæretøy til babyen. Men da ble den eldste så veldig sjalu og sår, og ville også være tett inntil. Og å gå rundt med en på magen og en på ryggen orket jeg ikke. Men jeg vet bæresele/sjal er uvurderlig for andre. 

De tre første månedene var mest slitsomme her, og det ser jeg for meg er ganske vanlig. Nå er den yngste to, og det er noe helt annet. De leker sammen. Og en fordel med å være mye alene med to tette barn kan være at de liker en del av de samme tingene, slik at det er lettere å gjøre noe med begge sammen. Med mange unntak pga ulikheter i personlighet, selvsagt. Men her vil de gjerne dra til samme lekeplassen, leker med det samme, liker at jeg leser bok med en i hver armkrok osv. 

Anonymkode: 46085...d1a

Takk for tips om å be om helt konkrete ting. Det er det samme her,  han klarer ikke se hva han kan gjøre for å bidra.. Så da er det vel bedre å være konkret kontra og irritere seg. 

Gleder meg til hun minste blir større, og fint å høre at det blir bedre. Det er akkurat det samme her hvis jeg bærer henne i bæresele.  Da blir eldste fryktelig sjalu og vil også bli bært.. Det beste er om begge/alle kan være på gulvet, men det er det jo ikke alltid den  minste vil. Så blir mye bæring av begge på en gang 😳 

Ts

Anonymkode: ebb63...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her må du sette deg ned med mannen å snakke sammen. Dere må lage en plan. 4 dager i uken er det familie tid pluss hver søndag for eksempel. Man kan ikke fly rundt hele tiden når man har små barn. Da mener jeg at dere 4 er sammen som en familie, så de andre 3 dagene må det byttes på hvem av dere som skal gå ut. Rekner med du har lyst på litt egen tid også i løpet av uken.

Anonymkode: f1426...151

Jeg har gjort det mange ganger,  men han klarer ikke å se at han er mye borte... Han mener oppriktig at han er her mye. Han skjønner heller ikke hva han kan bidra med etter at største har lagt seg , siden "han ikke har pupp". Hun minste er svært krevende nå for tiden , sover mindre enn han på snart 2 og våkner mye om natta. Det har også blitt sånn at hun bare vil være hos meg,  siden mannen har vært så mye borte om kvelden. 

Jeg har ikke gjort en  eneste ting alene siden minste ble født. Jeg har alltid med meg en/to barn. Hvis jeg besøker/er med venner på kveldene f.eks er alltid minste med. Hun tar ikke flaske,  selv om vi har prøvd , så jeg må jo ha henne med på det. Likevel , jeg har ikke fått gått en tur på 20 min en gang uten å ha med et /to barn. 

Nå sa han i tillegg at han måtte jobbe i morgen kveld etter at største har lagt seg. Så blir enda en kveld alene. Han hevder at han ikke har noe valg, men jeg kjenner at det blir mye..

TS 

Anonymkode: ebb63...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for tips om å be om helt konkrete ting. Det er det samme her,  han klarer ikke se hva han kan gjøre for å bidra.. Så da er det vel bedre å være konkret kontra og irritere seg. 

Gleder meg til hun minste blir større, og fint å høre at det blir bedre. Det er akkurat det samme her hvis jeg bærer henne i bæresele.  Da blir eldste fryktelig sjalu og vil også bli bært.. Det beste er om begge/alle kan være på gulvet, men det er det jo ikke alltid den  minste vil. Så blir mye bæring av begge på en gang 😳 

Ts

Anonymkode: ebb63...69b

Uff, jeg føler med deg. Det var sånn det var her også, ja, og det var virkelig slitsomt. Og sjalusien syns jeg var det aller vanskeligste. En ting var at jeg var sliten, men det var så vondt å ikke kunne dele meg i to til tider. Jeg skulle ønske noen sa til meg da at akkurat det kom til å gå bra. De to her kan krangle, men de er også så glade i hverandre at jeg nesten begynner å gråte når jeg tenker tilbake på den første tiden nå. 

Jeg håper det snart blir bedre hos dere også ❤️

Anonymkode: 46085...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åå herregud. Nå tok du meg tilbake 12-13 år i tid. Jeg kunne skrevet akkurat det samme da. 

Jeg snakket jo med ham om det og ihvertfall noen ganger kunne han virke forståelsesfull, og han skulle bidra mer osv. Vel, det ble ikke helt sånn. Vi ble skilt seks-syv år etter. Skulle ønske jeg hadde gått før. Nå har jeg en 15- og en 13åring som det går veldig fint med (pluss en som er en del yngre). 

Sett krav, og om de ikke følges så gå. Det er faktisk enklere å være alene med barn, enn å ha en partner som ikke bidrar.  

Anonymkode: 68803...e67

Det eneste jeg lever på nå er at småbarnstiden er unntakstilstand, og at man ikke skal ta noen store avgjørelser da. Likevel så er dette MYE tøffere enn det jeg så for meg.. 

Når begynte det å bli lettere med to tette for deg ? Hva gjorde du for å overleve de mest intense periodene?

Ts

Anonymkode: ebb63...69b

[AnonymBruker]

Kjedelig. Har tre tette med 22 mnd mellom eldste og yngste, og er jo ganske slitsomt å være mye alene med dem.

Men hjelper jo ikke at andre kan ha det verre. Men eldste går vel i bhg?

Anonymkode: 64a84...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjedelig. Har tre tette med 22 mnd mellom eldste og yngste, og er jo ganske slitsomt å være mye alene med dem.

Men hjelper jo ikke at andre kan ha det verre. Men eldste går vel i bhg?

Anonymkode: 64a84...0f2

Ja, han går i bhg. Han pleier å være der fra 8- 14 .30. Jeg føler så på å la han være der lenger. Hun minste HATER å kjøre bil,  og brøler fra jeg setter henne i setet til vi er hjemme. Så levering/henting er en utfordring.

Har likevel fått til en fin rutine etter bhg. Eldste hjelper til å lage middag , noe han synes er veldig gøy mens hun minste ligger i New born setet og følger med. Så leker vi etterpå/ er på gulvet alle 3,  bruker tv på elsdte hvis det er helt krise med minste og hun må bysses , fram til vi spiser sammen. 

Ts

Anonymkode: ebb63...69b