Lære seg å leve med partnerens dårlige sider eller bare gi opp forholdet?

[Fen]

Hva tenker dere om en mann som bidrar omtrent 10% med husarbeidet (kun i form av å ta ut av oppvaskmaskin og bytte på senga en gang i blant + noe vedlikeholdsarbeid ute og litt oppfølging av barna) og samtidig nekter å betale noen andre for å ta husvasken?

Altså, vi snakker ingen rydding, støvsuging, gulvvask, støvtørking, vask av overflater, vask av bad og klesvask. Det skal i så fall (i svært sjeldne tilfeller) gjøres når det passer han, samme hvor ekkelt det er på badet eller hvor møkkete gulvet er.

 

Er det min skyld om jeg lar alt styret rundt husarbeid velte forholdet? Det er tre barn i bildet og jeg har strukket meg langt for å få dette til å fungere for barnas skyld. Jeg vil jo at de skal ha foreldre under samme tak, men de kan ikke ha foreldre som krangler så hyppig. Jeg kjenner nemlig at jeg holder på å bli syk av dette. Jeg har en krevende jobb, jeg har det meste av oppfølging med barna og når barna er lagt er det husarbeid og rydding etter mann og barn, mens mannen ligger på sofaen og ser på TV eller spiller på PCen. 

På en annen side er jeg svært bekymra for hvordan barna vil få det alene med en pappa som har denne innstillingen til husarbeid og konsumerer et par liter vin/øl ukentlig, gjerne sammen med barna (synlig berusa kun etter barna er i seng).  

Noen som har en strategi for å ignorere partnerens dårlige sider? Innimellom er han nemlig en hyggelig mann... Bør jeg bare bite urettferdigheten i meg å lære meg å leve med dette?

[AnonymBruker]

Hvis de dårlige overskygger de gode så blir man ikke i forholdet. 

Anonymkode: 37899...b3e

[AnonymBruker]

Hadde sagt at fra nå av er barnas klesvask hans ansvar. Så får han heller ta seg fri fra jobb og kjøpe nye klær til barna hvis han ikke ordner klærne fort nok. Mange menn påstår at det er fort gjort, så da får han testa den teorien, og opp til ham om han tar litt hver dag eller vasker klær hele helga. 

Anonymkode: d9f6a...20c

[Fen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde sagt at fra nå av er barnas klesvask hans ansvar. Så får han heller ta seg fri fra jobb og kjøpe nye klær til barna hvis han ikke ordner klærne fort nok. Mange menn påstår at det er fort gjort, så da får han testa den teorien, og opp til ham om han tar litt hver dag eller vasker klær hele helga. 

Anonymkode: d9f6a...20c

Enig i tankegangen, dette har jeg nemlig tenkt på. Problemet er bare at det vil gå utover barna. De vil ikke ha de klærne de har behov for på skolen og i barnehagen og klærne de ønsker å ha på er hvertfall ikke rene i tide...

[AnonymBruker]

Du bør gå nå. Ikke gjør som moren min gjorde og utsett det til yngste flytter ut. Så mange år hun kunne hatt det bedre. Hun er lykkelig nå, men jeg hadde unnet henne det mye før.

Han er forresten en fjott som ikke engang vil betale seg ut av det.

Anonymkode: bbf99...ee0

[AnonymBruker]

Fen skrev (5 minutter siden):

Enig i tankegangen, dette har jeg nemlig tenkt på. Problemet er bare at det vil gå utover barna. De vil ikke ha de klærne de har behov for på skolen og i barnehagen og klærne de ønsker å ha på er hvertfall ikke rene i tide...

Ja, men det får han altså ta ansvar for. Han får ordne opp i det. De får klage til ham, ikke til deg. 

Anonymkode: d9f6a...20c

[Gjest CamillaCollett]

Du forteller ham i klartekst at dette ikke er noe du orker lenger, og at han nå kan velge å ta ansvar som en likestilt partner i forholdet eller forberede seg på å bli alene med barna annenhver uke.

Min eksmann var temmelig lik som dette (bortsett fra det med alkoholen). Nå som vi er skilt gjør han skal, og barna har rene klær. Din mann kommer sikkert også til å ta seg sammen, spørsmålet er bare om han har lyst til å gjøre det før eller etter at dere har gått fra hverandre.

[Antiviruset]

Fen skrev (2 timer siden):

Hva tenker dere om en mann som bidrar omtrent 10% med husarbeidet (kun i form av å ta ut av oppvaskmaskin og bytte på senga en gang i blant + noe vedlikeholdsarbeid ute og litt oppfølging av barna) og samtidig nekter å betale noen andre for å ta husvasken?

Altså, vi snakker ingen rydding, støvsuging, gulvvask, støvtørking, vask av overflater, vask av bad og klesvask. Det skal i så fall (i svært sjeldne tilfeller) gjøres når det passer han, samme hvor ekkelt det er på badet eller hvor møkkete gulvet er.

 

Er det min skyld om jeg lar alt styret rundt husarbeid velte forholdet? Det er tre barn i bildet og jeg har strukket meg langt for å få dette til å fungere for barnas skyld. Jeg vil jo at de skal ha foreldre under samme tak, men de kan ikke ha foreldre som krangler så hyppig. Jeg kjenner nemlig at jeg holder på å bli syk av dette. Jeg har en krevende jobb, jeg har det meste av oppfølging med barna og når barna er lagt er det husarbeid og rydding etter mann og barn, mens mannen ligger på sofaen og ser på TV eller spiller på PCen. 

På en annen side er jeg svært bekymra for hvordan barna vil få det alene med en pappa som har denne innstillingen til husarbeid og konsumerer et par liter vin/øl ukentlig, gjerne sammen med barna (synlig berusa kun etter barna er i seng).  

Noen som har en strategi for å ignorere partnerens dårlige sider? Innimellom er han nemlig en hyggelig mann... Bør jeg bare bite urettferdigheten i meg å lære meg å leve med dette?

Ta dette opp hele tiden! Så må du gjøre det klart hva forventninger du har som også må være rettferdig. Ja vi må leve med en partner sine dårlige sider for vi aller har slike. Ingen er perfekte som mange leter etter, uten å selv å være perfekt på noen måte. Da ender du opp alene eller i en rekke av endeløse forhold. Så må man selv finne ut hvor langt man kan strekke seg. At han ligger på sofaen mens du jobber med husarbeid er jo helt latterlig. Får han ræven opp av sofaen så går jo dette arbeidet dobbelt så fort om han deltar med litt engasjement. Så får dere to bedre tid til hverandre og egentid.

Det blir ikke mindre husarbeid om man er alene med barn, skal splitte opp og flytte fra hverandre. Så kan du ende opp med å få mesteparten av ansvaret for barna allikevel. Hadde tatt det opp i klare ordelag og forventet endring. Begynn der og jobbe med at du ikke godtar noe annet. Hjelper ikke dette må man jo vurdere hva man kan tolerere over tid eller ikke.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange menn påstår at det er fort gjort, så da får han testa den teorien, og opp til ham om han tar litt hver dag eller vasker klær hele helga. 

Det er fort gjort  Det er bare å sette av nok tid til det og få det gjort! Med vaskemaskin og tørketrommel går dette som en lek. Men klart ligger man på sofaen hele tiden og trykker på fjernkontrollen skjer det jo ikke en dritt.

[AnonymBruker]

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men prøv å ikke bli sint eller klage. Prøv heller å ha en litt nysgjerrig tilnærming til det. "Hvorfor synes du ikke vi skal betale noen for å gjøre det, når du ikke vil gjøre det selv?" "Da antar jeg at det er greit for deg at jeg bare gjør like mange timers arbeid+husarbeid om dagen som du gjør? Eller synes du at du fortjener med fritid enn meg?" 

Altså, ikke bli sint, svar rolig om han blir sint, men vær nysgjerrig og spørrende. Og om han da bare vil at begge skal gjøre lite og det skal være skittent og aldri rene klær, så kan dere jo prøve å bli enige om hva som er minimum rent, og at ingen av dere skal ha all definisjonsmakt på hva som er rent nok 

Anonymkode: 7743d...e7b

[AnonymBruker]

Hvorfor rydder du etter mannen din? Hvorfor lager du mat til mannen din?

Hvis du skiller deg, så slipper du dette. Det slipper du nå også hvis du bare slutter med det.

Hvis du skiller deg, så må han ta seg av ungene. Ikke 50% for det gidder han ikke.

Anonymkode: 4f606...8cd

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (1 time siden):

Du forteller ham i klartekst at dette ikke er noe du orker lenger, og at han nå kan velge å ta ansvar som en likestilt partner i forholdet eller forberede seg på å bli alene med barna annenhver uke.

Min eksmann var temmelig lik som dette (bortsett fra det med alkoholen). Nå som vi er skilt gjør han skal, og barna har rene klær. Din mann kommer sikkert også til å ta seg sammen, spørsmålet er bare om han har lyst til å gjøre det før eller etter at dere har gått fra hverandre.

Dette. Han trenger et ultimatum. Gjør sin del av foreldre/husholdning-ansvaret, eller skillsmisse. Skulle vitterlig bare mangle at han ikke yter like mye som deg. Gjør det klokkeklart at det er alvor. Det trenger ikke være "sant" engang, men han må skjønne at han er i ferd med å miste deg.

Og ja, nei jeg hadde ikke akseptert å leve med noen med drittdårlige egenskaper.

Anonymkode: 60fe6...d40

[AnonymBruker]

Gjorde han husarbeid eller bidro hjemme før dere fikk barn, da? Hvis ikke, fatter jeg ikke hvorfor du fikk tre barn med han. Og så lenge det er tre barn inne i bildet, ville jeg nok prøvd terapi før dere bryter opp en familie. Han må vise forståelse og vilje til VARIG endring. Det hjelper ikke å skjerpe seg i et par uker, for så å tro at nå er hun nok fornøyd, og så gå tilbake til det gamle. Noe som ofte skjer. Han må forstå at han har like mye ansvar for hus, hjem og barn som deg!

Anonymkode: 7e7d4...4ad

[Hespe3]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor rydder du etter mannen din? Hvorfor lager du mat til mannen din?

Anonymkode: 4f606...8cd

Dette. Dersom det ikke funker å snakke med ham, foreslår jeg at du slutter å rydde opp etter ham. Ikke vask klærne hans, ikke bytt håndklærne hans, ikke lag mat til ham, kun til deg og barna. Hvis du ikke orker å ha tingene hans liggende - inkl tomme ølbokser/vinflasker, putter du alt i en søppelsekk som du plasserer på et dertil egnet sted, f.eks. i garasjen. Det er ekstremt, men ekstreme situasjoner krever ekstreme virkemidler.

[AnonymBruker]

Godt valg av mann 🙂 Gratulerer!

Gikk du i fella der du tenkte at alt skulle bli så bra og fint bare dere fikk et barn eller tre?

For dette kom ikke over natten, såpass vet vi... 😉

Vel. Nå er han din og markedet ønsker at du beholder han 😍

Anonymkode: 181ee...523

[TheAliass]

Hva gjør han ellers for fellesskapet? Skifter dekk, måker snø, pusser opp, klipper gress, handler matvarer, kjører barna på aktiviteter osv osv?

Jeg jobber alt for mye, men tar også alt husarbeid. Har ikke falt meg inn å klage på det, for jeg vet at mannen gjør så inderlig mye annet som gagner familien. Det hele er et maskineri som skal fungere, den ene delen tar seg av noe, og den andre delen for noe annet. 

[AnonymBruker]

Fen skrev (7 timer siden):

Hva tenker dere om en mann som bidrar omtrent 10% med husarbeidet (kun i form av å ta ut av oppvaskmaskin og bytte på senga en gang i blant + noe vedlikeholdsarbeid ute og litt oppfølging av barna) og samtidig nekter å betale noen andre for å ta husvasken?

Altså, vi snakker ingen rydding, støvsuging, gulvvask, støvtørking, vask av overflater, vask av bad og klesvask. Det skal i så fall (i svært sjeldne tilfeller) gjøres når det passer han, samme hvor ekkelt det er på badet eller hvor møkkete gulvet er.

 

Er det min skyld om jeg lar alt styret rundt husarbeid velte forholdet? Det er tre barn i bildet og jeg har strukket meg langt for å få dette til å fungere for barnas skyld. Jeg vil jo at de skal ha foreldre under samme tak, men de kan ikke ha foreldre som krangler så hyppig. Jeg kjenner nemlig at jeg holder på å bli syk av dette. Jeg har en krevende jobb, jeg har det meste av oppfølging med barna og når barna er lagt er det husarbeid og rydding etter mann og barn, mens mannen ligger på sofaen og ser på TV eller spiller på PCen. 

På en annen side er jeg svært bekymra for hvordan barna vil få det alene med en pappa som har denne innstillingen til husarbeid og konsumerer et par liter vin/øl ukentlig, gjerne sammen med barna (synlig berusa kun etter barna er i seng).  

Noen som har en strategi for å ignorere partnerens dårlige sider? Innimellom er han nemlig en hyggelig mann... Bør jeg bare bite urettferdigheten i meg å lære meg å leve med dette?

Et par liter øl i uka er ikke noe voldsomt. 

Et par halvlitere fredag og lørdag så har han nådd den kvoten. Det må da være innafor? 

Når det gjelder drikking foran barna om han er synlig påvirket er ikke det greit. 

10% husarbeid er lite om han ikke bidrar på andre fronter. 

Hilsen mann. 

Anonymkode: 62b29...9c3

[Serafin]

Fen skrev (7 timer siden):

Hva tenker dere om en mann som bidrar omtrent 10% med husarbeidet (kun i form av å ta ut av oppvaskmaskin og bytte på senga en gang i blant + noe vedlikeholdsarbeid ute og litt oppfølging av barna) og samtidig nekter å betale noen andre for å ta husvasken?

Altså, vi snakker ingen rydding, støvsuging, gulvvask, støvtørking, vask av overflater, vask av bad og klesvask. Det skal i så fall (i svært sjeldne tilfeller) gjøres når det passer han, samme hvor ekkelt det er på badet eller hvor møkkete gulvet er.

 

Er det min skyld om jeg lar alt styret rundt husarbeid velte forholdet? Det er tre barn i bildet og jeg har strukket meg langt for å få dette til å fungere for barnas skyld. Jeg vil jo at de skal ha foreldre under samme tak, men de kan ikke ha foreldre som krangler så hyppig. Jeg kjenner nemlig at jeg holder på å bli syk av dette. Jeg har en krevende jobb, jeg har det meste av oppfølging med barna og når barna er lagt er det husarbeid og rydding etter mann og barn, mens mannen ligger på sofaen og ser på TV eller spiller på PCen. 

På en annen side er jeg svært bekymra for hvordan barna vil få det alene med en pappa som har denne innstillingen til husarbeid og konsumerer et par liter vin/øl ukentlig, gjerne sammen med barna (synlig berusa kun etter barna er i seng).  

Noen som har en strategi for å ignorere partnerens dårlige sider? Innimellom er han nemlig en hyggelig mann... Bør jeg bare bite urettferdigheten i meg å lære meg å leve med dette?

Det må du selv vurdere. Det er ingen andre som kan finne ut av enn deg. Du må tenke nøye igjennom om fordelene veier opp for ulempene. Eller om nok er nok og du vil gå din vei.