Når man ikke blir ferdig med sorgen.....ti år etterpå

[AnonymBruker]

Jeg mistet mamma til kreft for ti år siden, snart elleve. Hun var 61 år, og jeg 37 el 38 år.  Jeg savner henne så fælt, snakke med henne, gi klemmer, se henne på ordentlig, ikke i et bilde. 

Nå griner jeg, tårene triller. Jeg drømte i natt, jeg var rik og vurderte, I drømmen, å betale noen til å ta plastisk kirurgi. Slik at mamma ble levende igjen. I drømmen var mamma også død for ti år siden. I drømmen så lurte jeg fortsatt på hva som var galt med meg. Hvorfor var sorgen fortsatt så sterk, etter ti år. I drømmen lurte jeg på hva som var galt med meg, når jeg fortsatt levde i samme sorgen og var villig til å betale noen enorme summer for å ta plastisk kirurgi. Selv i drømmen så lurte jeg på hvorfor sorgen min var så usunn og så "levende" selv etter så lang tid. 

Anonymkode: 4d6f7...1c9

[AnonymBruker]

Ehm...har jeg forstått deg rett om din underbevissthet vil/ville operere deg lik din mor...?

Anonymkode: 32795...eeb