Gå til innhold

Har ikke kost meg i permisjon - tips til den siste tiden?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Må bare starte innlegget med å si at jeg har en mann som jobber i nordsjøen - så er mye alene med barnet. Før noen starter diskusjon om at far må bidra mer. Det jeg skriver nå er i frustrasjon fra når far ikke er hjemme!

Jeg ville være lenge hjemme med barnet som nå snart er 1 år. Skal begynne på jobb igjen 1. november så har litt over en måned igjen og ønsker tips til å faktisk kose meg sammen med barnet - for det føler jeg ikke at jeg har gjort/gjør. 😪

De første månedene var preget av å ikke få til å amme ordentlig, måtte bruke skjold og gi mme utenom. Ville kun sove på meg og nektet å ligge i vogn/seng. Det var veldig tøft, men var alltid en trøst at ting snart ble bedre.. 

Hun har vært tidlig ute motorisk og veldig aktiv/travel. Har allede gått i et par mnd og kan ikke sitte i ro. Husarbeid, matlaging etc er så og si umulig å få til når hun er våken fordi enten henger hun i benet mitt og gråter ELLER så er hun på farlig vandring rundt om. Har selvfølgelig barnesikret huset, men kan ikke fjerne alle møbler heller. Hun klatrer opp i sofaen, skal stå på tv bordet og kaste alt hun finner opp i do om døra er glemt igjen. I dag har jeg nesten 22 000 skritt og har kun gått tur i 30 min. Så løper omtrent hele tiden. Om hun en sjelden gang finner roen med å lese i bok et par minutter kjenner jeg på følelsen av å kose meg, men det er kortvarig for boka er jo mye morsommere å kaste i gulvet eller kaste ned trappen🙊

Jeg gruer meg til måltider og bleieskift/stell. Høres ut som hun blir mishandlet når hun skal oppi stolen sin eller må bli byttet på. Maten skal hun spise selv - men 80 % skal på gulvet eller gnikkes utover bordet. Eneste som blir spist ordentlig er frukt og eggerøre. For å få stelle henne må jeg nærmest bruke tvang og la henne holde telefonen min i tillegg. Da går det som regel etter en stund.

Alt dette er sikkert helt fint og normal utvikling! Men jeg blir så sliten pga søvnen hennes i tillegg.

Jeg legger meg som regel kl 21, men får sjelden mer enn 5-6 timer usammenhengende søvn. Hun våkner 2-3 ganger om nettene - men sovner fort igjen heldigvis. Problemet er bare at jeg må holde og bysse henne i søvn og ikke legge henne ned før hun sovner såpass tungt at hun ikke våkner av å bli lagt ned. Så må jeg sovne igjen selv også. Så hver gang hun våkner tar fort 40-60 min. Dagen starter som regel 06. Har prøvd samsoving mange ganger - men ingen av oss sover godt da. Da er det mye morsommere å klarte å hoppe i senga enn å sove😴

Prøver å finne på ting hver dag og leke ute med mindre det er storm. Ellers går det mye i det samme. Hun vil ikke sitte i vogn (men sover heldigvis en 2 timers lur midt på dagen i vogn). Sutrer om vi setter oss i bilen.. virker bare som hun har så mye energi at det er grusomt å sitte i ro!

Misforstå meg ikke, jeg elsker henne og se alt hun mestrer. Men JEG koser meg ikke sammen med henne, hun har ikke tid til å leke med meg med mindre det innebærer å løpe etter henne i stua😆 da ler hun godt!

Noen tips til å få noen fine uker nå på slutten? 

Anonymkode: 504c6...216

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å hjelpe meg! Hørtes slitsomt ut!

har dessverre ingen tips til deg, men håper du sier klart og tydelig nei når hun gjør ting hun ikke får lov til (som å kaste ting i doen). Hun høres veldig sta ut!

Anonymkode: 8e2db...f81

Skrevet

Jeg hadde det ganske likt, men min mann bare stakk da ungen var født.

Jeg hatet permisjonen så inderlig. Og det ble aldri bedre. Har omtrent aldri vært så lykkelig som da jeg var tilbake på jobb, selv om jeg skjønner det høres fælt ut når jeg sier det. 

Jeg har bare prøvd å akseptere at det var sånn. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme med baby. Jeg synes livet med barn ble så mye bedre da han begynte i barnehagen og jeg fikk balansert livet mellom voksentid og tid med barnet mitt. Er vel ofte sånn at man setter mer pris på noe når man får savnet det litt.

Har dessverre ingen tips, men det blir bedre i hvert fall. Gutten min er 2,5 nå og selv om matlaging fortsatt er vanskelig så er det lettere og 😊

Anonymkode: b79bf...11e

  • Liker 2
Skrevet

Finnes det åpen barnehage der du bor? Kanskje hun synes det er gøy å treffe andre barn og får ut litt energi der? Føler absolutt med deg, og har hatt det ganske likt. Synes det ble bedre da vi fikk faste aktiviteter - babysang på mandager, babysvømming på onsdager, åpen barnehage på torsdager. Håper uansett du får en fin permisjonsslutt! 

Skrevet

Har ingen tips til resten av permisjonen, men vil bare si at det du skriver er veldig gjenkjennbart for meg. Det er utrolig slitsomt og de med «vanlige» barn aner ikke hvor strevsomt det er. Jeg har opplevd begge deler og permisjonstiden kan virkelig ikke sammenlignes! 
 

Jeg vil likevel dele min erfaring. Barnet som hadde det så travelt har fortsatt med å ha det travelt, men da med å tilegne seg nye ferdigheter på alle mulige områder. Alle milepæler er nådd lenge før gjennomsnittet og siden barnet har vist en slik interesse, vilje og pågangsmot har det krevd mye mindre innsats å lære dette barnet alt det barn skal kunne både faglig, sosialt og praktisk. Etter de to første årene var overstått har det vært litt som å hvile på laurbærene vil jeg si😅 Lykke til! 

 

 

Anonymkode: 60cf1...c57

  • Liker 1
Skrevet

Ikke tenk at du må kose deg siste tiden, bare hold ut og pust lettet ut når du er tilbake i jobb. Det er fryktelig slitsomt, og man klarer ikke kose seg når man er så sliten.. Man er glad i barna uansett 😊

Anonymkode: b480d...a88

  • Liker 1
Skrevet

Lekeland? Det er ofte gratis fir de under 2. hørtes egentlig ut dom hun er klar for barnehage…

Anonymkode: 7bd95...a24

Skrevet

Hei, du er ikke alene om å synes at permisjonstiden er slitsom! I min vennekrets spøker vi om at «hverdagen er den nye helgen». Å kunne gå på kontoret, ta en kopp kaffe, og scrolle gjennom nettavisene før dagen begynner… for en frihet!!! (Og jada, vi elsker ungene våre altså). 
 

Soving:

Da min eldste var samme alder som din er nå, så våknet han også flere ganger hver natt. Han måtte også bæres/bysses og det kunne gå en time før han sovnet.  Skrike-kurer er helt uaktuelt i dette huset, men jeg var allerede gravid igjen og det begynte å bli skikkelig tungt å håndtere det hele, så jeg gikk for en mild versjon av søvntrening. Jeg tok et at disse oppleggene, Ferber eller hva det nå heter, men tilpasset det sånn at det passet for oss. Hvis han lå våken og tullet i sengen så satt jeg meg på en stol ved siden av til han roet seg, og begynte han å gråte/klage så lot jeg det gå et minutt eller to før jeg «grep inn», bysset og la tilbake. Det var utrolig slitsomt å styre med dette mens jeg var trøtt midt på natten, men det tok TO DAGER også sov han jammen santen hele natten igjennom. Det virket som om han skjønte at her var det til ingen nytte å sutre (du må være super konsekvent).  Men man må selvfølgelig lytte til gråtingen, er det klage-gråting fikk han lite sympati men hvis han var redd så fikk han selvfølgelig trøst og kos. 

Jeg tror det er verdt å forsøke for deg. Dere vil begge få det bedre etter noen dager.

 

I løpet av dagen: 

Har du tenkt på å skaffe en lekegrind? En sånn firkantet sak som du putter ungen ned i? Jeg kjøpte en sånn, og satt ungen i den hver gang jeg f.eks måtte gjøre noe på kjøkkenet. La noen puter og leker ned i den. Han skjønte raskt at hvis han ble satt der, så måtte han bli der. Om de sutrer litt så er det helt greit, unger sutrer og du må av og til prioritere å få gjort andre ting.  Skal innrømme at han av og til fikk telefonen min også for å se Cocomelon.  Men av og til må man bare gjøre det som skal til for å få hverdagen til å gå rundt 🤷‍♀️
 

Lykke til, jeg heier på deg!

Anonymkode: 5e188...88a

Skrevet

Husker ikke det norske navnet men kanskje du kan google sensory play kids og se om du finner noen tips der til aktiviteter du kan lage til henne? virker jo som en nysgjerrig og aktiv unge som sikkert vil like noe sånt, da får man grise og styre uten at det ikke er lov og ødlegger ikke ting. Greit å gjøre ute da, eller på badet. 

Kan dere gå på en aktivitet sammen? Er hun for stor for babysvømming? Kanskje dere kan synge sammen eller lage en liten hinderbane i stua eller noe sånt :) Forsøk å finn noen med barn på ca samme alder som vil møtes så kan barna styre rundt på gulvet mens dere voksne kan prate litt? 

Støtter også tipset om lekegrind så det er mulig å få gjort noe praktisk, finnes jo også større gjerdevarianter så du kna gjerde inn en del av stua uten møbler og la henne leke og styre litt alene hvis du feks skal lage mat eller rydde kjøkken. 

Anonymkode: b85ad...32a

Skrevet

Dra på besøksgård er gøy om hun kan gå og viser interesse for dyr, det tar jo fort noen timer av en dag og burde være hyggelig for dere begge :)

Anonymkode: b85ad...32a

  • 5 måneder senere...
AnonymBruker
Skrevet
On 9/24/2021 at 8:10 PM, AnonymBruker said:

Må bare starte innlegget med å si at jeg har en mann som jobber i nordsjøen - så er mye alene med barnet. Før noen starter diskusjon om at far må bidra mer. Det jeg skriver nå er i frustrasjon fra når far ikke er hjemme!

Jeg ville være lenge hjemme med barnet som nå snart er 1 år. Skal begynne på jobb igjen 1. november så har litt over en måned igjen og ønsker tips til å faktisk kose meg sammen med barnet - for det føler jeg ikke at jeg har gjort/gjør. 😪

De første månedene var preget av å ikke få til å amme ordentlig, måtte bruke skjold og gi mme utenom. Ville kun sove på meg og nektet å ligge i vogn/seng. Det var veldig tøft, men var alltid en trøst at ting snart ble bedre.. 

Hun har vært tidlig ute motorisk og veldig aktiv/travel. Har allede gått i et par mnd og kan ikke sitte i ro. Husarbeid, matlaging etc er så og si umulig å få til når hun er våken fordi enten henger hun i benet mitt og gråter ELLER så er hun på farlig vandring rundt om. Har selvfølgelig barnesikret huset, men kan ikke fjerne alle møbler heller. Hun klatrer opp i sofaen, skal stå på tv bordet og kaste alt hun finner opp i do om døra er glemt igjen. I dag har jeg nesten 22 000 skritt og har kun gått tur i 30 min. Så løper omtrent hele tiden. Om hun en sjelden gang finner roen med å lese i bok et par minutter kjenner jeg på følelsen av å kose meg, men det er kortvarig for boka er jo mye morsommere å kaste i gulvet eller kaste ned trappen🙊

Jeg gruer meg til måltider og bleieskift/stell. Høres ut som hun blir mishandlet når hun skal oppi stolen sin eller må bli byttet på. Maten skal hun spise selv - men 80 % skal på gulvet eller gnikkes utover bordet. Eneste som blir spist ordentlig er frukt og eggerøre. For å få stelle henne må jeg nærmest bruke tvang og la henne holde telefonen min i tillegg. Da går det som regel etter en stund.

Alt dette er sikkert helt fint og normal utvikling! Men jeg blir så sliten pga søvnen hennes i tillegg.

Jeg legger meg som regel kl 21, men får sjelden mer enn 5-6 timer usammenhengende søvn. Hun våkner 2-3 ganger om nettene - men sovner fort igjen heldigvis. Problemet er bare at jeg må holde og bysse henne i søvn og ikke legge henne ned før hun sovner såpass tungt at hun ikke våkner av å bli lagt ned. Så må jeg sovne igjen selv også. Så hver gang hun våkner tar fort 40-60 min. Dagen starter som regel 06. Har prøvd samsoving mange ganger - men ingen av oss sover godt da. Da er det mye morsommere å klarte å hoppe i senga enn å sove😴

Prøver å finne på ting hver dag og leke ute med mindre det er storm. Ellers går det mye i det samme. Hun vil ikke sitte i vogn (men sover heldigvis en 2 timers lur midt på dagen i vogn). Sutrer om vi setter oss i bilen.. virker bare som hun har så mye energi at det er grusomt å sitte i ro!

Misforstå meg ikke, jeg elsker henne og se alt hun mestrer. Men JEG koser meg ikke sammen med henne, hun har ikke tid til å leke med meg med mindre det innebærer å løpe etter henne i stua😆 da ler hun godt!

Noen tips til å få noen fine uker nå på slutten? 

Anonymkode: 504c6...216

Måtte bare hente frem denne. Er hjemme i permisjon selv, og hater det. Har en 7 måneder gammel gutt som er helt propell fra han våkner (0700) til han sovner (1900). Han er motorisk langt mer utviklet enn de fleste på samme alder (reiser seg og går med støtte), og han skal utforske alt. Hele tiden. Sitter aldri i ro. Etter en helg vanlig dag (08-16) er jeg helt utslitt. Det er ingen pauser.

Anonymkode: 29e71...cc7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...