Menn/fotball/familieliv, hva er det?

[AnonymBruker]

er det virkelig mulig å være SÅ besatt av fotball? 
man får aldri kost seg en lørdag/søndag fordi mannen skal se kamp. 
man får aldri dratt i besøk, fordi mannen skal se kamp. 
mannen får aldri fulgt opp ungen på noe, fordi han skal se kamp. 
vi kan aldri reise vekk en helg, fordi han på død og liv SKAL se kamp og kan ikke ta den opp og se den senere. 
mannen skal alltid få dra UT å se kamp, mens jeg aldri er ute. 
kan aldri dra på en fest, fordi mannen skal se kamp. 
aldri kino, annet gøy, kosetid med film, nei for fotball er prioritet 1! 

Dette visste jeg jo før jeg ble sammen med han. Jada. Men 3 barn, og det er ikke mulig med noe. 1 lag skal han alltid se, lag 2 kaaaan han la vær å se, men sjeldent. 
 

har vi en avtale en dag om at idag er vår dag, så kommer han noen timer før eller 1 time før. JEG SKAL SE KAMP DA OG DA. 

sorry, men jeg er så drittlei. 
helt greit at han liker fotball, men når fotball skal styre familieliv, samliv, alt må legges opp etter fotball, så har man faktisk ikke et liv. 
 

hva tenker dere andre? Flere som har det som meg? 

Anonymkode: 3f0ca...537

[smilo]

Som du selv skriver.. dette visste du vel før du fikk ikke bare 1 eller 2, men  3 barn med denne mannen? 

 

Min samboer er ihuga fan av et engelsk lag. De kampene unnværes neppe om han er døden nær.  Men heldigvis har vi verken barn eller flere lag å ta hensyn til.  Jeg kjenner at det er nok for min del. Hadde han krevd å føge flere lag eller at familieliv måtte vike ukentlig grunnet fotball, så hadde vi ikke vært sammen lenger. 

[Era Vulgaris]

Jeg er kvinne og alt for opptatt av fotball, men jeg lar det ikke gå ut over andre ting i livet. Går jeg glipp av en direktesendt kamp, ser jeg den i opptak senere. Her må dere prate sammen og finne en løsning som alle kan leve med. Det er uakseptabelt å melde seg ut av familien på grunn av fotball.

[AnonymBruker]

Jeg er også dame og i overkant opptatt av fotball. Men livet og barnet mitt går først, uansett.

Jeg skjønner godt du er dritlei! Jeg tror ikke jeg hadde orka.

Anonymkode: fd1ad...a01

[AnonymBruker]

Vi er veldig glade i fotball her i huset, og ønsker å se alle kampene vi har mulighet til, men det er faktisk ikke så viktig at det går utover andre ting. Da trenger mannen perspektiv. Du kan jo spørre ham om du kan få like mye «egentid» som han får via fotballen, og se hva han syns om det? 

Anonymkode: d51c2...415

[Adrenalina1]

Heldigvis har jeg en mann som hater fotball like mye som meg selv.

[AnonymBruker]

Haha, er så stusselig med folk over 16 som vier livet sitt til å se på andre menn løpe rundt og leke med en ball. 

Anonymkode: 973f7...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Haha, er så stusselig med folk over 16 som vier livet sitt til å se på andre menn løpe rundt og leke med en ball. 

Anonymkode: 973f7...316

Mens du nok vier livet ditt til Tolstoj og KG.

Anonymkode: 15016...bfa

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde en sånn mann! Har aldri hatt en kjæreste som virkelig var interessert i fotball, som jeg er. Han kunne se en kamp med meg eller gå på stadion med meg, men hadde egentlig null interesse. 

Anonymkode: f5ad3...b31

[AnonymBruker]

Bytt ut «fotball» med jakt, fiske, sykling, gaming, etc. Det gjør meg kvalm hvor mange av mine medsøstre som finner seg i å sitte der alene med ungene mens mannen kveld etter kveld, helg etter helg, feriedag etter feriedag prioriterer seg selv foran dama, ungene og familielivet. Hadde aldri funnet meg en sånn fyr i utgangspunktet, og jeg hadde aldri akseptert det. 

Hvis jeg mot formodning skulle havne i den situasjonen, ville jeg laget en «timeplan» som ga meg selv like mye alenetid som det mannen hadde. Klart det ville gått ut over mengde tid sammen som familie, men alternativet er skilsmisse. Og da ville ungene aldri få være med begge foreldrene samtidig. 

Pass på at du plutselig må se et «viktig» TV-program (gjerne noe mannen misliker) hver gang dere skal hjem til hans familie eller være med hans venner. Kanskje han etter hvert skjønner hvor irriterende og urimelig han er?

Anonymkode: 77645...64a

[Strange Doll]

Jeg er også sammen med en fotballidiot men her har jeg sagt klart i fra om at jeg kan strekke meg til at han får se kampene med favorittlaget om det ikke er noe veldig spesielt som skjer (vi dropper IKKE selskaper ol for å se på fotball.) 

Andre kamper ser han om det passer seg sånn. Vi har tre barn og det er ikke aktuelt at de skal gå glipp av noe fordi han skal sitte klistret til tv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Bytt ut «fotball» med jakt, fiske, sykling, gaming, etc. Det gjør meg kvalm hvor mange av mine medsøstre som finner seg i å sitte der alene med ungene mens mannen kveld etter kveld, helg etter helg, feriedag etter feriedag prioriterer seg selv foran dama, ungene og familielivet. Hadde aldri funnet meg en sånn fyr i utgangspunktet, og jeg hadde aldri akseptert det. 

Hvis jeg mot formodning skulle havne i den situasjonen, ville jeg laget en «timeplan» som ga meg selv like mye alenetid som det mannen hadde. Klart det ville gått ut over mengde tid sammen som familie, men alternativet er skilsmisse. Og da ville ungene aldri få være med begge foreldrene samtidig. 

Pass på at du plutselig må se et «viktig» TV-program (gjerne noe mannen misliker) hver gang dere skal hjem til hans familie eller være med hans venner. Kanskje han etter hvert skjønner hvor irriterende og urimelig han er?

Anonymkode: 77645...64a

Ja.. men skal han ha egentid med fotball og jeg egentid med mitt så har vi ikke noe tid til hverandre. Jeg prioriterer alltid han, men han kunne aldri i livet sitt gått glipp av en kamp med favoritt laget sitt, for å finne på noe med meg. Da må vi gjøre vårt etter kampen.. 

jeg tviler egentlig på at han skjønner det. 

Anonymkode: 3f0ca...537

[kar90]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja.. men skal han ha egentid med fotball og jeg egentid med mitt så har vi ikke noe tid til hverandre. Jeg prioriterer alltid han, men han kunne aldri i livet sitt gått glipp av en kamp med favoritt laget sitt, for å finne på noe med meg. Da må vi gjøre vårt etter kampen.. 

jeg tviler egentlig på at han skjønner det. 

Anonymkode: 3f0ca...537

Selvfølgelig må han få se laget sitt. Det er ikke noe å lure på en gang. Hvis det er snakk om et lag han følger, er jo ikke dette mange dagene i uka.

[AnonymBruker]

Fotball er viktig. Jeg synes synd på dem som ikke er interessert i fotball, det gir livet en ekstra dimensjon. Jeg skjønner godt at han prioriterer kamp foran å tilbringe tid sammen med deg. Det er jo bare kamp 1 - 2 ganger i uka så det må jo være mulig å planlegge rundt dette. Hadde dama nektet meg å se fotball hadde jeg kastet henne ut på dagen.

Anonymkode: 1b346...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fotball er viktig. Jeg synes synd på dem som ikke er interessert i fotball, det gir livet en ekstra dimensjon. Jeg skjønner godt at han prioriterer kamp foran å tilbringe tid sammen med deg. Det er jo bare kamp 1 - 2 ganger i uka så det må jo være mulig å planlegge rundt dette. Hadde dama nektet meg å se fotball hadde jeg kastet henne ut på dagen.

Anonymkode: 1b346...b79

Ja jeg skjønner det. Men når kampen går HVER lørdag/søndag, så resulterer det at vi aldri kan dra bort sammen på tur. Kan vel aldri dra på ferie heller. Hvordan løser dere det da? Hva om det er bursdag, familiebesøk, aktiviteter med barn? 

Anonymkode: 3f0ca...537

[kar90]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja jeg skjønner det. Men når kampen går HVER lørdag/søndag, så resulterer det at vi aldri kan dra bort sammen på tur. Kan vel aldri dra på ferie heller. Hvordan løser dere det da? Hva om det er bursdag, familiebesøk, aktiviteter med barn? 

Anonymkode: 3f0ca...537

Det er helger det er spillefri, og sesongen er ikke 12 måneder. Det burde gå an å planlegge famileturer utenfor disse dagene.  Det er ingen selvfølge at man må i bursdager og på familiebesøk. Hvis dette er så viktig for deg så klarer du vel dra alene.

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

er det virkelig mulig å være SÅ besatt av fotball? 
man får aldri kost seg en lørdag/søndag fordi mannen skal se kamp. 
man får aldri dratt i besøk, fordi mannen skal se kamp. 
mannen får aldri fulgt opp ungen på noe, fordi han skal se kamp. 
vi kan aldri reise vekk en helg, fordi han på død og liv SKAL se kamp og kan ikke ta den opp og se den senere. 
mannen skal alltid få dra UT å se kamp, mens jeg aldri er ute. 
kan aldri dra på en fest, fordi mannen skal se kamp. 
aldri kino, annet gøy, kosetid med film, nei for fotball er prioritet 1! 

Dette visste jeg jo før jeg ble sammen med han. Jada. Men 3 barn, og det er ikke mulig med noe. 1 lag skal han alltid se, lag 2 kaaaan han la vær å se, men sjeldent. 
 

har vi en avtale en dag om at idag er vår dag, så kommer han noen timer før eller 1 time før. JEG SKAL SE KAMP DA OG DA. 

sorry, men jeg er så drittlei. 
helt greit at han liker fotball, men når fotball skal styre familieliv, samliv, alt må legges opp etter fotball, så har man faktisk ikke et liv. 
 

hva tenker dere andre? Flere som har det som meg? 

Anonymkode: 3f0ca...537

Du har selv vagt denne mannen. Start der.

Det finnes menn som ikke liker fotball, men da må du påregne andre interesser. Lite trolig du liker alle de også. 

[AnonymBruker]

Nei nei og atter nei. Dette er ikke greit. Har også en som er veldig glad i å se fotball, men han ville aldri ha funnet på å la det gå ut over barn og forhold. Når det er sagt gjør det meg ingenting om noen kvelder og helger går bort til fotball, så lenge det ikke hele tiden går utover noe annet. Vet ikke hvor gamle barna dine er, men kunne fint ha tenkt at du drar bort en søndag og gjør det du vil (besøke venner,gå på tur, kafe), så kan mannen ha ansvar for unga samtidig som han ser kamp.

Anonymkode: fccf6...1af

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn mann. Det var ikke bare fotball, men hockey også. Og golf, Friidrett, OL, NM og VM i alt mulig rart, alt av motorsport, og ja… SPORT kom foran alt. Til jul og bursdag ønsket jeg meg kun et par dager uten sport på TV. Det kunne han aldri gi meg. Våre tre barn og meg ble aldri prioritert over sport på TV. Jeg la meg alltid alene, alt måtte planlegges rundt sendeskjemaet til ulike lag og kamper. Alt annet måtte vike.  Jeg tryglet og ba om at han skulle se oss og bruke tid med oss, men til ingen nytte. Så da sa jeg at han var fri til å gå når som helst, for ingen mann er bedre enn en mann som kun er tilgjengelig når det er fri for sport (og det var aldri, for det var alltid noe sport i en eller annen form på TVen). Jeg gjorde alvor, innkalte til et møte fra familievernkontoret der jeg uttrykte at jeg var totalt ferdig med forholdet, det var ikke mer håp. Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg ikke gjorde alvor av det, han har skjerpet seg, men det er fremdeles ikke bra nok. Sporten har drept ekteskapet mitt.

Anonymkode: ca77e...1ea