Å ha "kjærlighetssorg" over noe som aldri ble

[Tradegy]

For noen år siden møtte jeg en mann, som jeg utviklet sterke følelser for. Vi ble aldri et par, grunnet flere omstendigheter. Jeg brøt kontakten hèlt, da jeg var knust etter en episode. 

Siden jeg ikke har visst om statusen, så har jeg heller ikke greid å gi slipp. Han har fått seg samboer, og jeg unner han virkelig dette! 

Til tross for at vi aldri ble noe, føler jeg på et usigelig tungt vemod... 

Fornuften greier å være sivilisert, men kroppen går altså i fullstendig sorg. Over noe som aldri ble noe av. 

Det er et definitivt punktum, som rett og slett gjør vondt. 

Flere som kan relatere? 🙈

 

 

Endret 26. september 2021 av Tradegy

[Medic.9009]

Jeg kan dessverre ikke relatere... Et godt råd: Bli voksen ! Sorry, men det er veldig latterlig å utvikle følelser for noe som aldri ble noe...😕 

[The Kavorka]

Jeg kjenner meg dessverre veldig godt igjen.
Nå har hun fått type og barn.

Det er dessverre lite å få gjort. Man må bare prøve å fortsette å leve...

[AnonymBruker]

Alle som har avvist meg har blitt sammen med andre etterpå. Jeg er fortsatt jomfru. 

Anonymkode: fc34a...709

[AnonymBruker]

Det har hendt altfor mange ganger. Alltid er det noen andre de er mer interessert i. Man blir vant til det.

Anonymkode: 922a6...709

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere. Nesten fire år med kjærlighetssorg som bare ble verre da jeg fant ut at han hadde fått samboer. 

Anonymkode: 398c1...7fb

[AnonymBruker]

Nei, jeg dyrker ikke vanlige mennesker som om de skulle være halvguder. Å holde fast i en slags fantasi om noe som kanskje, muligens, hvisomatte bare ditt og datt skjedde, det gjør jeg ikke. Fantasien om vedkommende er sannsynligvis mye bedre enn det virkeligheten faktisk er. Livet er for kort til å kaste bort på dagdrømmer og fåfengt håp.

Anonymkode: 4b540...b23

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (3 timer siden):

For noen år siden møtte jeg en mann, som jeg utviklet sterke følelser for. Vi ble aldri et par, grunnet flere omstendigheter. Jeg brøt kontakten hèlt, da jeg var knust etter en episode. 

Åra har gått, og han har siden det, gått inn og ut av forhold.

Kort avstand her jeg bor, gjør at jeg har måttet forholde meg til at han bor rundt forbi. Da opprettholdes savnet og kaving i tanker .

Siden jeg ikke har visst om statusen, så har jeg heller ikke greid å gi slipp. 

Så får jeg vite at han har fått seg samboer, og verden min rakner. Enda jeg ikke har hatt kontakt på et par år, kjenner kroppen på et usigelig tungt vemod... 

Jeg unner han positivitet, da jeg vet det har vært tøffe tak. Fornuften greier å være sivilisert, men kroppen går altså i fullstendig sorg. 

Jeg sørger rett og slett over noe som aldri ble noe av. Og nå har jeg bare lyst til å flytte. 

Flere som kan relatere? 🙈

 

 

Hei!

Forstår hvordan du har det. Kjærlighetssorg er tøft. Er midt oppi det selv.

Har hatt kontakt med en mann i 2 år, da det har vært av og på hele tiden. 
Han har i mellomtiden truffet andre.
I sommer tok han nok engang kontakt med meg og sa at det ikke fantes en bedre kvinne enn meg og bla bla bla. 
Jeg lot meg nok engang bite på agnet hans. 
jeg har gått i 2 år der han hele tiden har gitt meg falske forhåpninger - fra å behandle meg som en prinsesse til å nesten ikke svare meg på meldinger.

Nå har jeg tatt et valg og sagt det er over og at han skal holde seg unna meg.

Det er beintøft, vet hvordan du har det.

Jeg prøver å la være å kontakte han. 
Sitter her knust - nok engang. 
Håper at det en sag går over, men blir litt bekymret når du sier du aldri har klart å gi slipp….

Anonymkode: 89b88...798

[AnonymBruker]

Forstår deg jeg. Ikke sett han på 2 år og tenker på han hver dag. Hadde blitt kvalm og knust om han møtte en ny. Møtt en haug av flotte menn i etterkant som slår han ned i støvlene men utvikler ingen følelser siden jeg ikke føler halvparten engang med de. Gruer meg til han treffer en ny og håper jeg aldri finner ut av det. 

Anonymkode: e9d5c...595

[AnonymBruker]

Da jeg fikk vite at eksen hadde fått ny dame, syntes jeg det var veldig kjipt. Selv om det hadde vært slutt flere år og jeg hadde ny kjæreste. Jeg følte aldri jeg fikk avklaring på hva som skjedde mellom oss og hvorfor det ble slutt. Men faktisk hjalp det litt på sikt å se ok, dette synes han er attraktivt. Noen som er så forskjellig fra meg at det ikke lar seg gjøre å konkurrere. Da slo jeg meg til ro med at det var dette han ville velge og at jeg ikke kunne gjort noe for å bli den han vllle ha. 

Anonymkode: fd68b...f5f

[Tradegy]

On 9/24/2021 at 6:18 PM, Medic.9009 said:

Jeg kan dessverre ikke relatere... Et godt råd: Bli voksen ! Sorry, men det er veldig latterlig å utvikle følelser for noe som aldri ble noe...😕 

Takk, for ærlig svar! Du har helt rett! 

On 9/24/2021 at 6:21 PM, The Kavorka said:

Jeg kjenner meg dessverre veldig godt igjen.
Nå har hun fått type og barn.

Det er dessverre lite å få gjort. Man må bare prøve å fortsette å leve...

Takk for at du deler

On 9/24/2021 at 7:42 PM, AnonymBruker said:

Det har hendt altfor mange ganger. Alltid er det noen andre de er mer interessert i. Man blir vant til det.

Anonymkode: 922a6...709

On 9/24/2021 at 8:09 PM, AnonymBruker said:

Jeg kan relatere. Nesten fire år med kjærlighetssorg som bare ble verre da jeg fant ut at han hadde fått samboer. 

Anonymkode: 398c1...7fb

Håper det løser seg  Nå har man i allefall et holdepunkt. 

On 9/24/2021 at 9:35 PM, AnonymBruker said:

Hei!

Forstår hvordan du har det. Kjærlighetssorg er tøft. Er midt oppi det selv.

Har hatt kontakt med en mann i 2 år, da det har vært av og på hele tiden. 
Han har i mellomtiden truffet andre.
I sommer tok han nok engang kontakt med meg og sa at det ikke fantes en bedre kvinne enn meg og bla bla bla. 
Jeg lot meg nok engang bite på agnet hans. 
jeg har gått i 2 år der han hele tiden har gitt meg falske forhåpninger - fra å behandle meg som en prinsesse til å nesten ikke svare meg på meldinger.

Nå har jeg tatt et valg og sagt det er over og at han skal holde seg unna meg.

Det er beintøft, vet hvordan du har det.

Jeg prøver å la være å kontakte han. 
Sitter her knust - nok engang. 
Håper at det en sag går over, men blir litt bekymret når du sier du aldri har klart å gi slipp….

Anonymkode: 89b88...798

Du har en lur strategi . Jeg forsøkte å være venn i starten, men fikk stikk i hjertet hver gang navnet poppet opp, så det var best slik. 

On 9/24/2021 at 9:40 PM, AnonymBruker said:

Forstår deg jeg. Ikke sett han på 2 år og tenker på han hver dag. Hadde blitt kvalm og knust om han møtte en ny. Møtt en haug av flotte menn i etterkant som slår han ned i støvlene men utvikler ingen følelser siden jeg ikke føler halvparten engang med de. Gruer meg til han treffer en ny og håper jeg aldri finner ut av det. 

Anonymkode: e9d5c...595

Du er modig! Du har greid å komme deg videre og greier date andre. Dèt skal du pokker meg være stolt av!

Føler den

On 9/25/2021 at 10:28 AM, AnonymBruker said:

Da jeg fikk vite at eksen hadde fått ny dame, syntes jeg det var veldig kjipt. Selv om det hadde vært slutt flere år og jeg hadde ny kjæreste. Jeg følte aldri jeg fikk avklaring på hva som skjedde mellom oss og hvorfor det ble slutt. Men faktisk hjalp det litt på sikt å se ok, dette synes han er attraktivt. Noen som er så forskjellig fra meg at det ikke lar seg gjøre å konkurrere. Da slo jeg meg til ro med at det var dette han ville velge og at jeg ikke kunne gjort noe for å bli den han vllle ha. 

Anonymkode: fd68b...f5f

Åh, for en fin tankegang!  Vær stolt av at du turte satse på andre. Her er du og mange andre gode! Dere lar ikke livet stoppe, men fortsetter å prøve. Fantastisk

[Missmaripus]

Tradegy skrev (På 24.9.2021 den 17.35):

For noen år siden møtte jeg en mann, som jeg utviklet sterke følelser for. Vi ble aldri et par, grunnet flere omstendigheter. Jeg brøt kontakten hèlt, da jeg var knust etter en episode. 

Siden jeg ikke har visst om statusen, så har jeg heller ikke greid å gi slipp. Han har fått seg samboer, og jeg unner han virkelig dette! 

Til tross for at vi aldri ble noe, føler jeg på et usigelig tungt vemod... 

Fornuften greier å være sivilisert, men kroppen går altså i fullstendig sorg. Over noe som aldri ble noe av. 

Det er et definitivt punktum, som rett og slett gjør vondt. 

Flere som kan relatere? 🙈

 

 

Jeg føler så med deg. 

Endret 2. oktober 2021 av Missmaripus

[Missmaripus]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2021 den 19.39):

Alle som har avvist meg har blitt sammen med andre etterpå. Jeg er fortsatt jomfru. 

Anonymkode: fc34a...709

Kjenner den 😔

[Missmaripus]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2021 den 20.09):

Jeg kan relatere. Nesten fire år med kjærlighetssorg som bare ble verre da jeg fant ut at han hadde fått samboer. 

Anonymkode: 398c1...7fb

Åh 

Endret 2. oktober 2021 av Missmaripus

[AnonymBruker]

Jeg kan på en måte relatere. Ikke helt men delvis. Jeg var sammen med en mann på nitti-tallet, flere ganger, over en periode på sju år der vi var av og på, og med andre innimellom. Det var hver gang jeg som gjorde det slutt, pga hans ekstreme sjalusi.

Siste gang det ble slutt var i 1996. Jeg har aldri kommet helt over han, og jeg tenker på han enda. Vi er faktisk venner i dag, treffes en sjelden gang i blant som venner også, men han vet ikke hva jeg føler. Mulig han mistenker det, men han er ikke interessert, det vet jeg. Uansett... jeg klarer ikke la være å tenke på "hva hvis...." Hva ville skjedd med oss, hvor lenge ville det vart hvis jeg bare kunne roet ned det hissige fyrverkeriet av et temperament jeg hadde? Hva hvis jeg hadde håndtert sjalusien hans annerledes, betrygget han, beroliget han og forsikret han om at det bare var han jeg elsket? Ville det gått bedre da med oss, ville forholdet holdt? Ville vi endt opp med å gifte oss, få barn sammen til slutt?

Dette er umulig å si, selvfølgelig, men jeg tenker på det inni mellom enda. Ergrer meg over at jeg gjorde det slutt den gangen. Jeg endte opp med å møte en annen året etter, som jeg raskt flyttet sammen med og senere fikk ett barn med. Det var aldri noe sann kjærlighet fra min side der, men det var sånn det ble.

Jeg skulle aldri gjort det slutt med han første, Min Store Kjærlighet.... jeg angrer på at jeg gjorde det slutt. Føler en sorg over det samlivet vårt som kunne vært. Det som aldri ble noe av (vi bodde aldri sammen)

Anonymkode: 400ef...1e0

[Missmaripus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kan på en måte relatere. Ikke helt men delvis. Jeg var sammen med en mann på nitti-tallet, flere ganger, over en periode på sju år der vi var av og på, og med andre innimellom. Det var hver gang jeg som gjorde det slutt, pga hans ekstreme sjalusi.

Siste gang det ble slutt var i 1996. Jeg har aldri kommet helt over han, og jeg tenker på han enda. Vi er faktisk venner i dag, treffes en sjelden gang i blant som venner også, men han vet ikke hva jeg føler. Mulig han mistenker det, men han er ikke interessert, det vet jeg. Uansett... jeg klarer ikke la være å tenke på "hva hvis...." Hva ville skjedd med oss, hvor lenge ville det vart hvis jeg bare kunne roet ned det hissige fyrverkeriet av et temperament jeg hadde? Hva hvis jeg hadde håndtert sjalusien hans annerledes, betrygget han, beroliget han og forsikret han om at det bare var han jeg elsket? Ville det gått bedre da med oss, ville forholdet holdt? Ville vi endt opp med å gifte oss, få barn sammen til slutt?

Dette er umulig å si, selvfølgelig, men jeg tenker på det inni mellom enda. Ergrer meg over at jeg gjorde det slutt den gangen. Jeg endte opp med å møte en annen året etter, som jeg raskt flyttet sammen med og senere fikk ett barn med. Det var aldri noe sann kjærlighet fra min side der, men det var sånn det ble.

Jeg skulle aldri gjort det slutt med han første, Min Store Kjærlighet.... jeg angrer på at jeg gjorde det slutt. Føler en sorg over det samlivet vårt som kunne vært. Det som aldri ble noe av (vi bodde aldri sammen)

Anonymkode: 400ef...1e0

Føler sånn med deg 💕

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg desverre også igjen i dette. Rotet litt med en kjekk gitarist rundt 2003, det var for det meste ff for å si det slik. Jeg utviklet følelser, ble forelsket. Vet ikke helt hva han følte, tror han angret litt da jeg sa det var for sent. Møtte på en mann der alt ikke dreide seg om sex. Det ble oss, men det tok meg faktisk flere år å komme over han første. Brukte litt for mye energi på å mimre, huff. Men rår ikke over følelsene. 

Anonymkode: 33266...53a

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (På 24.9.2021 den 17.35):

For noen år siden møtte jeg en mann, som jeg utviklet sterke følelser for. Vi ble aldri et par, grunnet flere omstendigheter. Jeg brøt kontakten hèlt, da jeg var knust etter en episode. 

Siden jeg ikke har visst om statusen, så har jeg heller ikke greid å gi slipp. Han har fått seg samboer, og jeg unner han virkelig dette! 

Til tross for at vi aldri ble noe, føler jeg på et usigelig tungt vemod... 

Fornuften greier å være sivilisert, men kroppen går altså i fullstendig sorg. Over noe som aldri ble noe av. 

Det er et definitivt punktum, som rett og slett gjør vondt. 

Flere som kan relatere? 🙈

 

 

Å ja. Det er den verste sorgen. Fordi du ikke har vært med han og har erfart det vil du lage minner om hvordan det kunne vært. Idealiserte luftslottminner som gjør han bedre og tilegner han egenskaper han ikke har. Idealiserte en fyr i flere år. Han var interessert men det ble av ulike grunner ikke noe. Så drømte meg bort. I virkeligheten hadde det ikke gått særlig lenge for han var ganske kravstor og egenrådig. I mine tanker dødsromantisk.  

Anonymkode: 98ae9...416

[Gjest laPistola]

Medic.9009 skrev (På 24.9.2021 den 18.18):

Jeg kan dessverre ikke relatere... Et godt råd: Bli voksen ! Sorry, men det er veldig latterlig å utvikle følelser for noe som aldri ble noe...😕 

Så.. det må bli noe seriøst før en utvikler følelser ? 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn. En ubegripelig kjærlighetssorg for et av og på forhold som aldri ble noe av for 15 år siden . Følte jeg mistet pusten når han flyttet sammen en dame og forlovet seg. Har selvsagt hatt andre forhold, og andre forelskelser, men…   .. har prøvd og sette punktum, sånn legge følelser til side og være fornuftig punktum. Vel, alt kan jo skje. Forholdet hans varte jo ikke evig det heller, så plutselig etter så mange år var vi single samtidig og fikk kontakt igjen tilfeldig . 

Anonymkode: ac804...26c