Å få barn var ikke som jeg trodde. Vi er utslitte

[AnonymBruker]

Jeg og han er utslitte. Månde på månde med lite søvn, gulping, bæsjebleier, lite søvn og stress.. Vi kjefter på hverandre og har det virkelig ikke bra. Jeg trodde ikke det var slik det var å få barn.

Jeg er faktisk mentalt utslitt etter altfor lite søvn og alt dette stresset. Jeg begynner å angre på at jeg fikk barn, selv om det er fine stunder også. Men vi er så slitne. Usikker på om forholdet holder dette. Vi skulle kjøpe ny leilighet, men dette er lagt på is. Mannen virker som om han har gitt opp og jeg gråter hver dag når han er på jobb.

Det å få barn var ikke som jeg trodde. Jeg sanver tiden da det bare var oss å vi ikke hadde barn...

Anonymkode: bac24...10b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er babyen? Hvis under to år: pust med magen, gå på helsestasjonen/til fastlegen og forklar hvordan dere har det, skaff avlastning hvis mulig og vit at det blir så uendelig mye bedre. Babytiden er stort sett ingen dans på roser, men den går over den også og plutselig er barnet 2,5 år og prater og spiser og leker litt selv og sover hele natten. 

Anonymkode: a8626...8aa

[AnonymBruker]

Ikke kjeft på hverandre. Dette er slitsomt for begge. Dere må være et team. Sov på skift. Det blir bedre.

Anonymkode: c9ea1...b1e

[AnonymBruker]

Det blir bedre, jeg lover… men dere må snakke sammen og anerkjenne situasjonen. Det vil ikke fikse søvnmangel og utmattelse, men prøv å få følelsen av å spille på samme lag ihvertfall.
 

Det er unntakstilstand nå, men ikke la dette ødelegge for dere. Det hjelper ikke å kapitulere på hver sin kant, for da mister dere hverandre og følelsen av å kjempe gjennom dette som et team.

Anonymkode: 72a09...e71

[sicario]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Det å få barn var ikke som jeg trodde. Jeg sanver tiden da det bare var oss å vi ikke hadde barn...

Anonymkode: bac24...10b

Må si jeg stusser litt. Hvordan trodde dere egentlig det var å få barn?

[Tuba]

❤️ Veldig slitsomt når det står på. Men det blir bedre! Har du noe familie som kan avlaste litt?

[Tuba]

sicario skrev (Akkurat nå):

Må si jeg stusser litt. Hvordan trodde dere egentlig det var å få barn?

Unødvendig kommentar. Barn er forskjellige og det er umulig å vite hva man går til før man er der.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er babyen? 

Anonymkode: 599a0...69a

[sicario]

Tuba skrev (Akkurat nå):

Unødvendig kommentar. Barn er forskjellige og det er umulig å vite hva man går til før man er der.

Nei. Det er legitimt å undre når gulping, bæsjebleier og lite søvn kommer som en overraskelse.

Det skal faktisk ikke gå an. 

[AnonymBruker]

Alle vet hvordan det er å ha barn. Til og med folk uten barn. 90% av alt som skrives om det å ha barn er om hvor slitsomt det er. Hvordan kan man ha unngått å få med seg det?? 

Anonymkode: 91295...1bc

[AnonymBruker]

Det er overveldende å få sitt første barn….. dere har ikke noen som kan avlaste litt? Trille på tur eller ta nattevåk en natt? Det hjelper mye å få litt alenetid❤️

Anonymkode: 54946...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg og han er utslitte. Månde på månde med lite søvn, gulping, bæsjebleier, lite søvn og stress.. Vi kjefter på hverandre og har det virkelig ikke bra. Jeg trodde ikke det var slik det var å få barn.

Jeg er faktisk mentalt utslitt etter altfor lite søvn og alt dette stresset. Jeg begynner å angre på at jeg fikk barn, selv om det er fine stunder også. Men vi er så slitne. Usikker på om forholdet holder dette. Vi skulle kjøpe ny leilighet, men dette er lagt på is. Mannen virker som om han har gitt opp og jeg gråter hver dag når han er på jobb.

Det å få barn var ikke som jeg trodde. Jeg sanver tiden da det bare var oss å vi ikke hadde barn...

Anonymkode: bac24...10b

Det som er slitsomt er jo å ikke ha samarbeid. Sett dere sammen å finn ut en modell som fungerer. Slipp mannen litt ut med kompiser, han må stille opp så du får litt søvn. Hvis dere skal gå å krangle osv blir barnet påvirket og kan gråte mye. Så dere tjener ingenting på å ikke samarbeide å lette opp litt for hverandre

Anonymkode: 51c50...a70

[AnonymBruker]

sicario skrev (8 minutter siden):

Nei. Det er legitimt å undre når gulping, bæsjebleier og lite søvn kommer som en overraskelse.

Det skal faktisk ikke gå an. 

Hallo. Alle vet selvfølgelig at det er slitsomt. Men å virkelig kjenne det på kroppen er noe annet. Mange vet for eksempel ikke hvordan de takler ekstrem søvnmangel, for de har aldri blitt utsatt for det.

Anonymkode: 599a0...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hallo. Alle vet selvfølgelig at det er slitsomt. Men å virkelig kjenne det på kroppen er noe annet. Mange vet for eksempel ikke hvordan de takler ekstrem søvnmangel, for de har aldri blitt utsatt for det.

Anonymkode: 599a0...69a

Men igjen, det handler om samarbeid og å stille opp for hverandre. (Vi kranglet aldri, og vi var heller ikke helt utslitte, til tross for tre barn). 

Anonymkode: be2b1...485

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Månde på månde med lite søvn, gulping, bæsjebleier, lite søvn og stress.. Vi kjefter på hverandre og har det virkelig ikke bra. Jeg trodde ikke det var slik det var å få barn.

Herrejesssus-hva trodde du?

Anonymkode: 0ca23...c09

[AnonymBruker]

Det blir bedre! Det blir andre type prøvelser som kommer til å tære på dere, hahaha! Bare halvveis spøk. Jeg trodde jeg visste hvordan det kom til å bli å få barn, men nei, kunne overhodet ikke se for meg hvor "relentless" det er. Det er så utrolig få og små pustepauser. Jeg kunne ikke se for meg det i det hele tatt. Jeg så bare kosen, egentlig. Og jeg er voksen velutdannet dame...

Anonymkode: a439a...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men igjen, det handler om samarbeid og å stille opp for hverandre. (Vi kranglet aldri, og vi var heller ikke helt utslitte, til tross for tre barn). 

Anonymkode: be2b1...485

Det er klart Man får virkelig testa relasjonen og diskusjonsmønstre. Men det som fungerte bra nok da man var barnløse og hadde overskudd, funker ikke nødvendigvis like bra når begge to er helt på felgen av søvnmangel og stress.

Anonymkode: 599a0...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvor gammel er babyen? Hvis under to år: pust med magen, gå på helsestasjonen/til fastlegen og forklar hvordan dere har det, skaff avlastning hvis mulig og vit at det blir så uendelig mye bedre. Babytiden er stort sett ingen dans på roser, men den går over den også og plutselig er barnet 2,5 år og prater og spiser og leker litt selv og sover hele natten. 

Anonymkode: a8626...8aa

Joda, man kan si det blir bedre...overgangen er stor...men mitt barn er 3,5 og sover fortsatt ikke igjennom natten..i tillegg er jeg 100% alene. Så blir feil og si til folk at fra 2,5 år så sover barnet natten igjennom....joda, noen gjør det...men de fleste jeg kjenner med barn på samme alder må nok fortsatt opp en gang om natten...

Anonymkode: f67b7...cec

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men igjen, det handler om samarbeid og å stille opp for hverandre. (Vi kranglet aldri, og vi var heller ikke helt utslitte, til tross for tre barn). 

Anonymkode: be2b1...485

Så flott for deg men den informasjonen er helt meningsløs og egentlig ganske intetsigende i en tråd som denne hvor noen åpenlyst sliter, det blir som å gå inn i en tråd om svangerskapsdepresjon og skrive hvor mentalt frisk man selv var, eller en tråd skrevet av noen som sliter med fedme for å fortelle at man selv alltid har vært normalvektig, osv osv.

Det TS beskriver er normalt men likevel såpass alvorlig at hun bør komme i kontakt med noen som kan hjelpe.

TS: du må snakke med helsesøster på helsestasjon. Spesielt når du og barnefar tyr til verbalt munnhuggeri og tar ut aggresjon mot hverandre så er det dobbel belastning, men det også er faktisk normalt.

Dere må legge alle andre ting på is, blant annet prosjekter som er krevende (slik dere har gjort med leilighetskjøp) og fokusere på å få dekt de grunnleggende behov dere har en periode, spesielt søvn.

Dere må sette dere ned og rett og slett lage et slags system som gjør at dere begge overlever hverdagen. Sover du når baby dupper på dagtid? Eller legg deg tidlig om kvelden? Forsøk å sov når babyen sover. Det er første bud. Skal han ha pappapermisjon ? I så fall når da? 
Hva med helgene? Hvordan løser dere det? Anbefaler at dere sover ut annenhver dag, dvs at du kan sove lenge lørdag og han søndag. Motsatt dag neste helg. Om han er sliten etter jobb la han gjerne få en dupp på dagtid i bytte mot at du får alenetid på kvelden (du trenger ikke sove men bare trekk deg tilbake ett sted borte fra baby, eller om du har energi, gå en tur ut, besøk noen uten babyen osv) 

Det er kjempeviktig at dere avlaster hverandre begge to. Bygg hverandre opp fremfor å bryte hverandre ned. Identifiser når dere er mest sårbar iløpet av en dag (når er frustrasjonspunktet som høyest?) gå inn og ta aktive valg som gjør at disse punktene er dete bedre rustet til å takle. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Min er snart 6 måneder. Han er våken så og si hele dagen, tar vel to-tre dupper på ca 20-30 min. Lar meg ikke få et minutt alene, jeg får ikke lov til å se bort engang, da begynner han å sutre. Jeg må underholde fra morgen til kveld. Så slik er dagene mine, til samboer kommer hjem i 19-20 tiden fordi han har firma som krever sitt. Da tar han baby litt og jeg dusjer, gjør husarbeid og en av oss lager middag. Så er det natta etter en halv episode med favoritt serien vår.

Jeg rekker ikke lenger å barbere leggene omtrent. Ser ut som et vrak og egentid? Eksisterer ikke.

Men jeg vet det er sånn det er å ha baby. Likt for de fleste, med noen nyanseforskjeller. Jeg synes det er verdt det og koser meg. Babyen trumfer alt. Du føler kanskje ikke det og savner ditt gamle liv?

Men denne babytiden er jo egentlig ikke så lang. Kanskje du vil savne det litt når den er over? Prøv å nyte det litt, og husk det er helt likt for alle! 

 

Anonymkode: 83de2...a6e