Føler meg så alene om å ha sjenerte barn.

[AnonymBruker]

Jeg føler alle venninner , familie har så utadvendte barn,  og jeg føler spesielt på det i barnehagen. Barnet blir ikke sett og hørt av de voksne fordi de andre barna roper og bråker sånn i følge barnet mitt. (De ansatte har sagt det er mye sterke personligheter og mitt ikke roper høyest)

Begge mine barn er så innmari sjenerte. Det største barnet har blitt litt mer utadvendt etter det begynte på skolen , heldigvis. Ja, jeg sier heldigvis,  for det er ikke godt å være så sjenert. Var det selv som barn. Har klart meg bra i livet , men det har vært en plage for meg at jeg har vært så sjenert ( sliter med rødming også)

 Jobber selv i barnehage og jeg vet at de sjenerte barna havner i bakgrunnen desverre. Der er vondt å tenke at mine barn er i bakgrunnen.

Noen flere som har sjenerte barn? Hvordan går det med de? 

Anonymkode: ae05c...645

[AnonymBruker]

Slutt å gå rundt og ha vondt på vegne av barna dine. Det ble vel folk av deg og? Samfunnet trenger ikke bare folk som skriker høyt.

Anonymkode: c8708...fd3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det selv, men legger merke til de ungene og prøver tilrettelegge litt for at også de får plass.

 

Anonymkode: 7daf7...988

[CorvusCorax]

Hvordan oppdrar du barna? Roser du og gir barna selvtillit? Lar du dem ta litt plass - eller må de "kue" for de voksne? 

Jeg tror man lett blir sjenert om man har dårlig selvtillit. 

[AnonymBruker]

Du er nok ikke alene om å ha sjenerte barn, men det er jo nettopp det at disse merker man ikke så godt. Så når det virker som alle de andre barna skriker, så er det nok noen mer rolige der også. Dagens samfunn legger alt for mye opp til at sjenerte og introverte skal "kureres". 

Anonymkode: 25ef4...d9a

[Arkana]

Jeg har et sjenert (og to utadvendte) barn. Jeg opplever ikke at det er et problem, annet enn at han i mindre grad liker nye og ukjente situasjoner og ikke liker å snakke med folk han ikke kjenner. De ansatte i barnehagen var flinke til å se ham og legge til rette for at han skulle kunne ta mer plass. De sørget for at alle fikk sagt det de ville si når de drev med gruppearbeid, og dro ofte fram at han er kunnskapsrik og jobbet med å få ham til å selv forstå at han har mye å komme med. Jeg synes også lærerne han har hatt på skolen er flinke til å se ham og de andre elevene, og sørge for at ikke noen elever dominerer på bekostning av andre, men i stedet være obs på å løfte fram de som ikke tar så mye plass selv. 

Han har gode venner og lærerne sier at han er populær fordi han er rolig, rettferdig og inkluderende og ikke den som prøver å bestemme eller dominere lek. Jeg ser at han blomstrer sammen med vennene sine og ikke er sjenert sammen med dem. Som du ser er det ikke bare ulemper ved det og det er på ingen måte slik at det å være utadvendt, høylytt eller ta mye plass er det eneste saliggjørende. I stedet for å fokusere på det negative og tenke at det er synd på dem synes jeg du heller skal se på alle fordelene og samtidig bygge opp selvtilliten deres og trygge dem i at det er lov å ta mer plass. Hvis du opplever at de stadig blir glemt og satt til siden i barnehagen (eller i klassen) er det noe du absolutt bør ta opp med de ansatte, og jeg tenker at det da er der problemet ligger og ikke i at akkurat ditt barn er sjenert. 

[AnonymBruker]

Jeg har et sjenert og et veldig utadvent barn. Jeg var sjenert som barn selv, og trives fortsatt best med å være litt i bakgrunnen. Særlig i ungdomstiden følte jeg på at det var noe galt med meg, husker jeg. Men med barna nå opplever jeg det nesten litt motsatt. At omverden kan gi uttrykk for at det sjenerte barnet er rolig og behagelig å ha med å gjøre, mens det utadvendte barnet kan bli "mye". Sistnevnte vet jeg f.eks. får mye mer tilsnakk i barnehagen. Jeg husker selv at jeg "aldri" fikk "kjeft" av voksne som barn fordi jeg ble ansett som så mild og snill, og nok heller ikke laget særlig leven. 

Poenget mitt er egentlig at det er utfordringer og styrker både ved å være veldig forsiktig og rolig og å være den som tar ordet i en hver forsamling, og alt i mellom. Hemmende sjenanse er ikke noe godt. Det har jeg også erfart. Og da trenger barna hjelp til å finne strategier. Men å være sosialt forsiktig og trives utenfor rampelyset er det ikke noe galt i. Som foreldre tenker jeg at det viktigste vi kan gjøre er å bygge opp barnas selvfølelse med mål om at de skal trives som de er. 

Anonymkode: 9ea78...909

[AnonymBruker]

Skjønner deg SÅ godt! Vi har en sjenert og en utadvendt og det er vondt å se på. Den sjenerte er nå så gammel at han begynner å

legge merke til det selv. «Hvorfor sier alle at «Thea» er søt?» «hvorfor vil alle leke med Thea?»  Det er så sårt å se hen stå på utsiden av alt det sosiale😢

Anonymkode: c2935...f6b

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (17 timer siden):

Hvordan oppdrar du barna? Roser du og gir barna selvtillit? Lar du dem ta litt plass - eller må de "kue" for de voksne? 

Jeg tror man lett blir sjenert om man har dårlig selvtillit. 

Jeg og samboer er ekstra nøye på å styrke selvtilliten deres, da vi vet at det kan ha en sammenheng med sjenanse.  Og vi er opptatt av at de ikke måå prestere i f.eks idrett for å få skryt, men bare det at vi sier: "det er så fint å være sammen med deg, du er en så kjekk gutt"  osv. Vi har lest masse og fått tips av helsesøster. Men likevel så tør de ikke " ta plass" Husker pedlederen til største barnet  var så opptatt av at sønnen min "ikke tok rommet" at alt alle andre egenskaper ble uviktig. Trist at verden ikke tolererer de innadvendte.  

TS

Anonymkode: ae05c...645

[AnonymBruker]

Jeg tenker det ville vært bedre å bruke innadvendt i stedet for sjenert. 

Sjenert er engstelse, innadvendt er personlighetpreferanse. 

Det er mye lettere å finne gode sider ved innadvendt/introversjon. Sjenanse blir fort noe som skal overvinnes. 

Les boken Stille av Susan Cain

Anonymkode: 441f8...5f2

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (18 timer siden):

Hvordan oppdrar du barna? Roser du og gir barna selvtillit? Lar du dem ta litt plass - eller må de "kue" for de voksne? 

Jeg tror man lett blir sjenert om man har dårlig selvtillit. 

Jeg vil ikke si at ros og det å booste selvtilitten er alltid det som skal til. Har forsøkt å vært pedagogisk på dette området hele veien opp i gjennom, likevel er det sjenanse og liker ikke å ta så mye plass. Det kan bare være personligheten også. 

Anonymkode: a6111...9b5

[AnonymBruker]

Uff føler så med deg (og barnet)? Har ikke barn selv, men var et meget sjenert barn. Gjemte meg vekk bare noen så på meg. Og ble ikke sett/hørt av de voksne rundt meg (barnehage, skole osv). Foreldrene mine visste nok ikke heller helt hva man burde gjøre, og jeg har generelt veldig lav selvtillit i voksen alder. Men jeg ble eldre og fikk venner som løftet meg opp og elsket å se og høre meg - og det hjalp veldig. Nå er jeg ikke redd for å bli sett og hørt - uten at jeg har noe spesielt behov for det. Men jeg er ikke sjenert lengre, mildt sagt 😂.

Vil påpeke at foreldrene mine gjorde ikke noe "galt", men de kunne nok tilrettelagt litt bedre. Påpasset at jeg ble sett og hørt når jeg ønsket, for eks.

Har et mye yngre søskenbarn også (baby da jeg var voksen) og det var også så kjempesjenert. Tok nesten til tårene om man sa hei og hadde øyekontakt. Mem om man var alene med de, eller de følte at bare en person om gangen hadde fokus på de, så var det et glad og livlig lite barn. Og de er ikke sjenerte nå i tenårene lengre. 

Men jeg kjenner at det koker i toppen når jeg ser voksne som ikke legger merke til sjenerte barn (altså lar de som er frempå få styre og få mest fokus). Skjønner at ikke alle gjør det med vilje, spesielt stressa barnehagearbeidere - men det irriterer meg så vanvittig likevel, for jrt vet følelsen og jeg syns det er så urettferdig. Det er så vondt å være liten og føle at man betyr mindre enn andre, at ingen merker når man forsvinner, eller har vondt, eller blir plaget. Når man endelig forsøker komme ut av skallet også turer bare voksne forbi fordi de andre hyler om oppmerksomhet. 

Anonymkode: 956e0...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker det ville vært bedre å bruke innadvendt i stedet for sjenert. 

Sjenert er engstelse, innadvendt er personlighetpreferanse. 

Det er mye lettere å finne gode sider ved innadvendt/introversjon. Sjenanse blir fort noe som skal overvinnes. 

Les boken Stille av Susan Cain

Anonymkode: 441f8...5f2

Har to barn som er sjenerte, og det har ikke alltid hjulpet med å være i grupper med veldig dominerende og utadvendte som tok styringen. Mine barn har da alltid følt at de ikke når frem.   De er ikke så innadvendte, men mer bekymret for hvordan de gjør ting blir tatt i mot.  Vi må hele tiden jobbe med det.  De er kjempeflinke til mye, men på en måte føler Janteloven veldig sterkt, og tenker hva vil andre tro om jeg forsøker meg på noe veldig vanskelig, vil de tro jeg bare viser meg frem sier f.eks yngste. Yngste klager også over å bli oversett av treneren fordi hun er litt stille, har til og med flere ganger blitt glemt på sidelinjen fordi hun ikke maser, så tilliten til trenerne er ikke så stor når de utadvendte får dominere så fullstendig. Datteren er ikke den eneste på laget som er sånn, en til også, også hun får minimalt med oppmerksomhet siden hun ikke krever det.

 Så interaksjonen med andre de ikke er trygge på er knyttet mer til engstelse enn ønske om å være alene. Er de i en liten gruppe der de er trygge er det som de endelig blomstrer.

Mine synes også det er vanskelig å ta kontakt, og klager på at alt føles så rart om de tar kontakt. 

Problemet er da ikke bare hvordan barna er, men at spesielt mange voksne får de til å føle seg verdiløse. Datteren har blant annet hatt en trener som mente at en 10-åring burde være i stand til å selv forklare treneren om hvilke utfordringer hun hadde og si hvordan hun følte seg, hvor hun ville spille på banen osv, og anerkjente ikke min datters personlighet i det hele tatt.  

Anonymkode: 8b463...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har to barn som er sjenerte, og det har ikke alltid hjulpet med å være i grupper med veldig dominerende og utadvendte som tok styringen. Mine barn har da alltid følt at de ikke når frem.   De er ikke så innadvendte, men mer bekymret for hvordan de gjør ting blir tatt i mot.  Vi må hele tiden jobbe med det.  De er kjempeflinke til mye, men på en måte føler Janteloven veldig sterkt, og tenker hva vil andre tro om jeg forsøker meg på noe veldig vanskelig, vil de tro jeg bare viser meg frem sier f.eks yngste. Yngste klager også over å bli oversett av treneren fordi hun er litt stille, har til og med flere ganger blitt glemt på sidelinjen fordi hun ikke maser, så tilliten til trenerne er ikke så stor når de utadvendte får dominere så fullstendig. Datteren er ikke den eneste på laget som er sånn, en til også, også hun får minimalt med oppmerksomhet siden hun ikke krever det.

 Så interaksjonen med andre de ikke er trygge på er knyttet mer til engstelse enn ønske om å være alene. Er de i en liten gruppe der de er trygge er det som de endelig blomstrer.

Mine synes også det er vanskelig å ta kontakt, og klager på at alt føles så rart om de tar kontakt. 

Problemet er da ikke bare hvordan barna er, men at spesielt mange voksne får de til å føle seg verdiløse. Datteren har blant annet hatt en trener som mente at en 10-åring burde være i stand til å selv forklare treneren om hvilke utfordringer hun hadde og si hvordan hun følte seg, hvor hun ville spille på banen osv, og anerkjente ikke min datters personlighet i det hele tatt.  

Anonymkode: 8b463...04d

Ufff 😟😟😟😟 Det er så fælt å lese. Syns det er så leit når voksne glemmer barn som ikke roper/sier tydelig ifra når de kunne tenkt seg fokus. 

Anonymkode: 956e0...6e7

[AnonymBruker]

Vårt tilbakeholdne barn har masse venner og er "populær". Han er stille og rolig, men venner med alle og flink i sport. 

Anonymkode: de495...c92

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker sjenerte/rolige/introverte folk, og tenker at verden trenger flere av dem 😅 Prøv å se de positive sidene med det! 
Det sagt, så er det veldig trist at barnet ditt opplever å bli oversett, og sånn skal det ikke være, det er trenerens ansvar. Men en fin egenskap å ikke være brautende da! 

Anonymkode: 97cb4...2d2