Hvordan manner man seg opp til å slå opp?

[AnonymBruker]

Jeg er så konfliktsky at det skulle ikke vært lov. Kombinert med at han er en hissigpropp så aner jeg ikke hvordan jeg skal gå frem.

Alt jeg tenker på er hvor utrolig dårlig stemning det kommer til å bli, at han kommer til å kjefte og jeg kommer til å grine, jeg kjenner ingen andre i denne byen, så vi blir sikkert boende oppå hverandre, og jeg kommer til å ha angst hele tiden. Det er ikke helt holdbart. 

Men så er jeg en voksen dame da, jeg kan ikke bli i dette forholdet bare fordi jeg frykter dårlig stemning. Merk at jeg ikke tror han kommer til å bli fysisk med meg, men han har helt klart et psykisk overtak som jeg sliter med å komme meg ut av. Det er så utrolig teit. Du må bare gjøre det, hadde jeg sagt til en venninne, det blir ikke lettere jo lengre du venter, og det stemmer sikkert det. Herregud som jeg angrer på at vi flyttet sammen, det gjør alt så mye mer komplisert!

Anonymkode: 4320f...9d3

[AnonymBruker]

Du kvinner deg opp, og forteller det akkurat slik det er for deg. Kan kanskje være en hjelpende tanke å ha in mente det fremtidige perspektivet, altså hva godt som vil komme ut av denne samtalen

Anonymkode: 34aa7...4a1

[AnonymBruker]

Finn nytt bosted først. Da kan du pakke tingene dine og dra med en gang dere har snakket sammen 

Anonymkode: 03332...b6d

[Kenelz]

Finn bosted først og deretter slå opp  

[AnonymBruker]

Det har blitt så ille at jeg unngår temaer og samtaler som jeg tror potensielt kan lede frem til et brudd. Som diskusjoner om husarbeid, om vi skal ha barn, hvorfor han ikke har jobb, jeg lar bare alt passere.

Her om dagen i en krangel ble han sint og ropte at hvis jeg reagerte slik og slik når han ble sint, så passer vi kanskje ikke sammen i det hele tatt, han ville at jeg skulle reagere på en annen måte. Jeg angrer på at jeg ikke svarte at han sikkert har helt rett, jeg er enig, vi passer ikke sammen, men instinktet mitt er alltid å ta på meg skylden, beklage og glatte over. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Finn nytt bosted først. Da kan du pakke tingene dine og dra med en gang dere har snakket sammen 

Anonymkode: 03332...b6d

Ja, det har jeg absolutt vurdert. I hodet mitt har jeg allerede sortert alle eiendelene vi har stående i boden, og alt vi har kjøpt felles. Jeg har vurdert å leie meg et minilager der jeg kan flytte litt og litt over tid uten at han merker det.

Anonymkode: 4320f...9d3

[StripeteM]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har vurdert å leie meg et minilager der jeg kan flytte litt og litt over tid uten at han merker det.

Anonymkode: 4320f...9d3

Skummel strategi. Han vil jo oppdage det og bli forbanna fordi du driver med snik-utflytting. Men sikkert lurt å ordne seg et bosted først samt ha venner rundt hvis du faktisk er redd for at han tyr til vold.

[AnonymBruker]

Det er faktisk så enkelt som dette. BARE GJØR DET! 🙂 Ikke vent en eneste dag lenger enn du må. Det handler om å skape sin egen hverdag og sin egen lykke. Du har det tydeligvis ikke bra hvor du er nå og da tenker jeg at du bare får ta en kveld med diskusjoner, krangling, grining og hva det enn måte føre med seg. Du bør i hvert fall ikke sitte å gruble for lenge på dette. 

Lykke til 🙂

Anonymkode: 8853e...ce4

[Hr. Aktiv]

Hvis mannen er farlig søker du hjelp for det finnes hjelp mot sånne.

Men hvis du bare er konfliktsky bør du gå i deg selv og først finne ut om du er voksen nok til å faktisk være i en relasjon eller aller helst være alene. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Hvis mannen er farlig søker du hjelp for det finnes hjelp mot sånne.

Men hvis du bare er konfliktsky bør du gå i deg selv og først finne ut om du er voksen nok til å faktisk være i en relasjon eller aller helst være alene. 

Jeg har slått opp med kjærester før, så det er ikke sånn at jeg ikke får det til. Han bare blir så utrolig sint uansett hva jeg tar opp, og det har gjort meg fullstendig nevrotisk. Hvis jeg går ut av huset uten å sette i oppvaskmaskinen først så er det sånn at jeg er litt redd for å komme hjem i tilfelle dette er noe han hadde forventninger om at jeg skulle gjøre, og da er forbanna på meg for at jeg ikke har gjort.

Hadde det vært en roligere og mer avbalansert mann så tror jeg ikke jeg hadde vært like konfliktsky.

Anonymkode: 4320f...9d3

[AnonymBruker]

Slå opp? Skriver seriøst voksne kvinner "slå opp" på KG? Sier litt om nivået på folkene her.

Du slår ikke opp. Dere avslutter forholdet. Du går (fra han)

Anonymkode: 9bdbe...4ce

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Slå opp? Skriver seriøst voksne kvinner "slå opp" på KG? Sier litt om nivået på folkene her.

Du slår ikke opp. Dere avslutter forholdet. Du går (fra han)

Anonymkode: 9bdbe...4ce

Jeg skriver som jeg snakker, og på min dialekt er dette den mest naturlige måten å uttrykke seg på. Ellers må du ha takk for innsikten.

Anonymkode: 4320f...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slå opp? Skriver seriøst voksne kvinner "slå opp" på KG? Sier litt om nivået på folkene her.

Du slår ikke opp. Dere avslutter forholdet. Du går (fra han)

Anonymkode: 9bdbe...4ce

Er ikke det søren meg det samme da😂 Snakk om å henge seg opp i bagateller. 

Anonymkode: a3357...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ikke det søren meg det samme da😂 Snakk om å henge seg opp i bagateller. 

Anonymkode: a3357...35a

Ingen her som går på barneskolen lenger..

Anonymkode: 9bdbe...4ce

[ekkoet]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er faktisk så enkelt som dette. BARE GJØR DET! 🙂 Ikke vent en eneste dag lenger enn du må. Det handler om å skape sin egen hverdag og sin egen lykke. Du har det tydeligvis ikke bra hvor du er nå og da tenker jeg at du bare får ta en kveld med diskusjoner, krangling, grining og hva det enn måte føre med seg. Du bør i hvert fall ikke sitte å gruble for lenge på dette. 

Lykke til 🙂

Anonymkode: 8853e...ce4

Dette tenker jeg og - er det selve gjennomføringen det står på så er det viktigste å bare si ordene for å sette prosessen i gang - om du skal planlegge alt som skal skje etterpå og er redd for ditt og datt kommer du ikke til å greie å ta steget.

Se på det som de som vasser uti det kalde vannet når de bader kontra de som hopper - med en gang du har hoppet fra bryggen er det ingen vei tilbake - vasser du uti kan du snu 15 ganger og ende opp med å aldri få gjennomført.

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har slått opp med kjærester før, så det er ikke sånn at jeg ikke får det til. Han bare blir så utrolig sint uansett hva jeg tar opp, og det har gjort meg fullstendig nevrotisk. Hvis jeg går ut av huset uten å sette i oppvaskmaskinen først så er det sånn at jeg er litt redd for å komme hjem i tilfelle dette er noe han hadde forventninger om at jeg skulle gjøre, og da er forbanna på meg for at jeg ikke har gjort.

Hadde det vært en roligere og mer avbalansert mann så tror jeg ikke jeg hadde vært like konfliktsky.

Anonymkode: 4320f...9d3

Men herregud da kvinne!! Hvorfor er du i et slikt forhold? Hva bringer deg tilbake der? Tenker du bare på de "gode" stundene? 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Men herregud da kvinne!! Hvorfor er du i et slikt forhold? Hva bringer deg tilbake der? Tenker du bare på de "gode" stundene? 

 

Gode spørsmål, som på mange måter bringer oss tilbake til hovedinnlegget.

Anonymkode: 4320f...9d3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, ekkoet said:

Dette tenker jeg og - er det selve gjennomføringen det står på så er det viktigste å bare si ordene for å sette prosessen i gang - om du skal planlegge alt som skal skje etterpå og er redd for ditt og datt kommer du ikke til å greie å ta steget.

Se på det som de som vasser uti det kalde vannet når de bader kontra de som hopper - med en gang du har hoppet fra bryggen er det ingen vei tilbake - vasser du uti kan du snu 15 ganger og ende opp med å aldri få gjennomført.

Det var en bra sammenligning. Jeg har ofte lurt på å bare starte i en ende, og se hvordan det går. Det er jo egentlig veldig enkelt å bare spørre, "du vil egentlig ikke ha barn du?", eller "Hvordan ser du for deg livet om fem år?". Det blir en vond samtale, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg synes så synd på han oppi alt dette.

Anonymkode: 4320f...9d3

[AnonymBruker]

Da jeg innså hvor dårlig behandlet jeg ble i forholdet jeg var i så begynte jeg å gjøre ting for meg selv. Ting jeg likte å gjøre som gav meg mening i hverdagen. 
 

Daværende samboer var aldri hjemme bortsett fra når jeg var på jobb, så dro han før jeg kom hjem fra jobb eller like etterpå. Jeg følte meg glemt i en lang periode. 
 

Det tok meg et år å få selvtillit nok til å klare å bryte ut, pluss at jeg mistet følelsene mine helt. Rent psykisk var jeg singel i kanskje to år før jeg forlot han. Var aldri utro mot han. 

Den siste sommeren før jeg dumpet stod jeg opp tidlig hver dag, spiste litt og ordnet meg. Pakket veska med det jeg trengte og dro ut. Dro på stranda og var der fra kl 11 til sola forsvant bak åsen sånn i 16-17 tiden. Leste bøker, badet, solte meg, hørte på musikk og lydbøker. Chattet innimellom med venner på snapchat. 
Jeg fortsatte å gjøre dette selv om samboer var hjemme, for han sov uansett hele dagen og jeg ønsket å få noe ut av min hverdag. 
Så ble han sur. Han mente jeg aldri inviterte han med, hvilket jeg gjorde ofte - men ble avvist for det var teit å dra på stranda. Så ble han enda surere fordi jeg dro alene på stranda, for det var ikke normalt. INGEN dro alene på stranda, så jeg måtte være ærlig å si hvem jeg var på stranda med. Jeg sa at jeg var der alene og han ble bare surere og surere. Han hadde blitt sur hvis jeg var der med noen og, for ordens skyld. 
 

så begynte jeg å legge merke til at andre så på meg, likte bildene jeg la ut på Instagram og jeg fikk komplimenter for hvordan jeg så ut. Det bygget selvtilliten min enda høyere og jeg innså mer og mer at jeg var verdt noe. 
 

så, i september 2018 før samboer skulle ut fikk jeg tatt opp det jeg ønsket å si. Jeg la alle følelser til side og stod opp for meg selv. "Jeg føler ikke at jeg har noen kjæreste lengre og siden du aldri er hjemme og ikke prioriterer tid med meg så har jeg mistet følelsene mine for deg" Det benektet han og det var ikke måte på hva han gjorde for å få forholdet til å fungere. Han kom med unnskyldning på unnskyldning på hvorfor han aldri var hjemme og det gikk helt dit at han gav skylda for sin oppførsel på foreldrene sine.. Så fikk jeg en lekse om at jeg ikke kunne gjøre dette mot han nå som noen i familien hans hadde dødd og noen skulle skille seg, dessuten var det snart bursdagen til NN. Jeg svarte "men JEG kan ikke ta hensyn til alle andre. Jeg må ta hensyn til meg selv og nå har ikke jeg det noe bra og jeg trenger tid for meg selv" 

Han tryglet og ba om vi kunne prøve en siste gang. Jeg sa nei flere ganger, men senere tok han ikke nei for et svar og han flyttet ut, men fortsatte med kjærlighetserklæringer og lovnader i bøtter og spann. Jeg svarte sjeldent på meldinger fordi jeg jobbet 100% med overtid og prioriterte eget velvære og avslapping fremfor å svare på 50 meldinger. Jeg sa i fra flere ganger at han dreper alt som er av følelser, ork og gidd med å mase sånn. Han lovte å skjerpe seg, men gjorde det ikke. 

Da han skulle hente siste rest av sine ting så husker jeg at hele væremåten hans var så aggressiv. Han hadde en treningsball og lurte på om jeg ville ha den. Jeg sa nei. Så går han på kjøkkenet, henter en kniv, ser på meg mens han kommer gående med en aggressiv Attitude.. Holder øyekontakt med meg mens han kjører kniven i ballen. Da var jeg ganske redd og kjente enda mer på at dette var riktig avgjørelse. 
 

Uansett.. Hvis du trenger det, gjør ting for deg selv som bygger deg opp over tid. Fokuser mest på at du skal ha det bra og gjør ting du liker å gjøre. Det funket for meg og jeg var helt ferdig med forholdet og han da jeg dumpet han. jeg var også ganske langt nede i forholdet og Eide ikke selvtillit til å begynne med, men så tror jeg at jeg fikk nok, hodet og kroppen orket ikke mer. 

Anonymkode: 7a929...4cf

[Antiviruset]

Praktisk så finner du deg et egnet sted å bo først! Slik at dere slipper å dele bolig en tid etter at det er slått opp. Tingene dine fikser du i ettertid. Så bare slår du opp med å si til han at dere ikke passer sammen lenger, og at du ikke har følelser. Om han blir sint betyr ikke noe som helst. Da bare trekker du deg vekk. Så får du noen du kjenner til å hjelpe deg med dine ting over til ny bolig. Eskalerer det på noe som helst måte varsler du politiet der og da.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det var en bra sammenligning. Jeg har ofte lurt på å bare starte i en ende, og se hvordan det går. Det er jo egentlig veldig enkelt å bare spørre, "du vil egentlig ikke ha barn du?", eller "Hvordan ser du for deg livet om fem år?". Det blir en vond samtale, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg synes så synd på han oppi alt dette.

Anonymkode: 4320f...9d3

Vil du slå opp eller ikke ?  Du går jo rundt grøten her og det er ikke rart det blir vanskelig da. Nei, si at du har bestemt deg når du virkelig har det. At du ikke ønsker mer og at det er slutt. Men igjen finn det et eget sted å bo først, så slipper du å trakke rundt i samme bolig som han med dårlig stemning. For bruker du din taktikk her vil han gjøre alt som står i sin makt for å overtale deg til å bli, og du har ikke kraft til å stå i mot virker det som. Helt greit det om det er dette du ønsker, om ikke så bør du bruke en annen taktikk. Eller rettere sagt være direkte og si det som der er. På en rolig og grei måte.

Du synes synd på han fordi du er menneskelig, og slå opp med noen er alltid vondt uansett nesten.