Vanskelig med husarbeid.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 6 år, og har bodd sammen i 3 år. 
Vi har slitt med husarbeid siden vi flyttet sammen. Jeg har perioder hvor jeg sliter med depresjon, noe som i disse periodene gjør at bare å komme seg igjennom dagen er en utfordring. 

Han har prata med meg flere ganger om at dette må bli bedre, at vi ikke kan bo sånn. Og da har jeg sagt at det er jeg enig i. Jeg holder det løftet når jeg har en god periode, men med en gang jeg er i en dårlig periode med depresjonen, så slutter jeg å vedlikeholde husarbeidet. 
 

Men nå har jeg over 2 måneder klart å holde leiligheten rein. Har spurt han pent om han kan rydde etter seg når han har spist, om han kan legge skittentøyet sitt i skittentøyskurven, kan henge opp håndkle på knaggen etter dusj osv.. Men veldig ofte ligger håndklær og klær slengt overalt. Han er også fæl med å gå ut i sokkelesten når han skal ut på verandaen, og drar da med seg sand i sofaen. Spør han for å gjøre det litt enklere for begge å vedlikeholde husarbeidet, slik at det ikke blir for mye. 
 

Hva kan jeg gjøre? Forventer jeg for mye? Jeg vet at jeg ikke alltid kan skylle på depresjonen, men av og til er den så sterk at alt jeg orker er å ligge i sengen. Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[AnonymBruker]

*skylde på depresjonen mente jeg. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[AnonymBruker]

Det minste han kan gjøre er jo å rydde etter seg selv, og å gjøre halvparten av oppgavene. 

Anonymkode: dfdc3...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det minste han kan gjøre er jo å rydde etter seg selv, og å gjøre halvparten av oppgavene. 

Anonymkode: dfdc3...d87

Ja, skulle ønske han kunne gjort det. 

-Ts

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[Flamme]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, skulle ønske han kunne gjort det. 

-Ts

Anonymkode: 4a4c8...8a2

Spørr han om du forventer for mye og hva dere skal gjøre med situasjonen. Hvilke refleksjoner har han selv rundt at han ikke klarer å rydde etter seg?

[AnonymBruker]

Flamme skrev (1 minutt siden):

Spørr han om du forventer for mye og hva dere skal gjøre med situasjonen. Hvilke refleksjoner har han selv rundt at han ikke klarer å rydde etter seg?

Jeg skal spørre han. Han sier at grunnen til at han ikke klarer å rydde etter seg er fordi jeg har vært så dårlig på det, at det bare har blitt en vane at det er sånn. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vært sammen med samboeren min i 6 år, og har bodd sammen i 3 år. 
Vi har slitt med husarbeid siden vi flyttet sammen. Jeg har perioder hvor jeg sliter med depresjon, noe som i disse periodene gjør at bare å komme seg igjennom dagen er en utfordring. 

Han har prata med meg flere ganger om at dette må bli bedre, at vi ikke kan bo sånn. Og da har jeg sagt at det er jeg enig i. Jeg holder det løftet når jeg har en god periode, men med en gang jeg er i en dårlig periode med depresjonen, så slutter jeg å vedlikeholde husarbeidet. 
 

Men nå har jeg over 2 måneder klart å holde leiligheten rein. Har spurt han pent om han kan rydde etter seg når han har spist, om han kan legge skittentøyet sitt i skittentøyskurven, kan henge opp håndkle på knaggen etter dusj osv.. Men veldig ofte ligger håndklær og klær slengt overalt. Han er også fæl med å gå ut i sokkelesten når han skal ut på verandaen, og drar da med seg sand i sofaen. Spør han for å gjøre det litt enklere for begge å vedlikeholde husarbeidet, slik at det ikke blir for mye. 
 

Hva kan jeg gjøre? Forventer jeg for mye? Jeg vet at jeg ikke alltid kan skylle på depresjonen, men av og til er den så sterk at alt jeg orker er å ligge i sengen. Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

Det han gjør er jo sabotasje av muligheten til å ha det i orden, og det er ikke greit. Det er forskjell på husarbeid og det som er å skitne til med vilje. Om han tar på slippers på verandaen, kaster klærne og håndklær er sine til vask etter bruk, skyller tallerkenen etter gan har spist osv så er det ikke å gjørehusarbeid men et minimum av folkeskikk. 

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skal spørre han. Han sier at grunnen til at han ikke klarer å rydde etter seg er fordi jeg har vært så dårlig på det, at det bare har blitt en vane at det er sånn. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

Så han har en dårlig vane, men dette unnskylder likevel ikke å fortsettelse den. Når du har en depressiv periode burde han hjelpe til litt ekstra med å holde i orden, ikke benyttet muligheten til å ha et grisehus. 

Anonymkode: a0b0a...9a5

[Gjest Dævendøtte]

Gjør som jeg gjør, samle alt sammen i en haug og legg på hans side av senga. 

Mannen min er superryddig, men jeg gjorde dette til egne barn og bonusbarn etter de fylte 12 år. De lærte fort. I sengene deres har det ligget alt fra skitne klær til tallerkener. Jeg vasker heller sengetøy en gang ekstra enn at de kaster i fra seg ting overalt som jeg må rydde. Og senga må de selvsagt skifte på selv. 

Helt greit å vaske klærne deres eller støvsuge, men å rydde etter latskapen til andre, det gjør jeg ikke! Er forskjell på husarbeid og rot. 

 

[AnonymBruker]

Men i alle dager - han har frekkhetens nådegave som irettesetter deg for å ikke være prefekt hushjelp for ham når du er syk.

Det er jo du som burde bli forbanna og få en unnskyldning her - når han som er frisk lar alt forfalle rundt seg, når hushjelpa hans ikke er tilgjengelig.

Han gjør det jo også vanskeligere for deg å komme tilbake til hverdagen igjen, når du begynner å bli bedre. Hvem som helst kan jo bli oppgitte og motløs av å måtte ta tak på hus og hjem som ikke er blitt stelt.

At han attpåtil legger skyld på deg, for sin egen manglende rutine for å rydde etter seg og holde orden - det er bare møkkaoppførsel.

Hvordan er han ellers, når du har en depressiv periode? Forstår han hvordan du har det?

Vet dette ikke er så lett å legge av seg alltid - men du skal ikke føle skyld og beklage deg for å ikke klare å holde hus og hjem i orden når hjernekjemien din har slått deg ut ❤️

Han er et voksent menneske, og det normale ville vært at han heller trår ekstra til på hjemmebane når du er syk.

Jeg kunne hatt litt forståelse for ham, om dere hadde små barn og det ble litt vel mange baller å sjonglere i lufta alene når du er syk, så han blir sliten. Som jeg antok var situasjonen. Hadde tenkt å foreslå å spandere på dere å betale for husvask, eller undersøke om du kunne kvalifisere for noe kommunal hjelp.

Men han her høres ut til å trenge å bli kraftig ‘oppstrekt’.

Dere må ha en plan.

En plan for neste gang du får en depressiv periode - og den kan ikke bestå av at ‘alt forfaller til du kan ta det’.

Begynn med å fordele oppgaver i hjemmet, nå når du fungerer. Vær konkret. Sett dere ned og skriv opp alt som må gjøres, daglig, ukentlig, månedlig. Fordel oppgaver og ansvar.

Du slutter å være gratis hushjelp.

Deretter legger dere en plan for når du er syk.

Hvilke oppgaver MÅ gjøres? Hva kan utsettes?

MÅ oppgaver må dere finne en løsning på. Det normale ville selvfølgelig være at han fikser alt. Men kanskje det enten finnes noen i familie/omgangskrets som kan spørres om hjelp?

Eller sørg for å ha tlf nummer til noen som vasker for folk liggende klart. Snakk med vedkommende på forhånd, forklar situasjonen.

Kanskje spander på dere hjelp til å vaske  f.eks bad, stue og kjøkken en gang i måneden? Sånn uansett?

Mannen din er i hvert fall totalt urimelig. Hadde jeg visst noen i min vennekrets oppfordre seg slik om partner var syk hadde de jaggu fått høre det altså! 

 

Anonymkode: 64c97...7cf

[AnonymBruker]

Har du spurt partner rett ut hva han tenker om at hans misligholdelse av de enkle oppgavene som han unnlater å gjøre (rydde opp etter seg selv), hva han tenker om hvordan det kan påvirke din psyke?

 

Har dere snakket om fordeling av husarbeid?

Har du fått vært tydelig overfor ham at du forventer det og det av ham, og ikke bare spurt fint?

Eller er det store forskjeller på lønningene deres slik at det kanskje dermed blir mer naturlig at den med betydelig minst inntekt tar mest ansvar for husarbeid?

Uansett MÅ det kreves av han at han gjør disse banale tingene selv, sånn som å legge eget skittentøy i skittentøydunkene automatisk og henge opp håndkleet sitt automatisk etc. Visse ting MÅ alle voksne mennesker gjøre. 

 

Et spørsmål til sist bare: Er han svært konservativ kristen i den grad at han tenker at ting som skal bli gjort innendørs kun er kvinnens oppgave? Ikke at det unnskylder ham på noe vis, men det kan forklare hvorfor. Men snakket dere sammen om disse tingene før dere flyttet inn sammen?

 

Anonymkode: e2c2d...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men i alle dager - han har frekkhetens nådegave som irettesetter deg for å ikke være prefekt hushjelp for ham når du er syk.

Det er jo du som burde bli forbanna og få en unnskyldning her - når han som er frisk lar alt forfalle rundt seg, når hushjelpa hans ikke er tilgjengelig.

Han gjør det jo også vanskeligere for deg å komme tilbake til hverdagen igjen, når du begynner å bli bedre. Hvem som helst kan jo bli oppgitte og motløs av å måtte ta tak på hus og hjem som ikke er blitt stelt.

At han attpåtil legger skyld på deg, for sin egen manglende rutine for å rydde etter seg og holde orden - det er bare møkkaoppførsel.

Hvordan er han ellers, når du har en depressiv periode? Forstår han hvordan du har det?

Vet dette ikke er så lett å legge av seg alltid - men du skal ikke føle skyld og beklage deg for å ikke klare å holde hus og hjem i orden når hjernekjemien din har slått deg ut ❤️

Han er et voksent menneske, og det normale ville vært at han heller trår ekstra til på hjemmebane når du er syk.

Jeg kunne hatt litt forståelse for ham, om dere hadde små barn og det ble litt vel mange baller å sjonglere i lufta alene når du er syk, så han blir sliten. Som jeg antok var situasjonen. Hadde tenkt å foreslå å spandere på dere å betale for husvask, eller undersøke om du kunne kvalifisere for noe kommunal hjelp.

Men han her høres ut til å trenge å bli kraftig ‘oppstrekt’.

Dere må ha en plan.

En plan for neste gang du får en depressiv periode - og den kan ikke bestå av at ‘alt forfaller til du kan ta det’.

Begynn med å fordele oppgaver i hjemmet, nå når du fungerer. Vær konkret. Sett dere ned og skriv opp alt som må gjøres, daglig, ukentlig, månedlig. Fordel oppgaver og ansvar.

Du slutter å være gratis hushjelp.

Deretter legger dere en plan for når du er syk.

Hvilke oppgaver MÅ gjøres? Hva kan utsettes?

MÅ oppgaver må dere finne en løsning på. Det normale ville selvfølgelig være at han fikser alt. Men kanskje det enten finnes noen i familie/omgangskrets som kan spørres om hjelp?

Eller sørg for å ha tlf nummer til noen som vasker for folk liggende klart. Snakk med vedkommende på forhånd, forklar situasjonen.

Kanskje spander på dere hjelp til å vaske  f.eks bad, stue og kjøkken en gang i måneden? Sånn uansett?

Mannen din er i hvert fall totalt urimelig. Hadde jeg visst noen i min vennekrets oppfordre seg slik om partner var syk hadde de jaggu fått høre det altså! 

 

Anonymkode: 64c97...7cf

Jeg vil ikke snakke vondt om han, for han er veldig god mot meg når jeg er dårlig. Men akkurat det med å holde orden hjemme er han ikke like flink til. 
Vi har ingen barn, så det kan han ikke skylde på heller. 
Vi satt oss ned å laget en liste over hvem som skulle ta hva, men den ble bare fulgt i en måned for det sklei ut igjen. 
Jeg har en søster som trår til når jeg til slutt må be om hjelp, men synes nesten det er flaut å spørre. Da jeg føler jeg må ta ansvar siden jeg er voksen, og har valgt å flytte inn i egen leilighet. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du spurt partner rett ut hva han tenker om at hans misligholdelse av de enkle oppgavene som han unnlater å gjøre (rydde opp etter seg selv), hva han tenker om hvordan det kan påvirke din psyke?

 

Har dere snakket om fordeling av husarbeid?

Har du fått vært tydelig overfor ham at du forventer det og det av ham, og ikke bare spurt fint?

Eller er det store forskjeller på lønningene deres slik at det kanskje dermed blir mer naturlig at den med betydelig minst inntekt tar mest ansvar for husarbeid?

Uansett MÅ det kreves av han at han gjør disse banale tingene selv, sånn som å legge eget skittentøy i skittentøydunkene automatisk og henge opp håndkleet sitt automatisk etc. Visse ting MÅ alle voksne mennesker gjøre. 

 

Et spørsmål til sist bare: Er han svært konservativ kristen i den grad at han tenker at ting som skal bli gjort innendørs kun er kvinnens oppgave? Ikke at det unnskylder ham på noe vis, men det kan forklare hvorfor. Men snakket dere sammen om disse tingene før dere flyttet inn sammen?

 

Anonymkode: e2c2d...057

Jeg er veldig redd for å virke nedlatende når jeg spør, så har nok spurt ganske pent. Har ikke spurt han rett ut heller, har bare sagt at det hadde vært fint om han kunne rydde etter seg, henge opp håndkleet, kaste klærne i skittentøyskurven osv.  
Jeg tjener en del mindre enn han, det gjør jeg. Vet ikke om han da tenker at det er naturlig at jeg tar det. 
Han er ikke religiøs i det heletatt, men er nok litt gammeldags på det området. At dama tar husarbeid og er på kjøkkenet osv.. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men nå har jeg over 2 måneder klart å holde leiligheten rein. Har spurt han pent om han kan rydde etter seg når han har spist, om han kan legge skittentøyet sitt i skittentøyskurven, kan henge opp håndkle på knaggen etter dusj osv.. Men veldig ofte ligger håndklær og klær slengt overalt. Han er også fæl med å gå ut i sokkelesten når han skal ut på verandaen, og drar da med seg sand i sofaen. Spør han for å gjøre det litt enklere for begge å vedlikeholde husarbeidet, slik at det ikke blir for mye. 
 

Hva kan jeg gjøre? Forventer jeg for mye? Jeg vet at jeg ikke alltid kan skylle på depresjonen, men av og til er den så sterk at alt jeg orker er å ligge i sengen. Hva ville dere gjort? 

Du har holdt det rent?? Hva med han?? Han er jo den som i stor grad skaper behovet for å rengjøre og rydde.

 

Er du sikker på at det ikke er han som skaper din psykiske problemer? Han virker til å hindre deg. Han krever av deg, han forventer av deg osv. Fordi han tjener litt mer enn deg, så er du hushjelpen hans?? Du er redd for å skape en reaksjon hos han? Hvorfor det? Er du manipulert av han? Har han vist aggressjon eller voldelige tendenser mot deg tidligere?

Nei, jeg tror du bør komme deg vekk fra han NÅ.

Anonymkode: 89c10...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg skal spørre han. Han sier at grunnen til at han ikke klarer å rydde etter seg er fordi jeg har vært så dårlig på det, at det bare har blitt en vane at det er sånn. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

 

Han skylder på deg for at han ikke klarer å ta sitt eget rot? Rødt flagg!!

Anonymkode: 89c10...9c8

[AnonymBruker]

Jeg er i lignende situasjon. Sliter med hyppige depresjoner som varer ukevis, noen ganger månedsvis. Jeg jobber ikke, så jeg er hjemme hele tida. Vi har to barn, jeg begynte å få disse depresjonene etter sistemann.

Jeg rydder og vasker vel og bra i gode perioder, strøkent her, men så havner jeg i ny depresjon og jeg klarer og orker ingenting. Jeg har nok med å puste meg gjennom dagene, jeg orker knapt det, og så må jeg ta vare på barna med alt jeg har igjen i meg. Disse periodene flyter det over her etter maks to dager, og han gjør litt og han lager middag (og det er jeg uendelig takknemlig for), og så er han god med barna, men det er er helt bomba her med tanke på det huslige. Det er forventa at jeg skal gjøre alt fordi jeg går hjemme, men jeg makter det ikke. Jeg ønsker ikke leve sånn, han ønsker det ikke, det er ikke bra for barna... Jeg skulle ønske ting var annerledes, at jeg var frisk, kunne jobbe i hvert fall noe (men hverdagslivet tar hele meg, sliter med utmattelse utenom depresjonene), og generelt være en bedre og mer ressurssterk person. 

Du er i hvert fall ikke alene, TS. 

Anonymkode: 433c4...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du har holdt det rent?? Hva med han?? Han er jo den som i stor grad skaper behovet for å rengjøre og rydde.

 

Er du sikker på at det ikke er han som skaper din psykiske problemer? Han virker til å hindre deg. Han krever av deg, han forventer av deg osv. Fordi han tjener litt mer enn deg, så er du hushjelpen hans?? Du er redd for å skape en reaksjon hos han? Hvorfor det? Er du manipulert av han? Har han vist aggressjon eller voldelige tendenser mot deg tidligere?

Nei, jeg tror du bør komme deg vekk fra han NÅ.

Anonymkode: 89c10...9c8

Jeg har alltid slitt psykisk, pga ting som har skjedd i barndommen. Slet før han kom inn i bildet også. Han kan bli veldig sint, men har aldri vist voldelige tendenser ovenfor meg. Har aldri gjort meg noe. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er i lignende situasjon. Sliter med hyppige depresjoner som varer ukevis, noen ganger månedsvis. Jeg jobber ikke, så jeg er hjemme hele tida. Vi har to barn, jeg begynte å få disse depresjonene etter sistemann.

Jeg rydder og vasker vel og bra i gode perioder, strøkent her, men så havner jeg i ny depresjon og jeg klarer og orker ingenting. Jeg har nok med å puste meg gjennom dagene, jeg orker knapt det, og så må jeg ta vare på barna med alt jeg har igjen i meg. Disse periodene flyter det over her etter maks to dager, og han gjør litt og han lager middag (og det er jeg uendelig takknemlig for), og så er han god med barna, men det er er helt bomba her med tanke på det huslige. Det er forventa at jeg skal gjøre alt fordi jeg går hjemme, men jeg makter det ikke. Jeg ønsker ikke leve sånn, han ønsker det ikke, det er ikke bra for barna... Jeg skulle ønske ting var annerledes, at jeg var frisk, kunne jobbe i hvert fall noe (men hverdagslivet tar hele meg, sliter med utmattelse utenom depresjonene), og generelt være en bedre og mer ressurssterk person. 

Du er i hvert fall ikke alene, TS. 

Anonymkode: 433c4...cb8

Huff, synes det trist at det er flere som har det sånn. Men har fått høre at det er helt vanlig at det blir sånn når man er deprimert. Av og til kan det å stå opp av senga være det eneste man orker i løpet av en dag. 
 

Jeg synes egentlig at mannen som er frisk bør hjelpe litt ekstra til når man har en dårlig periode, selvom jeg ikke er flink til å gi beskjed om det selv.. og det uavhenging om man jobber eller ikke, men synes det er vanskelig å skulle sette slike krav. 
Jeg jobber ikke 100%, men det lille jeg jobber sliter meg fullstendig ut når jeg har en depressiv periode.. Men jeg kjenner også at jeg ikke har noe mer energi når jeg har fri, så får ikke gjort noe hjemme da heller i en dårlig periode. Så skjønner det veldig godt. 
 

Her lager jeg middag uansett hvordan formen er, men det blir ofte veldig enkel middag om jeg er dårlig. Og det godtar han heldigvis. 
 

Vi må tenke på at vi ikke kan noe for at vi sliter, og prøve å ikke ha dårlig samvittighet eller føle oss som noe dårligere menneske av den grunn. Selvom det er vanskelig å tenke sånn.. 

Anonymkode: 4a4c8...8a2