Har du blitt feildiagnostisert i psykiatrien?

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig. Jeg syns faktisk det er ganske skummelt å tenke på at alt kommer ann på hvilken behandler du får. Altså drar du til 3 forskjellige psykologer får du 3 forskjellige diagnoser. 

Anonymkode: 25e15...b1f

[AnonymBruker]

Ja, ble diagnostisert med schizofreni, viste seg at jeg hadde bipolar og asperger. 

Anonymkode: 49e5a...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, ble diagnostisert med schizofreni, viste seg at jeg hadde bipolar og asperger. 

Anonymkode: 49e5a...43b

Hvordan er det mulig å feildiagnostisere sånn???

Anonymkode: 03268...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tror det er ganske vanlig. Jeg syns faktisk det er ganske skummelt å tenke på at alt kommer ann på hvilken behandler du får. Altså drar du til 3 forskjellige psykologer får du 3 forskjellige diagnoser. 

Anonymkode: 25e15...b1f

Har blitt forsøkt pådyttet diagnoser av en lege. Som bla nektet meg time hos psykolog. Da jeg mente at jeg ikke godtok en diagnose fra legen på dette. Og at det da var bare å sende meg til psykiatrien for utredning. Jeg har en fysisk sykdom, legen ikke trodde på. Og mente bla at jeg skulle begynne med vanedannende medisiner mot problemer jeg ikke hadde. Hadde ikke symptomene engang. Etter tå år fikk jeg timen min. Og de skrev et krasst brev til legen at dette ikke var psykisk relatert men fysisk. Legen med en annen lege hadde også laget en fiktiv rapport. Som ble stående på meg en stund. Hadde heldigvis kopi av svarene mine, da jeg opplevde at denne legen tok en del short cut, for å presse meg inn i psykiatrien. Så bytta lege. Tok med meg kopien, så denne legen kunne se at svarene mine ikke stemte med påstandene de hadde om det som var skrevet. Så fikk den slettet og ugyldig gjort. Husker ikke hvor mange psykiske lidelser legen putta på meg tilsammen. Men det var mange. 

 

 

Anonymkode: ae150...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror det er ganske vanlig. Jeg syns faktisk det er ganske skummelt å tenke på at alt kommer ann på hvilken behandler du får. Altså drar du til 3 forskjellige psykologer får du 3 forskjellige diagnoser. 

Anonymkode: 25e15...b1f

Har hatt flere behandlere. Alle har kommet frem til samme diagnoser. 

Anonymkode: 2af85...47d

[AnonymBruker]

Tror det er få som ikke har blitt feildiagnotisert. Ene kan mene det og andre det, tror man trenger en fast behandler over tid som kjenner deg godt og ser hele bilde og ikke kun diagnotisert i en akutt krise, men når man er mere stabil. Vet om flere med sterk adhd, periode med dårlig søvn og stress, cptsd som har fått diagnosen schizofreni og derfor feilbehandlet og ikke fått noe annen hjelp enn tvangsmedisinering. Så tung diagnose ødelegger for riktig hjelp. Hvem som helst kan bli småpsykotisk av lite søvn og mye belastninger, med vrangforestillinger osv. Har hatt så mange diagnoser at jeg ikke tror på noen lenger, stoler ikke på at de er riktige. Også uten behandling baller det jo seg på 

Anonymkode: 69a1d...223

[Michaelhe]

En diagnose er ikke noe du skal tilpasse deg, men et redskap for å forstå deg. Det er bare nyttig i den grad det kan anvendes. En diagnose er heller ikke en slags "ren" tilstand i psykiatrien slik som det kan være i andre deler av medisinen. Mennesker har elementer av mange ting i seg, ofte i varierende grad.

Så gjør man feil, selvsagt. Behandlingen er jo ofte basert på personkjemi. Hensikten med helsehjelp er altså å hjelpe pasienten, ikke fremme andre menneskers kariere. Du har lov å gå til andre, få andre vurderinger. Så lenge man ikke har blitt umyndiggjort eller idømt noe slags tvangsbehandling, så er man fri.

[AnonymBruker]

Ja, med personlighetsforstyrrelse. Viste seg at det bare var lav selvfølelse. Skremmende å få en sånn diagnose for noe som ikke er sykelig 

Anonymkode: 19133...c07

[Gjest Elder Millennial]

I løpet av min tid i psykiatrien har jeg fått intet mindre enn 6 forskjellige diagnoser, hadde jeg reist inn igjen i dag kunne jeg sikkert fått ett par til. 

Det sier seg selv at jeg ikke har alle av de, men jeg blir mindre og mindre interessert i diagnosene egentlig, for jeg skal jo bare leve som den personen jeg er. Ingen ting endrer seg om jeg får en ekstra merkelapp, jeg er jo den samme, problemene de samme.

Det er mange som synes det er beroligende å endelig få svar på hva som feiler de, som vil ha en diagnose rett og slett. De har gått rundt å følt på at noe er galt lenge og da kan det være godt å få det bekreftet at joda du har så og så, ikke rart du sliter. 

Helsevesenet er jo også litt lagt opp til at du må ha en diagnose for å få videre hjelp. Jeg  har litt inntrykket av hvilken diagnose man får kommer litt an på hvilken behandler man har og hva som er i vinden for tiden.

Så når alle vil ha diagnoser så er det fort at noen blir feil, særlig i starten av utredningen.

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (2 timer siden):

En diagnose er ikke noe du skal tilpasse deg, men et redskap for å forstå deg. Det er bare nyttig i den grad det kan anvendes. En diagnose er heller ikke en slags "ren" tilstand i psykiatrien slik som det kan være i andre deler av medisinen. Mennesker har elementer av mange ting i seg, ofte i varierende grad.

Så gjør man feil, selvsagt. Behandlingen er jo ofte basert på personkjemi. Hensikten med helsehjelp er altså å hjelpe pasienten, ikke fremme andre menneskers kariere. Du har lov å gå til andre, få andre vurderinger. Så lenge man ikke har blitt umyndiggjort eller idømt noe slags tvangsbehandling, så er man fri.

Synes dette var en fin formulering. Men jeg må få tillegge at det er mange pasienter som allerede har en sterk forventning og i enkelte tilfeller også ønske om å ha en diagnose, og ønske om å ikke ha en annen diagnose - for deretter å påvirke resultatet av prøver som blir tatt og ikke svare helt sannferdig under samtaler med behandler. 

Det høres rart ut, det er jeg fult ut klar over. Men etter å ha fulgt titalls brukere til psykolog for samtaler og utredelser i kraft av mitt arbeid over en ti års periode så er det ikke til å se bort i fra. 

Et lite eksempel, en bruker i slutten av tenårene ønsket ikke å få diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da brukeren mente det var for mye stigmatisering rundt denne diagnosen. Vi i teamet rundt denne brukeren hadde en oppfatning under observasjoner i en lang periode som vi meldte inn i systemene våre. Når denne brukeren er i samtaler med psykolog så ser vi at svarene brukeren gir til behandleren er så forskjellig fra våre observasjoner at man skulle tro vi snakket om to forskjellige personer. 

Brukeren ønsket den hyperpopulære diagnosen PTSD, i tillegg insomnia og depresjon. Hadde i forkant lest seg opp om alle symptomer som oppfyller disse kriteriene for å få disse diagnosene og svarte behandlerne som om hun hadde disse symptomene og ikke noe annet. 

Anonymkode: 54781...9cb

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Synes dette var en fin formulering. Men jeg må få tillegge at det er mange pasienter som allerede har en sterk forventning og i enkelte tilfeller også ønske om å ha en diagnose, og ønske om å ikke ha en annen diagnose - for deretter å påvirke resultatet av prøver som blir tatt og ikke svare helt sannferdig under samtaler med behandler. 

Det høres rart ut, det er jeg fult ut klar over. Men etter å ha fulgt titalls brukere til psykolog for samtaler og utredelser i kraft av mitt arbeid over en ti års periode så er det ikke til å se bort i fra. 

Et lite eksempel, en bruker i slutten av tenårene ønsket ikke å få diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da brukeren mente det var for mye stigmatisering rundt denne diagnosen. Vi i teamet rundt denne brukeren hadde en oppfatning under observasjoner i en lang periode som vi meldte inn i systemene våre. Når denne brukeren er i samtaler med psykolog så ser vi at svarene brukeren gir til behandleren er så forskjellig fra våre observasjoner at man skulle tro vi snakket om to forskjellige personer. 

Brukeren ønsket den hyperpopulære diagnosen PTSD, i tillegg insomnia og depresjon. Hadde i forkant lest seg opp om alle symptomer som oppfyller disse kriteriene for å få disse diagnosene og svarte behandlerne som om hun hadde disse symptomene og ikke noe annet. 

Anonymkode: 54781...9cb

Jeg er enig i at noen ønsker en diagnose, men veldig få spesifiserer selv hvilken. Da jeg ble trygdet var hensikten min opprinnelig å få hjelp, men så gikk årene og da begynte jeg å lengte etter en mer stabil økonomisk ramme. Jeg klarte ikke alle tiltakene (hvis du hadde sett listen av tiltak hadde du skjønt hva jeg snakker om. Antallet var ikke lavt), usikre regninger i tillegg til alt annet, og jeg var fullstendig utslitt. Dette tror jeg at jeg sa rett ut. Jeg fikk et papir med noe på, jeg leste det, var ikke helt enig, men godtok resutatet og det ble sendt dit det skulle, hvor enn det er. Det som sto var ikke helt urimelig, mye var helt korrekt, men det var noe smått jeg var litt uenig i. Poenget mitt er at målestokken er pasientens tilstand, dvs klarer han eller hun seg godt, er vedkommende lykkelig osv, ikke noe annet. Hensikten med behandling er altså å bedre helse.

Endret 23. september 2021 av Michaelhe

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg hadde på et tidspunkt tre forskjellige personlighetsforstyrrelser samtidig. Også hatt bipolar og gikk på lithium i nesten et år før jeg sluttet og diagnosen ble fjernet😂

Anonymkode: 652f1...eff

[KjøttOPP]

Psykiatrien er eksperter på å slenge diagnoser etter folk. Lista blir vel kortere om en omformulerer spørsmålet til å være: Hvem har ikke blitt feildiagnostisert i psykiatrien?

[AnonymBruker]

var feildiagnosert som schizoid. viste seg å være dissosiativ lidelse.

Anonymkode: a943e...022

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

var feildiagnosert som schizoid. viste seg å være dissosiativ lidelse.

Anonymkode: a943e...022

Det vesentlige i denne tråden er ikke kategorien, men måten den blir anvendt.

https://historyradio.org/2018/10/04/freud-and-the-language-of-power/

Jeg skriver litt av og til, faktisk helt siden studietiden. Men som min redaktør fra studentavisa den gangen kan fortelle deg (det står også i min attest), så var det det grundige forarbeidet for hver artikkel som folk la merke til. Denne artikkelen sto faktisk i studentavisa. Jeg oversatte den for noen år siden, fikset et par feil og la den ut på bloggen min.

Endret 23. september 2021 av Michaelhe

[AnonymBruker]

Ser man nøyere på diagnosene så er det veldig mange symptomer som passer til mye. En person har mange elementer i seg som nevnt over. Mange forteller om den store aha opplevelse og brikker som falt på plass når de fikk diagnose, men hadde de visst mer om diagnosekriterer så kunne den aha opplevelsen passet flere ganger. Når vi leser om diagnosetrekk så er det også komplekst og må vurderes opp mot person. Har selv en smørbrødliste med diagnoser og tviler på at alt stemmer. 

Anonymkode: c0843...a43

[AnonymBruker]

Ja. En pf som har stått noen uker nå, og snart er borte igjen. Istedenfor å kunne begrunne og forklare hvorfor en diagnose er satt, så er man med ett plutselig helt enig i at den muligens ikke stemmer allikevel, etter at jeg informerte om at jeg søker om tilsynssak for manglende og feilaktig behandling/diagnose. Da skjønner jeg at det ikke bare er meg som ikke forstår, men at det er gjort mangefullt arbeid her - slik jeg har følt det hele veien. Takk for ingenting. 

Lurer på hvordan det går med pasienter som av ulike grunner ikke har samme forutsetninger til å sette seg inn i diverse dokumentasjon osv. Er det bare fritt fram med dem da? 

Jeg er forbannet, og ikke bare på egne vegne. Makan til pakk. 

Anonymkode: 4e057...457

[AnonymBruker]

Jeg ble feildiagnostisert med EUPF som veldig veldig VELDIG ung på helt feil og mangelfullt grunnlag. Dermed ble jeg sett på med pf-briller og feilbehandlet deretter i altfor mange år.

 

Anonymkode: 9a620...f19

[AnonymBruker]

Nei. Eller, jeg fikk diagnosen tilbakevendende depresjon i starten, men det var fordi det kun var de symptomene som hadde "kommet frem". Etter et par år begynte jeg å oppleve hyppige hypomanier og da ble diagnosen byttet til bipolar lidelse type 2, og vi endret behandling og medisiner. 

Anonymkode: c22b3...2c3

[AnonymBruker]

Ja. Og følgene av det var at jeg aldri fikk riktig behandling før jeg bar blitt for gammel til at de anså det som hensiktsmessig å behandle meg. Jeg ble tidlig 20 årene diagnostisert med tilpassningsforstyrrelse og angstpreget depresjon, senere i 30 årene fikk jeg dysthymi. Da jeg var ca 40 fikk jeg en pf. Jeg ville vite diagnosen men psykologen ville ikke ut med den. Vel. Han skrev det til nav så jeg fikk lese det der.  Den pf var for generell til å si noe om hva jeg slet med så jeg måtte kjempe i over 2 år for å komme inn til en psykolog som ville gå gjennom papirene, testene og resultatene med meg. Nå forstår jeg meg selv bedre enn noen gang før i livet.

Anonymkode: 2547c...b3d