Barn og diagnoser

[AnonymBruker]

Nå er jeg helt og fullt klar over at de færreste av oss her inne ikke er helsepersonell, og at diagnoser kun kan stilles av personer med utdanning og erfaring innen helserelaterte yrker, dette er kun hypotetisk og er en del av en studieoppgave jeg skriver.
 

La oss si at dere møter et barn i førskolealder, og det viser seg at dette barnet har reaksjonsmønstre som ikke "passer" med de sosiale normene i samfunnet. Reaksjonene er eksplosive og voldsomme, og det virker ikke som om det er noen satt timing på når det skjer eller at noe spesielt trigger det. Barnet kan bli så sint at det virker som om det glemmer tid og sted, og har ofte ikke noe minne om det som har skjedd mens det var sint når raseriet har dempet seg. Dersom man prøver å prate med barnet i ettertid (når det har roet seg ned og ikke er sint lenger) får man ingen reaksjon eller svar, kanskje begynner barnet å snakke om alt mulig annet. Barnet gjør ikke forskjell på f.eks. en ettåring eller en voksen, og kan være veldig fysisk utagerende (slag, spark, spytting, biting..). Det kan også bruke mye prat og være verbalt utagerende mot andre barn og voksne, men som oftest er utageringen fysisk. Ved forklaring, irettesettelse eller samtale om det som har hendt unngår barnet blikkontakt. Det utviser ikke evne til å "se seg selv" i situasjoner med andre, kan f.eks. slå et annet barn, men skylde på den andre når voksne spør hva som skjedde selv om de vet at den voksne så situasjonen. Hjemmesituasjonen vet man lite om, foreldrene er uvillige til å gi informasjon, men det man vet er at det ikke blir satt tydelige grenser for barnet.

Hva er deres umiddelbare tanke om barn som utviser denne typen atferd?

Anonymkode: 4e6de...e60

[AnonymBruker]

I starten der skulle det selvsagt stå "jeg vet de aller fleste av oss ikke er helsepersonell", beklager feilen!

Anonymkode: 4e6de...e60

[AnonymBruker]

Jeg tenker mulig dårlig oppdragelse, foreldre som ikke lærer barnet å mestre egne følelser og et barn som trenger trygge voksne rundt seg.

Anonymkode: 42b28...920

[AnonymBruker]

Tenker at atferden ikke kommer ut av det blå, men at omgivelsene ikke har forstått hva som ligger bak

Anonymkode: 94f4c...6e1

[AnonymBruker]

Kan være genetisk betinget oppførsel. Enkelte er født med dårlig impulskontroll og eksplosiv temperament  uten at det nødvendigvis er en diagnose bak.

Anonymkode: 708aa...503

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kan være mange årsaker.

-Adferdsvansker

- AD/HD

- Rus/Vold el lign i hjemmet

- Autisme

- Hjerneskade under fødsel

Har hatt noen sånne barn i barnehagen ja.. 

Anonymkode: be01c...606

[AnonymBruker]

Fra det du beskriver om et barn vil jeg tenke at dette kan være unormalt og at det kan være en mulighet for at det er en diagnose ja, som ADHD og asberger/autisme. Ev omsorgssvikt. Har selv erfaring med barn med disse diagnosene, både i jobb og privat.  

Anonymkode: 0829c...952

[AnonymBruker]

Det er som om du beskriver lillebroren min, som har adhd og asberger (som ikke heter det lenger, nå heter det autisme uansett...)

Med unntak av foreldrene da, våre foreldre har alltid vært ærlige på hjemmesituasjonen 😅

Anonymkode: 960bb...e05

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar! Ser vi tenker mye likt. Håper flere vil komme med innspill dersom de ser tråden ☺️

Anonymkode: 4e6de...e60

[AnonymBruker]

En gutt i nabolaget med den adferden. Helt ekstremt, og jeg må innrømme at jeg tenkte på mye tyngre diagnoser.

Viste seg å være ADHD som forårsaket den manglende impulskontrollen. Men barnet opplevde også å være mye frustrert. Noe pga. hjemmesituasjonen, det sosiale og pga. manglende tilrettelegging på skolen. Barnet er evnerikt.

Både skole og hjem har fått veiledning og barnet er medisinert. Nå går alt nesten på skinner.

Anonymkode: dcead...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2021 den 19.27):

Nå er jeg helt og fullt klar over at de færreste av oss her inne ikke er helsepersonell, og at diagnoser kun kan stilles av personer med utdanning og erfaring innen helserelaterte yrker, dette er kun hypotetisk og er en del av en studieoppgave jeg skriver.
 

La oss si at dere møter et barn i førskolealder, og det viser seg at dette barnet har reaksjonsmønstre som ikke "passer" med de sosiale normene i samfunnet. Reaksjonene er eksplosive og voldsomme, og det virker ikke som om det er noen satt timing på når det skjer eller at noe spesielt trigger det. Barnet kan bli så sint at det virker som om det glemmer tid og sted, og har ofte ikke noe minne om det som har skjedd mens det var sint når raseriet har dempet seg. Dersom man prøver å prate med barnet i ettertid (når det har roet seg ned og ikke er sint lenger) får man ingen reaksjon eller svar, kanskje begynner barnet å snakke om alt mulig annet. Barnet gjør ikke forskjell på f.eks. en ettåring eller en voksen, og kan være veldig fysisk utagerende (slag, spark, spytting, biting..). Det kan også bruke mye prat og være verbalt utagerende mot andre barn og voksne, men som oftest er utageringen fysisk. Ved forklaring, irettesettelse eller samtale om det som har hendt unngår barnet blikkontakt. Det utviser ikke evne til å "se seg selv" i situasjoner med andre, kan f.eks. slå et annet barn, men skylde på den andre når voksne spør hva som skjedde selv om de vet at den voksne så situasjonen. Hjemmesituasjonen vet man lite om, foreldrene er uvillige til å gi informasjon, men det man vet er at det ikke blir satt tydelige grenser for barnet.

Hva er deres umiddelbare tanke om barn som utviser denne typen atferd?

Anonymkode: 4e6de...e60

JEG TENKER:
At jeg som foreldre ville kontaktet det lokale PPT kontoret og bedt om utredning.

Anonymkode: 7b87f...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2021 den 19.27):

Nå er jeg helt og fullt klar over at de færreste av oss her inne ikke er helsepersonell, og at diagnoser kun kan stilles av personer med utdanning og erfaring innen helserelaterte yrker, dette er kun hypotetisk og er en del av en studieoppgave jeg skriver.
 

La oss si at dere møter et barn i førskolealder, og det viser seg at dette barnet har reaksjonsmønstre som ikke "passer" med de sosiale normene i samfunnet. Reaksjonene er eksplosive og voldsomme, og det virker ikke som om det er noen satt timing på når det skjer eller at noe spesielt trigger det. Barnet kan bli så sint at det virker som om det glemmer tid og sted, og har ofte ikke noe minne om det som har skjedd mens det var sint når raseriet har dempet seg. Dersom man prøver å prate med barnet i ettertid (når det har roet seg ned og ikke er sint lenger) får man ingen reaksjon eller svar, kanskje begynner barnet å snakke om alt mulig annet. Barnet gjør ikke forskjell på f.eks. en ettåring eller en voksen, og kan være veldig fysisk utagerende (slag, spark, spytting, biting..). Det kan også bruke mye prat og være verbalt utagerende mot andre barn og voksne, men som oftest er utageringen fysisk. Ved forklaring, irettesettelse eller samtale om det som har hendt unngår barnet blikkontakt. Det utviser ikke evne til å "se seg selv" i situasjoner med andre, kan f.eks. slå et annet barn, men skylde på den andre når voksne spør hva som skjedde selv om de vet at den voksne så situasjonen. Hjemmesituasjonen vet man lite om, foreldrene er uvillige til å gi informasjon, men det man vet er at det ikke blir satt tydelige grenser for barnet.

Hva er deres umiddelbare tanke om barn som utviser denne typen atferd?

Anonymkode: 4e6de...e60

Det er bare dårlig følelsesregulering hos barnet. Foreldrene har gjort en drittjobb.

Anonymkode: f8b54...2fd