Den vanskelige samtalen - kan familievernkontoret, psykolog eller parterapeut hjelpe?

[supermegleren]

Jeg ble samboer for 24 år siden mens jeg enda var student og hun jobbet i forsikring. Vi har planlagt å få barn, men jeg har utsatt det noen ganger da det ville kunne påvirke karrieren min. Da vi skulle prøve så ble ikke samboeren gravid og jeg begynte å revurdere forholdet. Samboer hadde på den tiden lagt på seg og det er en dealbreaker for meg. På denne tiden så begynte en nyutdannet student som var datter av en veldig rik mann på jobben. Jeg skulle være hennes fadder og lære henne opp i jobben i seks måneder. Lang historie kort så innledet vi et hemmelig forhold hvor hun endte opp med å bli gravid. Nå er hun 3 måneder på vei og familien hennes vil at vi skal gifte oss for å unngå skandale. Både jeg og henne ønsker å gifte oss og starte familie. Problemet er at jeg ikke har klart å fortelle samboer at det er slutt. Jeg er redd for at hun skal bli sint og avsløre ting jeg har gjort i jobben i forbindelse med salg, forskjellige kontoer og lignende.

Kan man gjøre det på et familievernkontor eller er det lurere med psykolog eller parterapeut.

Jeg lurte på å si at vi må i parterapi og si etter 3 ganger at det ikke fungerer. Er dette den mest skånsomme metoden.

Hvordan kan jeg fortelle det på en mest mulig skånsom måte?

[AnonymBruker]

Det minste samboeren din fortjener, er den rene og fulle sannhet kun fra deg. Etter å ha gått bak ryggen hennes slik, og rasjonelt gått gjennom dette, med samvittigheten i behold, fortjener hun langt bedre enn deg. Ikke si at du er for feig til å fortelle sannheten til henne, dog hadde det sannelig ikke forundret meg. Mannfolk er noen kyniske og primitive skapninger til tider. 

Anonymkode: 7e302...6bc

[AnonymBruker]

Du har trollet så vanvittig mye nå at det tar 2 sekunder å kjenne dere igjen grunnet skrive og formuleringsmåten din.

Endre på den for å ikke bli «avslørt» - og troll i vei videre :)

Anonymkode: 2e46b...3cc

[Blue81]

Det er ikke noen metode som vil gjøre det mer skånsomt for henne. Du vil bare at det skal være mest behagelig for deg. Du vil ha andre rundt deg for å ha noen å støtte deg til når du serverer henne sjokket. Grav frem ballene dine og fortell det som det er! Ansikt til ansikt. 

[supermegleren]

Blue81 skrev (13 minutter siden):

Det er ikke noen metode som vil gjøre det mer skånsomt for henne. Du vil bare at det skal være mest behagelig for deg. Du vil ha andre rundt deg for å ha noen å støtte deg til når du serverer henne sjokket. Grav frem ballene dine og fortell det som det er! Ansikt til ansikt. 

Jeg er fortsatt veldig glad i henne og ønsker ikke å såre henne. Forstår at det er for sent nå, men føler at hun fortjener å få beskjeden på en mest mulig skånsom metode. Hun har alltid vært der for meg og jeg vet at jeg vil savne henne. Jeg har forsøkt å si det, men jeg klarer ikke. Klarer ikke å se henne i øynene og si det. Jeg tror jeg har angst og trenger hjelp av psykolog. Jeg ønsker å fortsatt ha henne i livet mitt og at hun skal bli kjent med barnet mitt, men det er nok for mye å håpe på.

[AnonymBruker]

supermegleren skrev (15 minutter siden):

Jeg er fortsatt veldig glad i henne og ønsker ikke å såre henne. Forstår at det er for sent nå, men føler at hun fortjener å få beskjeden på en mest mulig skånsom metode. Hun har alltid vært der for meg og jeg vet at jeg vil savne henne. Jeg har forsøkt å si det, men jeg klarer ikke. Klarer ikke å se henne i øynene og si det. Jeg tror jeg har angst og trenger hjelp av psykolog. Jeg ønsker å fortsatt ha henne i livet mitt og at hun skal bli kjent med barnet mitt, men det er nok for mye å håpe på.

Slutt med desse provoserende antikvinnetrådene dine! 
De fleste menn som har litt baller sitter ikke på KG og skriver mannsjåvinistiske innlegg som en annen kverulant 

Anonymkode: b1106...600

[AnonymBruker]

jeg forstår det slik at du og samboer ikke har felles barn. da skal heller ikke familievernkontoret mekle i et brudd. 

dette tror jeg du må klare på egenhånd. hun vil nok ha bedre støtte i venninner enn at dere skal til parterapeut. jeg selv hadde blitt kjempesur hvis min samboer hadde dradd meg med til terapeut for å slå opp med meg. misbruk av min egen og terepeaut sin tid. 

Hvis du drar henne til parterapi sender du hvertfall mixed signals om at du vil jobbe for det, også vil du egentlig ikke det. det kan godt være at terapeuten også jobber mot deg med å få dere til å "bli venner" og finne kjærligheten igjen. 

kjernen i dette er at du faktisk må manne deg opp og si direkte ifra til henne. du kan på ingen måte forvente at hun blir kjent med ditt barn. du har selv valgt å innlede forhold med en annen. 

Anonymkode: cddb2...1e3