Har du møtt noen født på 1800-tallet?

[AnonymBruker]

Jobbet i eldreomsorg i 30 år og er 50, så selvfølgelig har jeg det. De få pasientene jeg har hatt som var født på slutten av 1800-tallet var mest opptatt av ikke å være til bry. De sa «søster» og nektet å drikke vann på natta fordi de ikke ville «plage» oss pleiere. 
Husker særlig ei, som ble presset av familien til å gi fra seg sitt første barn til en barnløs søster. Senere giftet hun seg med barnefar og fikk et barn til, men fikk aldri være mamma til eldste. 

Farmor født på 1800-tallet derimot, var mest opptatt av å plage sine omgivelser. Morfar satt mest i en krok og grynta, det mest  oppegående mennesket av disse var nok mormor. Men hun var født i 1904. Var ikke så opptatt av å forelese i historie, men mimret gjerne om sin livate ungdomstid, som både innebar å rømme hjemmefra og å ri på en ku. Innimellom nynnet hun på politisk ukorrekte revyviser fra 20-tallet. Husker særlig «din munn sier nei nei, men dine leber sier ja»

Å ja, en slektning ble over 100 år. Hun hadde møtt Bjørnstjerne Bjørnson, men dessverre var hun av den tause typen så det var ikke mye hun hadde å fortelle, annet enn at hun hadde håndhilst på ham. 

Anonymkode: 0afea...759

[Michaelhe]

Jeg har møtt min oldemor, som var født på 1880-tallet. Jeg var 11, så for meg var hun som Yoda i Star Wars der hun satt 95 år gammel. Hun ble så glad for at jeg orket å snakke til henne, hun var nesten døv, at hun sendte meg 10 000 kroner. Dette syntes jeg den gangen var veldig urettferdig, så jeg ga halvparten til min eldre bror, som kjøpte vannseng. Jeg tror jeg selv kjøpte en VHS videospiller? Men det er så lenge siden at jeg kan ta feil?

 

Endret 22. september 2021 av Michaelhe

[Million]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Besteforeldrene mine var født tidlig på 1890 tallet. Vi bodde i samme hus, bestemor var flink til å synge, lærte oss sanger , fortalte historier om hvordan det var da hun var ung. Jeg var 17 da hun døde, ble dessverre litt glemsk på slutten. Bestefar levde noen år lenger. Han hadde vært mange år i Amerika, men han fortalte ikke så mye om den tiden. Ellers hadde vi en grandtante som også hadde vært lenge i Amerika. Hun hadde mange spennende saker med derfra, det var liksom litt pust av den store verden å besøke henne🤩 Hun hadde en del uttrykk som jeg husker enda,selv om jeg bare var 10 da hun døde. F. eks" my goodness me" eller noe sånt.

Anonymkode: 9be2f...c05

Fascinerende å lese og høre om, den delen av norsk og amerikansk historie!

Det var veldig mange som utvandret, men det man ikke hører så mye om, er at en del faktisk vendte hjem igjen etter noen år i "junaiten" (united).

Jeg leste denne boken som heter Amerikabrev for ikke så lenge siden, og jeg ble utrolig fascinert. Hovedpersonene i boken, hvis brevutvekslinger vi følger + flere, ble værende i Amerika, og døde der som gamle. De bygde sitt eget hus på land de selv ryddet for skog, og det var et blodslit og hardt liv. Det sto bl.a. at hun dagen før (eller samme dagen?) hun fødte et av barna sine, gikk hele veien til nabogården for å melke alle kyrne hans for den bonden, fordi han ikke var hjemme og kunne gjøre det selv. Det var ikke snakk om at ektemannen til hovedkvinnen i boken (Randi) kunne gjøre dette istedenfor sin høygravide kone, nei. Det var ikke mannfolkarbeid, det var kvinnfolkarbeid, må du skjønne!

De utvandret i 1889. Det er morsomt å se hvordan ett og annet engelsk ord sniker seg inn i brevskrivingen deres med årene, selv om de snakket norsk hjemme. "Spring cleaning" for eksempel, men de kunne ikke stave engelsk riktig da, så de skrev det sånn det hørtes ut 😄 

Anbefaler boka for alle som er interessert i utvandringen til Amerika fra Norge.

 

[AnonymBruker]

Jeg har møtt min oldefar som var født i 1899. Men jeg var tre år gammel og husker ingenting av det han sa. 

Anonymkode: 2a8a3...318

[AnonymBruker]

Min oldefar var født i 1891 og døde i 1980 da jeg var sju. Jeg husker ham. Han igjen hadde en oldemor 1799-1893 som bodde samme sted, så de har sannsynligvis møtt hverandre. Så jeg er bare en person unna noen født på 1700-tallet.

Anonymkode: 66cd2...dd4

[AnonymBruker]

Hadde en oldefar som ble 99 år, født i 1890 og en oldemor som ble 95 og født i 1895. Da de døde var jeg for ung til å tenke sleksforskning.   Men før min manns farmor døde 105 år gammel (født i 1908) fikk vi høre masse om hvordan det var å leve på gård før det fantes strøm og hvordan det var å se en bil for første gang, om 1. verdenskrig, hvordan overleve influensaepidemien osv.  Man merket at hun var en helt annen generasjon enn mine oldeforeldre født under 20 år før.  Hun hadde også en far som først utvandret til USA, men kom tilbake et par år før hun ble født. 

Anonymkode: 555fd...5fe