Ser ingen fremtid med samboer, noen flere?

[AnonymBruker]

Jeg har vel kjent på en ekkel magefølelse i flere år. Han var virkelig drømmemannen på alle områder, men det gav seg nok fort etter forelskelsen roet seg.  Jeg har håpet at vi skulle finne ut av det, at vi har hatt en krise men jeg har ingenting mer å gi. Jeg har vært gjennom et samlivsbrudd med barn før, så det er det siste jeg ønsker😔 Samboer har vært kald lenge. Vi har gått hos familivernkontoret innimellom siden 2019, men det hjelper tydeligvis ikke. 

Jeg har ikke behov for bekreftelser med tanke på komplimenter etc, men jeg trenger å bli sett og satt pris på + lyttet til og priotert. Han går rett i forsvar og jeg tørr ikke lenger ta opp ting pga han blir så irritert/kald.  

Jeg har nå funnet ut at han har min 100.000 i inkassoer/purringer siden juli. Han har sagt han må jobbe døgnet rundt for å få inn igjen penger pga han ligger bakpå og vi har måttet stoppe et oppussingsprosjekt inntil videre pga det er tomt for penger. Han driver eget firma. Han har ellers jobbet 200% stort sett siden vi ble sammen og jeg har lite jeg skulle ha sagt om det er noe han har bestemt seg for. Jeg er så lei og jeg savner være en familie og ha en kjæreste. Det er jo han jeg ønsker å være sammen med, men inni meg er jeg bitter, redd og tom. Jeg orker knapt se på han. Jeg mister respektekten for han pga det økonomiske rotet og hvordan han oppfører seg på😔 

Det verste er at vi har barn sammen og jeg har 2 store barn som må flytte til faren sin et par timer unna om det blir slutt mellom oss, så jeg føler jeg bør holde ut et par år til så de er ferdig med ungdomskolen og vidergående. Jeg føler meg ødelagt inni meg og er så redd for at det er forsvarsmekanismen min etter lengsel for å føle meg elsket som gjør at jeg har gitt opp inni meg og at jeg ikke klarer gi av meg selv lenger. Det er så mye som spiller inn. Jeg er også redd for egenkapitalen min og for felles huslån😔 

Er det noen som har vært på samme sted eller noen som har tips, råd eller tilbakemeldinger å komme meg blir jeg veldig takknemlig🙏 Jeg har lite nettverk og få å snakke med, familien kan jeg ikke snakke med. 

 

Anonymkode: db8e6...88c

[GulSitron]

Da jeg slet økonomisk og ikke helt fikk endene til å møtes gikk jeg inn i en slags økonomisk depresjon. Jeg ble kald og uinteressert i ting rundt meg fordi det økonomiske problemet overtok hele hodet mitt. Prioriterte jobb over det meste (nå var heller eksen aldri hjemme mens jeg var våken, så jeg levde som singel. Satt på spissen). 
 

Kanskje mannen din er irritabel, kald og annerledes fordi han er bekymret og/eller deprimert for det økonomiske? Da blir man irritabel og det er liksom ingenting som skal til før det nesten er atombombe tilstander inne i hodet. 

Endret 22. september 2021 av GulSitron

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vel kjent på en ekkel magefølelse i flere år. Han var virkelig drømmemannen på alle områder, men det gav seg nok fort etter forelskelsen roet seg.  Jeg har håpet at vi skulle finne ut av det, at vi har hatt en krise men jeg har ingenting mer å gi. Jeg har vært gjennom et samlivsbrudd med barn før, så det er det siste jeg ønsker😔 Samboer har vært kald lenge. Vi har gått hos familivernkontoret innimellom siden 2019, men det hjelper tydeligvis ikke. 

Jeg har ikke behov for bekreftelser med tanke på komplimenter etc, men jeg trenger å bli sett og satt pris på + lyttet til og priotert. Han går rett i forsvar og jeg tørr ikke lenger ta opp ting pga han blir så irritert/kald.  

Jeg har nå funnet ut at han har min 100.000 i inkassoer/purringer siden juli. Han har sagt han må jobbe døgnet rundt for å få inn igjen penger pga han ligger bakpå og vi har måttet stoppe et oppussingsprosjekt inntil videre pga det er tomt for penger. Han driver eget firma. Han har ellers jobbet 200% stort sett siden vi ble sammen og jeg har lite jeg skulle ha sagt om det er noe han har bestemt seg for. Jeg er så lei og jeg savner være en familie og ha en kjæreste. Det er jo han jeg ønsker å være sammen med, men inni meg er jeg bitter, redd og tom. Jeg orker knapt se på han. Jeg mister respektekten for han pga det økonomiske rotet og hvordan han oppfører seg på😔 

Det verste er at vi har barn sammen og jeg har 2 store barn som må flytte til faren sin et par timer unna om det blir slutt mellom oss, så jeg føler jeg bør holde ut et par år til så de er ferdig med ungdomskolen og vidergående. Jeg føler meg ødelagt inni meg og er så redd for at det er forsvarsmekanismen min etter lengsel for å føle meg elsket som gjør at jeg har gitt opp inni meg og at jeg ikke klarer gi av meg selv lenger. Det er så mye som spiller inn. Jeg er også redd for egenkapitalen min og for felles huslån😔 

Er det noen som har vært på samme sted eller noen som har tips, råd eller tilbakemeldinger å komme meg blir jeg veldig takknemlig🙏 Jeg har lite nettverk og få å snakke med, familien kan jeg ikke snakke med. 

 

Anonymkode: db8e6...88c

Dummeste mange par gjør er å "holde sammen" og "holde ut" for barna sin skyld. BULLSHIT! Det er faktisk ikke det beste for mange barn. Barn ser hva som skjer hjemme og ofte tar mange skade av det!!!

Gjør deg selv og barna en tjeneste og skill deg. Det blir bra for alle parter!

Anonymkode: 138e7...2cf

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (1 time siden):

Da jeg slet økonomisk og ikke helt fikk endene til å møtes gikk jeg inn i en slags økonomisk depresjon. Jeg ble kald og uinteressert i ting rundt meg fordi det økonomiske problemet overtok hele hodet mitt. Prioriterte jobb over det meste (nå var heller eksen aldri hjemme mens jeg var våken, så jeg levde som singel. Satt på spissen). 
 

Kanskje mannen din er irritabel, kald og annerledes fordi han er bekymret og/eller deprimert for det økonomiske? Da blir man irritabel og det er liksom ingenting som skal til før det nesten er atombombe tilstander inne i hodet. 

Jeg har tenkt tanken, men samtidig har han alltid ville bestemme det meste og blir irritert/barnslig når jeg er uenig. Jeg er også kald mot han nå. Jeg sliter med å skulle snakke med han😔

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dummeste mange par gjør er å "holde sammen" og "holde ut" for barna sin skyld. BULLSHIT! Det er faktisk ikke det beste for mange barn. Barn ser hva som skjer hjemme og ofte tar mange skade av det!!!

Gjør deg selv og barna en tjeneste og skill deg. Det blir bra for alle parter!

Anonymkode: 138e7...2cf

Hadde det bare vært så enkelt, men jeg er enig med deg. Jeg er redd for at jeg gir opp for lett og pga det økonomiske og barna er det vanskelig å bare gå akkurat nå. Jeg har kontroll på min privatøkonomi, men det er et rot ang fordeling av lån og 2 hus😔

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

Jeg sliter med mye av det samme, kjøpte hus sammen i februar og angrer dypt. Har 3 barn sammen også, så har ikke råd til å gå fra hverandre...

Anonymkode: 66512...6ab

[GulSitron]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har tenkt tanken, men samtidig har han alltid ville bestemme det meste og blir irritert/barnslig når jeg er uenig. Jeg er også kald mot han nå. Jeg sliter med å skulle snakke med han😔

Anonymkode: db8e6...88c

Kanskje han har et stort behov for å føle at han har kontroll? Tenker ikke den "sjekk telefonen, vit hvor hun er til en hver tid, får ikke ha venner bort sett fra den og den"

Så når du snakker tilbake og er uenig så mister han litt kontrollen og blir irritert/barnslig. 
 

Dette er et helt annet scenario da, men før jeg brøt ut av et tidligere forhold så bestemte jeg meg for å ta tilbake kontrollen over meg selv og gjøre ting jeg ønsket for meg selv. Jeg tok da en tatovering. Ganske harmløst og påvirker ikke andre i den grad det virket som at det gjorde. Da ble den tidligere samboeren min forbanna, lagde den krangelen og dro ting ut av kontekst og mente det var tillitsbrudd og at jeg løy for han. Han stod opp på natta og bare stod rett opp og ned og stirret på meg. Var et sekund redd for å bli drept. Så dro han og ble borte i to døgn eller noe uten noen form for kontakt. 

Jeg er nesten overbevist over at han egentlig ikke ble sur pga tatoveringen i seg selv, men fordi han innså at han ikke hadde den kontrollen på meg. At jeg gjorde ting som var ute av hans kontroll og som han ikke hadde noen bestemmelsesrett over. Argumentet mitt med "det er min kropp" nyttet ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sliter med mye av det samme, kjøpte hus sammen i februar og angrer dypt. Har 3 barn sammen også, så har ikke råd til å gå fra hverandre...

Anonymkode: 66512...6ab

Det er så fryktelig energikrevende😔 Vi har et oppussingsprosjekt som står som er det verste og barna jeg har fra før.. Jeg har vært aleinemor flr og vet at beg kmarer meg og det gjør du også❤️ Har din samboer også rotet det til økonomisk? 

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (2 minutter siden):

Kanskje han har et stort behov for å føle at han har kontroll? Tenker ikke den "sjekk telefonen, vit hvor hun er til en hver tid, får ikke ha venner bort sett fra den og den"

Så når du snakker tilbake og er uenig så mister han litt kontrollen og blir irritert/barnslig. 
 

Dette er et helt annet scenario da, men før jeg brøt ut av et tidligere forhold så bestemte jeg meg for å ta tilbake kontrollen over meg selv og gjøre ting jeg ønsket for meg selv. Jeg tok da en tatovering. Ganske harmløst og påvirker ikke andre i den grad det virket som at det gjorde. Da ble den tidligere samboeren min forbanna, lagde den krangelen og dro ting ut av kontekst og mente det var tillitsbrudd og at jeg løy for han. Han stod opp på natta og bare stod rett opp og ned og stirret på meg. Var et sekund redd for å bli drept. Så dro han og ble borte i to døgn eller noe uten noen form for kontakt. 

Jeg er nesten overbevist over at han egentlig ikke ble sur pga tatoveringen i seg selv, men fordi han innså at han ikke hadde den kontrollen på meg. At jeg gjorde ting som var ute av hans kontroll og som han ikke hadde noen bestemmelsesrett over. Argumentet mitt med "det er min kropp" nyttet ikke. 

Takk for du deler. Han har ikke et sånnt kontrollbehov, men skal bestemme hva han bruker tiden på og ang hvor vi skal bo, ferie etc. Han er så sta at dersom han ikke vil noe, da blir det heller ingenting av.  Jeg er drittlei av dette og det toppet seg helt når jeg fant ut av det økonomiske rotet hans. Jeg har en eksmann som var lik, så hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette her med samboer da de er totalt ulike ellee jeg trodde det. Jeg  vet også at samboer blir en kjip eks om han blir det som tenker mest på seg/sitt😔

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for du deler. Han har ikke et sånnt kontrollbehov, men skal bestemme hva han bruker tiden på og ang hvor vi skal bo, ferie etc. Han er så sta at dersom han ikke vil noe, da blir det heller ingenting av.  Jeg er drittlei av dette og det toppet seg helt når jeg fant ut av det økonomiske rotet hans. Jeg har en eksmann som var lik, så hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette her med samboer da de er totalt ulike ellee jeg trodde det. Jeg  vet også at samboer blir en kjip eks om han blir det som tenker mest på seg/sitt😔

Anonymkode: db8e6...88c

I følge forskningen til John Gottmann er fravær av "likeverdighetsprinsippet" døden for de fleste forhold. Husker ikke i farten helt tallet, men det var noe med at det på en periode på 10 år ble forsket på ca.400 par. 83% av forholdene hvor likeverdighet ikke var praktisert endte med skilsmisse, og det var i hovedsak kvinnene som valgte å gå.

M46

Anonymkode: 04e48...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I følge forskningen til John Gottmann er fravær av "likeverdighetsprinsippet" døden for de fleste forhold. Husker ikke i farten helt tallet, men det var noe med at det på en periode på 10 år ble forsket på ca.400 par. 83% av forholdene hvor likeverdighet ikke var praktisert endte med skilsmisse, og det var i hovedsak kvinnene som valgte å gå.

M46

Anonymkode: 04e48...de3

Takk for at du deler. Hadde håpt det skulle bedre seg, men innser vel at jeg har med en ekstra sta mann å gjøre😔

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

Skjønner dette er tungt! 
rent praktisk virker det som om målet nå i første omgang kanskje er å holde ut til barna er litt større, det økonomiske rotet er ordnet opp i. Og kanskje til dere har et hus å selge? Du trenger ikke bli for alltid, men at nå ikke er rett tid å avslutte på? Det vil være skadelig for barna dine å bli tvunget til å flytte permanent til faren sin. 
 

Fullføre før du avslutter på en måte? 

Anonymkode: d5e92...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er så fryktelig energikrevende😔 Vi har et oppussingsprosjekt som står som er det verste og barna jeg har fra før.. Jeg har vært aleinemor flr og vet at beg kmarer meg og det gjør du også❤️ Har din samboer også rotet det til økonomisk? 

Anonymkode: db8e6...88c

Han har en del gjeld, men det største problemet er sinnet hans. Han blir fort sint og veldig ufin i språket, samtidig har han også mye bra i seg så det er trist for barna om vi flytter fra hverandre.

Så akkurat nå bor vi bare sammen, orker ikke tanken på at han skal ta på meg, og deler ingen ting med han lenger.

Anonymkode: 66512...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han har en del gjeld, men det største problemet er sinnet hans. Han blir fort sint og veldig ufin i språket, samtidig har han også mye bra i seg så det er trist for barna om vi flytter fra hverandre.

Så akkurat nå bor vi bare sammen, orker ikke tanken på at han skal ta på meg, og deler ingen ting med han lenger.

Anonymkode: 66512...6ab

Dere er jo ikke kjærester lengre. At han har gode sider er lite relevant når han er kald og sint. Eller hva?

Hva syns du om at barna lever med sinnet hans? De merker det. En av mine foreldres partner (de var skilt med nye) var mye sint når jeg vokste opp. Det var utrygt og skummelt for meg. Jeg tror dine barn kan ha det mye bedre med kun mor slik dere har det nå...

Anonymkode: 0b493...ee0

[Mooza]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vel kjent på en ekkel magefølelse i flere år. Han var virkelig drømmemannen på alle områder, men det gav seg nok fort etter forelskelsen roet seg.  Jeg har håpet at vi skulle finne ut av det, at vi har hatt en krise men jeg har ingenting mer å gi. Jeg har vært gjennom et samlivsbrudd med barn før, så det er det siste jeg ønsker😔 Samboer har vært kald lenge. Vi har gått hos familivernkontoret innimellom siden 2019, men det hjelper tydeligvis ikke. 

Jeg har ikke behov for bekreftelser med tanke på komplimenter etc, men jeg trenger å bli sett og satt pris på + lyttet til og priotert. Han går rett i forsvar og jeg tørr ikke lenger ta opp ting pga han blir så irritert/kald.  

Jeg har nå funnet ut at han har min 100.000 i inkassoer/purringer siden juli. Han har sagt han må jobbe døgnet rundt for å få inn igjen penger pga han ligger bakpå og vi har måttet stoppe et oppussingsprosjekt inntil videre pga det er tomt for penger. Han driver eget firma. Han har ellers jobbet 200% stort sett siden vi ble sammen og jeg har lite jeg skulle ha sagt om det er noe han har bestemt seg for. Jeg er så lei og jeg savner være en familie og ha en kjæreste. Det er jo han jeg ønsker å være sammen med, men inni meg er jeg bitter, redd og tom. Jeg orker knapt se på han. Jeg mister respektekten for han pga det økonomiske rotet og hvordan han oppfører seg på😔 

Det verste er at vi har barn sammen og jeg har 2 store barn som må flytte til faren sin et par timer unna om det blir slutt mellom oss, så jeg føler jeg bør holde ut et par år til så de er ferdig med ungdomskolen og vidergående. Jeg føler meg ødelagt inni meg og er så redd for at det er forsvarsmekanismen min etter lengsel for å føle meg elsket som gjør at jeg har gitt opp inni meg og at jeg ikke klarer gi av meg selv lenger. Det er så mye som spiller inn. Jeg er også redd for egenkapitalen min og for felles huslån😔 

Er det noen som har vært på samme sted eller noen som har tips, råd eller tilbakemeldinger å komme meg blir jeg veldig takknemlig🙏 Jeg har lite nettverk og få å snakke med, familien kan jeg ikke snakke med. 

 

Anonymkode: db8e6...88c

 

Han jobber jo døgnet rundt for å greie å rydde opp i firma og økonomisk rot. Han er gjerne sliten og bekymret. Du sier at du gjerne vil bli sett. Men ser du han? Ser du at han kanskje sliter nå?  Han har gjeld. Nå prøver han å rydde opp, og du sier at du mister respekten for han og er bitter? Han går i forsvarsposisjon sier du. Hva er det egentlig han skal forsvare seg mot siden han må det da? Kan dere ikke snakke vanlig. Kan du ikke ta utgangspunkt i han?

Har du spurt han hvordan han har det? Om han er mye bekymret, og hvordan du kan hjelpe han med å rydde opp? 

Han har vel ikke ønske om å jobbe 200 %. Det kan jo se ut som han kjemper for livet her....og da er det vel kanskje ikke rart at han ikke har så mye å gi. 

Jeg ser alle hans problemer her, men jeg ser ikke helt dine problemer. Dine problemer er at han sliter. At han stopper oppussing. Som du jo selv burde innsett ikke var et tema med alle økonomiske problemene. 

Hva er ditt bidrag i dette? Kan dere ikke løse dette sammen på en måte. Finne en plan? Da vil det jo bli mer ro over situasjonen, og han får faktisk tid til å trekke pusten, være takknemlig for at du er der og da vil han gjerne få tid til å se deg. 

 

Endret 22. september 2021 av Mooza

[AnonymBruker]

Mooza skrev (13 minutter siden):

 

Han jobber jo døgnet rundt for å greie å rydde opp i firma og økonomisk rot. Han er gjerne sliten og bekymret. Du sier at du gjerne vil bli sett. Men ser du han? Ser du at han kanskje sliter nå?  Han har gjeld. Nå prøver han å rydde opp, og du sier at du mister respekten for han og er bitter? Han går i forsvarsposisjon sier du. Hva er det egentlig han skal forsvare seg mot siden han må det da? Kan dere ikke snakke vanlig. Kan du ikke ta utgangspunkt i han?

Har du spurt han hvordan han har det? Om han er mye bekymret, og hvordan du kan hjelpe han med å rydde opp? 

Han har vel ikke ønske om å jobbe 200 %. Det kan jo se ut som han kjemper for livet her....og da er det vel kanskje ikke rart at han ikke har så mye å gi. 

Jeg ser alle hans problemer her, men jeg ser ikke helt dine problemer. Dine problemer er at han sliter. At han stopper oppussing. Som du jo selv burde innsett ikke var et tema med alle økonomiske problemene. 

Hva er ditt bidrag i dette? Kan dere ikke løse dette sammen på en måte. Finne en plan? Da vil det jo bli mer ro over situasjonen, og han får faktisk tid til å trekke pusten, være takknemlig for at du er der og da vil han gjerne få tid til å se deg. 

 

Jeg ser hva du vil frem til og jeg burde seff støttet han nå, men det føles veldig bittert pga han har kjørt egotrip. Han valgte bruke masse penger på seg selv noe han ikke hadde råd til og tok en uke fri fra jobb, men ingen ferie med meg og barna. Jeg har stolt på at han har hatt kontroll på husprosjektet, men i det siste merket holdningene til regniner og til meg. Vi har slitt med kommunikasjonen i flere år og jeg har ikke fått noe støtte fra han når jeg har hatt det vanskelig. Det at han jobber 200% har vært hans valg og noe han selv har ønsket siden 2016. Jeg hadde ikke lyst til et så stort husprosjekt, men gav etter pga han ble så irritert😳  Jeg har følt meg alene om barna og alt hjemme i alle år og nå føles det ekstra sårt at vårt husprosjekt står på stedet hvil og han må jobbe døgnet rundt pga sitt eget rot. Jeg skulle ønske jeg klarte være positiv, men jeg klarer desverre det ikke😔

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Han har en del gjeld, men det største problemet er sinnet hans. Han blir fort sint og veldig ufin i språket, samtidig har han også mye bra i seg så det er trist for barna om vi flytter fra hverandre.

Så akkurat nå bor vi bare sammen, orker ikke tanken på at han skal ta på meg, og deler ingen ting med han lenger.

Anonymkode: 66512...6ab

Føler virkelig med deg og kan kjenne meg igjen i flere av tinga du nevner😔 Ts

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner dette er tungt! 
rent praktisk virker det som om målet nå i første omgang kanskje er å holde ut til barna er litt større, det økonomiske rotet er ordnet opp i. Og kanskje til dere har et hus å selge? Du trenger ikke bli for alltid, men at nå ikke er rett tid å avslutte på? Det vil være skadelig for barna dine å bli tvunget til å flytte permanent til faren sin. 
 

Fullføre før du avslutter på en måte? 

Anonymkode: d5e92...db5

Takk, ja det er dette jeg føler på nå men samtidig er det svært vanskelig å leve sånn som vi gjør nå og jeg føler jeg kaster bort år da jeg ikke er ung akkurat lenger, men barna er viktigst seff. 

Anonymkode: db8e6...88c

[AnonymBruker]

Høres AKKURAT om som min situasjon. Jeg og barnet har det mye bedre etter jeg gikk! Barnet er også for lite til å forstå, men er overraskende mer rolig. Økonomiske problemer og gjeld på han også! Da ting gikk helt skeis med jobb og økonomien ble han drittsekk det siste halvåret, jeg holdt ut til jeg ikke gjorde det mer. Til slutt begynte han leve utsvevende, jobbet så mye at han begynte med kokain osv. Kjenner han ikke igjen! Ble brudd for 3-4 måneder siden og selvfølgelig har jeg kjærlighetssorg og jeg husker alt det fine, men det hjelper ikke.. for det var stort sett ikke fint lenger! Glemmer innimellom hvordan det var på slutten og kan begynne gråte av savn, men har det faktisk bedre etter det ble slutt! Barnet har det også bedre, for eksen ble jo helt ustabil til slutt.. Sint, aldri hjemme, tok meg for gitt, alt han gikk gjennom gikk utover meg og det økonomiske orket jeg ikke leve i lenger da jeg var stresset hele tiden. Så GÅ!! Var redd jeg også, men har det som sagt mye bedre selvom jeg sørger også

Anonymkode: f2291...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres AKKURAT om som min situasjon. Jeg og barnet har det mye bedre etter jeg gikk! Barnet er også for lite til å forstå, men er overraskende mer rolig. Økonomiske problemer og gjeld på han også! Da ting gikk helt skeis med jobb og økonomien ble han drittsekk det siste halvåret, jeg holdt ut til jeg ikke gjorde det mer. Til slutt begynte han leve utsvevende, jobbet så mye at han begynte med kokain osv. Kjenner han ikke igjen! Ble brudd for 3-4 måneder siden og selvfølgelig har jeg kjærlighetssorg og jeg husker alt det fine, men det hjelper ikke.. for det var stort sett ikke fint lenger! Glemmer innimellom hvordan det var på slutten og kan begynne gråte av savn, men har det faktisk bedre etter det ble slutt! Barnet har det også bedre, for eksen ble jo helt ustabil til slutt.. Sint, aldri hjemme, tok meg for gitt, alt han gikk gjennom gikk utover meg og det økonomiske orket jeg ikke leve i lenger da jeg var stresset hele tiden. Så GÅ!! Var redd jeg også, men har det som sagt mye bedre selvom jeg sørger også

Anonymkode: f2291...532

Takk for at du deler dinn historie❤️ Du er tøff og sterk som kom deg ut lg tok ansvaf for deg og barnet❤️ Jeg har vært gjennom et samlivsbrudd med barn for 12 år siden så vet hvor tøfft det er😔 Hadde det ikke vært for de store barna hadde jeg gått med en gang nå, men det føles så ekstremt vanskelig å umulig akkurat nå. Jeg har heller ikke fått skrevet samboerkontrakt, så det er mye penger som står på spill pga han skylder meg et par hundre tusen...  Jeg klarer knapt se på mannen og gruer meg til ta samtalen ang kontrakten etc pga han blir så ekkel. Vet også at han kommer til å bli ekstremt vanskelig når det er slutt og som kun tenker på seg selv!  Hvordan går det med deg økonomisk nå da? 

Anonymkode: db8e6...88c