Jeg tror mange bare blir sykere av å være ufør

[AnonymBruker]

Nei, jeg er overhodet ikke en av de som oppretter en tråd nå for å rakke ned på uføre eller som er misunnelig. Tro meg! Jeg er ufør selv og vært det i 3 år nå grunnet at jeg slet med alvorlige depresjoner, angst og i tillegg har jeg høytfungerende autisme (man ser det ikke på meg, men det gjorde blant annet at jeg slet mer på skolen enn de andre og har hatt litt senere utvikling, tillegg til at jeg hadde større problemer med sosiale samspill).

Jeg har ikke fullført videregående. Jeg er nå 25 år. Nå i det siste har jeg begynt å snakke med nav og fått en behandler der i fra som skal hjelpe meg med å komme i gang med noe og kanskje få meg en tilrettelagt jobb og at jeg tjener litt ekstra. Jeg har faktisk troen på at jeg nå vil være i stand til å kunne jobbe siden jeg kjenner meg «friskere» enn det jeg gjorde for 5-6 år siden når jeg gikk på AAP og fikk uføretrygd. 
Jeg er takknemlig for at jeg fikk uføretrygd slik at jeg er sikret økonomisk. Samtidig har jeg også benyttet denne tiden hvor jeg har vært utenfor jobb og skole til å jobbe med meg selv og min egen psyke. I stedet for å bare ligge hjemme hele dagen og synes synd på meg selv pga situasjonen jeg er i, prøver jeg å tenke positivt. Jeg har mange venner og gjør mye ting om dagene. Jeg har mye mer energi enn for 3 år siden. Tro meg, jeg har slitt utrolig mye og vært så deprimert at jeg hadde nesten ingen energi til noe om dagene. Kunne sove til 4 på ettermiddagen og kun gå rundt i leiligheten. Kunne gå flere uker uten st jeg forlot huset.

Det jeg ønsker med å fortelle min historie er at jeg tror mange blir bare mer syk av å ligge i sin seng hele dagen og være trist. Det kjenner jo jeg selv på. Noen ganger må man faktisk «ta tak i seg selv», ja faktisk om man skal få det bedre med seg selv og sitt eget liv. Det har jeg fått. Om det ikke er noe fysisk så klart, men psykisk så mener jeg at man på et eller annet tidspunkt må prøve. Jeg var også redd og trodde ikke ting ville bli bedre. Men jeg endret tankesett. Gjorde de tingene jeg var redd for. Utfordret meg selv. Deltok på sosiale aktiviteter. Jeg har også mange venner (utrolig nok siden jeg har autisme, men jeg har jobbet mye med sosiale ferdigheter). Før fikk jeg aldri venner. Det et så mye man kan gjøre med seg selv og sitt liv om man bare vil og bare prøver. 

Er det noen andre der ute som tenker det samme som meg? At mange gjør seg sykere av å være ufør? 

Anonymkode: b2015...2eb

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker at folk er forskjellige, har forskjellige liv og forskjellige utgangspunkt. Det som fungerer for én fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Veldig fint for de det fungerer for, men de kan ikke bruke seg selv som en fasit.

[AnonymBruker]

Fint for deg, men du er ikke fasiten. Selv blir jeg dårligere av press. Slutt å bland deg inn i andres situasjon. 

Anonymkode: e5d4a...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fint for deg, men du er ikke fasiten. Selv blir jeg dårligere av press. Slutt å bland deg inn i andres situasjon. 

Anonymkode: e5d4a...703

Beklager hvis du tok det sånn. Jeg har ikke blandet meg inn i noen sin situasjon. Og nei, jeg er ikke fasiten for alle. Jeg føler meg friskere av å delta på ting og føle at jeg er en del av fellesskapet, men for 5-6 år siden ville jeg blitt uten tvil sykere av det helt klart. I dag, tror jeg det ville gått bra. 

Det jeg prøver å fortelle er at det er mye som kan skje bare man prøver å benytte den tiden man har om man ikke er i jobb til å få det bedre med seg selv. Og det tror jeg er tilfellet for mange (ikke alle) som er uføre. 

Anonymkode: b2015...2eb

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Beklager hvis du tok det sånn. Jeg har ikke blandet meg inn i noen sin situasjon. Og nei, jeg er ikke fasiten for alle. Jeg føler meg friskere av å delta på ting og føle at jeg er en del av fellesskapet, men for 5-6 år siden ville jeg blitt uten tvil sykere av det helt klart. I dag, tror jeg det ville gått bra. 

Det jeg prøver å fortelle er at det er mye som kan skje bare man prøver å benytte den tiden man har om man ikke er i jobb til å få det bedre med seg selv. Og det tror jeg er tilfellet for mange (ikke alle) som er uføre. 

Anonymkode: b2015...2eb

Det du sier er at du synes ikke andre prøver hardt nok. 🙃 

Anonymkode: e5d4a...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det du sier er at du synes ikke andre prøver hardt nok. 🙃 

Anonymkode: e5d4a...703

Ikke legg ord i munnen på meg

Anonymkode: b2015...2eb

[AnonymBruker]

Ja jeg er helt enig med deg. Men det spørs også hvor lavt fungerende en er. Noen er så syke at de blir bare hjemme alene og gjør ingenting om dagene og da er det klart man blir bare dårligere. 

På den annen side har man de mye friskere (de som kanskje til og med egentlig ikke burde vært uføre) de er aktive, trener flere ganger i uka, stifter seg familie, har venner, hobbyer. Det er klart at de koser seg sikker gløgg ihjel med å få gratis penger slik at de kan leve det gode liv. 

Anonymkode: 8657e...16b

[AnonymBruker]

At du er 25 år og har vært uføretrygdet i tre år pga depresjon  og angst så sier det mye om hvor feil uføretrygd er for mange. Du burde jo aldri vært uføretrygdet i utgangspunktet.

Anonymkode: 89814...12c

[AnonymBruker]

Husk på det, Ts, at dette gjelder for deg. Du er ung, har blitt ufør i veldig ung alder fordi du var litt trist og ikke passet helt inn i forma. Du slapp å få økonomiske problemer fordi uføretrygden kom raskt på plass. Du har blitt fanget opp av systemet, og du har fått hjelp. Det gjelder ikke alle. 

Jeg er ikke som deg. Jeg har en sykdom som gjør at jeg må være mye i ro hjemme. Og likevel tok det så mange år å få hjelp for dette som plager meg, og bli utredet og tilslutt få uføretrygd, at jeg endte opp med økonomiske problemer i tillegg. Jeg prøvde å stå i jobb til jeg var ca 40 år, så jeg skal love deg at for meg, i min situasjon, så er det ikke DET jeg trenger. Jeg trenger ikke å "komme meg opp og ut", jeg trenger å få være helt i fred jeg. Vite at jeg har penger selv om jeg ikke klarer å jobbe. Styre dagene mine selv, så jeg kan porsjonere ut energien min på ting jeg er nødt til å gjøre.

Jeg blir egentlig ganske irritert når jeg hører folk si det du sier i hovedinnlegget. Det er mange som tror at det er løsningen, og ja, hvis man er litt trist og ikke vet helt hvorfor, og egentlig ikke er så veldig syk, så er det klart at det er godt for deg å komme deg ut blant folk. Men for alle oss som faktisk er FOR SYKE til å jobbe, så er det et HÅN mot oss å gi slike råd. Det er så slitsomt å bli møtt med sånne holdninger, om at man bare burde komme seg litt ut og slutte å synes synd på seg selv. Da har du ikke mye greie på sykdom. 

La oss som virkelig er syke få være i fred, og pass på deg selv. Og si opp uføretrygden din, når du åpenbart ikke er syk.

Anonymkode: ccfd4...2e1

[AnonymBruker]

Det er så individuelt, både hva man selv får til, og hva slags tilbud som er tilgjengelig der man bor. Du er veldig veldig heldig som har behandler som er interessert i å hjelpe deg. 

Anonymkode: 0f560...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er så individuelt, både hva man selv får til, og hva slags tilbud som er tilgjengelig der man bor. Du er veldig veldig heldig som har behandler som er interessert i å hjelpe deg. 

Anonymkode: 0f560...96e

Hvor har du dette ifra? Det er ikke sikkert ts får særlig behandling. Ofte blir man bare gitt opp av psykiatrien og gitt uføretrygd dersom de anser deg så syk at du ikke kan behandles. 

Anonymkode: 8657e...16b

[AnonymBruker]

Jeg er ufør selv og jeg ble sykere av å gå på sosialtrygd

Anonymkode: b3ed1...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor har du dette ifra? Det er ikke sikkert ts får særlig behandling. Ofte blir man bare gitt opp av psykiatrien og gitt uføretrygd dersom de anser deg så syk at du ikke kan behandles. 

Anonymkode: 8657e...16b

Hun sier selv at hun har en behandler i nav som vil hjelpe henne med å komme seg videre. 

Anonymkode: 0f560...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Husk på det, Ts, at dette gjelder for deg. Du er ung, har blitt ufør i veldig ung alder fordi du var litt trist og ikke passet helt inn i forma. Du slapp å få økonomiske problemer fordi uføretrygden kom raskt på plass. Du har blitt fanget opp av systemet, og du har fått hjelp. Det gjelder ikke alle. 

Jeg er ikke som deg. Jeg har en sykdom som gjør at jeg må være mye i ro hjemme. Og likevel tok det så mange år å få hjelp for dette som plager meg, og bli utredet og tilslutt få uføretrygd, at jeg endte opp med økonomiske problemer i tillegg. Jeg prøvde å stå i jobb til jeg var ca 40 år, så jeg skal love deg at for meg, i min situasjon, så er det ikke DET jeg trenger. Jeg trenger ikke å "komme meg opp og ut", jeg trenger å få være helt i fred jeg. Vite at jeg har penger selv om jeg ikke klarer å jobbe. Styre dagene mine selv, så jeg kan porsjonere ut energien min på ting jeg er nødt til å gjøre.

Jeg blir egentlig ganske irritert når jeg hører folk si det du sier i hovedinnlegget. Det er mange som tror at det er løsningen, og ja, hvis man er litt trist og ikke vet helt hvorfor, og egentlig ikke er så veldig syk, så er det klart at det er godt for deg å komme deg ut blant folk. Men for alle oss som faktisk er FOR SYKE til å jobbe, så er det et HÅN mot oss å gi slike råd. Det er så slitsomt å bli møtt med sånne holdninger, om at man bare burde komme seg litt ut og slutte å synes synd på seg selv. Da har du ikke mye greie på sykdom. 

La oss som virkelig er syke få være i fred, og pass på deg selv. Og si opp uføretrygden din, når du åpenbart ikke er syk.

Anonymkode: ccfd4...2e1

Og igjen, jeg sa ikke at dette gjaldt alle, men mange. Og med mange mener jeg ikke de fleste. 
Og jo jeg har greie på sykdom, men det spørs helt klart hvordan sykdom det er. Er det depresjon og angst som i mitt tilfelle så hjelper det faktisk ingenting å sitte hjemme og aldri komme seg ut. Og i min situasjon så var det min diagnose som gjorde at jeg ikke kunne jobbe, jeg var på arbeidsutprøvninger og de konkluderte med at jeg ikke hadde arbeidsevne nok. Og slik systemet er i Norge at det mangler tilretteleggelser så tvinger det også endel ut i uføretrygd, som egt heller hadde hatt godt av å ha en jobb som var tilrettelagt, selv om det er vanskelig å finne.

Anonymkode: b2015...2eb

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Beklager hvis du tok det sånn. Jeg har ikke blandet meg inn i noen sin situasjon. Og nei, jeg er ikke fasiten for alle. Jeg føler meg friskere av å delta på ting og føle at jeg er en del av fellesskapet, men for 5-6 år siden ville jeg blitt uten tvil sykere av det helt klart. I dag, tror jeg det ville gått bra. 

Det jeg prøver å fortelle er at det er mye som kan skje bare man prøver å benytte den tiden man har om man ikke er i jobb til å få det bedre med seg selv. Og det tror jeg er tilfellet for mange (ikke alle) som er uføre. 

Anonymkode: b2015...2eb

Du tror at mange blir sykere av å være ufør, men selv har du blitt friskere av å være ufør og ha mulighet til å fokusere på egen tilfriskning? Tror du ikke at det kan være slik for andre også, altså at de også blir friskere av å være ufør fordi de da får mer overskudd til å ta vare på seg selv fremfor å slite seg ut på jobb i tillegg? Du sier litt imot deg selv.

[AnonymBruker]

Man blir syk av å bli mobbet. Hva annet nytt har du?

Anonymkode: 3123d...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og igjen, jeg sa ikke at dette gjaldt alle, men mange. Og med mange mener jeg ikke de fleste. 
Og jo jeg har greie på sykdom, men det spørs helt klart hvordan sykdom det er. Er det depresjon og angst som i mitt tilfelle så hjelper det faktisk ingenting å sitte hjemme og aldri komme seg ut. Og i min situasjon så var det min diagnose som gjorde at jeg ikke kunne jobbe, jeg var på arbeidsutprøvninger og de konkluderte med at jeg ikke hadde arbeidsevne nok. Og slik systemet er i Norge at det mangler tilretteleggelser så tvinger det også endel ut i uføretrygd, som egt heller hadde hatt godt av å ha en jobb som var tilrettelagt, selv om det er vanskelig å finne.

Anonymkode: b2015...2eb

Hva slags tilrettelegging er det du trenger for å jobbe? 

Anonymkode: 8657e...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og igjen, jeg sa ikke at dette gjaldt alle, men mange. Og med mange mener jeg ikke de fleste. 
Og jo jeg har greie på sykdom, men det spørs helt klart hvordan sykdom det er. Er det depresjon og angst som i mitt tilfelle så hjelper det faktisk ingenting å sitte hjemme og aldri komme seg ut. Og i min situasjon så var det min diagnose som gjorde at jeg ikke kunne jobbe, jeg var på arbeidsutprøvninger og de konkluderte med at jeg ikke hadde arbeidsevne nok. Og slik systemet er i Norge at det mangler tilretteleggelser så tvinger det også endel ut i uføretrygd, som egt heller hadde hatt godt av å ha en jobb som var tilrettelagt, selv om det er vanskelig å finne.

Anonymkode: b2015...2eb

Da sier du jo selv at du egentlig ikke var for syk til å jobbe, men på grunn av hvordan systemet er laget så havna du der. En del av oss andre er faktisk for syke til å jobbe, og blir ikke dårligere av å gå hjemme. Vi blir dårligere av å jobbe. 

Anonymkode: ccfd4...2e1

[vea]

Fanget opp at du har autisme, som kanskje gjør at det er mye logikk (for deg) i det du skriver i forhold til hvordan du hadde din egen opplevelse. 

For mange så er opplevelsen en helt annen. Det er selvsagt begredelig å gå hjemme dag inn og dag ut, men for meg er dette det eneste som gjør at jeg kan ha energi til å delta i barnas liv og være en morsfigur for de. Jeg har en tung utdannelse og kom fra en solid jobb med god inntekt og er mildt sagt økonomisk rævkjørt av å gå slik, så hadde det kunne endra seg med at jeg bare skjerpa meg litt så joda, da hadde ikke jeg vært her nå… 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da sier du jo selv at du egentlig ikke var for syk til å jobbe, men på grunn av hvordan systemet er laget så havna du der. En del av oss andre er faktisk for syke til å jobbe, og blir ikke dårligere av å gå hjemme. Vi blir dårligere av å jobbe. 

Anonymkode: ccfd4...2e1

Mange av dere er jo syke bare når det kommer til jobb, men når det kommer til alt mulig annet som ikke har med jobb å gjøre da klarer dere plutselig alt. Skaffer dere masse barn, trener flere ganger i uken og er sosial... 

Anonymkode: 8657e...16b