Hva er selvstendighet i PRAKSIS? (En motvekt mot medavhengighet)

[AnonymBruker]

Heisann! 

Jeg har tidligere vært medavhengig med min mor, og så gikk jeg inn i et forhold der både jeg og typen ble medavhengige med hverandre. Vi mistet oss selv rett og slett, satt den andre foran oss selv, og det gikk på helsa løs. Vi sluttet å si "nå vil jeg det" eller "jeg vil ha spagetti til middag". I stedet for ble det forferdelige svake responser som "Det er samme for meg, hva vil du helst?". Vi mistet personlighetene våre rett og slett. Dette er som følge av en vanskelig barndom for både ham og meg. Men nå er jeg bestemt på å bli selvstendig. Problemet er at jeg ikke helt forstår hvordan jeg kan jobbe med det i praksis. 

Kanskje selvstendighet både er en holdning, en væremåte, og bestemte handlinger? 

Jeg håpte at jeg kunne få noen gode tips her til hva selvstendighet er. Og hvordan man kan PRAKTISERE det. 

--

(Og så skal jeg i selvstendighetens navn selvsagt grunne litt på hva jeg selv tenker selvstendighet er, og det har jeg også gjort. Men jeg tenker at en viktig del av selvstendighet er å også søke råd og tips når man ser at man trenger det, og deretter ta det man trenger og tror selv er lurt. Sånn før noen kritiserer meg for å være uselvstendig med å skrive denne posten.) 

Anonymkode: 33f30...cc4

[AnonymBruker]

Det virker som du har svaret selv her i siste avsnitt;)

Anonymkode: 16f19...246

[AnonymBruker]

Jeg kurerte mye av min medavhengighet ved å gjøre ting for meg selv som jeg tidligere kun ville gjort for noen. Min mor forsøkte, og lykkes nesten, å utslette meg. Jeg skulle ikke eksistere, jeg skulle ikke ha behov, jeg skulle ikke være glad eller lei meg, med mindre hun bestemte det. Jeg var ikke verdt noe. Det gikk som det gikk, ene dårlige forholdet etter det andre, helt til jeg traff det nærmeste jeg kommer en empatiløs psykopat. Etter 5 år med ham hvor jeg til slutt ikke hadde mer krefter, så dumpet han meg for ei annen og stakk på dagen. Det er 4 år siden, jeg forstod at jeg måtte bygge opp et selv, det var så vanskelig etter alle de dårlige årene. 

Det begynte i det små, kjenne på små behov. Fisk eller kjøtt til middag, laks eller torsk, taco eller suppe. Osv.. dessert eller ikke. 

Det som hjalp meg var å forestille meg at jeg hadde et lite barn jeg måtte ta sunne og gode valg for. Det hjalp veldig. 

Jeg spurte meg selv 1000 ganger om dagen "hva synes jeg om dette eller dette", og ta ansvar og HENTE de tingene jeg ønsker meg i livet mitt. 

Nå er jeg et ganske selvstendig selv. Nå kan jeg snart møte en mann og bare ha det fint, bygge noe sammen av steinene vi selv har bygget oss opp. 

Dette er en work in progress og vi må ta gode valg for oss selv hver dag. Unne oss det du ville gjort for noen.

Anonymkode: 82335...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg kurerte mye av min medavhengighet ved å gjøre ting for meg selv som jeg tidligere kun ville gjort for noen. Min mor forsøkte, og lykkes nesten, å utslette meg. Jeg skulle ikke eksistere, jeg skulle ikke ha behov, jeg skulle ikke være glad eller lei meg, med mindre hun bestemte det. Jeg var ikke verdt noe. Det gikk som det gikk, ene dårlige forholdet etter det andre, helt til jeg traff det nærmeste jeg kommer en empatiløs psykopat. Etter 5 år med ham hvor jeg til slutt ikke hadde mer krefter, så dumpet han meg for ei annen og stakk på dagen. Det er 4 år siden, jeg forstod at jeg måtte bygge opp et selv, det var så vanskelig etter alle de dårlige årene. 

Det begynte i det små, kjenne på små behov. Fisk eller kjøtt til middag, laks eller torsk, taco eller suppe. Osv.. dessert eller ikke. 

Det som hjalp meg var å forestille meg at jeg hadde et lite barn jeg måtte ta sunne og gode valg for. Det hjalp veldig. 

Jeg spurte meg selv 1000 ganger om dagen "hva synes jeg om dette eller dette", og ta ansvar og HENTE de tingene jeg ønsker meg i livet mitt. 

Nå er jeg et ganske selvstendig selv. Nå kan jeg snart møte en mann og bare ha det fint, bygge noe sammen av steinene vi selv har bygget oss opp. 

Dette er en work in progress og vi må ta gode valg for oss selv hver dag. Unne oss det du ville gjort for noen.

Anonymkode: 82335...720

Tusen takk for dette svaret! ❤ Og all kred til deg for jobben du har gjort for deg selv! 👏 

Når jeg spør meg selv fisk eller kjøtt så er alltid svaret "vet ikke"? Livredd for å ta feil. Er det bare å ta et valg likevel? 

Å tenke på meg selv som et barn jeg må ta gode valg for, den likte jeg.

Ts

Anonymkode: 33f30...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

(Og så skal jeg i selvstendighetens navn selvsagt grunne litt på hva jeg selv tenker selvstendighet er, og det har jeg også gjort. Men jeg tenker at en viktig del av selvstendighet er å også søke råd og tips når man ser at man trenger det, og deretter ta det man trenger og tror selv er lurt. Sånn før noen kritiserer meg for å være uselvstendig med å skrive denne posten.) 

Anonymkode: 33f30...cc4

Selvstendighet er trygghet. Trygghet på at du er deg selv nok. Trygghet på at du har eller evner finne kompetanse (ved å feks be om råd, meditere, google, utdanne deg) til å ta en avgjørelse. Trygghet på at ikke alle avgjørelser er viktige nok til at du trenger insistere på å ta dem (det er helt ok og ikke uselvstendig å feks si "jeg blir med" til en fullt planlagt ferie der du bare er passasjer). Trygghet på at om du er alene så er du i godt selskap (ditt eget). 

Trygghet, ts. 

Jeg tenker at en fin måte å øve på selvstendighet er å ta en reise. Først er du kanskje bare trygg nok til å reise på dagstur til nabobyen. Så kanskje trygg nok til å dra til Oslo. Og når du er farer at det går bra - at du er trygg i valgene dine av reisemåte, veivalg, gjøremål og løsning på ulike små problemer som dukker opp - da bestiller du deg en langweekend alene. Dra til London i 4 dager. Bestem alt selv. Erfar at du er en trygg reisekamerat.

Anonymkode: 404ba...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvstendighet er trygghet. Trygghet på at du er deg selv nok. Trygghet på at du har eller evner finne kompetanse (ved å feks be om råd, meditere, google, utdanne deg) til å ta en avgjørelse. Trygghet på at ikke alle avgjørelser er viktige nok til at du trenger insistere på å ta dem (det er helt ok og ikke uselvstendig å feks si "jeg blir med" til en fullt planlagt ferie der du bare er passasjer). Trygghet på at om du er alene så er du i godt selskap (ditt eget). 

Trygghet, ts. 

Jeg tenker at en fin måte å øve på selvstendighet er å ta en reise. Først er du kanskje bare trygg nok til å reise på dagstur til nabobyen. Så kanskje trygg nok til å dra til Oslo. Og når du er farer at det går bra - at du er trygg i valgene dine av reisemåte, veivalg, gjøremål og løsning på ulike små problemer som dukker opp - da bestiller du deg en langweekend alene. Dra til London i 4 dager. Bestem alt selv. Erfar at du er en trygg reisekamerat.

Anonymkode: 404ba...ff5

Takk! For et fint svar! ❤️ 

Det merkelige er at jeg har reist en del alene, der jeg har bestemt alt selv. Men jeg har nok ringt og søkt veldig mye støtte hos min mor eller kjæreste underveis. Og det har liksom ikke vært noen automatikk i at dersom jeg har greid en ukes reise til utlandet alene, så vil jeg greie en dagstur alene måneden etterpå. Jeg er ikke trygg på at jeg selv er godt selskap. 

Dette skal jeg øve meg på. Og en 4-dagers i London høres jo helt fantastisk ut!  

TS

Anonymkode: 33f30...cc4

[~ m a u d e ~]

Opplever at det er en sammenblanding av begreper her.

Er man medavhengig så er man gjerne selvstendig som bare rakkern. Da henger jo andre mennesker på oss, og det er vi som må ta avgjørelser og ansvar og finne ut av ting.

Samtidig så har man gjerne ingen egne meninger og ingen egne ønsker. 

Mens her snakkes det om uselvstendighet og utrygghet og det å ikke tørre ting.

Det er noe annet. Det er avhengighet, ikke medavhengighet.

Og det er jo gjerne på grunn av slike avhengige og uselvstendige mennesker, at den andre ender opp som medavhengig.

For å være medavhengig må man være preget av å leve sammen med en avhengig.

De to hører sammen; Avhengig og medavhengig.

Så det er ikke sant at du nødvendigvis bør finne ut av ting selv. 

Er du medavhengig bør du slutte å finne ut av ting selv. Tvert i mot, du bør overlate det til andre.

Er du avhengig derimot, så bør du lære deg selvstendighet. 

 

Er du medavhengig bør du finne ut hvem du er og hva du liker. Da bør du skrive en liste over ting du liker og ikke liker, hva som er dine egne preferanser, og som ikke (nødvendigvis) korresponderer med andres.

Er du avhengig bør du derimot lære deg at andre også betyr noe, ikke bare du og dine behov.

 

Ut fra det du skriver om fisk vs kjøtt, så fremstår det for meg som om du er medavhengig.

Da bør du se bort fra dine egne følelser om at du bør google og finne ut av ting, fremfor å spørre om råd.

Det er avhengigheten som snakker.

Du bør også se bort fra de rådene som sier at du må finne ut av ting selv og bli mer selvstendig.

Nei, det er ikke selvstendighet som mangler her, da hadde du ikke skrevet denne tråden en gang. Det som mangler er konturene av den personen som er DEG.

Hva DU liker.

Hva DU føler.

Hva DU tenker.

Den dagen forstår at dine tanker, følelser, meninger og preferanser faktisk ER det rette svaret, og at derfor er det så viktig å finne ut hva disse er, har du kommet deg i mål  

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk! For et fint svar! ❤️ 

Det merkelige er at jeg har reist en del alene, der jeg har bestemt alt selv. Men jeg har nok ringt og søkt veldig mye støtte hos min mor eller kjæreste underveis. Og det har liksom ikke vært noen automatikk i at dersom jeg har greid en ukes reise til utlandet alene, så vil jeg greie en dagstur alene måneden etterpå. Jeg er ikke trygg på at jeg selv er godt selskap. 

Dette skal jeg øve meg på. Og en 4-dagers i London høres jo helt fantastisk ut!  

TS

Anonymkode: 33f30...cc4

Det forundrer meg ikke at du har reist en del alene  

Tror det er nokså vanlig for medavhengige. Du kan tenke medavhengighet litt som å være småbarnsmor. Alt handler om ungene, ingenting handler om deg. Til slutt er litt egentid det eneste du klarer å drømme om.

Bare at som småbarnsmor så vokser disse ungene opp, og da rekker du å savne den tiden.

Mens som medavhengig så skjer det aldri at de vokser opp. De bare klamrer og klenger og vil ikke du skal dra, utvikle deg til en egen person, gjøre noe for deg selv.

Og hvis jeg skal være ærlig, så ser jeg ikke bort fra at det du opplever som å ‘søke støtte hos de hjemme’ egentlig er en forkledning av at du føler ansvar og dårlig samvittighet over å være borte.

Kan det tenkes at det egentlig like gjerne er slik?

[AnonymBruker]

Synes innlegget om trygghet er et flott innlegg. Vet ikke om dette er til hjelp, men: Mange som kjenner meg tror jeg er fryktelig trygg og selvstendig, men realiteten er at jeg har såkalt hyper-independence hvor jeg ikke ber om hjelp, selv når jeg trenger det. Og når noen tilbyr det, vil jeg ikke ha det   Årsaken er en gammel innlæring om at å be om eller få tilbud om hjelp, gjerne straffer seg etterpå. Men samtidig så har jo denne aversjonen mot hjelp gjort at jeg faktisk HAR blitt tygg på å gjøre en masse ting selv:) Som å bytte deler på bilen, sykkelen, pc'n etc. Bare så det er sagt kan jeg nada om noen av delene sånn egentlig, her er det jeg kan utelukkende googling, bannskap og prøving(les:feiling). Så som du sier når du skal reise eksempelvis, å ikke ringe til noen for å føle deg trygg, og se at det går bra likevel? Bygge opp en trygghetsfølelse i at det går helt fint å være selvstendig.

PS: lister når du skal pakke er fint:) Jeg gjør det mest fordi jeg liker lister

Anonymkode: f7988...669

[~ m a u d e ~]

~ m a u d e ~ skrev (3 timer siden):

Nei, det er ikke selvstendighet som mangler her, da hadde du ikke skrevet denne tråden en gang. Det som mangler er konturene av den personen som er DEG.

Hva DU liker.

Hva DU føler.

Hva DU tenker.

Den dagen forstår at dine tanker, følelser, meninger og preferanser faktisk ER det rette svaret, og at derfor er det så viktig å finne ut hva disse er, har du kommet deg i mål  

Og forresten;

Se gjerne Runaway Bride. Der har du et godt eksempel på medavhengighet. Legg merke til dette med hvordan hun foretrekker eggene sine!