Nei, jeg har ikke tenkt å stikke av med typen din!

[Gjest GreenSky]

Det finnes så mange usikre jenter, og fyrer som ikke sier i fra og som blir tøffel.

Jeg har venner av forkjellig kjønn. Nå har det skjedd for n'te gang at en kamerat kutter meg ut fordi dama er sjalu. Han er en venn. Jeg har ikke tenkt å stikke av med han.

Hvorfor kan ikke sjalu kjærester forstå det? Og hvorfor kan ikke fyren forstå verdien av et vennskap, men heller danser etter kjærestens pipe?

Hadde kjæresten min foreslått at jeg skulle kutte ut mine mannlige venner hadde jeg blitt grundig forbanna.

Endret 28. september 2005 av GrønnSky

[Gjest Lilleulv]

Grønnsky, har du sett min tråd med samme problem?

[Gjest Lilleulv]

her er den:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=145218&hl=

jeg vet hva du snakker om for å si det sånn

[Gjest GreenSky]

Ja, jeg har sett den, og skjønner deg. Trenge bare å slippe ut litt damp akkurat nå, følte meg bedre straks jeg hadde skrevet tråden.

Også er jeg faktisk litt lei meg. Er det så enkelt for enkelte å kanselere et vennskap?

[Gjest Lilleulv]

Ja, jeg har sett den, og skjønner deg. Trenge bare å slippe ut litt damp akkurat nå, følte meg bedre straks jeg hadde skrevet tråden. 

Også er jeg faktisk litt lei meg. Er det så enkelt for enkelte å kanselere et vennskap?

←

Jepp, kan ikke forstå det. min ene bestekamerat og jeg hadde hengt sammen i årevis. Han prøvde virkelig i begynnelsen da han hadde blitt sammen med dama, men ga opp. jeg så han ikke på årevis, men det første han gjorde da det var slutt var å ringe meg...

[hecuba]

Skjønner begge dere.. Har det heldigvis ikke sånn med lille guttebassen min.. Ikke sjangs for at han eller jeg blir tøfler, nei..

MEN det jeg synes er litt merkverdig, er alle jentevennene hans som kuttet kontakt med han da han sluttet å være singel..

Sorry.. hadde ingenting med saken å gjøre.. Er faktisk ganske ening med dere. Ingen kan forvente at en gutt/jente ikke skal han noe liv utenom kjæresten.

Jeg har ennå ikke mottatt klager på deg, grønnska..

[Gjest *Sexy*Cat*]

Ja, sånn er damer.

"Vi" (mange utenom meg) er noe sjalu og grønnøyde monstre.

og usikre på seg selv of course.

[Litt Lost]

Skjønner dilemmaet. Litt uforståelig. Og jeg er også den som henger fast i tidligere venner og kamerater. Har i ett særskilt tilfelle kuttet ut en venn.

En veldig god kamerat av meg kuttet meg ut da han fikk dame. Ok. Han tok kontakt igjen når det ble slutt og vi hadde det topp sammen. Helt til hun fikk vite jeg skulle være med på en tur hvor veldig mange skulle, deriblant han. Hun ble sammen med han igjen og han kuttet meg ut igjen. Det som gjorde meg forbanna var at da jeg konfronterte han, benektet han det og fikk meg til å føle meg helt dust som hadde anklaget han. Han tok kontakt igjen da det ble slutt og han bekreftet de mistankene jeg hadde hatt - om at han kuttet meg ut pga hennes sjalusi.

En annen nær venn sa en gang til meg at vi har kjempe god kontakt, 200 % kjemi sier han, sett bort fra det seksuelle. Han ville påpeke hvor godt vennskapet var. Så la han til: han tror vi kutter kontakten når en av oss finner en ny Jeg ble passe lei meg, han har ikke villet snakke om det siden. For nå tar jeg vare på det vennskapet, så får vi se om jeg får beholde han som venn eller ei...

Vil si at disse typene er feig på mer enn en måte. De kutter ikke bare ut venninner pga at de er pyser som ikke sier imot en sjalu dame. Jeg vil påstå de ikke gidder og klarer å gjøre damen trygg nok i forholdet. Disse karene her ville jeg ikke hatt som type, er nok derfor jeg liker å være venn med dem...?

[Gjest fgd]

Hvorfor må det ha noe med usikkerhet å gjøre? For mange så er det greit å ha venner av det motsatte kjønn når man er singel, rett og slett for å ha noen av det motsatte kjønn rundt seg å snakke med osv. Når man da får en kjæreste så blir jo dette behovet litt borte, kjæresten blir ens bestevenn av motsatt kjønn. Og det er jo også veldig naturlig å ikke fly på byen med, kino ligge over osv med venner av det motsatte kjønn når man har kjæreste. Da prioriteres heller kamerater/venninner hver for seg, og PAR-venner.

Skjønner ikke hvorfor folk mener det er så veldig naturlig at en gutt skal ha masse venninner som han treffer alene når han har dame? og omvendt. For meg er det helt selvsagt, og når jeg er singel har jeg guttevenner også, for da trenger jeg litt gutte-input. Mange av disse vennene er jo gutter som var mens somkjæresteemne men ikke ble det, eller andre som man har veldig god kjemi med, helt noe annet enn venninner, og derfor også naturlig noe man ikke har sånn når man har kjæreste.

[hecuba]

Det er forskjell på et par gode venninner og en hel venninneflokk..

Typen min har/hadde mange venninner.. Det er ganske tydelig at flere av dem var interessert i han og at det egentlig var eneste grunnen til at de ville være venner med han(noe som også er grunnen til at de kuttet kontakten med han da han ble sammen med meg). De ville heller ikke ha noe som helst med meg å gjøre. Typen ble invitert på fest og tok meg med. Vi ble stoppet 50 m utenfor huset, han kunne komme ikke jeg. Enten fikk jeg dra eller så fikk begge dra.. Akkurat denne typen venninner(som har historie med å legge an på kutten og "hate" jenter han har noe på gang med) skjønner jeg at kjærester ikke er begeistret for. Ellers har han også 2-3 gode jentevenner som jeg selv liker ganske godt. Er tydelig at det eneste de har felles er lik humor, interesser og suget etter en god fest en gang i blant. Setter også pris å å kunne være med uten å bli sett på som den "sjalu dama".

Så det så! Hehe.. Skal innrømme at jeg kan bli sjalu, men da skal jeg ha ganske god grunn til det. Og det har jeg foreløpig ikke hatt!

Og til Grønnska og Lilleulv: Dere må regne med at usikre snupper reagerer når typen omgås slike flotte, karismatiske og sexy damer som oss..

*s* ass if.. Alle guttevennene jeg har ser på meg som en gutt.. Det minner de meg på litt for ofte..

[Gjest *Sexy*Cat*]

Hvorfor må det ha noe med usikkerhet å gjøre? For mange så er det greit å ha venner av det motsatte kjønn når man er singel, rett og slett for å ha noen av det motsatte kjønn rundt seg å snakke med osv. Når man da får en kjæreste så blir jo dette behovet litt borte, kjæresten blir ens bestevenn av motsatt kjønn. Og det er jo også veldig naturlig å ikke fly på byen med, kino ligge over osv med venner av det motsatte kjønn når man har kjæreste. Da prioriteres heller kamerater/venninner hver for seg, og PAR-venner.

Skjønner ikke hvorfor folk mener det er så veldig naturlig at en gutt skal ha masse venninner som han treffer alene når han har dame? og omvendt. For meg er det helt selvsagt, og når jeg er singel har jeg guttevenner også, for da trenger jeg litt gutte-input. Mange av disse vennene er jo gutter som var mens somkjæresteemne men ikke ble det, eller andre som man har veldig god kjemi med, helt noe annet enn venninner, og derfor også naturlig noe man ikke har sånn når man har kjæreste.

←

Altså, hva annet kan det være da?

jeg tror det har med usikkerhet å gjøre jeg. Grunnen til det er; hvorfor får da den evt. mann ha kompiser da, og ikke jentevenner?

Det sier jo seg selv, gjør det ikke?

Og snakker du for alle, eller?

Jeg har veldig behov for guttevenner og min kjære får absolutt lov til å ha jentevenner også.

Ser ingen trussel i dem jeg, og jeg ser ingen trussel i om/at/hvis han skulle prøve seg på denne venninnen heller. For jeg stoler nok på ham rett og slett.

Det finnes da vel ingen "regel" som sier at "nå, nå er vi to sammen, og da holder du deg unna det motsatte kjønn, og omvendt"?

[Gjest Violetta]

Jeg tramper litt i klaveret jeg, om det er greit. Eller jeg bryr meg ikke om det er greit egentlig.

Er det virkelig slik at bare selvsikre og tøffe jenter skal ha kjærester? Hva med enkelte av oss som har opplevd at de som ble presentert som venner plutselig ikke er venner, men noe mer? Man lærer av sine erfaringer.

Om man da får en kjæreste som har venninner han omgåes med på en måte man blir usikker av, er det da vel opp til de som er kjærester å bestemme hva de skal gjøre? Det er ikke nødvendigvis opp til den nye kjæresten heller, kanskje han som er deres venn velger å gjøre det sånn av hensyn til et menneske han er blitt glad i. Vil dere virkelig at vennene som dere er så glade i skal gi avkall på kjærligheten fordi dere ikke har forståelse for at kjæresten har litt problemer med å innse at deres nære vennskap er akkurat det, vennskap og ikke noe mer?

Det er jo heller ikke det at jenter er så flinke til å inkludere andre i vennegjenger. Om nå en fyr får en kjæreste som ikke er inkludert i gjengen fra før har jeg mer enn en gang (første og andrehånds erfaring) opplevd at han nærmest blir tvunget av disse venninnene til å velge.

Ikke avfei meg med at jeg er bitter eller lignende. Jeg er ikke det. Men jeg har en del erfaring på godt og vondt, den har jeg tenkt å bruke til lærdom. Og en del av den erfaringen går på temaet rundt venninner og menn som får seg kjærester.

Rettet opp en feil. Byttet ut ordet "jentevenn" med "kjæreste"

Endret 28. september 2005 av Violetta

[Gjest Gjest]

Jeg har selv reagert på en av min kjæres venninner, som lot til å være interssert i noe mer. hun har stadig sendt mail og sms til ham, med invitasjon til fester og sånn. TROR hun har sluttet med det nå, han har ihvertfall ikke nevnt noe mer om at han hører fra henne.

[Gjest Gjesten]

Om mine vener, uansett om det er gutar eller jenter, vel å prioritere meg vekk når dei får partner, så sit ikkje eg og ventar når det vert slutt. Så uansett om dei gjer det av eigen vilje eller partner sin vilje så stikk eg. Og eg tykkjer det er trist når nokon prøver å kontrollere partner sitt liv. Om eg hadde villa hatt kompisane mine så hadde eg gjort noko med det for lengst. Og om de damer dømer alle kvinner ut frå ein episode de har opplevd, så er det veldig, veldig trist. Skal eg dermed dømme alle damer frå Oslo som sjølvsentrerte nek berre fordi eg har møtt eit sjølvsentrert nek frå Oslo?

[Gjest Violetta]

Om mine vener, uansett om det er gutar eller jenter, vel å prioritere meg vekk når dei får partner, så sit ikkje eg og ventar når det vert slutt. Så uansett om dei gjer det av eigen vilje eller partner sin vilje så stikk eg. Og eg tykkjer det er trist når nokon prøver å kontrollere partner sitt liv. Om eg hadde villa hatt kompisane mine så hadde eg gjort noko med det for lengst. Og om de damer dømer alle kvinner ut frå ein episode de har opplevd, så er det veldig, veldig trist. Skal eg dermed dømme alle damer frå Oslo som sjølvsentrerte nek berre fordi eg har møtt eit sjølvsentrert nek frå Oslo?

←

Så jeg er kontrollerende uansett om det er min evt. kjæreste eller meg som avgjør om han beholder sine venninner eller ikke?

Jeg dømmer heller ikke noen ut i fra noen enkeltepisode. Jeg bruker min livserfaring og har opplevd mer enn en episode i mitt liv.

Om en av dine guttevenner er litt mer opptatt av kjæresten enn av deg en periode så unner du ikke din venn det? Om ikke vennskapet stikker dypere enn som så er det vel ikke mer å samle på.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd den sjaulsi en gang fra eksdama til en veldig god venn av meg, som jeg nå har kjent i nærmere 20 år. Det gikk mest på at vi kunne snakke om det meste, jeg tror egentlig ikke hun var redd for at det skulle utvikle seg romantiske eller seksuelle følelser. Hun var forøvrig den type dame som skulle ha full kontroll over sin mann, veldig dominerende og manipulerende, og det var veldig mye han ikke kunne snakke med henne om i ren frykt for "represalier". Ellers fungerer det greit med den guttevennene jeg har, også de med dame. Nå er jeg selv i et stabilt forhold, noe jeg tror hjelper godt på i forhold til kompisers damer. Vi gjør også ofte ting sammen "hele gjengen", så jeg tror trusselnivået er rimelig lavt sånn sett, de fleste skjønner at vi henger sammen fordi vi har felles intersser og kommer godt overens som personer. Jeg er nærmest "en av gutta" på mange områder siden jeg har interesser som data, fiske, obskur musikk og film, osv. Det er liksom ikke så mye seksuelt over meg og kompisene når vi sitter hele kvelden og lapper sammen linux-systemer, svetter over trådløse nettverk (samba er ofte no herk) eller krangler om hvilke fluer som er best i hvilke vassdrag til spesielle tider på året Mannen min har også kvinnelige venner som har blitt mine venner også med tiden, det samme gjelder deres partnere igjen osv osv. Jeg kan godt dra på kino, konserter eller fisketurer med kompiser uten at det blir komplikasjoner av den grunn, men vi snakker også gjerne om folk jeg har kjent 10-20 år så det er stabile og gode vennskap det gjelder. Jeg har t.o.m noen av de samme vennene som mine foreldre, så jeg er ikke så opptatt av kjønn og alder når det gjelder venner egentlig. Mine kompiser er til å stole på i alle sammenhenger, da er det verre med enkelte av min manns mannlige venner...

[Gjest Gjest_polly_*]

Til dere som er venniner, hvor interesserte er dere i å inkludere, bli kjent med den nye dama? Eller skal kontakten bevares sånn som den var før og helst foregå uten henne?

[hecuba]

Til dere som er venniner, hvor interesserte er dere i å inkludere, bli kjent med den nye dama? Eller skal kontakten bevares sånn som den var før og helst foregå uten henne?

←

Takk!

Har som sagt tidligere opplevd å bli stoppet 50 meter utenfor et hus hvor typen var bedt på fest(av noen av de "venninnene" sine) og fikk streng beskjed om at jeg ikke var ønsket. Jeg hadde aldri møtt noen der, så jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de hadde så mye imot meg..

[Gjest Gjesten]

Eg har blitt venninne med damene til mine kompisar, eller i alle fall dei damene som aksepterer meg... Men når dei tydeleg ikkje vil ha meg i verken mannen sitt liv eller sitt eige liv, så blir vi jo ikkje vener akkurat...

[Gjest Gjesten]

Så jeg er kontrollerende uansett om det er min evt. kjæreste eller meg som avgjør om han beholder sine venninner eller ikke?

←

Dette har ikkje eg sagt nei. Eg sa at det er trist når nokon prøver å kontrollere partneren sitt liv, eg har ikkje sagt at alle gjer det nei.

Om en av dine guttevenner er litt mer opptatt av kjæresten enn av deg en periode så unner du ikke din venn det? Om ikke vennskapet stikker dypere enn som så er det vel ikke mer å samle på.

Klart eg unner han det ein periode!! Men dersom perioden varar lenger enn, tja, omlag tre til seks månader uten at han har tatt kontakt/ svart på henvendelsar så er han ikkje ein av mine vener, vener er folk eg har kontakt med kvar månad. No har sikkert du og eg veldig ulike syn på vener, for eg har lagt merke til at vi har veldig ulike syn på mykje, men du kan ikkje sei noko om kva som er verdifullt i mitt liv, og eg kan ikkje uttale meg om ditt. For meg er vennskap nærast heilag, det er ikkje noko ein tullar med eller tar lett på. Om eg blir svikta av ein venn er det like ille som om ein partner gjer det. Og dette veit mine vener.

Alt eg har uttalt meg om er faktisk at eg tykkjer det er trist når mine kompisar ikkje får vere ilag med meg, eg hadde som sagt gitt klart uttrykk for det om eg var interessert!!