Noen som har lykkes med å få barna sine mindre kresne på mat over tid?

[AnonymBruker]

Datter er utrolig kresen. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette har skjedd, både pappa'n og jeg er altetende. INgen av oss er gourmet-kokker, men vi spiser stort sett god mat med mye sauser, salater, dressing, tilbehør, grønnsaker osv. Ungen er helt normalvektig og svært aktiv, men veldig kresen. HUn kan godt spise en skje med smør på dager hvor hun ikke orker middag, så kalorimessig lider hun ingen nød, ihvertfall.

Men hun er så lite eventyrlysten hva angår mat! Sånn ellers i livet er hun en som er veldig frampå og uredd. Kan dette hjelpe henne å bli mindre kresen etterhvert? Hvordan har dere gått frem de av dere som har hatt kresne barn som har sluttet å være kresne etterhvert?

Anonymkode: cba73...670

[AnonymBruker]

Nei, her har det faktisk bare blitt verre 😅 Størstemann i huset er 13 år å super-kresen... 

Anonymkode: 4fb20...d5a

[AnonymBruker]

Vår blir bare verre og verre.  Jeg føler litt at hun nå ser det å være kresen som en del av hennes personlighet...

Hun er 10. Og nå nede på tre pålegg hun spiser, hvordan to av dem må komme fra en særskilt produsent, fordi de andre smaker rart. 

Radmager er hun også. Men heldigvis har hun sluttet å gå ned i vekt, går kun ned i bmi nå. 

De andre ungene våre spiser alt. Og dette barnet spiste alt frem til 4-5 års alderen. Så kom kresenheten gradvis. 

 

Vi serverer henne mye skjulte kalorier, stapper inn oljer og fete melkeprodukter der vi kan. (Lege og helsesøsters anbefaling). 

 

Jeg prøver å være pedagogisk, men klarer ikke alltid det. Jeg er så eitrende lei. 

Anonymkode: d1adb...06b

[Gneis]

Nei, sønn er 29, normal ellers, superkresen. Og, nå MÅ jeg slutte å irritere meg😳

Endret 21. september 2021 av Gneis

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Datter er utrolig kresen. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette har skjedd, både pappa'n og jeg er altetende. INgen av oss er gourmet-kokker, men vi spiser stort sett god mat med mye sauser, salater, dressing, tilbehør, grønnsaker osv. Ungen er helt normalvektig og svært aktiv, men veldig kresen. HUn kan godt spise en skje med smør på dager hvor hun ikke orker middag, så kalorimessig lider hun ingen nød, ihvertfall.

Men hun er så lite eventyrlysten hva angår mat! Sånn ellers i livet er hun en som er veldig frampå og uredd. Kan dette hjelpe henne å bli mindre kresen etterhvert? Hvordan har dere gått frem de av dere som har hatt kresne barn som har sluttet å være kresne etterhvert?

Anonymkode: cba73...670

jeg ble mindre kresen over tid men det begynte ikke å bedre seg før jeg kom i tidlig 20 år

[AnonymBruker]

Sjekk ut «solid starts» på Instagram. De hadde et ekstremt kresent barn, og deler hva de har gjort for å bedre situasjonen. Mange gode tips der, selv om sikkert ikke alt er like relevant for dere. Hovedgreia er å fjerne press og prestasjon og mas fra spissituasjonen.

https://instagram.com/solidstarts?utm_medium=copy_link

masse lykke til!

 

 

Anonymkode: 08150...b2c

[AnonymBruker]

Min yngste har hatt en veldig positiv utvikling når det gjelder kresenhet. Var veldig kresen og småspist som 3-åring. Nå er hun 6 år og smaker på alt. Hun velger fremdeles bort ting hun ikke liker, men hun smaker gjerne på nye matvarer minst 1 gang. 

Det vi gjorde var å bytte til en barnehage som var veldig gode til å spise masse ulik og variert mat laget fra bunnen (vi byttet ikke pga maten, men det var et pluss). Det gjør vi forøvrig hjemme også, men hun hadde nytte av positivt gruppepress og å se at andre spiste maten. I tillegg har vi stresset lite med mat, men vi lager ikke spesialmat. Vi lager som oftest god og variert mat, legger litt av alt på fatet hennes, men bruker veldig lite energi på om hun spiser det opp eller ikke. 

Anonymkode: dd63f...683

[AnonymBruker]

For noen barn er det vanskelig med mat. Jeg var et sånt barn, og jeg ER en sånn voksen. Jeg har en spiseforstyrrelse som heter ARFID, som gjør at jeg smaker mer, tekstur, konsistens og smak har alle innvirkning på hva jeg liker og ikke. Jeg smaker forskjell på en søt og bitter gulerot. Jeg har etterhvert som voksen blitt tryggere på å smake på ting, men på grunn av foreldre som forventet at jeg skulle smake på alt, kjeftet på meg, prøvd å tvangsfore, nektet meg mat for at jeg skulle spise ting jeg ikke likte osv. Så har prosessen blitt unødvendig lang og vanskelig. Jeg har utviklet angst for mat, for å smake på ting osv. 

Det beste du kan gjøre for kresne barn er å tilby, motivere og foreslå, men aldri bli sint, irritert og oppgitt for at de ikke vil. Barn merker at du blir oppgitt. Sørg for hyggelig stemning rundt måltidene. Skryt når de prøver, selv om det blir spyttet ut. Godta at de ikke vil ha og ha noe de liker til alle måltider. Det er ikke vanskelig å servere noe uten å klæsje det sammen i en smørje for å så si at "jammen du liker jo pastaen, den smaker helt likt, bare med saus på"... 

Anonymkode: e1ac6...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Datter er utrolig kresen. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette har skjedd, både pappa'n og jeg er altetende. INgen av oss er gourmet-kokker, men vi spiser stort sett god mat med mye sauser, salater, dressing, tilbehør, grønnsaker osv. Ungen er helt normalvektig og svært aktiv, men veldig kresen. HUn kan godt spise en skje med smør på dager hvor hun ikke orker middag, så kalorimessig lider hun ingen nød, ihvertfall.

Men hun er så lite eventyrlysten hva angår mat! Sånn ellers i livet er hun en som er veldig frampå og uredd. Kan dette hjelpe henne å bli mindre kresen etterhvert? Hvordan har dere gått frem de av dere som har hatt kresne barn som har sluttet å være kresne etterhvert?

Anonymkode: cba73...670

Alder? Det er veldig relevant her. 
Er hun mellom 2-5 er hun i neofobi-fasen. 
 

Ikke stresse med mat er eneste tipset jeg har, vær gode forbilder og la det gå seg til.

Anonymkode: 7f701...2e0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

For noen barn er det vanskelig med mat. Jeg var et sånt barn, og jeg ER en sånn voksen. Jeg har en spiseforstyrrelse som heter ARFID, som gjør at jeg smaker mer, tekstur, konsistens og smak har alle innvirkning på hva jeg liker og ikke. Jeg smaker forskjell på en søt og bitter gulerot. Jeg har etterhvert som voksen blitt tryggere på å smake på ting, men på grunn av foreldre som forventet at jeg skulle smake på alt, kjeftet på meg, prøvd å tvangsfore, nektet meg mat for at jeg skulle spise ting jeg ikke likte osv. Så har prosessen blitt unødvendig lang og vanskelig. Jeg har utviklet angst for mat, for å smake på ting osv. 

Det beste du kan gjøre for kresne barn er å tilby, motivere og foreslå, men aldri bli sint, irritert og oppgitt for at de ikke vil. Barn merker at du blir oppgitt. Sørg for hyggelig stemning rundt måltidene. Skryt når de prøver, selv om det blir spyttet ut. Godta at de ikke vil ha og ha noe de liker til alle måltider. Det er ikke vanskelig å servere noe uten å klæsje det sammen i en smørje for å så si at "jammen du liker jo pastaen, den smaker helt likt, bare med saus på"... 

Anonymkode: e1ac6...ba4

Hm, dette må jeg lese meg opp om. 

Jeg har heller aldri vokst av meg kresenheten, eller jeg føler ordet kresen er negativt ladet, som om at jeg er vanskelig med vilje. Jeg er veldig selektiv når det kommer til mat og bare klarer virkelig ikke å tvinge meg til å spise ting jeg ikke liker. Det handler om mye forskjellig konsistens, tekstur, lukt, smak. Jeg elsker varm risgrøt, men brekker meg av middagsris eller riskrem og klarer ikke å ha det i munnen. Elsker kald, rå gulrot, men ikke kokt eller varm i det hele tatt. Elsker myk/smøreost på knekkebrød, men ikke på brødskiven. Elsker alt som har jordbærsmak, utenom jordbær. Elsker pizza, men ikke hvis osten er over fyllet. Sånne ting.

Siden jeg, som deg, ble ganske traumatisert av å oppleve å bli tvunget til å spise, sinte og oppgitte voksne, ikke få gå fra bordet før jeg har smakt, osv som barn, så er jeg veldig forsiktig med min egen datter, som også foreløpig er typisk kresent barn. Hun er mindre kresen enn meg uansett og spiser godt og vokser bra, bare veldig lite variert og hun er veldig redd for å prøve noe nytt. Jeg tenker slik hun er helt normal enn så lenge og kommer ikke til å pushe noe. 

Jeg er altså ikke noe godt eksempel på noen som vokste det av meg akkurat, selv om jeg lever godt på det (er veldig sunn og frisk tross sære matvaner). Men både min mann og min far var veldig kresne barn og de har begge vokst det av seg sent (i student-tiden), og endt opp med å bli skikkelig matglade voksne som elsker å lage mat og smake på nye retter. Så det trenger ikke å bety at alt er tapt selv om barnet er over vanlig kresen-alder. 

 

Anonymkode: 99b59...bd7